Sentrale staber

Organisering av tjenesteområde:

Budsjettområdet sentrale staber består av totalt 11,8 årsverk. I tillegg er virksomheten Eiendom med 24 årsverk også del av dette området. Kommunedirektørens staber jobber kommuneovergripende og har hele kommunekonsernet som ansvarsområde. Oppgaver knyttet til utøvelsen av kommunens eierskap i selskaper ligger også her. Dette er et arbeidsfelt som øker i omfang, grunnet lovendringer og kompleksitet i offentlig eierstyring, men også utvidelser/omdanninger i eierskapsporteføljen.

Kommunedirektøren

Kommunedirektøren har to rådgivere i sin nærstab, som jobber med tverrsektorielle utviklingsprosjekter og eierskapsoppfølging. Kommunikasjon er overført til kommunedirektøren fra Organisasjon, og utgjør etter omstilling 3 årsverk. Stabsenheten har ansvaret for kommunens grafiske profil, drift av kommunens hjemmeside og det interne intranettet. I tillegg ligger det til kommunikasjon å bistå politisk og administrativ ledelse og tjenesteområdene i kommunikasjon- og mediehåndtering.

Kommuneadvokaten

Kommuneadvokatens kontor utgjør 5,8 årsverk. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker i domstolene og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. I tillegg utføres juridiske vurderinger i saker som gjelder arbeidsmiljøloven og arbeidsgiverrelaterte spørsmål. Omfanget av saker som gjelder forvaltningen, avtalerettslige spørsmål og saker etter plan- og bygningsloven øker merkbart. Kommuneadvokaten bistår politisk og administrativ ledelse og tjenesteområdene i avklaring av juridiske spørsmål. Sekretariatsfunksjonen for Klagenemnda, bevillingssaker og kommunestyrets arbeid med saks- og delegasjonsreglement, utredninger om politisk styringsstruktur samt lønn- og godtgjørelse for folkevalgte er lagt til kommuneadvokaten.

Eiendom

Stabsenheten Eiendom ivaretar kommunens behov for bygg. Det omfatter formålsbygg (skoler, barnehager, helse- og omsorgsbygg), administrasjonsbygg og bygg for andre tjenesteprodusenter. Bygningsmassen som Eiendom har ansvaret for omfatter også flere enn 700 kommunale utleieboliger. Ansvarsområdet til stabsenheten omfatter forvaltning, drift og vedlikehold av alle kommunalt eide bygg, samt oppfølging av leieavtaler i lokaler som leies inn til bruk i kommunal virksomhet. Videre er byggherrefunksjonen for alle kommunale nybygg lagt her. Eiendom kjøper renholds- og driftsoperatørtjenester internt av Byggdrift og tjenester som gjelder uteområder ved kommunale bygg fra Bydrift i tjenesteområdet Byutvikling og teknisk.

Kontrollutvalget

Rent budsjetteknisk er budsjettet til Kontrollutvalget knyttet opp til budsjettområdet sentrale staber og kommune felles. Utøvelsen av kontroll- og tilsynsfunksjonen for kommunens samlede virksomhet er i kommuneloven lagt til Kontrollutvalget. Utvalget utøver dette på vegne av kommunestyret og har følgelig direkte innstillingsrett til kommunestyret i saker innenfor sitt ansvarsområde.

Kommune felles

Budsjettområdet kommune felles består av en rekke budsjettposter som gjelder overordnede avtaler, forpliktelser og utviklingsoppgaver for konsernet som helhet. Det omfatter eksempelvis:

• sentral lønnsreserve, pensjon, AFP (avtalefestet pensjon), forsikringer, post- og intern budtjeneste, KS kontingent og andre fellesutgifter
• fellesutgifter som skal gjøres opp mot selvkostområdene
• drifts- og kapitaltilskudd til interkommunale selskaper (IKS) som Rogaland brann- og redning IKS og de fire regionale idrettsanleggene
• driftstilskudd til Den norske kirke
• utgiftsandeler i felles interkommunale prosjekter og utredninger

Det er ingen ansatte knyttet til dette fellesområdet, men utgifter til to eldre spesialavtaler føres her. Den ene avtalen opphørte i august i år, den andre i september 2023. Innsparingen som følger av at avtalene utgår fremgår av eget tiltak.

