map Kart account_circle Min side

Helse og velferd

Hverdagsmestring og brukermedvirkning

Helse og velferd skal levere tjenester som er ressurseffektive, gis på de rette arenaene og møter de reelle behovene til brukerne. Dialog og brukermedvirkning er sentrale begrep i tjenesteutviklingen. Målsettingen er at alle brukere skal gis støtte til å mestre mest mulig av sin egen hverdag, uansett funksjonsnivå. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne. Samskapning mellom brukere, familie og venner, aktive innbyggere og en tilretteleggende kommune vil være nøkkelen for å opprettholde et velfungerende nettverk for sårbare grupper.

Organisering av tjenesteområdet:

Tjenesteområdet består av Enhet for hjemmetjenester og korttidsrehabilitering (EHR), to sykehjemsenheter, Enhet for funksjonshemmede (EFF), Legevakt med Jæren øyeblikkelig hjelp (vertskommunesamarbeid), Legetjenester, Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS), Boligtjenesten, Flyktningenheten, Samordningsenheten, Fysio- og ergoterapi, Mestringsenheten, NAV og Sandnes matservice.

 

Store og robuste enheter

Helse og velferd har organisert tjenestene for i best mulig grad kunne møte framtidens vekst og behov. Gjennom store og robuste enheter kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid. Helse og velferd vil fortsette arbeidet med å se på hvordan kommunen kan organisere tjenestene på best mulig måte.

Det skal utredes for framtidig organisering av sykehjemsdrift der en stor virksomhet er et sentralt alternativ. Forsøksordning med Flyktningenheten som en avdeling i Mestringsenheten skal evalueres og framtidig organisering besluttes.

Hovedutfordringer

Helse og velferd vil stå overfor flere hovedutfordringer i årene framover: 

  • Sterkt økende antall eldre
  • Fare for mer utenforskap – økt sosial ulikhet
  • Mangel på boliger for vanskeligstilte
  • Omstilling tar lang tid
  • Økonomiske rammer følger ikke vekst i behov og demografi
  • Velferdsteknologi gir ofte kvalitetsforbedring, men ikke alltid effektivisering
  • Statlige reformer med nye oppgaver og ansvar
  • Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
  • Gap mellom forventninger og det som kan leveres
  • Tilgang på helsepersonell

I løpet av de nærmeste tiårene vil Sandnes kommune få flere eldre og pleietrengende. Det primære målet er å tilrettelegge for at personer med omsorgsbehov kan leve et selvstendig liv så lenge som mulig. Behovet for heldøgnsopphold kan reduseres ved en god boligplanlegging, både av kommunen og av personen selv, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet. Som en oppfølging av dette samt planen En god hverdag - for alle og den nasjonale strategien Leve hele livet, pågår prosjektet «Sandnes blir eldre». I prosjektet skal det vurderes og planlegges hvordan boligløsninger og tjenestetilbud kan utvikles for å møte utfordringen med et økende antall eldre på en god og bærekraftig måte. Prosjektets langsiktige målsetting er å utvikle boligløsninger og tjenestetilbud som sikrer at flest mulig kan være sjef i egne liv og bo selvstendig lengst mulig. Et sentralt mål er å utvikle hjemmebaserte tjenester framfor kostnadskrevende og personellintensive heldøgnstjenester.

Helse og velferd jobber bredt og helhetlig for å møte framtidige utfordringer med økt antall eldre, flere i utenforskap, økte tjenestebehov og nye oppgaver, samtidig med nøktern ressursbruk.

