Samfunns- og utviklingsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2022 var 82 548 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året vokste kommunen med 1 243 innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,5 prosent. Dette er en svak oppgang fra fjoråret da veksten var 1,1 prosent. Nettoinnflyttingen står for 70 prosent av veksten i 2022 (858 personer), mens fødselsoverskuddet (fødte minus døde) står for resten av veksten (390 personer).

Nettoflyttingen er sammensatt av innenlandsk nettoinnflytting og nettoinnvandring. Tallet for 2022 er det høyeste siden 2014, da nettoinnflyttingen var 988 personer. Nettoflyttingen har vært lav siden 2016, som kanskje kan forklares ved nedturen i oljepriser i 2015, og covid-19-pandemien i 2020 og 2021.  

Det ble født 66 færre barn i 2022 enn i 2021, og tallet på fødte synker for syvende år på rad. I alt ble det født 901 barn i Sandnes i 2022. Det er det laveste tallet på fødte siden 2005. Det døde 511 personer i 2022, som er 68 flere personer enn i 2021. Det har vært en økning i antall døde hvert år over de ti siste årene, men økningen er markant i 2022.

Befolkningsveksten i landet som helhet var 1,2 prosent. Det er den høyeste folkeveksten siden 2012. Hovedårsaken til den høye veksten er innvandring av ukrainske flyktninger, i følge SSB. Rogaland hadde tilsvarende vekst som landet på 1,2 prosent. Alle kommunene i Rogaland hadde vekst i folketallet i 2022. Størst vekst hadde Utsira (10,6 prosent), Hjelmeland (3,4 prosent) og Sola (2,7 prosent). Stavanger lå litt under landsgjennomsnittet med en vekst på 0,9 prosent.

Demografi

Sandnes har en ung befolkning sammenlignet med landet som helhet. 26,6 prosent av Sandnes sin befolkning er under 20 år. For landet som helhet er tilsvarende tall 22,6 prosent. Andelen av befolkningen som er 60 år og eldre er 19,1 prosent i Sandnes mot 24,1 prosent på landsbasis.

Alderssammensetningen har betydning for de tjenestene kommunen tilbyr sine innbyggere. En ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv. Trenden i Sandnes de siste årene er negativ vekst i de laveste årsklassene, og økende vekst i de øverste årsklassene. Befolkningsframskrivinger viser at denne trenden vil fortsette framover.

Boligbygging

I 2022 ble det ferdigstilt 573 boliger. Dette er en økning fra 2021 som tilsvarer 175 boenheter. Dette er en tydelig økning i antall boliger etter fire år med lav boligbygging, men det er fortsatt ikke på høyde med boligbyggingen fra 2012-2015. Boligbygging varierer vanligvis mye fra år til år, og har en sammenheng med folkevekst.

Kommuneplanen

Kommuneplanarbeidet er omfattende, og det har vært jobbet intensivt med kommuneplanen i hele 2022.

Forslag til ny kommuneplan ble behandlet politisk i april, og var deretter på høring fram til 1. juli. Det ble arrangert tre høringsmøter; på Sviland, Forsand og på rådhuset. Planforslaget ble presentert, og det var mulig å stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. Det var også åpne høringskontor på rådhuset flere dager og ettermiddager, hvor rådgivere var tilgjengelige for å svare på spørsmål om kommuneplanen. Kommuneplanen ble også presentert i møter med næringsliv, lag og foreninger. Det kom inn nærmere 150 tilbakemeldinger i høringen. Regionale og statlige myndigheter hadde flere innsigelser til foreslåtte arealformål og bestemmelser.

Etter høringen justerte kommunedirektøren forslaget på bakgrunn av innspillene. Politisk ble det vedtatt at kommuneplanen skulle på tilleggshøring i oktober. I tilleggshøringen kom det om lag 50 innspill. Også i forbindelse med tilleggshøringen var det åpne høringskontor på rådhuset. Etter tilleggshøringen ble det klart at det fortsatt er mange uløste innsigelser som må løses i meklingsmøter med statsforvalteren og fylkeskommunen.

Meklingsmøtene gjennomføres vinteren 2023. Det legges opp til endelig vedtak av kommuneplanen i april 2023.

I den nye kommuneplanen er FNs bærekraftsmål lagt til grunn for utvikling av arealer og tjenestetilbud. Videre er arbeidet med klimaomstilling og klimakonsekvenser tydeliggjort og forsterket. Kommunens tidligere vedtatte mål om å redusere klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 bekreftes og hensyntas.