Politisk virksomhet

Den politiske virksomheten omfatter driften av kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene, kommuneplanutvalget, områdeutvalgene, lovpålagte råd samt gjennomføring av stortingsvalg, og kommune- og fylkestingsvalg. Utgiftene er lønn og godtgjørelser og møter knyttet til politisk virksomhet, samt studieturer og konferanser. På dette budsjettområdet ligger også tilskuddsposten reservert tilleggsbevilgning med kr 1,8 millioner i basisbudsjettet. Den forvaltes av formannskapet etter delegasjon, og i samsvar med reglement for tildeling av engangstilskudd/støtte. Kommunestyret forvalter selv disposisjonsfond for næringsutvikling, Utvikling Sandnes. Næringssjefen ivaretar sekretariatsoppgavene for saker som gjelder næringsutvikling og formannskapets reserverte tilleggsbevilgning. Kommunestyret behandler også selv saker om utbetaling fra Kraftfondet i tidligere Forsand.  

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Sandnes har tradisjonelt vært et samfunn med lite ulikheter, både økonomisk og sosialt. Selv om tallene er små, er det likevel en urovekkende vekst i indikatorer som tyder på økende ulikheter. Arbeid for å bygge ned forskjeller og bygge opp om et inkluderende og mangfoldig samfunn krever en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Gode grunntjenester og fokus på tidlig innsats for å forhindre utenforskap står sentralt, og bidrar til at alle kan mestre egen hverdag og ta ansvar for egne liv. Brukererfaring er viktige i arbeidet, derfor arbeides det for å gjøre prosjektet Jæren Recovery College permanent innenfor den samme budsjettrammen om statlig tilskudd ikke økes i 2023. 

Helse, utdanning, bolig og arbeid utgjør de sentrale pilarene i velferdsstaten, og kommunens innsats og tjenester favner over alle disse. Kommunens evne til å se de ulike tjenestene i sammenheng, og legge til rette for at alle innbyggere får mulighet til å delta og bidra i samfunnsutviklingen er her sentralt.

Boligpolitikk

Boligpolitikken handler først og fremst om å stimulere til velfungerende boligmarkeder gjennom effektive plan- og byggeprosesser. Sandnes kommune har framdeles en omfattende reserve av arealer satt av til boligformål, og kan derfor fortsatt forsyne regionen med økt boligkapasitet. Gjennom boligpolitikken skal kommunen både fortette og legge grunnlag for en bærekraftig samfunnsutvikling i de ytre områdene og tettstedene i kommunen.

Kommunen viderefører innsatsen i det boligsosiale arbeidet med en variert og behovstilpasset boligsosial utbygging. En trygg bosituasjon er viktig for alle, og kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge for dem som ikke selv klarer å skaffe eller beholde egen egnet bolig. Kommunen har per i dag en portefølje på 650 boliger som leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det legges vekt på at kommunale utleieboliger skal være lokalisert i hele kommunen, og en integrert del av nærområdet. Behovet er fremdeles stort for boliger til dette formålet, både for ordinære kommunale gjennomgangsboliger og spesielt tilrettelagte boenheter for personer med lav boevne.

Inkluderende næringsliv

Kommunen er aksjonær i fire vekst- og attføringsbedrifter. Sandnes er modig i sine prioriteringer for å bidra til at flere kommer i arbeid. Utviklingsmuligheter for vekst- og attføringsbedriftene og innsats for statlig finansiering av flere varig tilrettelagt arbeid (VTA)-plasser også i ordinær virksomhet opprettholdes som viktige innsatsområder. Sandnes kommune skal også være en organisasjon som legger til rette for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) for relevante arbeidsplasser. Deltakelse i det statlige programmet “Helt med”, og videreføring av tilrettelagte arbeidsplasser gjennomføres i perioden.

