Oppvekst

Sammen om en god oppvekst 

Tjenesteområdet Oppvekst skal levere gode grunntjenester til barn og unge. Samtidig som det sikres gode støtte- og hjelpetjenester. Tjenesteområdet skal ha særlig fokus på forebygging og tidlig innsats for å forhindre utenforskap.

Tjenestene skal preges av helhet og sammenheng. Barn og unge skal oppleve å bli møtt med gode felles verdier og holdninger fra kommunens ansatte gjennom hele oppveksten. Oppvekst skal samhandle og bygge gode lag for å finne bærekraftige løsninger på dagens og framtidens samfunnsutfordringer. Tjenesteutvikling skal skje sammen med barn og unge og deres foresatte. Barns beste skal alltid veie tyngst. I Sandnes skal barn og unge oppleve at de blir lyttet til og tatt på alvor.

Ansatte i alle ledd skal bidra til kvalitet i tiltak, legge til rette for samhandling og samtidig innsats på tvers av enheter og profesjoner i dialog med barn, unge og foreldre.

Oppvekstområdet skal bruke digitale løsninger for å forenkle, fornye og forbedre sine tjenester.

Organisering av tjenesteområdet:

Oppvekst gir tjenester til barn og familier fra svangerskap til tidlig voksen alder.

Området har 28 barnehager fordelt på 12 virksomheter, 31 grunnskoler og helsestasjonstjenester, inkludert vaksinasjonskontor og helsetjenester for flyktninger, Barne- og familieenheten (BFE), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Styrket barnehagetilbud, Senter for trygt og godt læringsmiljø (TGL), Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Sandnes læringssenter (SLS).

Myndighetsansvaret for barnehageområdet ligger i et eget ledd under oppvekstdirektøren. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at kommunale og private barnehager driver etter gjeldende regelverk.

Hovedutfordringer

• Barnefattigdom
• Utenforskap
• Flere barn og unge med psykiske vansker
• Høy ressursbruk på det spesialpedagogiske området
• Kamp om kompetanse
• Effekt av tiltaksvridning tar tid og gir økte kostnader i starten
• Kostnader og ressursbruk ved innføring av nye lovkrav, for eksempel sterk økning i kommunens egenandel for institusjonsplass i statlig barnevern
• Lav dekningsgrad i barnehagen, inkludert minoritetsspråklige barn
• Overføring av statlige oppgaver innenfor PPT og barnevern til kommunen
• Videreføring av tiltak etter satsinger og prosjektperioder, blant annet styrkingen i helsestasjonstjenester

I planperioden skal Oppvekstreformen og Kompetanseløftet være overbygging på all tjenesteutvikling og aktivitet.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Barns rettigheter i tråd med FNs barnekonvensjon skal være gjennomgående i tjenestenes møte med barn, unge og foresatte. Verdier og prinsipper for et helhetlig utdanningsløp og for tiltak og tjenesteutvikling i hele tjenesteområdet skal kjennetegnes av samarbeid, inkludering og mangfold.

Tidlig innsats er en av hovedstrategiene i kommuneplanen og i handlings- og økonomiplanarbeidet. Sosial bærekraft for å skape gode livsvilkår har to innsatsområder i Oppvekst:

• Kvalitet i grunntjenestene som helsestasjonstjenester, barnehage og skole.
• Ansvar for å ivareta samt bistå barn, unge og familier som har behov for særlige tiltak i fra våre hjelpetjenester.

Barnehage og skole er sentrale for utjevning av sosiale forskjeller og kan demme opp for sosial ulikhet ved å forebygge utenforskap. Plan mot barnefattigdom, plan for psykisk helsearbeid og kvalitetsplan for et helhetlig utdanningsløp setter standard og rammer for hvordan alle virksomhetene med sine ulike innsatsnivå skal arbeide for inkludering og mangfold.

Reformer, nye lovkrav, aktiviteter og satsinger som er styrende i planperioden

Oppvekstreformen og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er statlige satsinger som begge skal bidra til helhetlig og tverrfaglig innsats for barn, unge og deres foresatte.

Oppvekstreformen er ikke minst også en barnevernreform. I Sandnes er Oppvekstreformen tjenesteområdets overordnede satsingsområde for all aktivitet. Kompetanseløftet og barneverntjenestens tiltaksutvikling for å redusere plasseringer utenfor hjemmet, er to hovedsøyler i reformen.