Sentrumsplanen

2022 har vært preget av høy aktivitet i sentrum. Bussveien fra Kvadrat til Julie Eges gate er ferdig regulert og bygger opp om bilfrie gater og sentral holdeplass på Olav Vs plass. Bussen skal underordne seg myke trafikanter i dette sentrale byrommet. Bygningsarbeidene har allerede startet og vil prege bybildet i årene fremover.

Det store utbyggingsområdet Elveparken i Vågen-området er klar for sluttbehandling. En stor offentlig park langs Storåna skal etableres, og kommunen har startet et prosjekt for programmering og bevilget midler til opparbeiding av parken. Dette omfatter både på terreng og selve elveløpet, for å sikre et biologisk mangfold i Storåna. Prosjektet omhandler også arbeid med å få gjenreist Gann Gravaren Teglverks gamle lagerbygg, Tørkeloftet, som det siste kulturminnet som dokumenterer byens teglverksindustri.

Byroms- og gatebruksplanen

Byroms- og gatebruksplanen har som mål å skape gode nettverk som ser alle byrom i en sammenheng. Planen skal gi en samlet oversikt over trafikkbildet i sentrum og angi materialbruk i gater og byrom. Arbeidet startet i 2020, og i 2022 ble forslaget sendt på en medvirkningsrunde til aktuelle aktører for å innhente tilbakemelding. Planen gikk deretter til førstegangsbehandling til utvalg for by- og samfunnsutvikling, og har vært ute på en offisiell høring. Det legges opp til at de siste avklaringene gjøres og legges frem til politisk sluttbehandling innen sommeren 2023.

I 2022 ble resultatet av prosjektet som har undersøkt og beskrevet utviklingsmuligheter for en sammenhengende havnepromenade fra Norestraen til Rovik presentert for politikerne. Potensialer for å styrke koblingen mellom det historiske sentrum med Langgatakvartalene og ny byutvikling på havnen inngikk som en del av studien. Mulighetsstudien skal ligge til grunn for videre arbeid i forbindelse med disse områdene.

Konsernprosjekter

Mange by- og samfunnsutviklingsprosjekter er kommuneovergripende og krever derfor løsninger og oppfølging på tvers av tjenesteområder og foretak. Kommunedirektøren følger opp de vedtatte konsernprosjektene slik at det sikres samordning og prioritering av prosjektene på tvers. Kommunen har i løpet av 2022 fulgt opp målet om å ha en framoverlent tilretteleggerfunksjon i by- og samfunnsutviklingen. Resultateffekter er blant annet en mer samordnet gjennomføring og effektiv ressursbruk, samt en forbedring av kommunikasjon og informasjon utad. Sentrum er i en omfattende byomforming. Samtidig skal også sentrum fungere på en sikker måte for så vel beboere som næringsliv og brukerne av sentrum. Samlet plan for trafikkavviklingen i sentrum frem til 2026, som ble lagt frem ved årsskiftet, er eksempel på tiltak for å oppnå funksjonelt sentrum mens utbyggings- og anleggsprosjekter gjennomføres.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2022 er som følger:

• Ruten byrom er et rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Det ble i 2019 gitt dispensasjonen for å starte opp, med vilkår om etablering av nytt offentlig parkeringsanlegg i utviklingen av kvartalet S1. Hele prosjektet er et rent kommunalt prosjekt. Gjennomføringen skjer i etapper. Første etappe Rådhusplassen ble ferdigstilt til 17. mai 2020. Siste etappe blir fullført samtidig med bussveien over Olav Vs plass og Uldvaretorget. Utskiftning av vann- og avløpsledninger som må gjøres i forkant er igangsatt og vil pågå i 2023. Bussveien er planlagt tatt i bruk i 2026. Innbyggerne og næringslivet har tatt Ruten bypark i bruk for fullt, som møteplass, skating og som et trivelig byrom å være i. I sommerferien var det aktivitetstilbud for barn og unge i «Sommer på Ruten» og barnas bruktmarked. Byparken har vært arena for konserter, og for Blink festivalen for første gang i 2022. Fra november og ut året ble området omgjort til et Vinterland, med isbane, boder, julegran og karusell. Det viktigste er oppnådd, byrommet er for fullt tatt i bruk av alle. Nettopp det som er skapt på Ruten etter mer enn 20 års målrettet arbeid ble også trukket frem i juryens begrunnelse for å gi Attraktiv by-prisen 2022 til Sandnes. Prisen ble overrakt på Ruten, og selvsagt sto barn og unge for programmet denne dagen. Byparken er realisert i et generasjonsperspektiv.