Hovedgrepene er:

  • Å styrke innbyggerne til å mestre mest mulig selv – hverdagsmestring
  • At flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig
  • Å utnytte fagkompetansen og fagressursene best mulig
  • Å legge til rette for å ta i bruk nye metoder og teknologi

Helse og velferd arbeider systematisk med implementering av verdisyn og konkrete verdisett som passer til disse overordnede holdningene, og sikrer at det som gjøres i tjenestetildeling og møte med brukere gjenspeiler dette. Innbyggerne skal være sjef i eget liv. Holdninger og metoder skal bygge opp under at de kan klare mest mulig selv, og en skal videreutvikle samhandling både med innbyggerne, med pårørende og mellom fagpersoner og instanser. Dialog, brukermedvirkning og «Hva er viktig for deg?» er sentrale grep i tjenesteyting og tjenesteutvikling. Tankegodset er ikke nytt. En endring fra “hjelper” til “medspiller” fordrer likevel endringer hos ansatte, men vil også kunne utfordre de som mottar tjenester.

For å nå målene om egen mestring er det ofte virksomt å forebygge og komme tidlig inn i en sykdoms- eller problemutvikling. Dette for å unngå eller utsette funksjonsfall og ytterligere hjelpebehov. Helse og velferd har søkelys på tjenester for tidlig innsats. Tidlig innsats kan redusere tjenestebehov på sikt, men det tar tid å få effekt av tidlig innsats og det kan være utfordrende å måle effekten direkte. Ressursinnsatsen må derfor ta høyde for en slik langsiktig dreiing av innsatsen. Det må være søkelys på dette dilemmaet i planleggingsarbeid og budsjettering.

Frivillig sektor bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd har allerede et godt samarbeid med frivillig sektor, men økt samfunnsdeltakelse og forebygging av ensomhet er likevel områder som har potensiale for styrket samarbeid og nye løsninger. Som en del av Helse og velferds satsninger på blant annet Leve hele livet og Sandnes blir eldre skal det utvikles tiltak i samarbeid med frivillig sektor.

Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige/ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende prioriteres ved fordelingen, samt de organisasjonene kommunen har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med.

 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Sosial ulikhet og fattigdom

De sosiale forskjellene i kommunen øker. Statistikk fra SSB viser økende andel barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, og flere familier med behov for sosialhjelp.

Fattigdom har umiddelbare negative konsekvenser med tanke på redusert mulighet for deltakelse i samfunnet og økt stresspåvirkning. På lengre sikt kan det gi forhøyet risiko for helsevansker og frafall i skole og arbeidsliv. Sosial ulikhet i helse handler om at helsestatusen bedres med økende sosioøkonomisk status. Det er derfor et mål å bidra til økt utdanning og bedret livssituasjon, særlig for utsatte grupper, for å utjevne slike forskjeller.

Helse og velferd tilrettelegger for å motvirke negative konsekvenser av arbeidsledighet og økonomisk marginalisering gjennom blant annet oppfølging i NAV, tiltak mot barnefattigdom, lett tilgjengelige tjenester, boligsosial planlegging og gode integreringstiltak. I kommunens plan mot barnefattigdom er det vedtatt strategier og tiltak for å bedre barns oppvekstsvilkår i lavinntektsfamilier, og styrke deres mulighet til å bryte sosial arv. Planen skal oppdateres i 2023 med status på tiltak og behov for nye tiltak.

Arbeidsledighet

Regionen og kommunen har nedgang i arbeidsledigheten i 2022. Andelen helt ledige er per august 2022 på 2,0 prosent (mot 3,4 prosent i august 2021 og 5,0 prosent i august 2020). Personer med liten formalkompetanse og/eller lite norskspråklig kompetanse kan likevel ha vansker med å få innpass eller varig tilknytning til arbeidslivet og har behov for bistand for å komme nærmere arbeid.

Sosialhjelp

Antall sosialhjelpsmottakere har holdt seg på samme nivå de siste årene. Dette forklares i stor grad med at flere enn tidligere går fra sosialhjelp til Kvalifiseringsprogram (KVP), som er en kommunal aktiv ytelse som styrker innbyggernes mulighet til arbeidstilknytning. Antallet i KVP øker og er nesten doblet siden 2019. Dette medfører økte kostnader til programmet. I et langsiktig perspektiv vil kvalifisering og overgang til arbeid gi den enkelte redusert behov for sosialhjelp.

