Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

I 2022 ble brutto driftsresultat på kr 302,4 millioner, mens det i 2021 ble på kr 240,5 millioner. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2022 på kr 696 millioner mot kr 576,5 millioner i 2021.

I 2022 var veksten i driftsinntektene på 8,7 prosent. Dette skyldes i hovedsak en skattevekst på 11,9 prosent, tilsvarende kr 338,6 millioner fra 2021 til 2022. Salgs- og leieinntekter hadde en vekst på 30,3 prosent, hvor en stor andel gjaldt salg av konsesjonskraft. I tillegg økte statstilskudd til flyktninger fra kr 81,2 millioner i 2021 til kr 142,1 millioner i 2022. Økt bosetting av flyktninger i 2022 er i stor grad knyttet til krigen i Ukraina.  

Fra 2021 til 2022 økte driftsutgiftene med 8,1 prosent. Lønn og sosiale utgifter økte med 5,5 prosent blant annet som følge av lønnsoppgjør. I tillegg økte kjøp av varer og tjenester med 11,4 prosent fra 2021 til 2022. Dette gjelder blant annet økte strøm-, reise og konsulentutgifter, økte utgifter til undervisningsmateriell samt økte egenandeler hos Barne- og familieenheten knyttet til barnevernsreformen.

DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER, PROSENTVIS ENDRING

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer. For å sikre en fornuftig formuesforvaltning, har teknisk beregningsutvalg anbefalt at netto driftsresultat i prosent av inntektene er minst 1,75 prosent.

Netto driftsresultat endte på kr 166,9 millioner for kommunekassen i 2022, og utgjør 2,3 prosent av kommunens driftsinntekter. Justert budsjettert netto driftsresultat var på 1,4 prosent, mens det opprinnelig var budsjettert med 0,4 prosent. Sandnes kommune har fortsatt store investeringsbehov framover, og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Det ble satt som mål i handlings- og økonomiplan 2022-2025 at netto driftsresultat skulle være 1,5 prosent i 2022, mens måltallet i handlings- og økonomiplan 2023-2026  ble økt til 3 prosent for 2023.

De kommunale foretakene har i tillegg et netto driftsresultat på kr 5,9 millioner. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, inkludert de kommunale foretakene, utgjør 2,4 prosent.  

Figuren under viser regnskapstall for perioden 2017-2022, mens perioden 2023-2026 viser prognosen i økonomiplan 2023-2026. Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt med 3,0 prosent i 2022. Dette er lavere enn fjoråret, da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 4,3 prosent.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE

Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo ble på 2,5 prosent i 2022, men det er store forskjeller mellom kommunene.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE, ASSS-KOMMUNENE

Regnskapsmessig resultat

Regnskapet for Sandnes kommune viser et regnskapsmessig resultat i 2022 som er gjort opp gjennom årsavslutningsdisposisjoner i form av strykninger. Ny kommunelov fører med seg nye måter å stille opp årsregnskapet på og nye bestemmelser for å avslutte regnskapet.

De nye reglene for avslutning av årsregnskapet fra og med 2020 tar utgangspunkt i regnskapet slik det gjøres opp etter gjennomføring av budsjettdisposisjonene, det vil si bruk av og avsetning til fond, overføring fra drift til investering og inndekking av tidligere års merforbruk. Viser driftsregnskapet et foreløpig mer- eller mindreforbruk skal det gjennomføres årsavslutningsdisposisjoner i form av strykninger. Disse disposisjonene går lengre enn det som var tilfellet tidligere, blant annet vil det etter de nye bestemmelsene ikke kunne avlegges driftsregnskap med mindreforbruk eller investeringsregnskap med udisponert beløp.

Ved et foreløpig mindreforbruk skal en først stryke bruk av disposisjonsfond, da det ikke er behov for disse midlene i regnskapet. Dernest skal en dekke inn tidligere års merforbruk. Dersom en fremdeles har et mindreforbruk, avsettes dette til disposisjonsfond.

Dersom regnskap for 2020, 2021 og 2022 hadde blitt avlagt på samme måte som i 2019, hadde Sandnes kommune hatt et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 67,6 millioner i 2020, kr 92,1 millioner i 2021 og kr 27,6 millioner i 2022.