• Havneparken Sandnes: Sandnes Indre Havn Infrastrukturselskap AS (SIAS) er grunneiereid selskap i Havneparken med ansvaret for felles kommunalteknisk infrastruktur. Selskapet er avhengig av utbyggingsaktivitet, da inntektene i sin helhet kommer fra refusjoner. Da både private prosjekter og kommunen besluttet å måtte skyve oppstart av sitt kvartal S1, sto SIAS høsten 2020 i en situasjon der refusjonsinntektene stoppet. Dermed stoppet også ferdigstillelse og opparbeidelse av ny infrastruktur i Havneparken. Området fremsto i stor grad som en byggeplass, samtidig var kvartalet A6 tatt i bruk og folk flyttet inn. For å løse opp i situasjon generelt, og av hensyn til beboerne spesielt, vedtok kommunestyret en avtale med SIAS en a-konto-innbetaling for S1 på kr 20 millioner, fordelt over 2021 og 2022 (Fsak 12/21). Midlene er disponert til omforente prioriterte tiltak som kommer hele Havneparken til gode. Adkomstforhold er ryddet opp i, havnepromenaden og grøntområder er opparbeidet. Tilgangen til sjøen har åpnet området, og havnepromenaden har blitt tatt aktivt i bruk som nærområde, men også et nytt byrom. Havneparken fremstår som et langt mer attraktivt og brukervennlig område, og ved utgangen er Ankerkvartalet under bygging. 

• Skeianeområdet: Godkjent områdeplan omfatter området rundt gammelt rådhus og Haakon VII’s gate bsak 64/17. Her er blant annet oppgradering av Telthusveien og omlegging av ledningsnett i Jærveien rekkefølgetiltak. Opparbeidelsen av rekkefølgetiltakene er kommunens ansvar, men må skje koordinert med fremdriften i utbyggingen av Rådhusmarka og gamle rådhuset sine fremdriftsplaner. Tiltakene som er knyttet til utbyggingen på gamle rådhustomten sto ferdig tidlig på året, og gjenstående arbeider følger fremdriften i Rådhusmarka.
  
  En annet rekkefølgetiltak i områdeplanen er oppgradering av Haakon VII’s gate til gatetun. Prinsippsak om finansiering og gjennomføring ble godkjent av formannskapet i sak 69/21. Investeringsmidler er avsatt i handlings- og økonomiplan, og arbeidet i området ble igangsatt høsten 2022. Prosjektet er delfinansiert med midler fra bymiljøpakken og refusjoner fra berørte utbyggingsprosjekter slik som Bane NOR Eiendom AS. 
  
  Parallelt med gjennomføring av rekkefølgetiltakene i Skeianeplanen, har arbeidet med åpning av Stangelandsåna og omlegging av ledningsnett gjennom kirkeparken fra Storgata til krysset ved Jærveien/St. Olavs gate pågått. Prosjektet er en del av kommunedelplan for sentrum. Kommunen har byggherreansvaret, mens finansieringen er dels refusjoner fra utbyggingsprosjekter, avgiftsfinansiert og ordinære skattefinansierte midler. Hele anlegget ble offisielt åpnet 4. oktober 2022. Når gatetunet i Haakon VII´s gate blir ferdig, får denne søndre delen av sentrum en ny sammenhengende øst-vest forbindelse for gående og syklende. Et sentralt mål i sentrumsplan vil da være oppnådd.

• Elveparken og Storånaparken: Utbygger av Elveparken og Sandnes kommune har inngått avtale om utarbeidelse av områdereguleringsplan. Forslag til detaljreguleringsplan for nordre del av området (plan 201918) har vært på høring og meklingen av innsigelser ble fullført i desember 2022. Planforslaget omfatter om lag 41 daa, hvorav 12 daa er parkområdet. Åpning av Storåna og opparbeidelsen av parkområdet er et sentralt plangrep i kommunedelplan for sentrum. Tiltaket er krevende. Prinsipper for åpningen av Storåna er lagt i Fsak 44/19. Oppfølgende arbeid er gjort i 2022 og samordnet med detaljreguleringen. Lokalisering og fremtidig funksjon for Tørkeloftet inngår i dette. Sluttbehandling av planen påregnes vinteren 2023.
  
  I januar 2023 startet rivingen av siloene i planområdet, som del av å byggemodne arealene for transformasjon og byomforming. Utvikling av Storånaparken gjennom området vil nå kunne starte opp og dermed også det som blir ny forbindelse fra indre Vågen til Skeiane stasjon og videre inn i Sandvedparken.