Oppvekstreformen

Reformen trådte i kraft i 2022. Kommunen har nå et enda tydeligere ansvar for forebygging og tidlig innsats for barn og unge. Tjenestetilbudet skal tilpasses lokale behov, med større vekt på forebygging og sammenheng i alle tjenester og tilbud til barn, unge og foresatte.

Felles satsinger på tvers av virksomheter og på tvers av tjenesteområder skal sikre at det jobbes helhetlig og koordinert for å nå målsettingen om å skape en god oppvekst i Sandnes. Viktig i dette arbeidet er å skape felles mål og felles verdi- og kunnskapsgrunnlag. Det er ansatt prosjektleder for oppvekstreformen finansiert av fond og prosjektmidler.

Kommunestyret er pålagt å vedta en plan for kommunens arbeid for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Dette lovkravet trådte i kraft i 2022, jamfør barnevernloven § 3.1.

Kvalitet i barnehage-, skole- og skolefritidstilbud og i helsestasjonstjenester er sentral i kommunens arbeid for å nå oppvekstreformens mål om tidlig innsats. Deltakelse i barnehage og SFO er en viktig faktor for tidlig innsats og inkludering.

Ny barnevernlov trer i kraft i 2023

Loven viderefører og styrker ytterligere grunnverdien om at barn i størst mulig grad skal vokse opp hos sine foreldre (det biologiske prinsipp).

En ny rettspraksis innebærer nå økt samværshyppighet mellom fosterbarn og deres foreldre. I tillegg stilles nå større krav til profesjonalisering av hvordan barnevernet følger opp og har tilsyn med disse samværene. Tjenesten har beregnet dette til å tilsvare tre årsverk. Det er ikke tilført ekstra ressurser til å ivareta disse nye oppgavene.

For å oppfylle målene i Oppvekstreformen og ny barnevernlov må Barne- og familieenheten (BFE) etablere intensive og tunge tiltak, både med hjemmel i Lov om barnevern, og med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven. Virksomheten er i ferd med å etablere slike tunge tiltak som skal redusere behov for plasseringer utenfor hjemmet, samt å gjøre det mulig å flytte barn i fosterhjem/institusjon. En effekt av en slik tiltaksvridning er reduksjon i barnevernsutgifter til institusjons- og fosterhjemsplasseringer. Det er likevel usikkerhet knyttet til omfang av en slik utgiftsreduksjon.

En oppbygging av denne type tiltak er ikke hensyntatt i statens kostnadsberegning da denne type kostnader fra og med 2022 ble lagt inn i rammeoverføringen til kommunen.

I K-sak 53/22  ble det fattet vedtak om å inngå samarbeid med Helse Stavanger om etablering av et felles tiltak, Fact Ung, et tverrfaglig behandlingsteam til ungdom med store og sammensatte vansker. Etablering av dette teamet er godt i gang. I samme kommunestyre ble det vedtatt å videre planlegge et vertskommunesamarbeid om tiltaket MST-CAN, et behandlingstiltak for familier der det forekommer vold og/eller omsorgssvikt.

Ressurssenter for barn og unge har over flere år styrket innsatsen for å forebygge rusvansker, psykisk uhelse og kriminell aktivitet. Mandat og aktiviteter for BFE er blant annet nedfelt i Plan for psykisk helsearbeid og i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Ansatte i ressurssenteret i BFE er nå tettere på skoler, elever og foresatte.

Ressurssenteret yter psykiske helsetjenester for både milde og moderate psykiske vansker. Senteret opplever en økende grad av unge med mer omfattende vansker og har tidvis måtte innføre ventelister.

I 2022 ble tiltakspakke med særlig satsing på ungdom/ungdomsskoleelever for å avdempe negative konsekvenser av pandemien videreført. I tillegg ble målgruppen utvidet til også å gjelde barneskolealder. Tiltakene knyttet til ungdomsskoleelever er blitt videreført. Det samme gjelder sommerferieaktiviteter i regi av kulturavdelingen for samme aldersgruppe.

For barneskoler er det iverksatt ulike tiltak for å følge opp elever med omfattende skolefravær og forebyggende aktiviteter, blant annet iverksetting av et behandlingstiltak for disse. Dette tiltaket prøves ut i samarbeid med UiS.

