Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

I vedtatt budsjett for 2022 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 609 millioner. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt. Investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2022. Låneopptaket for 2022 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2022 på rundt kr 20 millioner, dersom man hensyntar ubrukte lånemidler fra 2021 på kr 363 millioner. Dette betyr at en del av de lånene som skulle vært tatt opp i 2022 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2022, blir forskjøvet til 2023. Ordinært låneopptak for 2023, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2022, er på om lag kr 764 millioner.

Sandnes har over tid hatt et høyt investeringsnivå og lånegjelden har økt. Fjorårets og tidligere års gode resultater/mindreforbruk har medført at kommunens disposisjonsfond ved utgangen av 2021 var på 13,1 prosent av driftsinntektene. Måltallet er at nivå på disposisjonsfond i Sandnes skal være høyere enn 7 prosent av driftsinntektene. Kommunedirektøren signaliserte derfor i sak om årsrapport og årsregnskap 2021 at det kunne være hensiktsmessig å benytte disposisjonsfond til å redusere lånegjelden. I sak om perioderapport per 30. april 2022 ble det derfor vedtatt et ekstraordinært avdrag i 2022 på kr 300 millioner.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 4,0 milliarder i 2022 til kr 6,0 milliarder i 2026. Et jevnt høyt investeringsnivå og et gjennomsnittlig årlig ordinært låneopptak på om lag kr 890 millioner i årene framover medfører en vekst i langsiktig lånegjeld. I beregningene er det tatt høyde for Regjeringens forslag til statsbudsjett om å avvikle ordningene med investeringstilskudd til boliger for vanskeligstilte og investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Økt lånegjeld og økt rentenivå medfører at rente- og avdragsutgifter øker i planperioden. Som figuren under viser, øker rente- og avdragsutgiftene med kr 132 millioner i perioden 2023-2026, fra kr 446 millioner i 2023 til kr 578 millioner i 2026.

RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER

Det legges i handlings- og økonomiplan 2023-2026 fram en tiårig investeringsplan for å synliggjøre behovet for nye investeringer i skoler, barnehager, sykehjem, boliger og annet. Med de konkrete investeringsbehovene som er lagt inn for årene 2026-2032, vil rente- og avdragsutgiftene øke med kr 95 millioner fra 2026-2032. Det ligger inne høye investeringsutgifter i perioden fram mot 2027/2028, noe som medfører en topp i lånegjelden i 2029 på om lag kr 10,9 milliarder.

I kapittel om «Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling» er det satt som mål at netto lån med renterisiko ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Netto lån med renterisiko tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunen har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrer fra innbyggerne. I tillegg har kommunen likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden.

Som figuren og tabellen under viser ser man at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ i 2022 på kr -413,6 millioner. Det er i framlagt handlings- og økonomiplan 2023-2026 ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i perioden, og netto lån med renterisiko vil dermed øke i perioden. I 2026 vil netto lån med renterisiko utgjøre kr 1 390,9 millioner. Dette tilsvarer 20,7 prosent av brutto driftsinntekter. 

 LÅN MED RENTERISIKO