• Norestraen: Det er vedtatt at bussveitraséen fra Kvadrat til Sandnes sentrum skal gå i Strandgata. I områdeplan for Norestraen sør, er kommunens bygg på Altona forutsatt revet for å inngå i utviklingen at nytt offentlig parkområde som også sikrer god tilgang til sjøen. Områdeplanen som er utviklet av arbeidsfellesskapet med to private grunneiere og kommunen er godkjent. Prosjektet har vært pilot i medvirkningsopplegget «Byromspillet», der spesielt parkens rolle og funksjon for nærområdet sto i fokus. Utviklingen av parken skal skje med grunnlag i godkjent teknisk plan jamfør bestemmelsene. Utbyggingsområdene skal utvikles med grunnlag i detaljreguleringsplaner. All aktivitet i området må samordnes med gjennomføringen av bussveiprosjektet. Det starter opp i 2023 og er ventet ferdig våren 2026. Tilgjengelighet til og fra området, bomiljøet og trygg ferdsel er viktig å sikre i anleggsperioden og dette ligger til grunn i Arbeidsavtalen inngått med fylkeskommunen Fsak 63/22. Arbeidet med utforming av teknisk plan for den offentlige parken er konkretisert i 2022 og kommunedirektøren etablerer en tverrfaglig gruppe til å forestå oppgaven med selve utarbeidelsen av planen. Vesentlig er å videreutvikle prinsippene som er lagt i områdeplanens utomhusplan og illustrasjoner, slik at åpenhet til sjøen og allmenn bruk av området utvikles i tråd med innspillene fra «Byromspillet». Konsept og kalkyler ventes å foreligge som et første grunnlag til kommende økonomiplan. Fremdrift for selve opparbeidelsen må samordnes med bussveiprosjektet og byggemodning av utbyggingsområdene. Det er vesentlig å få til mest mulig samtidighet i anleggsarbeidene, blant annet av hensyn til bomiljø og næringene som er i området.

• Parkeringsstrategi for Sandnes sentrum: I strategien er nytt offentlig parkeringsanlegg på kvartalet S1 i Havneparken første prioriterte tiltaket. Kvartalet er ferdig detaljregulert, godkjent plan legger til rette for kombinert bygg med parkeringsanlegg og næring. Grunnet kommunens krevende økonomiske situasjon har prosjektet blitt skjøvet. I vedtatt handlings- og økonomiplan er investeringsmidler prioritert slik at anlegget kan tas i bruk i 2027. I 2022 har det blitt vurdert og forhandlet om kjøp av kvartalet A7 som et alternativ (KST sak 80/22), inkludert utbygd underjordisk parkeringsanlegg under kvartalene A6 Ovalen og A7 i Havneparken. Det er ikke oppnådd ønskelige resultater og arbeidet ble avsluttet i desember. Kommunens løsninger i et langsiktig perspektiv vil bli utredet nærmere i løpet av 2023, og endelig sak inkludert S1-kvartalet blir lagt frem for kommunestyret.

• Byomforming og bidrag til grønt skifte er blitt stadig mer sentralt i byutviklingen. Revidert kommuneplan som er i sluttfasen, legger til grunn at utbygging fremover skal skje «innenfra og ut», i sentrums- og lokalsenterområder og i byutviklingsaksen. Konsekvensen er at det også er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Ved utgangen av 2022 har konsernet lite næringsarealer igjen. Kjøpsavtalen om vel 30 daa i Gøysamyra (KST sak 46/22) gir en tilførsel av næringsareal i Forsand området. Forslaget i kommuneplan om å relokalisere Sandnes og Jæren rideklubb til Vaglemoen (Avtale om kjøpsopsjon Fsak 10/22) kan frigjøre om lag 30-40 daa næringsarealer på Foss-Eikeland. I revidert kommuneplan er også forslaget om nytt næringsareal på Sviland. Sandnes tomteselskap KF samarbeider med to private aktører om dette. Prosjektsamarbeidet (sak 38/21) har som formål å få frem et større regulert næringsområde som kan utvikles til etablering av batterifabrikk og andre type nye næringer som utvikles i det grønne skiftet. Reguleringsplanen påregnes fullført i 2022. Med Sandnes sin beliggenhet, etablerte næringer og infrastruktur har kommunen gode muligheter til å være attraktiv for nye næringer.
  
