Kraftinntekter

Konsesjonskraft

Dette er strøm som produsentene som har magasin, fall eller kraftverk innenfor kommunens grenser er forpliktet å selge til kommunen for en lovpålagt pris. Kommunene kan så velge å gjøre hva de vil med denne kraften, der det vanligste er å selge den i markedet til markedspris. Sandnes kommune har rett til å ta ut om lag 117 GWh strøm per år fra kraftverkene i Lysefjorden og Sira-Kvina vassdraget. Dette gjør kommunen til netto eier av elektrisk energi siden eget forbruk ligger på omtrent 50-55 GWh årlig.

Kraftprisene i Sørvest-Norge (prisområde NO2) har vært ekstremt høye så langt i 2022 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes flere sammenfallende årsaker der hovedforklaringene er lav fyllingsgrad i vannmagasinene i Sør-Norge og svært høye råvarepriser på gass i Europa. Norge er koblet til sine naboland med mellomlandsforbindelser og derfor vil faktorer som påvirker strømprisene i Norden og Europa også påvirke prisene nasjonalt. Mekanismen som ligger bak prisdannelsen på strøm er bygget opp slik at marginalkostnaden til siste produserte kilowatt danner strømprisen. Det vil si at det er marginalkraften som er prisgivende. I det europeiske kraftsystemet er det gass som fungerer som marginalkraft og dermed blir gassprisen avgjørende for strømprisen.

Sandnes kommune følger en energistrategi der deler av konsesjonskraften skal selges til spotpris (like stort volum som eget forbruk) og det resterende volumet kan prissikres dersom markedsforholdene tilsier at det er lurt å prissikre. Det sterkeste argumentet for prissikring er at det gir sikkerhet i budsjettet. Sandnes er en stor kommune og kan i utgangspunktet tåle svingningene fra år til år og har dermed ikke samme behov for prissikring som mange andre kraftkommuner har. Skal prissikring gjennomføres må det også være praktisk gjennomførbart. Det har vært problemer med likviditeten på den finansielle kraftbørsen der prissikringen gjennomføres, spesielt i kontrakter som sikrer områdeprisen. I praksis blir all konsesjonskraften solgt til spotpris siden prognoser for strømprisen i årene framover typisk har ligger over det markedet er villig til å sikre for.

Budsjettet for konsesjonskraftsinntekter i årene 2023-2026 lages på bakgrunn av prisprognoser for prisen i kommunens prisområde (NO2). Kommunen bruker to typer prisprognoser som utgangspunkt for dette estimatet. Henholdsvis hva markedet er villig til å prissikre strøm på i den gitte tidsperioden på den finansielle kraftbørsen NASDAQ OMX og prisprognoser fra Volue Insight. 

Det må presiseres at prisprognoser er usikre, spesielt langt fram i tid. Man befinner seg i en svært uvanlig markedssituasjon med energikrisen i Europa som bakteppe. I tillegg er strømprisen i Sør-Norge svært væravhenging, får man mye nedbør i en lengere periode kan dette ha stor effekt på prisen. Med tanke på denne usikkerheten må det dermed forventes at budsjettet blir justert i perioderapportene etter hvert som prisene blir kjent.

I 2021 ble det avsatt kr 25 millioner av inntektene fra konsesjonskraften til et konsesjonskraftfond for å ha en buffer mot år med veldig lav strømpris, slik som i 2020, hvor kommunen totalt sett tapte penger på konsesjonskraftordningen. I sak om perioderapport per 30. april 2022 ble det i tillegg avsatt kr 65 millioner til dette fondet, med bakgrunn i at man ville sette av midler til å dekke høye strømutgifter i årene framover, dersom Sandnes mistet konsesjonskraftrettighetene ved at arealet til tidligere Forsand kommune ble grensejustert til Strand kommune. Dette er nå bestemt at ikke skal skje, men gitt usikkerheten i estimert netto inntekt fra konsesjonskraften i årene framover fungerer dette fondet som en buffer skulle inntektene fra konsesjonskraften bli betydelig lavere enn budsjettert.

Konsesjonsavgift

Konsesjonsavgiften skal gi kommunen erstatning for generelle skader og ulemper som følge av vannkraftutbygging som ikke kompenseres på annen måte og plikter eierne av kraftverket å betale en årlig avgift til de berørte kommunene og staten. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) regner ut størrelsen på konsesjonsavgiften og fordelingen mellom kommunene som blir påvirket av utbyggingen. Utregningen følger bestemte regler avhengig av hvilken type konsesjon som er gitt og hvordan magasin, fall og kraftverkets lokasjon er fordelt mellom kommunene. Avgiften skal indeksreguleres hvert femte år og midlene som kommer inn skal avsettes til et bundet fond for næringsutvikling, ofte kalt kraftfondet. Fondet skal ha særskilte retningslinjer for bruken, samt et politisk valgt fondsstyre som forvalter midlene. Avgiften regnes ut ved å gange kraftgrunnlaget med en avgiftsats. Satsen blir fastsatt når konsesjonen gis og kraftgrunnlaget er en teoretisk utregning av effekten kraftverket kan produsere og blir satt uavhengig av faktisk produksjon. Sandnes kommune mottar kr 11 millioner årlig i konsesjonsavgift.