Tallet for 2022 er per 31. august.

En stor og økende andel, vel 1/3, av de som mottar sosialhjelp, har forsørgerplikt for barn under 18 år. Tallet må ses i sammenheng med økning i barnefattigdom og økte levekostnader.

Et stramt boligmarked med høye priser medfører økte sosialhjelpsutgifter til husleiedekning og midlertidige botilbud. Antallet med behov for midlertidig botilbud er økende både for familier og for innbyggere med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Dette gir økte kostnader i sosialhjelpen og kortsiktige og dårlige løsninger for dem det gjelder. Et høyt antall bostedsløse medfører fortsatt behov for å framskaffe flere kommunale boliger.

Innvandring og bosetting av flyktninger

Krigen i Ukraina har medført en helt ny og uventet flyktningsituasjon i Europa og Norge. Sandnes bosetter 360 flyktninger i 2022, der hoveddelen er flyktninger fra Ukraina som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Det er behov for å øke kapasiteten i tjenester som bistår i bosettings- og integreringsarbeidet. I Helse og velferd gjelder dette særlig i Flyktningenheten, Boligtjenesten, NAV og helse- og legetjenester. Også kostnader til ytelser til flyktninger øker ved økt bosetting. Utgiftene dekkes i stor grad av integreringstilskudd fra IMDi.

Det er usikre prognoser for framtidig bosetting av flyktninger, fordi dette avhenger av hendelser og politiske forhold i verdenssamfunnet. Likeledes er det stor usikkerhet knyttet til hvor lenge flyktninger fra Ukraina blir værende i Norge og i hvilken grad de vil lykkes med rask selvforsørgelse. Det må derfor planlegges for fleksibilitet i opp- og nedbygging av tjenestene for å tilpasse nivået til behovet og til kommunens inntekter på området.

Boliger - økende behov

Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Hovedstrategien er at innbyggere skal bo i en varig bolig i et ordinært bomiljø. Bostedsløshet og behov for kommunale boliger til vanskeligstilte øker i takt med konjunkturoppgang. Boligmarkedet i regionen er presset og høyere priser på boliger skyver flere ut av boligmarkedet og gir økt konkurranse for utleieleiligheter. Dette medfører igjen at flere vanskeligstilte har behov for kommunale løsninger.

Fortsatt satsning på framskaffelse av kommunale boliger både til barnefamilier og innbyggere med rus og psykiske vansker er nødvendig for å redusere bostedsløshet og konsekvenser knyttet til dette. For å sikre kapasitet til de som har størst behov, er det avgjørende å sikre rotasjon i kommunale gjennomgangsboliger. Her er blant annet økte husleiepriser et virkemiddel. I tillegg er høy bruk av startlån sentralt, både for å forebygge behov for kommunale boliger og bidra til at innbyggere får andre alternativ. Etterspørselen etter startlån øker betydelig. Det skal utarbeides nye retningslinjer i 2023.

Tilgangen på boliger med tilpasset oppfølging til innbyggere som er vanskeligstilt på det ordinære boligmarkedetpsykisk syke, personer med rusavhengighet og personer med utviklingshemming og andre funksjonshemminger er utfordrende. Tilnærmet alle kommunale boligsøkere har behov for oppfølgingstjenester eller særskilte boligløsninger. Per 31. august 2022 er det 82 husstander på venteliste. Gjennom boligsosialt handlingsprogram skal flere boligprosjekt for målgruppene realiseres. For å sikre at beboerne mestrer boforholdet er det også nødvendig med tilrettelagt oppfølging. I tillegg til oppfølgings- og behandlingstjenester fra Mestringsenheten er miljøvaktmester i Boligtjenesten sentral for å bistå de mest vanskeligstilte i å mestre boforholdet.