Konsernregnskap

Tabellene under viser oppsummert hovedoversikt for Sandnes kommune og samlet for konsernet. Sum konsern viser konsolidert årsregnskap for Sandnes kommune, Sandnes Havn KF og Sandnes Tomteselskap KF. Konserninterne transaksjoner, som kjøps -og salgstransaksjoner, overføringer, tilskudd, utlån, bruk av interne renter og avdrag er eliminert i henhold til reglene i KRS 14. Sum konsern framstår da som summen av kommunen og de kommunale foretakene, fratrukket elimineringstransaksjoner.

Skatt og rammetilskudd

Kommunens frie inntekter består av skatt og rammetilskudd. De frie inntektene kan kommunen disponere fritt, uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Inntektene blir fordelt til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. I 2022 ble de frie inntektene kr 5,5 millioner høyere enn justert budsjett.

Skatteinntektene for Sandnes kommune ble i 2022 kr 338,6 millioner høyere enn i 2021. Dette tilsvarer en skattevekst på 11,9 prosent. Det er også kr 3,5 millioner høyere enn justert budsjett. Økt lønns- og sysselsettingsvekst, økte utbytter til personlige skatteytere i 2021 og positive fordelings- og marginoppgjør medførte at skatteanslaget i løpet av året ble oppjustert med totalt kr 345 millioner i 2022. 

Skatteinngangen for landets kommuner samlet sett ble kr 32,5 milliarder høyere enn det regjeringen Solberg opprinnelig la opp til i forslag til statsbudsjett for 2022, og skatteveksten for landet ble på 12,7 prosent for kommunene.

Figuren under viser at alle ASSS-kommunene (Sandnes, Stavanger, Kristiansand, Bergen, Fredrikstad, Drammen, Trondheim, Bærum, Oslo og Tromsø) hadde en sterk vekst i skatt per innbygger i 2022 sammenlignet med fjoråret. Sandnes hadde en skattevekst per innbygger på 10,7 prosent. Tromsø hadde den laveste veksten i skatt per innbygger blant ASSS-kommunene med 6,1 prosent, mens Oslo hadde den høyeste veksten med 17,6 prosent.

SKATTEVEKST 2021-2022, ASSS-KOMMUNENE SAMMENLIGNET MED SKATTEVEKST PER INNBYGGER

Skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet ble på 96,5 prosent for Sandnes i 2022. Til sammenligning var skatt per innbygger i Sandnes på 117 prosent av landsgjennomsnittet i toppåret 2014. Dersom Sandnes i 2022 hadde hatt skatteinntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet, ville skatteinntektene for Sandnes vært om lag kr 680 millioner høyere, mens trekket i inntektsutjevningen hadde blitt om lag kr 410 millioner høyere. Samlet ville Sandnes hatt om lag kr 270 millioner mer i frie inntekter (inkludert inntektsutjevning).

SKATTEINNTEKTER PER INNBYGGER I SANDNES I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET

Skatt per innbygger har i perioden 2018 til 2022 økt med 27,7 prosent for Sandnes og med 32,6 prosent for landet. Etter en nedgang fra 2019 til 2020, var det en kraftig økning fra 2020 til 2021 som i hovedsak skyldes en høy kommunal skattøre kombinert med en bedring i arbeidsmarkedet og lavere arbeidsledighet etter nedstengninger og restriksjoner i forbindelse med koronapandemien. Det har også vært en videre økning fra 2021 til 2022, som i hovedsak skyldes at endringer i utbytteskatt fra 1. januar 2022 har ført til at personlige skattytere har tatt ut mye mer utbytte enn vanlig i 2021. For personer med store utbytteinntekter betales ofte skatt på utbytter i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Fram til 2016 hadde Sandnes kommune høy skatt per innbygger, men fra 2017 har skatt per innbygger i Sandnes kommune gått mot landsgjennomsnittet, og de fire siste årene har Sandnes kommune hatt lavere skatt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sandnes hadde en økning i skatt per innbygger fra 2021 til 2022 på kr 3 792 per innbygger, som gir en skatt per innbygger på kr 39 266 per innbygger.

SKATT PER INNBYGGER (LØPENDE KRONER)

Som figuren under viser hadde alle ASSS-kommunene en økning i skatt per innbygger fra 2021 til 2022. Oslo og Bærum har fremdeles høyest skatt per innbygger, mens Kristiansand og Fredrikstad har lavest.

