Innledning

Grep for framtiden

Endring i befolkningssammensetning, sosiale ulikheter, utenforskap og klimaendringer er utfordringer som krever at det gjøres endringer i årene som kommer. Utfordringene forsterkes av krigen i Ukraina, geopolitisk uro, energikrise, høy inflasjon, renteoppgang, resesjonsrisiko og et statsbudsjettforslag der blant annet investeringstilskudd til boliger og heldøgnstilbud fjernes.

Inneværende års energi- og strømkrise gjør sitt til at olje- og gassnæringen går særdeles bra. Dette er isolert sett positivt for økonomien, men gjør det samtidig utfordrende å legge til rette for nye robuste og mer klimavennlige næringer som kan tiltrekke seg ung arbeidskraft på sikt til vår region.

For å møte utfordringene vil Sandnes kommune intensivere arbeidet med å jobbe systematisk og målrettet for å kunne ta de gode grepene for framtiden.

Færre barn i barnehage og skole – økt behov for pleie og omsorgstjenester   

Endring i befolkningssammensetningen dreier seg om at det blir færre barn og unge, flere eldre, og flere som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Utgiftene til barn og unge kan derfor reduseres mens det vil bli en høy vekst i utgifter til pleie og omsorgstjenester. Det vil likevel være behov for midler til investeringer i nye barnehageplasser da det er større etterspørsel i noen bydeler enn i andre. Økonomisk sett er det en stor utfordring.

For å kunne gi gode pleie og omsorgstjenester til en voksende gruppe, så må det fortsatt jobbes konkret og planmessig med å tilrettelegge for at disse brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. Med en sterk økning i antall eldre og antall med demens må det fremover også bygges nye sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Det er likevel et mål å redusere behovet for heldøgnsopphold. Dette kan reduseres ved en god boligplanlegging både av kommunen og av personen selv. I prosjektet «Sandnes blir eldre». skal det vurderes og planlegges for hvordan boligløsninger og tjenestetilbud kan utvikles for å møte utfordringen med et økende antall eldre på en god og bærekraftig måte. Hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, aktivitets- og fritidstilbud og gode tjenester i hjemmet må videreutvikles. Hvordan fagkompetansen kan nyttes på best mulig måte samt holdninger, metoder og samhandling er også sentralt. Dialog, brukermedvirkning og «Hva er viktig for deg» er sentrale grep i tjenesteyting og tjenesteutvikling. Holdninger, tanker og verdier må vris både hos brukere og medarbeidere - De ansette skal i større grad fungere som «medspillere» istedenfor “hjelpere”. I tillegg må en trekke fram samarbeid med pårørende og frivillige.

Forhindre økning i sosiale ulikheter og utenforskap – En attraktiv by for alle

Å sikre alle barn like betingelser for utvikling og læring forebygger fremtidens utenforskap. Gode grunntjenester og tidlig innsats er viktig. Oppvekstreformen legger til grunn at kommunene skal legge større vekt på forebygging og sammenheng i alle tjenester og tilbud til barn, unge og foresatte. Felles satsinger på tvers av virksomhetene og på tvers av tjenesteområdene skal sikre at tjenesteområdet jobber helhetlig og koordinert for å nå målsettingen om å skape en god oppvekst i Sandnes.

I barnevernet skal det etableres intensive og tunge tiltak i hjemmet for å kunne redusere behov for plasseringer utenfor hjemmet. Det er et samarbeid med Helse Stavanger om etablering av et felles tiltak, Fact Ung. Dette er et tverrfaglig behandlingsteam til ungdom med store og sammensatte vasker.Det planlegges også for et vertskommunesamarbeid om tiltaket MST-CAN. (Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect) som på norsk kan oversttes til "Flersystemterapi - barnemishandling og omsorgssvikt ". MST-CAN er et forskningsbasert, intensivt og helhetlig behandlingsprogram for familier der det forekommer vold og / eller omsorgssvikt. Det skal være et alternativ til omsorgsovertakelser med tilgjengelighet for familiene 24 timer, 7 dager i uken. Målgruppe er barn og ungdom fra 6 til 18 år.

Kompetanseløftet er et tiltak for ledere og ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten. Det er nødvendig med tilstrekkelig kompetanse til å kunne forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle. PPT ble styrket i fjorårets økonomiplan. og aktivitetstall for PPT har begynt å vise en ønsket tiltaksvridning gjennom en redusert andel barn/elever med spesialpedagogiske tiltak og en økning i systemsaker med veiledning/rådgiving til skoler og barnehager.

Kvalifiseringsprogrammet til NAV gis til stadig flere. Det tas utgangspunkt i hvilken støtte og bistand hver enkelt trenger for å komme i arbeid. Det kan for eksempel være å trene på motivasjon, norskkurs, booppfølging og økonomisk råd og planlegging.