Nasjonalt er det en vedvarende vurdering og omstilling av tiltaksvirksomheten. Kommunedirektøren vil prioritere engasjement i dette arbeidet gjennom aktiv deltakelse i høringer. Samtidig er det behov for at kommunen tar en mer aktiv eierrolle overfor bedriftene. Både ytterligere vurderinger av omstillingsbehov og måter bedriftene kan innrette seg fremover, er nødvendig for at bedriftene er rustet til å møte framtidige forventninger og endringer. Allservice AS er den av bedriften kommunen er medeier i som er kommet lengst med dette arbeidet. Attende AS har startet. For kommunen er det vesentlig at alle tre bedriftene står godt rustet til å møte morgendagens krav til tiltaksvirksomheten.

Tjenester nært folk

Prinsippdokumentet for nye Sandnes har som mål at tjenester skal ytes nær der folk bor. Rammene som er lagt er at behovene for lokaler til bruk i tjenesteproduksjon primært skal løses ved å utvikle eksisterende bygg og slå sammen og effektivisere der det er hensiktsmessig både økonomisk og for tjenesten. Kommunedekkende tjenester søkes løst i og nært Sandnes Sentrum, slik som løsningen er for Sandnes Læringssenter, flyktningetjenesten, jordmortjenesten og frivilligsentralen.

Kommunens hjemmeside er en viktig kanal i kommunikasjonen og dialogen med innbyggerne og næringslivet. Det er en prioritert oppgave å tilpasse hjemmesiden til EU sitt webdirektiv (WAD) som stiller nye krav innenfor universell utforming. Blant annet er et krav om en tilgjengelighetserklæring innen 1. februar 2023. Ved oppgradering av hjemmesidene blir det også innarbeidet funksjonalitet knyttet til enkelt oversettelse til ulike språk, samt “lytte til” funksjonalitet.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Sandnes kommune er tildelt statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, Attraktiv by 2022. Gode lokaliseringer og byrom i sentrum, en tydelig satsing på barn og unge, medvirkning og identitetsbygging gjennom økt kunnskap om byens historie og kulturminner var juryens begrunnelse for tildeling av prisen.

Attraktiv by-prisen er både anerkjennelse og inspirasjon. Anerkjennelse av de siste 10-årenes arbeid med transformasjon og sentrumsutvikling. Inspirasjon til å fortsette arbeidet med å styrke innbyggernes tilhørighet til sentrum, gjennom å utvikle sentrum til en åpnere og mer menneskevennlig by. Status som Attraktiv by er avgrenset til ett år - men arbeidet med transformasjon og sentrumsutvikling vil fortsette. Sandnesløftet er kommunens strategi for å styrke byidentitet og byattraktivitet gjennom å ta i bruk kulturminner som ressurs i byutviklingen. Kommunen bidrar med kunnskapsoppbygging, kunnskapsformidling, innbyggerinvolvering og samskaping – og synliggjøring av hvordan ulike prosjekter trekker i samme retning.  

Attraktiv by prisen forplikter og stiller høye forventninger til oppfølging. Den må være målrettet og strategisk forankret, og derfor avsettes prosjektmidler til å få dette konkretisert i 2023.

Kommunale bygg

Sandnes kommune skal tilby kostnadseffektive og funksjonelle bygg til sine tjenester. Kommunale bygg er arbeidsplass for mange, og brukes hver dag av mer enn 30 prosent av kommunens innbyggere. Å eie i stedet for å leie er en bærebjelke i kommunens eiendomsstrategi. Å eie eiendommer og påstående bygg har gitt kommunen store verdier som kommer dagens og fremtidens innbyggere til gode. Det gir kommunen stor handlefrihet og muligheter til å ivareta sine strategiske interesser. Det er viktig at alle ansatte og brukerne får tilfredsstilt behovet om gode, sunne og funksjonelle bygg. Bygningsmassen må derfor bygges og vedlikeholdes i samsvar med bærekraftsmålene. I dette inngår også at avhending av kommunalt eide bygg skjer med grunnlag i de samme strategiske vurderingene slik at de samlede bærekraftsmålene i eiendomsforvaltningen nås.

