Det er alltid en viss risiko for at forutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen ikke inntreffer. Covid-19 pandemien og krigen i Ukraina er gode eksempler på at de økonomiske forholdene kan endres raskt og med liten eller ingen forvarsel. Ved sviktende forutsetninger og manglende evne til å ta nødvendige grep over tid, kan kommunen havne i ubalanse ved at inntektene ikke er høye nok i forhold til de utgiftene som påløper. Risikomomenter kommunen er eksponert for er makroøkonomiske forhold, endringer i statlige føringer og rammevilkår og endring i skatteinngang. Det er også risiko knyttet til intern økonomistyring, finansforvaltning og kommunens eierskap. Strømprisen er også blitt en viktig faktor siden den har direkte innvirkning i budsjettene gjennom inntekter fra konsesjonskraften.
Bortsett fra Kina har verdens land i stor grad gitt slipp på restriksjonene som ble iverksatt under covid-19 pandemien. Økonomisk aktivitet er nå på nivå som før pandemien eller høyere verden over og arbeidsledigheten er lav både i Norge, Europa og USA. Den ekspansive pengepolitikken som er ført de siste ti årene og som ble kraftig utvidet under pandemien, flaskehalser i forsyningslinjer på en stor mengde varer, energikrise i Europa og krigen i Ukraina har ført til høy inflasjon i store deler av verden. Spesielt bidrar høye energipriser til inflasjonen. Energi brukes som innsatsfaktor i så å si all produksjon og dermed slår høye energipriser over i prisstigning på andre varer også. Disse faktorene har ført til at verdens sentralbanker har begynt å sette opp styringsrenten kraftig for å kvele inflasjonen. Høyere rente og frykten for resesjon har ledet til store fall i aksjemarkedet så langt i år. Den brede globale aksjeindeksen MSCI All Country World Index er ned rundt 26 prosent per 30. september.
Høy inflasjon sammen med høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi har ført til at Norges Bank har hevet styringsrenten fra 0,75 prosent til 2,5 prosent så langt i år. I oppdatert rentebane ser sentralbanken en styringsrente som topper ut litt over 3 prosent i tredje kvartal 2023. Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur og arbeidsledigheten er lav (3,1 prosent i juli). Gjennom Norges Banks regionale nettverk måles bedriftenes forventinger til veksten fremover. Denne forventes å avta i det neste halvåret, drevet av knapphet på arbeidskraft og innsatsvarer, høy prisvekst og høyere renter. Nesten halvparten av bedriftene i rapporten opplever at det er vanskelig å få tak i arbeidskraft. Lønnsomheten er litt lavere enn for ett år siden og flere bedrifter i Sør-Norge peker spesielt på økte strømkostnader som en utfordring.
I olje- og gassektoren har veksten tiltatt, og det er utsikter til god vekst det neste halvåret. Oljeprisen startet året rundt 80 dollar fatet og steg til en topp på 133 dollar fatet i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Siden toppen har prisen falt og er i skrivende stund rundt 90 dollar fatet. DNB estimerer i sin halvårsrapport en oljepris på 105 dollar fatet i 2023, synkende til 90 dollar fatet i 2025. Dette ligger godt over markedsforventningene målt ved framtidskontrakter som spår en oljepris på 89 dollar fatet i 2023, synkende til 78 dollar fatet i 2025. Gassprisen, målt ved den nederlandske TTF-indeksen som ofte brukes som referanse for gassprisen i Europa, har vært svært volatil så langt i år. Også dette drevet av Russland som har kuttet eksport av gass til Europa. Ved inngangen av året lå gassprisen på rundt 75 EUR/MWh, før den steg til 225 EUR/MWh rett etter invasjonen. I sommer nådde den en topp på rundt 340 EUR/MWh, men har nå falt ned til rundt 120 EUR/MWh etter at Europa har klart å fylle gasslagrene til vinteren og at langtidsvarslene melder om en mild vinter. For å illustrere hvor ekstremt høy gassprisen til tider har vært tilsvarer toppene en oljepris på rundt 500 dollar fatet.