Per 31. august 2022 er det 34 personer over 18 år med psykisk utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser som står på venteliste til bolig med heldøgnstjenester. Enkelte av disse kan bo i en bolig med timebaserte tjenester. I et 10-års perspektiv vil det derfor være behov for samlokaliserte boliger tilrettelagt for timebaserte tjenester (med en «minipersonalbase») og botiltak tilrettelagt for heldøgnsbemanning.

Sandnes kommune har flere satsinger for å tilby egnede boliger for søkergruppene:

  • Anskaffelser av boliger for vanskeligstilte herunder barnefamilier.
  • Småhus – etablering av robuste små boliger for mennesker med rusvansker. Boliger med 4-6 boenheter eid av kommunen for personer som har utfordringer med å bo i borettslag eller sameier.
  • Bofellesskap for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger.
  • Samlokaliserte boliger med minipersonalbase med 5-8 boenheter for personer med psykisk utviklingshemming og andre funksjonshemminger.

Den senere tids utvikling har gitt et stort press i byggebransjen, med færre tilbydere og høyere kostnader ved kjøp og bygging av kommunale boliger. I byggeprosjekter er det viktig at det allerede i planleggingsfasen tas høyde for behov for trådløse nett, leveranser av TV-signal og hvilken velferdsteknologi som er nødvendig. Videre at samlokaliserte boliger tilrettelegges for egne strømmålere.

Boligsosial handlingsplan skal revideres i 2023.

 

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

For å dimensjonere tjenestene og være i forkant av utviklingen er det viktig å ha oversikt over forventede endringer i befolkningsutviklingen. Helse- og omsorgstjenester gis til personer i alle aldre og det er mange yngre som får omfattende tjenester. Sandnes har per i dag en ung befolkning og de unge som har behov for tjenester vil sannsynligvis ha behov for dette i lang tid. Personer over 80 år har ofte store behov og Sandnes vil få en stor økning i denne aldersgruppen fram mot 2040.

Norge eldes i et økende tempo. SSB har i sine befolkningsframskrivinger fra 2020 anslått at det i 2030 for første gang vil være flere eldre over 65 år enn barn under 19 år i Norge. Befolkningen i Sandnes er yngre enn gjennomsnittet i Norge. Gjennomsnittsalderen i Sandnes er 37,8 år, mens gjennomsnittsalderen i Rogaland og hele landet er henholdsvis 39,2 og 41 år. Siden år 2000 har gjennomsnittsalderen i Sandnes økt med tre år.

Selv med en ung befolkning ser en de samme tendensene i Sandnes som for resten av Norge, en utvikling preget av tydelig aldring.

Ifølge befolkningsframskrivinger fra 2021 forventes det at antallet personer som er 65 år og eldre øker fra dagens 11 150 til rundt 18 300 i 2040. Det betyr at hver femte person i Sandnes vil være over 65 år i 2040, mot dagens én av åtte.

Dette utgjør en endring fra 2 323 personer i 2020 til om lag 3 380 personer i 2040 i aldersgruppene 80-89 år og 90 år og eldre.

 Estimert endring fra 2020 2020 Økning opp mot 2032 2032 Økning opp mot 2040 2040
67-79 år 6518 +2693 9211 +4132 10650
80-89 år 1901 +1585  3486 +2713 4614
90 år + 422 +186 608 +664 1086
Totalt 8841 +4464 13305 +7509 16350

Sykehjemsplasser

Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Behovet for institusjonsplasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er, til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet. Alle innbyggere har i utgangspunktet ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov.

