map Kart account_circle Min side
HjemHandlings- og økonomiplanHandlings- og økonomiplan 2023-2026Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

Kommunelovutvalget la våren 2016 fram NOU 2016:4 ny kommunelov. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte utredningen ut på høring med høringsfrist 6. oktober 2016. Sandnes kommune ga i all hovedsak sin tilslutning til den framlagte NOU, jamfør høringsuttalelse i bsak 116/16. Den nye kommuneloven ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2018.

Ny kommunelov inneholder en ny generalbestemmelse som slår fast at kommunene skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Det nevnes nøye prioriteringer, jevnlig oppfølging av budsjett, egenfinansiering av investeringer, planmessig vedlikehold av eiendom og håndtering av risiko som noen stikkord for god langsiktig økonomiforvaltning.

Den nye kommuneloven inneholder nå en lovfestet plikt til å benytte finansielle måltall som verktøy for langsiktig styring av kommunens økonomi. Ny kommunelov inneholder likevel ikke noen klare føringer til hvilke måltall som kan være aktuelle. Kommunen må selv definere gode og relevante måltall, som videre kan bidra til å synliggjøre økonomiske prioriteringer på en enkel og lettfattelig måte. På bakgrunn av dette vedtok Sandnes kommune i handlings- og økonomiplan 2022-2025 mål på nøkkeltallene gjengitt i tabellen under.

Nøkkeltall 2021 Mål 2021
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene >1,5 % 6,5 %
Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene >7 % 13,1 %
Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 10-15 % 19,9 %
Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene <110 % 111,9 %
Lån som betjenes av frie inntekter <90 % 87,4 %
Sertifitaklån i prosent av langsiktig gjeld <70 % 30,4 %
Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene <20 % -6,6 %

Tabellen over viser resultatene for Sandnes kommune i 2021. Som tabellen viser, leverte Sandnes kommune gode resultater på de fleste nøkkeltallene i 2021. Netto driftsresultat på 6,5 prosent er over både vedtatte mål i Sandnes kommunes økonomiplan 2022-2025 og det anbefalte nivået til teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) på 1,75 prosent. Sandnes kommune hadde mye i oppsparte reserver i form av disposisjonsfond. Arbeidskapitalen, som både benyttes for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap), er positiv.

Når det gjelder nøkkeltallene knyttet til gjeld, ligger langsiktig lånegjeld rett i overkant av vedtatt mål i Sandnes kommunes økonomiplan 2022-2025, mens lån som betjenes av frie inntekter ligger under. Det er positivt at netto lån med renteeksponering er lavt.

 

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet.

Figuren under viser netto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 2021. I tillegg vises snittet for landet og for Rogaland.

Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene var på 4,7 prosent i 2021, men det er store forskjeller mellom kommunene. Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt med 4,3 prosent. Dette er en økning fra 2020, da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 2,7 prosent. Som en ser ligger Sandnes over landsgjennomsnittet og snittet blant ASSS-kommunene, og tilsvarende som snittet for Rogaland.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for Sandnes og for landet i perioden 2017-2021. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2022-2026 i henhold til framlagt økonomiplan.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, 2017-2026

I 2023 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 1,9 prosent som utover i perioden forventes å reduseres til 1,4 prosent i 2026.

Sandnes kommune skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent. For 2018 og 2019 ble målet på netto driftsresultat satt til 3 prosent, og de gode resultatene i perioden 2014-2018 skyldtes i stor grad bedre skatteinntekter for alle landets kommuner enn det regjeringen la opp til. I forbindelse med handlings- og økonomiplan 2020-2023 ble imidlertid måltallet redusert fra 3 prosent til 1,5 prosent på bakgrunn av kommunens lave disponible inntekter. Resultatet for 2019 ble et netto driftsresultat på 0,5 prosent og for 2020 et netto driftsresultat på 2,3 prosent. I 2021 medførte vesentlig høyere skatteinntekter til kommunesektoren enn forutsatt fra regjeringens side, høye kraftinntekter og tilleggsbevilgninger til kommunene på grunn av covid-19 et rekordhøyt netto driftsresultat på 6,5 prosent. I årene framover forventes det lave disponible inntekter samtidig som det er store investeringsbehov. Dersom lånegjelden skal holdes på et forsvarlig nivå tilsier dette høyere grad av egenfinansiering. Kommunedirektøren foreslår derfor at målet på netto driftsresultat økes, og settes til 3 prosent av driftsinntektene for 2023.