Kombinasjonen av høye olje- og gasspriser gjør at Norge tjener enorme summer. Norges handelsoverskudd var på rekordhøye kr 153,2 milliarder i juli. Høye gasspriser er den viktigste faktoren og gasseksporten hadde en verdi på kr 128 milliarder i samme måned. Det er fire ganger høyere enn på samme tid i fjor. For 2022 kan petroleumsinntektene tilsvare kr 1500 milliarder estimerer Nordea Markets. I 2021 var statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på kr 287,5 milliarder til sammenligning.
Flere større prosjekt på felt i drift, samt nye feltutbygginger, bidrar til at det er ventet et relativt stabilt aktivitetsnivå de nærmeste årene. Oljedirektoratet estimerer investeringer på norsk sokkel i årene framover til kr 142 milliarder i 2023, kr 154 milliarder i 2024, kr 165 milliarder i 2025 og kr 154 milliarder i 2026. Skattepakken til oljenæringen bidrar til veksten. Fristen for denne går ut ved utgangen av året som betyr at dersom prosjektinvesteringene skal dra nytte av de midlertidige endringene må PUD (planer for utbygging og drift) leveres innen utgangen av året. Det forventes derfor et stort antall leverte PUD de neste månedene.
Resten av bedriftene i regionalt nettverk planlegger en liten vekst i investeringene i året som kommer. Veksten har avtatt gjennom 2022 og er nå den laveste siden høsten 2020. Bakgrunnen for nedgangen skyldes delvis at mange allerede har gjennomført store investeringer og høye byggekostnader.
DNB estimerer i sin halvårsrapport at verdensøkonomien totalt vil vokse 1,8 prosent i 2023. Veksten er ledet av framvoksende økonomier der veksten er estimert til 3,2 prosent. Industrilandene trekker vekstanslagene ned med en estimert nedgang i BNP på 0,2 prosent i 2023. Det er Eurosonen og Storbritannia hvor det forventes størst nedgang på henholdsvis -1,4 prosent og -1,9 prosent. I Norge estimeres veksten i fastlandsøkonomien til 0,8 prosent i 2023. For USA forventes det nullvekst i 2023. Kina, som lenge har vært verdens vekstlokomotiv, er inne i et økonomisk tilbakeslag. Aktiviteten i boligmarkedet faller bratt etter myndighetenes grep for å stoppe gjeldutviklingen i sektoren. Samtidig beholder Kina sin nulltolleransestrategi ovenfor det stadig mer smittsomme coronaviruset som fører til stadige nedstenginger og usikkerhet.
Økonomiske utfordringer knyttet til klimaendringer er også en viktig faktor som vil prege verden framover. Både deler av Europa og Kina har vært gjennom perioder med rekordtørke. Dette fører til ødelagte avlinger og problemer med varetransport på elver. I andre deler av verden er det flom som skaper problemer. Pakistan er rammet av den verste flommen i landets historie, hvor en tredjedel av landet er under vann og 33 millioner mennesker er rammet. På sikt blir klimarisiko også en utfordring her hjemme. Kostnader knyttet til økt vannstand, mer ekstremvær, jordskred og lignende må tas hensyn til.
Befolkningen i Norge blir eldre. Dette fører til økte utgifter til pleie og omsorg, mindre skatteinntekter siden en større andel av befolkningen hever pensjon framfor å arbeide og høyere pensjonsutgifter. Befolkningsframskrivingen for Sandnes kommune viser en økning i antall personer over 67 år på 1 450 personer fram til 2026. Dette må ses i sammenheng med de brede demografiske endringene i Norge. Man blir flere eldre, flere bor i sentrale strøk og andelen innvandrere øker. For Sandnes kommune betyr det at kommunen vil vokse, men andelen eldre vokser mest relativt til andre grupper.
Oppsummert kan man si at de største utfordringene i det makroøkonomiske bilde framover er høy inflasjon, kraftig renteoppgang, energikrise, resesjonsrisiko og geopolitisk uro. Samtidig vil utfordringer knyttet til effekten av klimaendringer og en aldrende befolkning i verdens avanserte økonomier også være viktig framover.
Sist oppdatert: 22.09.2022