  2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
Plasser per 01.01.2022 523 523 523 523 523 523 523 523 523
Lunde 2 - 14 plasser       14 14 14 14 14 14
H1 - Jonashagen, 60 plasser       30 60 60 60 60 60
H2 - Lunde, 50 plasser            35 70 70 70
H3 - Hana skole, 70 plasser               25 50
Sum per 31.12 523 523 523 567 597  632 667 692 717
Dekningsgrad i prosent  20,2 19,3 18,3 18,6 18,5 18,5 18,6 18,5 18,3

Det vil ikke være bærekraftig å øke antall sykehjemsplasser i takt med økningen i antall eldre for å opprettholde samme dekningsgrad som i dag. Det vil også bli store utfordringer med å skaffe kvalifisert personell til driften. Sykehjemsplasser må i hovedsak prioriteres til personer med alvorlig demenssykdom eller annen alvorlig sykdom. Sandnes skulle hatt 56 flere sykehjemsplasser i 2026 enn det som er innarbeidet i handlings- og økonomiplan dersom samme dekningsgrad som i 2022 skal opprettholdes. Legger en til grunn at en sykehjemsbeboer trenger fire timer hjemmetjenester daglig for å ivaretas i hjemmet vil dette tilsvare en kostnad i hjemmetjenesten på kr 33 millioner i 2026.

Flere kommuner har gode erfaringer med å etablere et botilbud med tilrettelagte leiligheter der trygghet, lett tilgjengelig hjelp ved behov og mulighet for deltagelse i sosiale og kulturelle aktiviteter er grunnleggende elementer. Det er ansatt «husvert» og aktivitetskoordinator som har en sentral rolle i den daglige driften. Pleie- og omsorgstjenester utføres ikke av husverten, men av det ordinære tjenesteapparatet. Sandnes har ikke et slikt tilbud. Det som ligger nærmest er Trones bolig- og eldresenter og tilbudet på Huset Vårt. I 2020 inngikk kommunen leie- og kjøpsavtale for ledige leiligheter i Åseheimen borettslag, med tanke på å opprette midlertidige sykehjemsplasser på grunn av forventet behov for sykehjem i forbindelse med covid-19 pandemien. Disse leilighetene oppgraderes i 2022 og et lignende konsept med en servicevert skal prøves ut når leilighetene er ferdig renoverte primo 2023.

Tomten til gamle Hana skole er vurdert som aktuell for et nytt bo- og aktivitetssenter. I prosjektet «Sandnes blir eldre» skal en vurdere om noen sykehjemsplasser skal erstattes med et tilsvarende botilbud som beskrevet over.

Kommunen vil stå overfor store utfordringer i årene framover på grunn av den store økningen i antall eldre, økning i antall demente samt begrenset tilgang på helsepersonell. Resultater av prosjektet som vurderer ulike boligløsninger og tjenesteinnretninger vil først vise seg etter flere år. Det er i dag krevende å ta imot pasienter fra sykehuset så raskt som sykehuset ønsker med påfølgende krav om betaling for utskrivningsklare pasienter. Erfaringen er også at det er flere som skrives ut med krevende behandlingsopplegg og omfattende behov for tilsyn. Et annet usikkerhetsmoment er at sengetallet på nye SUS ikke økes og at sykehuset arbeider med ulike effektiviseringstiltak for å få ned bruken av liggedøgn. Med bedre samhandling mellom kommunene forventes det reduksjon i bruk av liggedøgn på 8 prosent i 2035.

Tall fra ASSS-samarbeidet viser at andelen innbyggere 80 år og eldre som bor på sykehjem eller bolig med heldøgnstjenester er synkende. Det er forskjeller mellom kommunene på denne indikatoren og i 2021 hadde tre kommuner lavere andel enn Sandnes.

PLO Andel innbyggere 80 år+ beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning (prosent)  

23,8 prosent av eldre over 80 år i Sandnes får hjemmetjenester, dette er den laveste andelen blant ASSS-kommunene.