Nøkkeltallet netto driftsresultat settes til 3 prosent av driftsinntektene.

 

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. De nye reglene for avslutning av årsregnskapet fra og med 2020 tar utgangspunkt i regnskapet slik det gjøres opp etter gjennomføring av budsjettdisposisjonene, det vil si bruk av og avsetning til fond, overføring fra drift til investering og inndekking av tidligere års merforbruk.

Dersom driftsregnskapet viser et foreløpig mer- eller mindreforbruk skal det gjennomføres årsavslutningsdisposisjoner i form av strykninger med videre. Disse disposisjonene går lengre enn det som var tilfellet tidligere, blant annet vil det etter de nye bestemmelsene ikke kunne avlegges driftsregnskap med mindreforbruk eller investeringsregnskap med udisponert beløp.

Ved et foreløpig mindreforbruk skal en først stryke bruk av disposisjonsfond, da det ikke er behov for disse midlene i regnskapet. Dernest skal en dekke inn tidligere års merforbruk. Dersom en fremdeles har et mindreforbruk, avsettes dette til disposisjonsfond. Fra og med 2020 vil derfor et eventuelt foreløpig mindreforbruk allerede ha blitt avsatt til disposisjonsfond, og linjen i tabellen under vil vise 0.

Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2017-2021.

  2017 2018 2019 2020 2021
Disposisjonsfond 663810 748233 718434 659689 882167
Mindreforbruk 74874 17206 12961 0 0
Sum 738685 765439 731395 659689 882167
Driftsinntekter 5641619 5938471 6036873 6179978 6737475
Nøkkeltall 13,1 % 12,9 % 12,1 % 10,7 % 13,1 %

Høye inntekter og god økonomistyring i virksomhetene har medført at summen av kommunens disposisjonsfond har økt med om lag kr 222 millioner fra 2020 til 2021. Summen av disposisjonsfond utgjør 13,1 prosent av kommunens driftsinntekter i 2021, og er godt over målet på 7 prosent av driftsinntektene.

Figuren under viser nøkkeltallet blant ASSS-kommunene og snittet for landet og Rogaland i 2021. 

Snittet for ASSS-kommunene var i 2021 på 13,3 prosent, men det er store forskjeller mellom kommunene. Spesielt Bærum trekker snittet betydelig opp (uten Bærum er snittet på 11,3 prosent). Som man ser ligger Sandnes kommune noe under snittet både for landet (13,4 prosent) og snittet for Rogaland (15,7 prosent).

Kommunens inntekter skal disponeres slik at det gis gode tjenester til kommunens innbyggere. Å bygge opp store disposisjonsfond og reserver bør derfor ikke være et mål i seg selv. Det er likevel fornuftig å ha oppsparte midler på disposisjonsfond som en økonomisk buffer til framtidige tiltak. Det foreslås derfor å sette målet noe lavere enn det som har blitt resultatet de siste fem årene. 

Nøkkeltallet disposisjonsfond + mindreforbruk settes til minimum 7 prosent av driftsinntektene.

  

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (fratrukket premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv, og normtall for tilfredsstillende arbeidskapital er at den bør utgjøre 10-15 prosent av driftsinntektene.

 Arbeidskapital skjema

Når arbeidskapitalen (AK=OM–KG) er positiv, betyr det at kommunen har tilstrekkelig likviditet til å dekke utbetalinger. 

Formelen for arbeidskapital kan skrives om, slik at kommunens soliditet framkommer. Formelen AK=(EK+LG)-AM viser differansen mellom langsiktig kapital (EK+LG) og investeringer i anleggsmidler. En positiv arbeidskapital betyr da at det er tilstrekkelig med langsiktig kapital til å dekke langsiktige investeringer. Dersom arbeidskapitalen er negativ, betyr dette at det er brukt kortsiktig gjeld til å dekke langsiktige investeringer. Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2017-2021.

