De frie inntektene

Kommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet.

Regjeringens budsjettforslag for 2023 anslås å gi en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag kr 2,6 milliarder. Dette tilsvarer en realvekst på om lag 0,6 prosent. Inntektsveksten er beregnet ut fra inntektsnivået i 2022 slik det ble anslått i revidert nasjonalbudsjett 2022. Midlertidige og ekstraordinære skatteinntekter på kr 14 milliarder og bevilgninger knyttet til koronapandemien er holdt utenfor. Det legges opp til at den foreslåtte veksten i frie inntekter fordeles med om lag kr 1,7 milliarder til kommunene og kr 0,9 milliarder til fylkeskommunene. Veksten i de frie inntektene er høyere enn intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2023, og dekker de anslåtte merkostnadene til demografi og pensjon.

Anslaget på kommunenes skatteinntekter i 2023 utgjør kr 200,75 milliarder og innebærer et marginalt høyere nivå enn skatteanslaget på kr 199,78 milliarder for 2022 når dette er korrigert for de ekstraordinære og midlertidige skatteinntektene i 2022. Anslaget på kommunene sine skatteinntekter i 2023 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 0,8 prosent og en årslønnsvekst på 4,2 prosent fra 2022 til 2023.

Statsbudsjettets anslag for kommunene gjelder kun for 2023. For årene 2024-2026 forutsetter kommunedirektøren at frie inntekter på landsbasis øker med om lag kr 1,63 – kr 2,1 milliarder årlig. Beløpene tilsvarer økte kostnader med en befolkningsvekst på 0,7 prosent i 2024 og 0,4 prosent i 2025 og 2026.

Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det i statsbudsjettet fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Skattørene er prosentsatsene for skatten på alminnelig inntekt som går til kommunene og fylkene. Den kommunale skattøren foreslås økt med 0,2 prosentpoeng til 11,15 prosent i 2023. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. Oppjustering av skatteøren skyldes en relativt moderat vekst i skattegrunnlaget i tillegg til at det er lagt opp til netto skattelettelser i skattegrunnlagene for kommunesektoren. Blant annet økes personfradraget for skatt på alminnelig inntekt med 25,5 prosent og fagforeningsfradraget dobles. De med høye inntekter må betale mer i trinnskatt, men denne skatten går til staten. Økt skatt på aksjeinntekter foreslås med umiddelbar virkning for å unngå skattetilpasning. Formuesskatten blir økt, men kun for statens inntekter. 

Mer om inntektssystemet

Inntektssystemet for kommunene er omtalt i Grønt hefte. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader og etterspørselsforhold (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. Det gis også et skjønnstilskudd, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet forøvrig.

Forutsetninger for skatteanslaget

Regjeringens anslag for kommunene samlet sett:

• Skatteanslag for 2023 på kr 200,75 milliarder. Dette anslaget bygger blant annet på 4,2 prosent lønnsvekst og at skatten skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunens samlede inntekter. Den kommunale skatteøren for 2023 økes med 0,2 prosentpoeng, fra 10,95 prosent i 2022 til 11,15 prosent i 2023
• Nominell skattevekst på -4,9 prosent fra 2022-2023 (-5,8 prosent per innbygger)
• Revidert skatteanslag for 2022 på kr 209,8 milliarder
• Nominell skattevekst på 7,8 prosent fra 2021-2022

Kommunedirektørens anslag for Sandnes kommune:

• Skatteanslag for 2023 på kr 2,998 milliarder
• Nominell skattevekst på -3,4 prosent fra 2022-2023 (-4,9 prosent per innbygger)
• Nominell skattevekst på 8,8 prosent fra 2021-2022
• Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 99 prosent i 2023-2026.

SKATT PER INNBYGGER   

Figuren nedenfor viser at svikten i skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet har vært betydelig siden 2014.

SKATT PER INNBYGGER I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET   

Som figuren viser har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet sunket fra 117 prosent i 2014 til 97,6 prosent i 2021. Dersom Sandnes i 2023 hadde hatt skatteinntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet, ville skatteinntektene for Sandnes vært om lag kr 544 millioner høyere i 2023 enn det kommunedirektøren nå legger til grunn. Samlet ville de frie inntektene (inkludert inntektsutjevning) da vært rundt kr 218 millioner høyere.

Kommunedirektøren vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet til skatteanslag. Det er også større usikkerhet jo lenger ut i planperioden man kommer, og skattenivået vil bli fortløpende justert i tråd med faktisk skatteinngang.

Rammetilskuddet

Netto rammetilskudd for Sandnes med utgiftsutjevning, inndelingstilskudd, regionsentertilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr 2,291 milliarder i 2023.