  Styret i Sandnes tomteselskap KF har siden våren 2022 arbeidet med strategi for veien videre for foretaket. Arealporteføljen er i ferd med å bli realisert, og foretaket har ikke i utsikter til nye store feltutbygginger for utvikling fremover. Styret har sett hen til forslaget til revidert kommuneplan og til hvilke arbeidsområder som kan tilføre foretaket nye oppgaver i byutviklingen fremover. Arbeidet har også tatt opp flere spørsmål om rollen kommunekonsernet bør og må ta i by- og samfunnsutviklingen fremover. Næringsutvikling og tilgangen til næringsarealer er fremholdt som en sentral kommunal oppgave. Resultatet av strategiarbeidet med hovedvalg om retning fremover, fremmes for kommunestyret i januar 2023. Hovedalternativene er restrukturering av oppgaver og ansvarsområder til foretaket, eller å flytte virksomheten over i linjeorganisasjonen og utvikle kommunens engasjement i by- og samfunnsutviklingen der. Kommunestyret avgjør det prinsipielle retningsvalget.

• Flere konsernprosjekter har vært sentrale i 2022 og har involvert organisasjonen bredt. Det ene har vært utviklingen av boligområdet på Sandved, etter at høyspent ble lagt i jordkabel (plan 2014134, Fsak 2/22). Her er nå selve opparbeidelsen av bolig- og grøntområdet igangsatt. Sandnes tomteselskap KF er prosjektansvarlig. Et annet konsernprosjekt er ny kirke på Sørbø. Prosjektet har blitt ført frem med konkretisering av prosjektet og første estimat om kostnader og fremdrift. Byggeprosjektet er Den norsk kirke sitt ansvar, tomten kjøpes av Sandnes tomteselskap KF. Finansieringen skal det fremforhandles avtale om mellom kirken og kommunen. Høsten 2022 ble det fremsatt innbyggerinitiativ for bygging av flerbrukshus på tomten. Saken behandles av kommunestyret i januar 2023. Det tredje konsernprosjektet som krever tverrfaglig arbeid er oppfølging av leietalen kommunen har inngått om Nodhagen med Stavanger turistforening. Eiendommen er en testamentarisk gave som det er utformet egne vedtekter for når det gjelder drift og bruk. Bygningsmassen er ikke godt tilrettelagt for målgruppene som blant annet er eldre. En mulighetsstudie viser funksjoner som mulige løsninger for bedre tilrettelegging av bygg og uteområdet. Arbeidet fortsetter i 2023 og byantikvaren er knyttet til prosjektet for faglig rådgivning. Det har også blitt lagt frem sak om prinsippavklaringer for utvidelse av Høyland gravlund og løsninger for behovet til gravlundsareal fremover. Saken ble av formannskapet (Fsak 47/22) trukket for ytterligere utredning. Arbeidet er fulgt opp i samsvar med dette, Sandnes tomteselskap KF er prosjektleder og utfyllende faglig utredningsarbeid ventes ferdig i løpet av 1. kvartal 2023.

Byantikvaren

Handlingsplanen til ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt i kommunestyret i møtet 25. april 2022 sak 26/22. Et digitalt kulturminneregister med tilhørende 14 bydelvise kunnskapsgrunnlag, 4 tematiske kunnskapsgrunnlag og 3 historiske oversikter ble ferdigstilt til planbehandlingen. Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til å fremme interesser for kulturminner som ressurs i byutviklingen samt sikre en kunnskapsbasert og effektiv kulturminneforvaltning. Kunnskapsgrunnlaget er i samarbeid med kommunikasjon presentert på nettsiden Sandnesløftet.

Byantikvaren har hatt oppfølging av kulturminneverdier i flere plan- og byggesaker, blant annet Bussveien gjennom Norestraen, Langgata 9, Bikinifabrikken, Amfi Vågen, Øglændshuset, Husmorskolen, Sandnes gamle sparebank og Sørbøtunet. Byantikvaren har både bistått ordføreren med gjennomføring av den offisielle åpningen av Langgata 72 og 76 og kommunedirektøren i forbindelse med søknad om attraktiv by, samt kulturavdelingen med å gjennomføre deres kick-off på Sandnesløftet. Det er en økt interesse for kulturminner gjennom et økende antall publikumshenvendelser, og byantikvaren har dermed utfordringer med å ha tid nok til å ivareta publikum på en god måte.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

Folkehelse

Kommuneplanen fastsetter at god folkehelse skal ligge til grunn for all forvaltning, samfunnsplanlegging og tjenesteutøving i Sandnes kommune. Folkehelsen i Sandnes kjennetegnes av generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner. Samtidig er det sosiale ulikheter i befolkningen, og det er tendenser som tyder på at disse er økende. Høyere priser på matvarer, drivstoff og strøm forsterker forskjellene.