Tiltakspakkene gir mulighet til å prøve ut samarbeidsmodeller på tvers av virksomhetene i Oppvekst og mellom Oppvekst og Kulturavdelingen, og er sentral i tjenesteutvikling for å møte Oppvekstreformen.

Tiltakspakkemidlene tilført i handlings- og økonomiplan har muliggjort en intensivering av kommunens arbeid for å fange opp og følge opp sårbare elever. Det er etablert samarbeid på tvers av skolene, PPT, ansatte i ressurssenter hos BFE og Kultur. Alle disse enhetene har fått tilført ressurser.

Et nytt lovkrav i alle velferdslover trådte i kraft i august 2022. Lovendringene forsterker alle velferdstjenesters plikt til å samarbeide om oppfølging av barn og unge når samarbeid er nødvendig for å gi helhetlig og koordinert hjelp. Implementering av praksis som møter dette lovkravet er også en del av kommunens aktiviteter i Oppvekstreformen.

Kompetanseløftet

I løpet av 2023 går prosjektet Kompetanseløftet over til en satsing med samme mål som tidligere. Sikre tidlig innsats i utdanningsløpet, redusere behov for spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole, styrke allmenpedagogikken og styrket laget rundt barnet.

Aktivitetstall for PPT har begynt å vise en ønsket tiltaksvridning gjennom en redusert andel barn/ og elever med spesialpedagogiske tiltak og en økning i systemsaker (veiledning og rådgiving til skoler og barnehager). Dette er en ønsket effekt i Kompetanseløftet. Tjenesten er gjennom handlings- og økonomiplan midlertidig styrket med fire årsverk ut 2022 for å muliggjøre denne omstillingen. Deretter skulle styrking av årsverk finansieres gjennom reduserte utgifter til spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole. Det er behov for å forlenge denne styrkingen ut ny planperiode.

Den utviklingsstøttende barnehage (USB) skal sikre likt tilbud av høy kvalitet i kommunale og private barnehager. Alle barnehager i Sandnes er med i denne satsingen, og satsingen er innlemmet som en sentral del av kompetanseløftet og den regionale kompetansestrategien.

Tjenesteområdet har flere utviklings- og omstillingsprosjekter knyttet til kompetanseløftet. Partnersamarbeidet med UiS, Rekomp og Dekomp, er sentral for å nå målsettingene.

Tidlig innsats, der målsettingen er at flest mulig barn og unge gis hjelp og støtte innenfor rammene av ordinære opplæringsløp, er et sentralt prinsipp i tjenesteområdet. Åtte prosent av elevene mottar spesialundervisning, og trenden er økende. Kompetanseløftet skal medvirke til å snu denne trenden.

Forsterkede avdelinger og gode ressurssentre, som Senter for flerspråklige barn og unge og Senter for trygt og godt læringsmiljø, har særskilt kompetanse og bistår skolene i arbeidet med å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle. I tillegg er det egne ressursgrupper på hver skole som skal sikre gode interne støttesystem og god samhandling rundt elever med behov for særlig tilrettelegging.

Det er i 2022 satt i gang et arbeid med å gjennomgå tildelingsmodellen til de bydekkende tjenestene. Dette gjelder blant annet innføringsklassene, kombinasjonsklassene og de forsterkede avdelingene i skole. Kommunedirektør vil komme tilbake til eventuelle endringer i 2023.

Skole og barnehage jobber tett sammen med PPT og andre instanser, for å sikre god kompetansebygging på området og avdekke utfordringene tidlig.

Det er bygget opp et rammeverk som blant annet omhandler lederegenskaper, kjennetegn på profesjonelle læringsfellesskap, kvalitetsbeskrivelser av ledelse og strukturer for kompetansearenaer i Sandnesskolen. Rammeverket vil i det videre arbeidet bidra til struktur og innramming for leder- og skoleutvikling. I den kommende perioden vil dette spesielt være knyttet til kompetanseløftet.

I tillegg skal kvalitetssikringssystemet revideres for å få en bedre og tettere oppfølging av skoler som trenger det.

Statlige tilskudd / tidsavgrensede tiltak i handlings- og økonomiplan

Det er en utfordring i planperiodene å opprettholde disse tiltakene uten nye tiltak i handlings- og økonomiplan som kompenserer for bortfall av tilskudd:

• Både ungdomsskoler, BFE, PPT og HST er styrket i en tidsavgrenset periode (Tiltakspakkene).