  2017 2018 2019 2020 2021
Omløpsmidler 2429807 2175431 2311144 2334899 2918292
 - Premieavvik 282957 329594 378442 300189 394969
Kortsiktig gjeld 948441 959611 1112758 945214 1185360
Arbeidskapital 1198409 886226 819944 1089496 1337963
Driftsinntekter 5641619 5938470 6036873 6179978 6737475
Nøkkeltall 21,2 % 14,9 % 13,6 % 17,6 % 19,9 %
Likviditetsgrad 1 2,26 1,92 1,74 2,15 2,13
Likviditetsgrad 2 1,64 1,20 1,00 1,39 1,47

Som man ser er nøkkeltallet økt fra 17,6 prosent i 2020 til 19,9 prosent i 2021. Årsaken er i hovedsak knyttet til høyere bankinnskudd. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2021 var meget tilfredsstillende. Det er viktig å presisere at nøkkeltallene er satt utfra regnskapstall per 31. desember. Per 31. desember 2021 var omløpsmidler fratrukket premieavvik på kr 2,5 milliarder, og av dette utgjorde bankinnskudd i overkant av kr 1,7 milliarder. Dette er bankinnskudd nøyaktig ved årsskifte, og erfaringsmessig kan saldo på bankinnskudd variere med +/- kr 200-300 millioner fra dag til dag enkelte ganger i året. Slike variasjoner kan utgjøre store utslag på nøkkeltallene knyttet til likviditet, så hensyntatt dette foreslås det å sette målet for arbeidskapital i prosent av driftsinntektene innenfor intervallet 10-15 prosent.

Som figuren under viser er det store variasjoner blant ASSS-kommunene når det kommer til arbeidskapital, men man ser at Sandnes i 2021 lå noe over snittet for landet (18,9 prosent), men noe under snittet for Rogaland (21,6 prosent).

Nøkkeltallet arbeidskapital settes til 10-15 prosent av driftsinntektene.

 

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2017-2021.

  2017 2018 2019 2020 2021
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 5703461 6052493 6560199 7206100 7540340
Lånegjeld som betjenes av frie inntekter 3096087 3243168 3618508 4210600 4350100
Langsiktig lånegjeld i % av driftsinntektene 101,1 % 101,9 % 108,7 % 116,6 % 111,9 %
Lånegjeld som betjenes av frie inntekter 76,6 % 77,1 % 83,4 % 93,4 % 87,4 %

Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 101,1 prosent i 2017 til 111,9 prosent i 2021, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 76,6 prosent i 2017 til 87,4 prosent i 2021. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene overstiger i 2021 det fastsatte målet, mens lånegjeld som betjenes av frie inntekter har gått noe ned, og ligger under måltallet. I framlagt økonomiplan 2023-2026 vil langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjøre 148,4 prosent i 2026, og lånegjeld som betjenes av frie inntekter vil tilsvarende utgjøre 108,9 prosent. Nøkkeltallene vil i 2026 dermed overstige måltallene på 110 prosent (langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene) og 90 prosent (lånegjelden som betjenes av frie inntekter).

Som figuren under viser er det store variasjoner blant ASSS-kommunene når det kommer til langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i prosent av driftsinntektene. Snittet blant ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var i 2021 på 100,6 prosent. Som en ser ligger Sandnes over snittet blant ASSS-kommunene, og også over snittet for landet (109,9 prosent) og i Rogaland (104,2 prosent).

Sandnes kommune har høy gjeld og lav vekst i frie inntekter i årene framover. Framtidig investeringsnivå bør derfor holdes på et lavere nivå enn det man har hatt de seneste årene for at langsiktig lånegjeld ikke øker betydelig i årene framover. De langsiktige målene på nøkkeltallene settes derfor lavere enn det prognosen viser i 2026.

Nøkkeltallet langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) skal ikke overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.

Nøkkeltallet lånegjeld som betjenes av frie inntekter skal ikke overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter.