Sandnes fikk i 2022 prisen som Norges mest attraktive by! Framtidens by skal være attraktiv for alle. Arbeidet med å skape og tilrettelegge byrom og tilbud som kan benyttes av alle uavhengig av inntekt forsetter. Et framtidsrettet bibliotek, gode uterom og aktivitetsanlegg samt møteplasser i sentrum er viktige tiltak for helse og trivsel. Sandnes har i tillegg en fantastisk natur med fjord, fjell og skog som er til glede for alle uavhengig av inntekt.

Gjennom kommunedelplan for sentrum skal det legges til rette for å skape et attraktivt og levende sentrum som bygger på Sandnes sin identitet som en liten storby ved fjorden. Framover vil byutvikling, kulturminneregisteret og tilhørende kunnskapsgrunnlag oppdateres for å sikre at Sandnes sentrum fortettes med kvalitet og respekt for kulturarven. Prosjektet Sandnesløftet skal skape involvering, bevissthet, begeistring og stolthet rundt Sandnes sin identitet.

Hvordan møte klimaendringene

Utvikling av byen og kommunens tjenester skal skje på en mest mulig klimavennlig måte. Det satses på fortetting, gange, sykkel og kollektivtransport.

På plansiden dreier det seg om å føre en areal- og transportpolitikk som bidrar til utslippsreduksjoner og som ivaretar miljø og ressurser. Reguleringsplaner skal fremme en kortreist hverdag, med kort avstand til viktige hverdagsfunksjoner og løsninger der grønn mobilitet prioriteres.

Eldre bebyggelse og bystrukturer er en ressurs i en sirkulær økonomi. Ved å fremme kunnskap og sikre vern gjennom bruk kan Sandnes bidra til å konkretisere flere av FNs bærekraftmål, og samtidig styrke byens attraktivitet, identitet og konkurransekraft.

Gjennom kommunedelplan for sentrum skal det tilrettelegges for å skape et attraktivt og levende sentrum som også bygger på Sandnes sin identitet som en liten storby ved fjorden. En rekke aktiviteter skal bidra til dette delmålet.

Det skal gjennomføres en mulighetsstudier for fortetting med lokal tilpasning innenfor prioritert byutviklingsakse.

Kommuneplanen, kommunedelplan sentrum og interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus), er planverktøy som blant annet skal sikre nærmiljøkvaliteter og attraktive, varierte bomiljø. Handlingsplaner som byromstrategien og byroms- og gatebruksplanen brukes for å konkretisere tilrettelegging for innbyggere og næringsliv, eksempelvis i form av gang- og sykkelforbindelser.

Andre konkrete tiltak som kan redusere utslippene er karbonfangst på forbrenningsanlegget Forus energigjenvinning, bruk av lavutslipp-kjøretøy, lavutslippsløsninger ved bygg- og anleggsprosjekter, samt ved å stille miljø- og klimakrav i anskaffelser av varer og tjenester.

Investeringer

For å ha en sunn og bærekraftig økonomi over tid er det viktig å gjøre gode beslutninger om hvilke investeringer som er nødvendige i framtiden og utrede flere alternativer som kan dekke samme behov. Nytt investeringsreglement for Sandnes ble tatt i bruk inneværende år, og det setter blant annet krav til at ulike alternativer skal utredes og vurderes i et livssyklusperspektiv. Klima- og miljøpåvirkning skal også utredes og hensyntas i beslutningsprosessen.

God og langsiktig planlegging er en forutsetning for å gjøre gode beslutninger i dag. Ved nye investeringer er det viktig å se hvilke behov som må dekkes lenger fram i tid enn de fire lovpålagte planperiodeårene, og hvilke behov som kan bli endret som følge av endring i befolkningssammensetning og flyttemønstre. Det er derfor utarbeidet en 10-årig investeringsplan, med potensiale for å synliggjøre langsiktige og gode grep.  

På lang sikt, det vil si utover fireårsperioden, er det lagt opp til ferdigstillelse/renoverte sentrumsskoler i 2032. Nye barnehager i sentrum og på Ganddal er forutsatt ferdigstilt i henholdsvis 2028 og 2029. Det ligger også inne midler til ny helsestasjon i 2029 og 2030.  Med veksten i antall eldre vil det bli behov for at to nye bo- og aktivitetssentre står ferdig i henholdsvis 2027 og 2029. Ny flerbrukshall på Høyland, ny dobbel idrettshall og midler til nytt parkeringshus er lagt inn i 2027.

Investeringsnivået i planperioden 2023-2026 summerer seg til kr 4,9 milliarder. Dette er om lag kr 1,8 milliarder mer enn forrige planperiode. Økningen sammenlignet med forrige planperiode skyldes flere forhold. Flere store prosjekt har nå kommet inn i fireårs perioden, som meldt i forrige tiårsplan. Flere prosjekter er i 2022 utsatt som følge av utfordringer i markedet, og kr 400 millioner er flyttet fra investeringsbudsjett i 2022 til 2023. Prisøkning og rekalkulasjoner på eksisterende prosjekt har bidratt til høyere utgifter, tilsvarende om lag kr 570 millioner i kommende planperiode.

