Omfanget av selskaper kommunen har eierskap i har økt med etableringen av nye Sandnes kommune fra 1. januar 2020. Tidligere Forsand og Sandnes kommune sine eierskap i selskaper utgjør nå den nye kommunen sin samlede eierskapsportefølje. Høsten 2021 startet arbeidet med en ny eierpolitisk strategi, jamfør kommuneloven §26-1, med planlagt utkast klart for 1. gangs behandling i formannskapet våren 2022. Prosessen som departementet iverksatte om mulig endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Strand resulterte i at arbeidet ble stilt i bero i påvente av endelig avgjørelse i saken. I brev av 22. juni 2022 meddelte statsråden vedtak om at kommunegrensen mellom nye Sandnes og Strand kommuner ikke tas opp til endring, heller ikke grensejustering med Sirdal iverksettes. Nye Sandnes sine kommunegrenser består uendret. Arbeidet er tatt opp igjen og et første utkast av eierpolitisk strategi ferdigstilles i år slik at det kan behandles av formannskapet første møtet i januar 2023. Framdriften er lagt med endelig godkjenning i kommunestyret 1. kvartal 2023.
Den nye kommuneloven setter tydelige krav til konsernstyring av økonomiforvaltningen i kommunen og til samlet risikostyring. Her inngår også eierstyring av det kommunale eierskapet i selskaper og de kommunale foretakene. Selskaper og interkommunale selskaper er i hovedsak egne rettssubjekter som det utøves eierrollen i. Mens kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og har dermed også kommunestyret som sitt øverste organ.
Aksjeloven har allerede blitt endret slik at det er åpnet for forenklet generalforsamling, digitale møter og signering. Lov om interkommunale selskaper har også nå gjort en del tilsvarende endringer. Dette styrker mulighetene for raske avgjørelser i eierorganet, men det tilrettelegger også for at flere deltakere er til stede i representantskap der mange kommuner deltar. Digitale møter styrker dermed eierutøvelsen samlet i IKS-ene. Det er også på høring lovendringer i IKS-loven om krav til økt møteoffentlighet, etter de samme reglene som i kommuneloven. Kommunestyret avga høringsuttalelse i saken 12. september 2022 der det gis tilslutning til disse endringsforslagene.
Risikoen ved kommunens eierskap i selskaper er knyttet til eierandelen kommunen har, kapital som er skutt inn, tilskudd og tjenestekjøp som skjer, men også det enkelte selskap sin økonomiske og likviditetsmessige stilling. Eierandelen er direkte uttrykk for graden av styring kommunen har gjennom eierorganet i selskapet. For å anskueliggjøre økonomisk risiko og grad av politisk styring er selskapene grovt vurdert og innplassert i fire hovedgrupper:
1.Høy grad av økonomisk risiko – liten grad direkte politisk styring
2.Høy grad av økonomisk risiko – stor grad av politisk styring
3.Lav økonomisk risiko – liten direkte politisk styring
4.Lav økonomisk risiko – stor grad av politisk styring
I figuren under framstilles de ulike selskapene fordelt etter den overnevnte grupperingen.
Som det kommer fram av figuren over, følger det både ulik grad av økonomisk risiko og grad av politisk styring for de ulike selskapene. De ulike selskapsformene, samt selskapenes virksomhet og produksjon, er med på å fastsette dette. Når det gjelder kommunens risiko ved eierskapene, er den ikke kun begrenset til den økonomiske risikoen. Andre risikoelementer knytter seg for eksempel til tap av tingsinnskudd/produksjonsmidler, opphør i produksjon av ulike tjenester eller andre lovpålagte oppgaver og bortfall av samfunnsutvikleroppgaver. Det dreier seg også om risiko knyttet til omdømme for kommunen som en offentlig eier.
Resultater og analyser som legges frem her er gjennomført med grunnlag i siste tilgjengelige regnskapstall fra de avlagte årsregnskapene for 2021. Ny risikoanalyse blir gjort i forbindelse med avleggelsen av kommunens årsregnskap for 2022. Der inkluderes eventuelle endringer i selskapene som måtte være gjort i 3. tertial 2022. Dette er vesentlig da også 2021 ble et år preget av covid-19 konsekvenser for mange av selskapene. Samtidig har 2022 heller ikke blitt et normalår, grunnet den internasjonale situasjon, renteutviklingen og strømprissituasjonen. Utviklingen i løpet av høsten 2022 vil derfor ha betydning for nye vurderinger av risikoen knyttet til kommunens eierskap mot slutten av året. Eventuelle tiltak må sees på i forbindelse med behandling av kommende økonomiplan.
I 2. perioderapport 2022 ble det gitt nærmere informasjon og vurderinger av risikomomenter kommunen står ovenfor. Analysen ble gjennomført basert på siste tilgjengelige regnskapstall fra 2021 og framkommer her.
Sist oppdatert: 22.09.2022