SKATT PER INNBYGGER, ASSS-KOMMUNENE

Rammetilskudd

Skatteinngangen må ses i sammenheng med den inntektsutjevnende delen i rammetilskuddet. Akkumulert inntektsutjevning for Sandnes knyttet til skatteinngangen for 2022 viser at kommunen mottok kr 22,5 millioner, mot et budsjett på kr 20,7 millioner. Dette gir merinntekter mot budsjett på kr 1,8 millioner. Høy skattevekst på landsbasis utover høsten 2022 medførte at trekket i inntektsutjevningen ble nedjustert med kr 49 millioner i økonomirapport per november 2022 (ksak 133/22).

Øvrig rammetilskudd og skjønnstilskudd ble om lag som justert budsjett. Endringer i utbytteskatt fra 1. januar 2022 medførte store ekstrainntekter for kommunene i 2022. Disse ekstraordinære inntektene kom i en situasjon der norsk økonomi var i en høykonjunktur og det samtidig var store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken ble for høy i lys av den økonomiske situasjonen, foreslo derfor regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2022 at en del av disse merinntektene fra tilpasningen til endret utbytteskatt skal tilfalle staten. Dette ble gjort ved å redusere kommunenes rammetilskudd med kr 9,1 milliarder, der Sandnes sin andel utgjorde om lag kr 120 millioner.

Etter budsjettavtalen på stortinget mellom regjeringspartiene og SV om statsbudsjett 2023 og regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2022, økte kommunenes rammetilskudd med kr 6,9 milliarder som kompensasjon for kommunenes ekstrautgifter og inntektsbortfall knyttet til covid-19 i første halvår 2022. Kr 4,9 milliarder av disse ble fordelt til kommunene etter innbyggertall, og for Sandnes kommune utgjorde dette kr 73,4 millioner. De øvrige kr 2 milliarder ble fordelt av statsforvalter som skjønnsmidler, men Sandnes mottok ikke noen av disse midlene.

I budsjettavtalen ble det videre vedtatt kr 264 millioner til kommunene for å dekke utgifter til vaksinasjon. Beløpet ble fordelt med et likt beløp per innbygger, hvor Sandnes sin andel utgjorde om lag kr 4 millioner.

Kraftinntekter

Etter sammenslåing med Forsand har Sandnes blitt vertskommune for vannkraftproduksjon. Dette gjør at kommunen får inntekter gjennom salg av konsesjonskraft, eiendomsskatt på kraftanlegg, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Inntektene er fordelt som følger:

Konsesjonskraft

Nettoinntekter fra salg av konsesjonskraft ble på kr 234,5 millioner i 2022. Opprinnelig budsjett var på kr 30 millioner før det ble oppjustert til kr 130 millioner i 1. perioderapport og deretter til kr 250 millioner i 2. perioderapport. I økonomi- og aktivitetsrapport per november ble det nedjustert til kr 225 millioner.

Kommunen bruker prisingen av framtidskontrakter for strøm i det nordiske kraftmarkedet som prisprognoser i utarbeidelsen av budsjettet. Prisingen av framtidskontrakter sier noe om hvilken strømpris markedet forventer i framtiden. Årsaken til den kraftige oppjusteringen av budsjettet skyldes at strømprisen ble høyere enn hva som var forventet på forhånd. Nedjusteringen av budsjettet i økonomirapport per november skyldes at strømprisen i kommunens prisområde (NO2) for oktober og november endte lavere enn det prisprognosene som ble brukt i andre perioderapport tilsa.

Sandnes kommune solgte all konsesjonskraft til spotpris i 2022. Dette medfører at kommunens inntekt vil variere i takt med nivået på strømprisen. Strømprisene har vært unormalt høye hele 2022, men var spesielt høye i august og september.

Kommunen må betale for konsesjonskraften. Prisen avhenger av om konsesjonen til det gitte kraftverket er gitt før eller etter 1959. For konsesjoner gitt før 1959 er det hvert enkelt kraftverks egen selvkost kommunen må betale for kraften, og for konsesjoner gitt etter 1959 er det den såkalte OED-prisen som brukes. Dette er en gjennomsnittlig kostpris fra et utvalg kraftverk spredd over hele landet. Sandnes har rettigheter til å kjøpe konsesjonskraft både til OED-pris og fra kraftverk med konsesjon gitt før 1959. I 2022 betalte kommunen i gjennomsnitt 11,4 øre/kWh, inkludert innmatingskostnad, for konsesjonskraften.