I tillegg:

• Helsestasjonstjenester har over flere planperioder mottatt tilskudd fra helsedirektoratet til styrking av tjenesten. Tilskuddet økte årlig til og med 2020 til om lag kr 8,6 millioner og har deretter blitt redusert årlig. For 2023 er den årlige reduksjonen totalt kr 3,7 millioner, sannsynligvis økende med kr 2 millioner årlig i 2024 og ut planperioden. Dersom bemanningen skal opprettholdes må reduksjon i tilskudd kompenseres med kommunale midler.
• Åpen internasjonal kulturbarnehage er et tilbud som finansieres av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning: økt barnehagedeltakelse av minoritetsspråklige barn. For barnehageåret 2022/2023 har kommunen mottatt kr 1,3 millioner i tilskudd. Dersom tilskuddsordningen bortfaller, må dette tiltak innlemmes i budsjettet for å kunne videreføres.
• Midlertidig styrking av PPT til og med 2022.
• Kompetanseløftet går fra prosjekt til kommunal satsing i februar 2023. Tjenesteområdet må bruke ressurser for å klare å videreføre arbeidet.

Medskaping med barn og unge

Oppvekst har et felles barnesyn forankret i barnekonvensjonen. Barn og unge skal involveres i saker som angår dem, og gis anledning både til å gi og å få informasjon.

I tråd med kvalitetsplan for et helhetlig utdanningsløp i Sandnes kommune, skal kommunen jobbe for at alle barn og unge skal oppleve medskaping i praksis. De skal erfare hvordan de selv kan ta bevisste valg, som er til beste for seg selv og for fellesskapet.

I planperioden vil kommunen ytterligere styrke dialogen og samarbeid med barn og unge i tråd med Oppvekstreformen og Kompetanseløftet.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Gode grunntjenester og gode støtte- og hjelpetjenester bidrar til at kommunen er attraktiv å bo og arbeide i. Det skal også være attraktivt å jobbe med barn og unge i Sandnes. Konkurransedyktig lønn, og attraktive kompetanse- og arbeidsmiljø vil være sentrale virkemidler for å lykkes med rekruttering.

Barnehagen og skolens oppdrag er å åpne dører mot verden og framtiden, og gi barn og unge historisk og kulturell innsikt og forankring. Helsestasjonstjenester er blant annet sentrale folkehelseaktører, og andre deler av tjenesteområdet skal bistå barn og familier som har særlige behov. Det skal samhandles og bygge gode lag for å finne bærekraftige løsninger på dagens og framtidens samfunnsutfordringer, sammen med barn og unge.

Tjenesteområdet har gått i partnerskap med UH-sektorenUniversitets- og høgskolesektoren og andre kompetansemiljø i en rekke prosjekter og satsinger. Dette er viktig for å utvikle egen kompetanse og for å bidra bredt i utdanningsinstitusjonenes kompetanseutvikling. Gjennom partnerskap er tjenesteområdet involvert i ulike forskningsprosjekter. For eksempel Sprell, Selma, Robust, Read to me, Back 2 School.

Sandnes er med i pilotprosjektet FLYT. Målet med dette prosjektet er å bidra til å sette ungdom i stand til å gjennomføre videregående opplæring gjennom å styrke dere livsmestringsferdigheter.

Videreutdanning

Ulike statlige og regionale videreutdanning- og kompetanseordninger brukes aktivt for å nå målsetting om kompetente ledere og ansatte. Sandnes har utviklet en lederstrategi. Denne ligger til grunn for lederutvikling og lederstrategi på tjenesteområdet.

Rekruttering av kvalifisert personell

Det har vist seg vanskelig å rekruttere nok barnehagelærere til å oppfylle pedagognormen. Selv om det rekrutteres stadig flere barnehagelærere, er det fremdeles et stort antall ansatte med dispensasjon fra krav om barnehagelærerutdanning. I tillegg er det signalisert fra statlige myndigheter at målsetningen for pedagognormen (andel av barnehagelærere) skal økes til 50 prosent av de ansatte. Dette vil forsterke utfordringen for kommuner som allerede i dag må innvilge mange dispensasjonssøknader fra krav om barnehagelærerutdanning.