Naturressursskatt

Dette er en særskatt for vannkraftverk som skal gi vertskommuner en sikker og stabil skatteinntekt fra kraftverkene. Dette er bygget på at vannkraften er en nasjonal ressurs, men med sterk lokal forankring. Skattesatsen ligger på 1,3 øre per kWh der 1,1 øre tilfaller vertskommunen der kraftverket ligger og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, dette gjør at så lenge kraftselskapet har tilstrekkelig overskudd vil ikke naturressursskatten utgjøre noen ekstra kostnad for kraftselskapet. Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk basert på gjennomsnittlig årlig produksjon de siste syv årene. Skatten gjelder bare for kraftverk med installert effekt av en viss størrelse, samlet påstemplet merkeytelse må være over 10 000 kVA (Volt Amper henviser til den tilsynelatende effekten) for at skatten skal være gjeldende. Totalt for Sandnes kommune utgjør naturressursskatten om lag kr 20 millioner i året. I motsetning til inntektene fra konsesjonskraft og konsesjonsavgift inngår naturressursskatten i inntektssystemet.

Avgift på landbasert vindkraft

Stortinget har vedtatt å innføre en særavgift for produksjon av vindkraft på land på 1 øre per kWh som produseres. Avgiften skal betales til staten og viderefordeles til vertskommunene. Avgiften trer i kraft fra 1. juli 2022. Årlig normalproduksjon av vindkraft i Norge var ved utgangen av 2021 på 15,4 TWh, eller 15,4 milliarder kWh. Det betyr at vertskommunene vil få inn kr 154 millioner i året fra den nye avgiften. Det ligger ett vindkraftverk i Sandnes kommune som faller inn under ordningen. Vardafjellet vindkraftverk har en samlet installert effekt på om lag 30 MW, noe som gir en vanlig årsproduksjon på omkring 90 GWh. Ved en avgift på 1 øre per kWh vil dette utgjøre kr 900 000. Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2023 å øke satsen til 2 øre per kWh. Dersom dette blir vedtatt vil provenyet øke til kr 1,8 millioner for Sandnes kommune. Kommunedirektøren vil komme tilbake i første perioderapport med forslag til budsjettendringer. 

Forslag om økt omfordeling av inntekter fra naturressurser

Det er for tiden stor diskusjon knyttet til hvordan inntekter fra naturressurser skal fordeles. Det foreligger to konkreke forslag til økt omfordeling, henholdsvis inntektssystemutvalgets forslag i NOU 2022:10 og regjeringens forslag om økt omfordeling av overskuddene fra naturressurser.  

Inntektssystemutvalget

Utvalget har vurdert de ulike elementene i dagens inntektssystem, og kommet med forslag til utforming av inntektssystemet for kommunene. Arbeidet er avsluttet og utvalget leverte sin utredning 29. august 2022.

I dag er det kun naturressursskatten som er en del av det kommunale inntektssystemet. De andre kraftinntektene blir ikke omfordelt mellom kommunene slik som vanlige skatteinntekter. I forslaget fra inntektssystemet blir det foreslått at også inntekter fra konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg og inntekter fra havbruksfond skal omfordeles. Utvalget foreslår at disse inntektene utjevnes på siden av den ordinære inntektsutjevningen gjennom en symmetrisk utjevningsmodell med kompensasjonsgrad på 10 prosent. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet for de aktuelle inntektene, målt per innbygger, vil få et trekk tilsvarende 10 prosent av differansen mellom eget inntektsnivå og landsgjennomsnittet, mens kommuner med inntekter under landsgjennomsnittet vil få et tilskudd tilsvarende 10 prosent av differansen mellom eget inntektsnivå og landsgjennomsnittet. Det innebærer at kommunene som ikke har noen av disse inntektene i dag, vil få et tilskudd tilsvarende 10 prosent av landsgjennomsnittet for disse inntektene.

Regjeringens forslag til skattepakke

Skattepakken innebærer flere elementer, men det er bare de som påvirker kommunen som blir nevnt her. I utgangspunktet er det høyprisbidraget på vind- og vannkraft og forslaget om inndragelse av deler av konsesjonskraftsinntektene som påvirker kommunen direkte. I tillegg kan den økte grunnrenteskatten på vannkraft slå inn i eiendomsskatten (dette er omtalt i kapitelet om eiendomsskatt).

Regjeringen foreslår et høyprisbidrag fra kraftprodusentene der 23 prosent av prisen som overstiger 70 øre/kWh blir inndratt som skatt. Dette vil direkte påvirke overskuddet til Lyse og dermed også hvor stort utbytte som kan betales til eierkommunene. Sandnes eier 19,531 prosent av Lyse og det årlige utbytte utgjør en viktig del av kommunens finansiering.

Regjeringen foreslår også at deler av inntektene fra konsesjonskraften skal inndras gjennom en reduksjon i rammetilskuddet. Forslaget innebærer et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen kr 3 milliarder fra kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft som ligger i prisområdene Østlandet (NO 1), Sørlandet (NO 2) og Vestlandet (NO 5). Det er ikke bestemt hvordan den endelige fordelingen blir, dermed er det ikke kjent hvor mye som trekkes fra Sandnes kommune. Dette skal avgjøres senere etter at kommunene og fylkeskommunene har rapportert inn hvordan konsesjonskraften er disponert (hva den brukes til og hvor mye som selges med sikring).