Ettersom loven regulerer at konsesjonskraften kan tas ut med en brukstid ned til 5 000 timer per år, og et år inneholder 8 760 timer, er det mulig å optimalisere uttaket når prisen er høyest. Konsesjonskraften i Sandnes kommune blir tatt ut etter den såkalte månedsblokkmodellen. Hver måned blir tildelt en fast andel av det totale volumet og innenfor måneden er det mulig å velge når man ønsker at strømmen skal tas ut. Det er dermed mulig å hente ut en merverdi. I 2022 ble denne merverdien på 5,8 prosent, noe som tilsvarer kr 13,6 millioner.

De tre siste årene har man sett at strømprisene kan svinge mye. Man har gått fra ekstremt lave priser i 2020, til høye priser i 2021 og ekstreme priser i 2022. I 2020 tapte kommunen kr 4,5 millioner kroner på salg av konsesjonskraft og tjente kr 78,2 millioner og kr 234,5 millioner i henholdsvis 2021 og 2022. For å motvirke at framtidige svingninger i strømpris skal påvirke kommunens driftsbudsjett ble kr 25 millioner avsatt til et konsesjonskraftfond i 2021 og ytterligere kr 65 millioner ble avsatt i 2022. Fondet skal fungere som en buffer mot framtidige år med lave inntekter fra konsesjonskraftsalget eller brukes til andre uforutsette utgifter knyttet til konsesjonskraften, som for eksempel regjeringens ettårige trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft.

Eiendomsskatt

Sandnes kommune har siden sammenslåingen med Forsand skrevet ut eiendomsskatt på kraftverk, vindkraftverk og kraftnett etter eiendomsskattelova §3c. I 2022 var denne på kr 52,3 millioner. Den største delen av eiendomsskatten kommer fra kraftverkene i Lysefjorden. Inntektene fra eiendomsskatt er mer stabil enn konsesjonskraftsinntektene, men vil svinge litt fra år til år siden salgsinntekter for kraftverkene inngår i verdiberegningen. Disse vil svinge avhengig av strømprisen og dermed vil også eiendomsskatten endre seg fra år til år.

Naturressursskatt

Naturressursskatt er en særskatt for vannkraftverk som skal gi kommunene en sikker og stabil skatteinntekt fra kraftverkene. Skattesatsen ligger på 1,3 øre per kWh, der 1,1 øre tilfaller vertskommunen der kraftverket ligger, og 0,2 øre tilfaller fylkeskommunen. Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, dette gjør at så lenge kraftselskapet har tilstrekkelig overskudd vil ikke naturressursskatten utgjøre noen ekstra kostnad for kraftselskapet. Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk basert på gjennomsnittlig årlig produksjon de siste syv årene. Skatten gjelder bare for kraftverk med installert effekt av en viss størrelse, samlet påstemplet merkeytelse må være over 10 000 kVA (Volt Amper henviser til den tilsynelatende effekten) for at skatten skal være gjeldende. Sandnes kommune mottok kr 20,4 millioner kroner i naturressursskatt i 2022 og skatten inngår i inntektssystemet.

Konsesjonsavgift

Konsesjonsavgiften skal gi kommunen erstatning for generelle skader og ulemper som følge av vannkraftutbygging som ikke kompenseres på annen måte og plikter eierne av kraftverket å betale en årlig avgift til de berørte kommunene og staten. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) regner ut størrelsen på konsesjonsavgiften og fordelingen mellom kommunene som blir påvirket av utbyggingen. Utregningen følger bestemte regler avhengig av hvilken type konsesjon som er gitt og hvordan magasin, fall og kraftverkets lokasjon er fordelt mellom kommunene. Avgiften skal indeksreguleres hvert femte år og midlene som kommer inn skal avsettes til et bundet fond for næringsutvikling, ofte kalt kraftfondet. Fondet skal ha særskilte retningslinjer for bruken, samt et politisk valgt fondsstyre som forvalter midlene. Avgiften regnes ut ved å gange kraftgrunnlaget med en avgiftsats. Satsen blir fastsatt når konsesjonen gis og kraftgrunnlaget er en teoretisk utregning av effekten kraftverket kan produsere og blir satt uavhengig av faktisk produksjon. Sandes kommune mottok kr 11,4 millioner kroner i konsesjonsavgift i 2022.