PLO Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester (prosent)

Det nasjonale kompetansesenteret «Aldring og helse» beregner at det blir en økning på 48 prosent av antall personer i Sandnes med demens. Aldring og helse framskriver utviklingen slik:

Fastlegeordning og legevakt

Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvilke tiltak som vil bli iverksatt nasjonalt for å bedre rekrutteringssvikten til fastlegeordningen. I Sandnes, som i Norge generelt, er det vanskelig å rekruttere leger, og flere innbyggere og tilflyttende står uten fastlege i Sandnes kommune. Etter lov og forskrift har kommunen et ansvar for at innbyggerne tilbys en fastlege. Kommunen følger utviklingen i nasjonale tiltak og lokale utfordringer nøye. Det er nødvendig med flere samtidige og målrettede tiltak for å rekruttere nye fastleger og å beholde legene som jobber i kommunen. Kommunen vil opprette et nytt kommunalt legesenter, med mulighet for fire fastlønnede fastleger. Fra tidligere er det inngått avtaler om at kommunalt ansatt lege har kontorplass sammen med næringsdrevet legekontor. Kommunen har ansvar for videreutdanning av spesialister i allmennmedisin og samfunnsmedisin, og har økte kostnader i forbindelse med administrasjon av dette.

Fra 1. juni 2022 har Jærkommunene etablert egen legevakt, og Sandnes kommune har interkommunalt legevaktsamarbeid med Gjesdal kommune. Vaktbelastning på legene og rekruttering til legevakter påvirkes av færre leger å dele vaktene på og rekrutteringssvikt i fastlegeordningen.

Velferdsteknologi og E-helse

Velferdsteknologi kan gi positive effekter og på sikt bidra til å nå målsettingen om at alle innbyggere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. På tross av at det jobbes systematisk med velferdsteknologi, erfares det at det er utfordrende å ta ut gevinster utover styrket kvalitet. Implementering av velferdsteknologi medfører betydelige kostnader knyttet til oppgradering av infrastruktur og utstyr, anskaffelser, drift og lisenser. Det er behov for å videreutvikle teknologisk kompetanse og kapasitet for teknologisk støtte i organisasjonen, for at teknologien skal fungere forsvarlig.

  • Digital trygghetsalarm med ulike former for sensorikk er et viktig virkemiddel for å gi trygghet til innbyggere og pårørende. Reduksjon av egenandelssatsene kan stimulere til at flere tar imot tjenesten.
  • For å ta i bruk sensorikk i et betydelig omfang er det behov for å utvikle løsninger for mottak og utrykning på slike alarmer.
  • I samarbeid med andre kommuner i Rogaland og Helse Stavanger søker Sandnes kommune om tilskudd til digital hjemmeoppfølging til kronisk syke.
  • Medisindispensere er i drift i hele hjemmetjenesten og det jobbes med å oppskalere tjenesten ytterligere.
  • Det anskaffes nytt sykesignalanlegg til flere institusjoner.
  • Nasjonale e-helseløsninger er under utvikling og implementering. Stortinget har vedtatt at helseforetak og kommuner skal betale for tilgjengeliggjøring, bruk og drift av helseplattformer som kjernejournal, Helsenorge, helsenett og e-resept. Dette medfører betydelig økte kostnader for kommunen.

Helse og velferd som attraktiv arbeidsplass

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Det må satses på rekruttering ved å ha store stillinger, aktive fagmiljø og muligheter for kompetansebygging. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter. Helse og velferd skal utarbeide en overordnet kompetansestrategi som en del av kvalitetsarbeidet.

Heltidskultur

Heltidskultur handler om å tenke nytt om hvordan tjenester og arbeidstid organiseres. Målet er å redusere andelen ufrivillig deltid og øke andel heltidsstillinger. For å nå målet har heltidskulturprosjektet iverksatt flere tiltak:

  • Årsturnus er pilotert i noen avdelinger i EFF (Enhet for funksjonshemmede). Årsturnus skal innføres i hele virksomheten i 2023.
  • Kompetanseteammodell (sykepleiere organiseres i egne team på tvers av avdelinger) er et tiltak for å gi økt grunnbemanning og robuste fagteam. I planperioden innføres modellen i ytterligere 3 sykehjem.

Sist oppdatert: 18.01.2023