Innbyggerinvolvering og lokaldemokrati

Å være en attraktiv kommune handler om mer enn fysiske funksjoner og struktur, gode byrom som Rutenparken og et godt fungerende næringsliv. God innbyggerinvolvering og et aktivt deltakende lokaldemokrati er vesentlig for å lykkes. Prinsippdokumentet for nye Sandnes holder dette fram særskilt. Grepet som ble tatt om etablering av områdeutvalg var et konkret tiltak for å bygge opp om dette. Formålet var å sikre økt engasjement og deltakelse fra innbyggere og næringsliv i utviklingen av nærområdene. I tillegg har Sandnes Unges Kommunestyre etablert seg som en aktiv og synlig arena i lokaldemokratiet i Sandnes. I planperioden prioriteres innsatsen om utvikling av innbyggerdialog gjennom innovative prosjekter og digitale løsninger. Utprøving i konkrete prosesser slik det for eksempel ble gjort med Byromspillet prioriteres for å få erfaringer til forbedringer.   

Omdømmebygging

Kommunens omdømme er utvilsomt en av de grunnleggende kriteriene for at Sandnes oppleves som en attraktiv kommune. Åpenhet i forvaltning og styring av kommunen både administrativt og politisk, er en viktig del av omdømmet vårt, og vil bli prioritert ved arbeid med internkontroll og utvikling av organisasjonen.

En sentral kanal i omdømmebygging er våre medarbeidere og deres møte med hverandre, brukere, innbyggere og næringslivet. Oppfølging av strategi for ledelse og medarbeiderskap vil være viktig for å styrke og utvikle medarbeiderne som vår viktigste ressurs.

Kommunen skal gjennom sin eksterne kommunikasjon fremstå enhetlig og gjenkjennbar. Vi skal være til stede på relevante kommunikasjonsflater på nettsider og sosiale medier

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Sandnes sentrum er ett av to regionsentre på Nord-Jæren. Kommunen skal realisere storbykvaliteter i form av et bærekraftig bysentrum med arbeidsplasser, og bokvalitet og muligheter for et sosialt byliv for alle. Et mangfoldig kulturtilbud og opplevelser er vesentlige elementer i å skape et godt sentrum og byliv. For å nå målene og realisere den regionale oppgaven er det avgjørende at kommunen framstår samlet i samarbeid om utviklingen.

Kommunens rolle og engasjement i samfunnsutviklingen er avhengig av lokalpolitiske prioriteringer. Samfunnsutviklerrollen er løftet tydelig fram i kommunereformarbeidet, men er fraværende i inntektssystemet og finansieringen av sektoren. Det betyr at arbeidet som prioriteres framover med oppgaver som blant annet utvikling av offentlige byrom og grøntområder i sentrum og lokalsentre som Ganddal og Hommersåk, må løses og finansiers av kommunen selv. Det samme gjelder utvikling av reiseliv og opplevelsesrelatert næring i Lysefjorden. Samarbeid med utbyggere, innbyggere og næringslivet samt de regionale og statlige aktørene er derfor avgjørende også framover. Samarbeid, kompetanse, effektive tverrfaglige løsninger og en løsningsorientert kultur er sentralt for å styrke kommunens posisjon som en aktiv samfunnsutvikler.

Det er behov for enda tydelige prioriteringer innen næringsutvikling og tomtepolitikk for næringsarealer som stimulerer til nyetablering, utvikling og vekst. Bedrifter som må flytte grunnet transformasjon må kunne tilbys reelle muligheter til reetablering. I tillegg er tilrettelegging for etablering av nye næringsklynger et klart mål. Bredden i næringslivet gir attraktivitet og sikrer framtidig vekst. I området Høle og Forsand er det næringsarealer som utfyller utbudet i bysentrum. Bredden må utnyttes strategisk for å skape nødvendig vekst.

Sandnes Tomteselskap KF har spilt en sentral rolle i dette arbeidet. Foretaket står nå overfor et veiskille. Selskapets portefølje av arealer for tradisjonell feltutbygging til bolig er i ferd med å tømmes, og det er behov for å tenke nytt om hva som skal være selskapets rolle og organisering i fremtiden. Styret i foretaket har satt i gang et strategiarbeid, og endelige anbefalinger om retningsvalg vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av 2023.