FHIs folkehelseprofil for Sandnes viser at Sandnes skårer særlig godt på indikatorene for levekår og oppvekst. Sandnes ligger signifikant bedre an enn landet som helhet når det gjelder

• andel med videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år
• andel husholdninger med vedvarende lavinntekt
• andel som gjennomfører videregående opplæring
• andel barn 0-17 år som bor trangt
• andel barn av enslige forsørgere

Sandnes kommune bruker en administrativ, tverrfaglig folkehelsegruppe som ett av flere verktøy for å kunne ivareta kommunens ansvar innenfor folkehelse. Folkehelsegruppa gjennomgår hvert år ulike kunnskapsgrunnlag for å holde løpende oversikt over folkehelsen i kommunen og til å identifisere områder som bør prioriteres. Folkehelsegruppa har vurdert at sosial ulikhet, psykisk uhelse og fysisk aktivitet/inaktivitet er kommunens tre største folkehelseutfordringer, og grøntområdene og «Attraktiv by» er kommunens største positive folkehelsefaktorer i 2022.

Sandnes kommune deltar i partnerskap for folkehelse, ledet av Rogaland fylkeskommune. Sandnes mottok kr 200 000 i partnerskapsmidler i 2022, der det er krav om minst tilsvarende beløp i egenandel. Folkehelsegruppa har utarbeidet handlingsplaner for tiltakene.

Sykkelbyen Sandnes

Arbeidet med å tilrettelegge bedre for syklister pågår i kommunen. Det gode arbeidet med trafikksikkerhet inkludert sykkel ble fremhevet da Sandnes kommune ble årets trafikksikkerhetskommune i 2022. Det er gjort en rekke mindre tiltak som forbedrer trafikksikkerheten for syklende og gående, eksempelvis fortau i Breivikveien, flere forkjørsreguleringer er gjennomført, intensivbelysning en rekke steder, rehabilitering av gang- og sykkelvei og fortau på Lura og belysning og oppgradering av forbindelser gjennom sykehusparken.

For å gjøre de minste bedre i stand til å lære trafikkreglene og kjøremønster i trafikken, skal alle barnehager få oppmalt en trafikkløype på sitt uteområde. Her kan ungene på en trygg måte få øvd seg. Arbeidet er påbegynt i 2022 og vil fortsette i 2023.

Tall fra Kolumbus viser at det har totalt vært 103 217 leieforhold av elbysykkelen i 2022 (59 509 i 2021), hvor gjennomsnittlig distanse og leietid er henholdsvis 13 minutter og 2,8 km. Det meste av bruken skjer til og fra sentrum.

I pumptracken i Sandvedparken er det stor aktivitet, som bidrar til at barn og unge kan lære å mestre sykkelen på en god måte. Sykkelstier er skiltet og merket, men det gjenstår noe arbeid i Sandnes øst. En ny pumptrack i Gamlaverket park- og aktivitetsområde planlegges ferdigstilt i 2023.

Det er blitt satset på å ha økt vedlikehold på utvalgte gang- og sykkelveier og fortau i perioden. Ved snøfall og is benyttes salt og brøyting, og målet er å ha bar asfalt før jobb- og skolesyklisten skal i vei. Det har også vært en betydelig økt frekvens på kosting, slik at sand og løv fjernes fortløpende.

Det er et godt samarbeid med fylkeskommunen om fortsatt satsing på «Sykkel i skolen» - Flinki sykkelløyper. 5 klasser fra hele regionen besøker sykkelgården på Varatun der de får øvd seg i trygge omgivelser.

De store bymiljøpakkeprosjektene som pågår og planlegges vil etter ferdigstillelse gjøre det bedre å sykle inn mot sentrum, på Lura og fra Sandnes til Stavanger. Dette gjelder sykkelfelt i bussveien, sykkelfelt i Oalsgata samt sykkelstamveien fra Sandnes til Stavanger.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

Regionalplan for Jæren

Regionalplan for Jærens visjon er «en bærekraftig og endringsdyktig region» og har et perspektiv mot 2050. Gjennom retningslinjer og faglige råd for en rekke plantema og en regional planbestemmelse for handel, angir regionalplanen felles rammer og regional politikk for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging i regionen. For å følge opp planens handlingsprogram er det etablert et løpende areal- og transportsamarbeid med halvårlige møter i politisk styringsgruppe og administrativ prosjektgruppe. Plansamarbeidet har resultert i flere veiledere. I 2022 har Sandnes kommune vært aktiv deltaker i prosjektet Bærekraftig boligforsyning i Rogaland. Prosjektet har som mål å bistå kommunene i Rogaland til å videreutvikle en helhetlig og bærekraftig boligplanlegging som er godt forankret i kommunens plan- og styringssystem.

Regionalplan for grønn industri

Rogaland fylkeskommune er i gang med å lage en regionalplan for grønn industri. Planen skal bidra til at utviklingen av grønn industri skjer med et regionalt perspektiv og balanseres mot andre interesser og viktige samfunnsmål. Arbeidet startet opp i 2021 og er forventet ferdigstilt i 2023. Gjennom deltakelse i politisk råd og administrativ prosjektgruppe har Sandnes kommune hatt et særlig ansvar for å koordinere innspill fra kommunene på Nord- Jæren i planarbeidet. Arbeidet sammenfalt med egen kommuneplanrevisjon og Sviland, ble løftet inn i dette arbeidet som aktuelt område for grønn industripark.

IKDP Forus

I 2022 har planarbeidet Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP) bestått av forberedelser til avsluttende meklingsrunder. Bakgrunn for meklingsprosessen er tilleggshøring våren 2021. Første meklingsmøte med Statsforvalteren ble gjennomført i april 2022. Kommunene Sandnes, Stavanger og Sola har som målsetting at dokumentert oppfølging skal gi grunnlag for at innsigelsene kan løses administrativt, før avsluttende meklingsrunder våren 2023.

Bymiljøpakken og byvekstavtale

Bymiljøpakken består av åtte parter; kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Rogaland fylkeskommune og de statlige virksomhetene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Rogaland.

Avtalen forplikter partene i avtaleområdet til å nå målet om nullvekst i personbiltransporten. Nullvekstmålet er «I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.»

Nord-Jæren er på rett vei for å nå målet om mindre kø og at veksten tas med kollektiv, sykling og gange. Byindeks for Nord-Jæren estimerer en nedgang på 3,4 prosent i trafikkmengden for lette kjøretøy fra januar 2017 til desember 2022. I regionen er kollektivandelen tilbake på samme nivå som før pandemien. Faktisk så er passasjertallet økt med 6 prosent fra 2019 til 2022. Det har også vært en stor økning i bruken av bysykkelen i samme periode (670 prosent). Det er derfor grunn til å beskrive bysykkelordningen som en vellykket satsing. Det arbeides videre med å utvikle mobilitetstiltakene i regionen, blant annet er det under utvikling en bildeleordning i regionen i samarbeid med private utbyggere.

Styringsgruppen påpeker at det, til enhver tid, må arbeides med effektiviseringer og mulige standardreduksjoner som kan effektueres i prosjekter, uten at dette går ut over formålet med prosjektet. Det er fortsatt stort behov for at handlingsrommet i pakken økes for å gi rom for nødvendig risikostyring. Det er lagt vekt på god økonomikontroll og staten har gitt tilbakemelding om at kostnadsøkninger på prosjektene må løses innenfor Bymiljøpakken. I vedtaket fra sak 77/20 heter det at: «Prosjektene i porteføljen som ligger nærmest utbygging i tid skal ha størst oppmerksomhet på optimalisering og kostnadskontroll, dette fordi det er her det er størst potensial for å realisere reelle kutt ettersom prosjekter som ligger lengre frem i tid vil ha større risiko i forhold til prosjektering, endringer i rammebetingelser med mer».

I forbindelse med revisjonen av handlingsprogrammet 2024–2027 vil styringsgruppen foreta en vurdering av bompengetakstene. Blant annet om takstene for el-kjøretøy skal økes i tråd med mulighetene som Stortingets behandling av Statsbudsjettet åpner opp for (øke til 70 prosent av takst for ordinære kjøretøy). Prosjektporteføljen vil også bli gjennomgått.

Kommunedelplan for dobbeltspor Sandnes-Nærbø

Høy befolkningsvekst og økning i arbeidspendling er årsak til at Jærbanen har en høy utnyttelsesgrad. Forventning om stor befolkningsvekst gjør også at det er behov for å øke sporkapasiteten videre sørover. Sommeren 2020 varslet Bane Nor oppstart av kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor på strekningen fra Skeiane i Sandnes til Nærbø. Planen forventes oversendt Sandnes kommune høsten 2023. Planen er planlagt sluttbehandlet i løpet av 2024.

I henhold til plan- og bygningslovens § 3-7 overførte kommunene Hå, Time og Klepp ansvaret for oppgaven med å utarbeide og legge ut forslag til kommunedelplaner, med vedlegg til høring og offentlig ettersyn til Bane NOR. I Sandnes vedtok kommunestyret å selv legge planforslaget ut på høring.

Kommunesammenslåingen

Å gjennomføre implementeringen av kommunesammenslåingen som ble iverksatt 1. januar 2020 er krevende arbeid og som tar tid. Prinsippdokumentet har nedfelt en overgangsperiode på to år, men på grunn av covid-19 pandemien har det gått lengre tid enn forutsatt. Først i 2022 normaliserte hverdagen seg i store deler av organisasjonen. Samtidig har kommunedirektøren lagt vekt på at styringsfarten må holdes i alle tjenesteområdene og kommune felles, slik at den nye kommunen står godt fundamentert til å møte fremtiden når overgangsperioden er over.

Erfaringene etter tre år i ny kommune viser ulikheter mellom tjenestene med hensyn til hvor smidig driften i den nye kommunen har gått, men også hvordan brukere og innbyggere har opplevd å være en del av en ny kommune. Det har samtidig vært krevende for den nye kommunen både økonomisk og styringsmessig. Flere nye og ulike initiativ om endringer av kommunegrensen har vært fremmet i løpet av året, rammevilkårene for kraftkommunene ble vesentlig endret ved årsskiftet og den urolige situasjonen med hensyn til rente- og prisøkninger har gjort styring mer kompleks, og ønsket fremdrift har vært krevende å oppnå. Samtidig har flere tiltak innenfor Prinsippdokumentets strategier kommet i gang. De gjelder blant annet innenfor reiseliv og næringsutvikling i Forsand og Lysefjorden-området. Tilsvarende er det gjort en rekke tiltak innenfor tjenesteområdene Oppvekst, og Helse og velferd med så vel kompetanseheving som organisatoriske løsninger og tilførsel av spesialistkompetanse fra ulike fagenheter. Tilsvarende innenfor de tekniske tjeneste. Kommunale tjenester og tilbudet til innbyggerne i Forsand har med dette blitt styrket siden sammenslåingen. Arbeidet med den endelige integrasjonen og utviklingen av organisasjonen som det er satt mål om i Prinsippdokumentet vil fortsette utover i 2023. Den reviderte kommuneplanen for den nye kommunen som ventes ferdig våren 2023 blir her et viktig verktøy.

Et sentralt grep i Prinsippdokumentet er å styrke innbyggerinvolvering og deltakelse. Etablering av Områdeutvalgene er et ledd i dette. Tilsvarende er Sandnes ungdommens kommunestyre veletablert, og har vist seg som en viktig stemme i lokaldemokratiet.

Kommunegrensen ble utredet på nytt

Siden Stortingets vedtak i juni 2017 om sammenslåing av Forsand og Sandnes har det vært ulike syn på dette. Flere innbyggerinitiativ er fremmet, og med forskjellige forslag. I oktober 2021 besluttet kommunalministeren at innbyggerinitiativ om grensejustering av hele tidligere Forsand-området fra Sandnes til Strand skulle utredes. Statsforvalteren i Rogaland fikk oppdraget om å utrede saken og tilrådning til departementet ble avgitt i februar 2022. I tillegg har det blitt fremsatt innbyggerinitiativ om grensejustering av Lysebotn til Sirdal og om grensejustering av Kolabygda fra Strand til Sandnes. Sandnes kommune har levert faktagrunnlag som forespurt til utredningsarbeidet og på prinsipielt grunnlag reist lovspørsmålet knyttet til grensejusteringssaken. Kommunestyret har avgitt uttalelser, og det har vært møte med statsråden der spørsmål og ulike sider av sakene ble lagt frem. Den 22. juni 2022 ga statsråden sine svar i samtlige grensejusteringssaker som angår Sandnes. Avgjørelsene var at gjeldende kommunegrenser beholdes uendret. Beslutningen resulterte i at grensejustering mellom Sandnes og Strand ble tatt opp som representantforslag i Stortinget i desember 2022. Forslaget om å foreta endring fikk ikke flertall.

Hele saken om mulig reversering og grensejustering har skapt usikkerhet for innbyggere og næringsliv, men også for kommunen. Flere oppgaver, prosjekter og tiltak har måttet bli satt på vent til endelig beslutning forelå. Dette har vært uheldig både med hensyn til økonomistyring, og behovet for å holde fremdrift i samfunnsnyttige oppgaver og prosjekter som tjener innbyggerne i Forsand spesielt og kommunen generelt.