 

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko sammenlignet med å ta opp lån med lenger løpetid. Når sertifikatgjelden som andel av langsiktig gjeld ses sammen med indikatoren for langsiktig gjeld og lån som betjenes av frie inntekter, kan den også gi uttrykk for hvor stor sertifikatgjelden er i forhold til kommunens driftsinntekter. Dette kan ses opp mot indikatoren for kommunens arbeidskapital for å kunne gi uttrykk for hvilken refinansieringsrisiko kommunen har påtatt seg.

  2017 2018 2019 2020 2021
Sertifikatlån 2714000 2925000 2684000 2336000 2295000
Langsiktig lånegjeld ekskl pensjonsforpliktelser 5703461 6052493 6560199 7206100 7540340 
Nøkkeltall 47,6 % 48,3 % 40,9 % 32,4 % 30,4 % 

Per 31. desember 2021 hadde Sandnes kommune kr 2,3 milliarder i sertifikatlån. Dette utgjorde 30,4 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser.

Ved å være i sertifikatmarkedet vil kommunen være utsatt for refinansieringsrisiko. Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld, og problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet. Dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav, da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag.

Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn kr 300 millioner. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene. Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene (per 2. tertial 2022). Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall helt mot slutten av året, da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden. 

Forfall sertifikatlån neste 12 måneder

Kommunes overordnede strategi er å ha lav finansiell risiko og høy likviditet. Kommunens finansportefølje (rentebærende eiendeler og gjeld) skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter samt best mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Gunstige betingelser i sertifikatmarkedet sammenlignet med langsiktigfastrenteavtaler, kombinert med lav refinansieringsrisiko tilsier at kommunen bør ha en viss andel gjeld plassert i sertifikatmarkedet. Det foreslås derfor at nøkkeltallet andel sertifikatlån settes til under 70 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser. Nøkkeltallet bør sees i sammenheng med nøkkeltallet netto renteeksponering (se avsnitt under).

Nøkkeltallet andel sertifikatlån settes til under 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).

 

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden. Ved å korrigere for disse forholdene lages en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for en endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renterisiko i perioden 2017-2021.

  2017 2018 2019 2020 2021
Brutto rentebærende gjeld 5703461 6052493 6560199 7206100 7540340
           
Rentebærende eiendeler:
Ansvarlig lån i Lyse 410151 390620 371089 351558  332027
Ansvarlig lån i Sandnes tomteselskap KF 104002 99669 95336 91003  86670
Startlån - videre utlån 1067278 1216353 1354809 1554743  1675609
Bankinnskudd 1559956 1149343 1108950 1315266  1740807
Sum rentebærende eiendeler 3141387 2855985 2930184 3312570  3835113
           
Netto rentebærende gjeld 2562074 3196508 3630015 3893530  3705227
           
Rentekompensasjon Husbanken 300796 274014 246400 219600  192800
Lån finansiert av VAR-gebyr 946300 1035300 1007200 850308  892548
Lån som betjenes av Brann IKS 293000 283000 272900 262800  252700
Lån med fastrente 1532700 1568628 2146200 2691346  2815000
           
Andel lån med renterisiko -510722 35566 -42685 -130524  -447821
Brutto driftsinntekter 5631578 5938470 6036873 6179978  6737475
Nøkkeltall -9,1 % 0,6 % -0,7 % -2,1 % -6,6 %

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 3,7 milliarder per 31. desember 2021. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Kommunekassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser, er andel lån med renterisiko svært lav og utslagene av en renteendring vil derfor være liten. Det er ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i planperioden, så lån med renterisiko vil øke til kr 1 391 millioner i 2026, tilsvarende 20,7 prosent av driftsinntektene.

Rettesnor for styring av gjeldsporteføljen skal være å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatning om framtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå, gitt et ønske om forutsigbarhet i lånekostnadene. Det vil dermed være lite hensiktsmessig å sette mål om andel lån med renterisiko lik null. Det foreslås derfor at netto renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. 

Nøkkeltallet netto lån med renteeksponering skal ikke overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter.

I tabellen under er nøkkeltall med foreslåtte måltall oppsummert:

Nøkkeltall Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene >3 %
Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene >7 %
Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 10-15 %
Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene <110 %
Lån som betjenes av frie inntekter <90 %
Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld <70 %
Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene <20 %

Sist oppdatert: 18.01.2023