Grønne Sandnes

Sandnes har et regionalt ansvar for å forvalte den sammenhengende regionale grøntstrukturen for hele befolkningen i storbyområdet og Ryfylke. Samarbeidsavtalene med friluftsrådene Ryfylke og Jæren er fulgt opp med årlige tilskudd i planperioden. Tilsvarende gjelder Rogaland Arboret og pilotprosjektet som prøve ut med samarbeidet med Stavanger Botaniske hage. Kommunen er en del av nasjonalpark-/verneområdet for Setesdal Vestehei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og er også representert i styret. Aktiv forvaltning av områdene er en sentral oppgave framover.

 Samtidig er landbruket en betydelig næring i Sandnes kommune. Tilrettelegging for både livskraftig bynært landbruk og vekst i landbruksnæringen generelt er en prioritert oppgave, jamfør nasjonal Jordvernstrategi og lokal KDP-landbruk.

Energikommune

Sandnes er i nasjonal målestokk en stor vannkraftkommune. Inntektene fra de etablerte kraftverkene er innarbeidet i økonomiplanforslaget. Både vannkraft og vindkraft på land er i utvikling. Samtidig har ulike nasjonale forslag skapt debatt som aktualiserte flere problemstillinger rundt framtidig innretning av så vel vannkraftregimet som regulering av vindkraftverk. Sandnes er medlem av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og nettverket for kommunale vannkrafteiere. Kjerneoppgaver vil være oppfølging overfor nasjonale myndigheter og instanser for å sikre kommunens interesser og for å sette fornybarressursene på dagsorden.

Samfunnsutvikling

Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Utviklingen skal blant annet bidra til at nasjonalt fastsatte klima- og miljømål og jordvernstrategi nås. Kommunen kan fastsette mål og de planmessige rammene, men gjennomføringen skjer i hovedsak av innbyggere og næringsliv. Kommunens rolle som en aktiv samarbeidspart er derfor sentralt i å oppnå målene for samfunnsutviklingen. Forutsigbarhet, åpenhet, effektivitet, løsningsfokus og likebehandling skal være vesentlige pilarer i samarbeid om ansvarlig og offensiv samfunnsutvikling av kommunen.

Kommunal eiendomsutvikling

For å møte framtidig demografisk utvikling og tjenestebehov er det viktig for kommunen å ha bygg som er tilpasset og funksjonelle. Strategiske grep for å sikre langsiktighet og målretting av kommunens kjøp og forvaltning av eiendom til offentlige formål er strategiske oppgaver som vil kreve et helhetlig konsernperspektiv. Konsept- og planutvikling for Vagleleiren, gamle Hana skole, gamle Figgjo skole og skoletomtene i Riska etter ny skole er oppført i Trekanten er eksempler på slike strategiske saker i denne planperioden. En egen strategi for langsiktig eiendomsutvikling skal også utarbeides i perioden.

Kommunens bygningsmasse og bærekraft

Sandnes kommune har i løpet av de siste fem årene vært igjennom en omfattende fornyelse av bygningsmassen. Det er skjedd gjennom investeringer i skoler, barnehager, bo- og aktivitetssenter og nytt rådhus. Framover vil det foreligge økt behov for systematisk vedlikehold for å ta vare på de betydelige realinvesteringene som er utført.

Sandnes kommune har i likhet med hele offentlig sektor forpliktet seg til å redusere sitt miljømessige fotavtrykk. Eiendomsvirksomhet og spesielt bygging av nye bygg og omfattende rehabiliteringer medfører store miljøkonsekvenser, samtidig som nye bygg medfører reduserte klimagassutslipp i driftsfasen. Den overordnede målsetningen for redusert CO2-utslipp og redusert miljømessig fotavtrykk generelt, medfører at vedlikehold som øker livslengden på bygningsmassen må prioriteres. Tilsvarende må det utvikles en eiendomsportefølje med begrenset miljømessig fotavtrykk knyttet til den daglige driften.

Klimaendringene medfører et konkret behov for å beskytte bygningskroppen mot ugunstige klimapåvirkninger. Dette medfører økt vedlikeholdsbehov, som igjen vil gjenspeile seg i økte vedlikeholdskostnader og økte byggekostnader for nybygg. Det er også påregnelig at det vil bli etablert økte direkte eller indirekte avgifter knyttet til ugunstige miljøkonsekvenser (taksonomiforordningen), slik at miljømessig fotavtrykk konkret vil påvirke de langsiktige eiendomskostnadene.