Markedsforholdene er fremdeles utfordrende og gjør at investeringsprosjekter er vesentlig dyrere enn tidligere. Det er flere eksempler på at konkurranser må avlyses som følge av for høy pris og få tilbud. Hvor lenge denne situasjonen vil vedvare er usikkert. Men både finans- og pengepolitikken som føres vil sannsynligvis gi effekt. Veksten ventes å bli lavere framover, arbeidsledigheten noe høyere og inflasjonen vil sannsynligvis reduseres fra et svært høyt nivå. Det legges derfor opp til et investeringsnivå som fremdeles er relativt høyt med oppjusterte prisanslag. Men dersom markedsforholdene ikke bedres i 2023, vil det kunne komme ytterligere utsettelser og forsinkelser i prosjekter.

I forslag til statsbudsjett foreslås det å fjerne investeringstilskudd til utleieboliger og investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I fireårsperioden utgjør dette om lag kr 400 millioner. Midlene er i den foreliggende planen forutsatt erstattet med økt låneopptak. Økt låneopptak på kr 400 millioner gir med dagens rentenivå økte rente- og avdragsutgifter i drift på om lag kr 30 millioner.

Basert på Regjeringens forslag om å fjerne investeringstilskudd og/eller dersom markedsforholdene ikke bedres i 2023 vil det bli behov for nye vurderinger av investeringsnivået i løpet av 2023.

Drift

I den foreliggende økonomiplanen er det lagt inn flere helt nye tiltak. Det satses på skolene som får kompensert for elevtallsvekst og økte midler til spesialundervisning i kommunale og private skoler. Det kompenseres også for ny arbeidstidsavtale for lærere og økte utgifter til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger. Styrking av PPT med fire årsverk videreføres.

Tilskuddet til private barnehager øker mer enn normalt som følge av regelen om å benytte oppjustert anslag på lønns- og prisvekst for 2022. Dette er kostnader kommunene må dekke utenfor den rammen av lønns- og prisvekst som kompenseres gjennom skatt og rammetilskudd.

I 2023 er det lagt inn en økning på kr 54 millioner til flyktninger. Det er og lagt inn høyere utgifter hos Eiendom og Park, idrett og vei på grunn av økte energipriser på kr 50 millioner.

Innen Helse og velferd reverseres et innsparingsbeløp på kr 27 millioner. Reverseringen er nødvendig i en situasjon der det bli flere eldre og pleietrengende. Kommunedirektøren foreslår også flere tiltak for å håndtere fastlegemangelen i kommunen, blant annet å opprette et nytt kommunalt legesenter. Det foreslås også styrking av budsjett til kjøp av tjenester innen Samordning samt styrking av budsjettet til kvalifiseringsprogram og sosialhjelp hos NAV slik at budsjettrammene blir realistiske.

Innen Byutvikling og teknisk prioriteres midler til vedlikehold av jernbaneunderganger i sentrum samt midler til arbeid med klimaomstilling. Det bevilges midler til å øke innsatsen i arbeidet med lærlingordningen og arbeidet med konkraktsoppfølging i anskaffelser styrkes. Kommunedirektøren foreslår også en styrking på kr 35 millioner til vedlikehold i driften. Midler til rehabilitering i investeringer er redusert med tilsvarende beløp.  

For å intensivere arbeidet med omstilling omdisponeres det kr 20 millioner fra kommunens generelle fond til et utviklingsfond.

Nøkkeltall

Den økonomiske situasjonen forventes å bli strammere enn tidligere forutsatt som følge av Regjeringens forslag til statsbudsjett. De høye strømprisene gir høye inntekter fra salg av konsesjonskraft. Men som følge av forslag til statsbudsjett er kr 50 millioner i konsesjonskraftsinntekter trukket ut av rammetilskuddet i 2023. I tråd med markedsforventninger og anslag fra Volue Insight er det lagt til grunn en relativt høy strømpris i 2023. Av forsiktighetshensyn er anslagene som er benyttet i budsjettet lagt på nederste intervallgrense, tilsvarende en snittpris på kr 2,30 per kWh. Det er også avsatt kr 90 millioner på et konsesjonskraftfond som bør benyttes som en buffer dersom strømprisene skulle bli lavere enn dette. I planperioden er strømprisen forutsatt å synke til kr 1,50 per kWh i 2024, kr 0,85 per kWh i 2025 og kr 0,70 per kWh i 2026. Det er også verdt å merke seg at dersom strømprisen hadde vært kr 0,60 per kWh, ville netto driftsresultat vært negativt på -0,3 prosent i 2023.

I den foreliggende økonomiplanen er det lagt opp til følgende nøkkeltall: