Langsiktige invisteringer

Porteføljen ligger innenfor rammene i finansreglementet.

Markedskommentar

2022 var et svakt år i kapitalmarkedene. Året var preget av betydelig fall i både aksjeverdier og obligasjonsverdier, noe som er uvanlig i historisk sammenheng. Den store driveren for utviklingen var den høye inflasjonen og sentralbankenes rentehevinger for å forsøke å temme inflasjonen.

Det store temaet i finansmarkedene i 2022 var inflasjon og renter. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er inflasjonen sentralbanken styrer etter, var på 5,8 prosent i 2022. Det er første gang man opplever så høy inflasjon etter at inflasjonsmål ble innført som styringsmål for sentralbankenes pengepolitikk. Selv om dagens høye inflasjon til dels er drevet av tilbudssideeffekter, har sentralbanker verden over respondert på den høye inflasjonen med å sette opp styringsrentene. Samtidig som styringsrentene økte raskt gjennom året, ble også forventningene til styringsrentene fram i tid økt, noe som skjøv markedsrentene opp og dro obligasjonsverdier ned. Raskt økende renter har også vært negativt for aksjeverdier, som i stor grad falt i takt med høyere renter.

I løpet av året ble styringsrenten satt opp fra 0,5 prosent til 2,75 prosent i Norge. I USA ble styringsrenten satt opp fra mellom 0,00 prosent og 0,25 prosent til mellom 4,25 prosent og 4,5 prosent. Den negative verdi- og avkastningseffekten av renteoppgangen er større dess lenger løpetid på obligasjonene. Referanseindeksen for norske obligasjoner med 3-års rentedurasjon var ned 2,0 prosent i løpet av året, mens indeksen for internasjonale obligasjoner med om lag 7 års rentedurasjon var ned 12,2 prosent. Motstykket til fjorårets renteoppgang og tilhørende verdifall i obligasjoner er at den løpende renten i obligasjonsmarkedet nå har blitt betydelig høyere enn ved inngangen til 2022.

Renteoppgangen var negativ for aksjemarkedene som falt verden over, etter flere år med oppgang. Den brede globale aksjeindeksen, MSCI All Countries World Index, var ned 16,0 prosent i løpet av året målt i lokal valuta. Målt i norske kroner var samme indeks ned 9,3 prosent. Kursfallet kom som en konsekvens av lavere verdsettelse av selskapenes forventede inntjening framover, ikke fall i inntjeningen som sådan. Avkastningsforskjellen mellom det globale aksjemarkedet målt i lokal valuta og i norske kroner reflekterer at den norske kronen svekket seg betydelig gjennom året, spesielt mot amerikanske dollar.

På sektornivå var det negativ avkastning i alle sektorer internasjonalt, bortsett fra energi. Kommunikasjon, diskresjonært  konsum (valgfritt forbruk) og IT var sektorene som falt mest. Avkastningen i energisektoren var over 30 prosent målt i amerikanske dollar, og dermed enda sterkere målt i norske kroner. Den sterke avkastningen i energisektoren, samtidig som andre sektorer falt i verdi, er en viktig forklaring på at det norske aksjemarkedet klarte seg relativt sett godt gjennom året. Hovedindeksen på Oslo Børs var ned 1,0 prosent i løpet av året, mens fondsindeksen OSEFX var ned 7,1 prosent.

Avkastning og porteføljens innhold

Den langsiktige porteføljen har totalt sett gitt en negativ avkastning på -12,3 prosent i 2022, dette tilsvarer en verdinedgang på om lag kr 38,3 millioner.

Som det framkommer av tabellen under har renteplasseringene samlet hatt en nedgang på -7,7 prosent. Norske obligasjonsfond har falt -2,9 prosent og globale obligasjonsfond har falt -10,8 prosent. Aksjefondene, som er den største instrumentklassen, har samlet hatt en nedgang på -15,7 prosent. Norske aksjefond har falt -8,9 prosent og globale aksjefond har falt -20,7 prosent. Bakgrunn for fallet blir beskrevet nærmere i porteføljekommentaren senere i rapporten.

Tabellen under viser Sandnes kommunes langsiktige portefølje ved utgangen av 2021 og 2022.

Siste gjenværende investering fra tidligere Forsand kommune forfalt i november 2022.

Sommeren 2022 ble fondet KLP Aksje Verden byttet ut med fondet Generation. Dette var siste ledd av tilpasninger i porteføljen basert på råd fra og overgang til ny investeringsrådgiver.

I 3. tertial er det gjort et fondsbytte innenfor de globale aksjefondene. Kommunen har solgt seg ut av fondet TT Emerging Markets Equity og kjøpt andeler i fondet Danske Invest SICAV Global Index SI. Fondsbyttet var hovedsakelig motivert av å redusere avvikene mot ekskluderingslisten til NBIM (Norges bank Investment Management).

Relativ avkastning

I tabellen under framkommer porteføljens relative avkastning, altså forskjellen mellom avkastning på kommunens plasseringer og avkastning på plasseringens referanseindeks. Som spesifisert i kommunens finansreglement kapittel 6.3 er målet å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet.

Porteføljens norske obligasjoner har hatt noe svakere avkastning enn referanseindeks med et negativt avvik på 0,9 prosentpoeng. Globale obligasjoner har hatt noe høyere avkastning enn referanseindeks med et positivt avvik på 1,4 prosentpoeng. Norske aksjefond har hatt svakere avkastningen enn referanseindeks med negativt avvik på 1,8 prosentpoeng. Kommunens avkastning innen globale aksjer var -9,4 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Bakgrunnen for den relative avkastningen blir beskrevet nærmere i porteføljekommentaren under.

Porteføljekommentar

Porteføljens avkastning i 2022 var svak både i absolutt og relativ forstand. Den svake avkastningen er i hovedsak en konsekvens av at aksjemarkedet har falt samtidig som rentene har steget kraftig og medført negativ obligasjonsavkastning. Det er uvanlig at aksjer og renter gir så svak avkastning samtidig.

Svakere avkastning i utenlandske obligasjoner enn norske obligasjoner skyldes at rentebindingen er lenger, og rentesensitiviteten er dermed høyere i de utenlandske obligasjonene enn i de norske. Når renten stiger faller verdien av obligasjoner, og verdien faller mer dess lenger rentebindingen er. Kommunens obligasjonsinvesteringer er i veldiversifiserte fond med god kredittkvalitet i underliggende investeringer. Svak avkastning er en konsekvens av høyere renter og økte kredittpåslag, ikke realiserte tap i porteføljen.

På relativ basis var det spesielt avkastningen i aksjeporteføljen som var svak. De aktivt forvaltede aksjefondene leverte en svakere avkastning enn markedsavkastningen. Undervekt mot energisektoren, som var den ene sektoren som ga positiv avkastning i aksjemarkedet i 2022, er en fellesnevner for fondene i porteføljen. Dette gjelder både innen norske og globale aksjer. Andre forklaringer på mindreavkastning i aksjeporteføljen er at flere av fondenes investeringsstrategier har vært sårbare for renteoppgang. Det gjelder blant annet Artisan som har en utpreget vekstorientert forvaltning og AKO som har en utpreget kvalitetsorientert forvaltningsstil. Både vekstaksjer og kvalitetsaksjer har lidd som følge av den raske renteoppgangen. Porteføljeforvalterne har vist evne til å levere avkastning utover markedsavkastning over tid, og det er ingen endringer i forvalterteam eller investeringsprosess som gir grunn til bekymring, men resultatene fra forvaltningen var svake i 2022. 

Kommunens portefølje er bredt diversifisert, med majoriteten av investeringene internasjonalt. I et år hvor globale aksjer og obligasjoner har falt mer enn norske aksjer og obligasjoner, har den globale innretningen slått negativt ut. Risikospredningen er imidlertid bedre enn om porteføljen hadde hatt et større innslag av norske investeringer.

I forbindelse med revisjon av finansreglementet vinteren 2022 ble det innført en strategisk valutasikringsgrad på 50 prosent av den internasjonale aksjeporteføljen. Sandnes er en oljeeksponert kommune og bør derfor ikke av risikohensyn være overeksponert mot Oslo Børs. Andelen internasjonale aksjer har med bakgrunn i dette blitt oppjustert. Valutabevegelser vil slå sterkere ut i det korte bildet med høyere internasjonal eksponering, og man er også ekstra utsatt for et scenario der oljeprisen faller samtidig som dollarkursen faller. Delvis valutasikring av investeringer i internasjonale aksjefond motvirker denne risikoen. I løpet av 2022 svekket kronen seg betydelig mot amerikanske dollar, noe som ga en negativ avkastningseffekt sammenlignet med å ligge åpen valuta i den internasjonale aksjeporteføljen. 

Etisk gjennomlysning

Kommunen gjennomlyser investeringsporteføljen og mottar bærekraftsrapporter fra investeringsrådgiver. Rapporteringen gir innsikt i risikotagningen i porteføljen knyttet til bærekraft. I bærekraftsrapporten blir selskapene vurdert av MSCI i forhold til risiko knyttet til ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring).

Forrige rapport viser at kommunens portefølje har en ESG-karakter på AA, som er ledende innen MSCI sin kategorisering av risiko og muligheter knyttet til ESG-faktorer. Kommunen har videre investert i ett fond (PIMCO Income Fund) der ett selskap er på ekskluderingslisten til NBIM, Boeing. Totalt utgjør selskapet 0,10 prosent av markedsverdien til porteføljen. Investeringsrådgiver følger der opp med dialog med forvalterne og vil rapportere videre til kommunen.