map Kart account_circle Min side

Helse og velferd

Helse og velferd skal levere tjenester som virker, er trygge og rettferdig fordelt. Dette gjøres gjennom målrettede tiltak og tidlig innsats. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne.

Tjenesteområdet består av:       

  • To sykehjemsenheter        
  • Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering (EHR)
  • Enhet for funksjonshemmede (EFF)        
  • Samordningsenheten         
  • Mestringsenheten 
  • Legevakt         
  • Legetjenester       
  • Fysio- og ergoterapitjenester       
  • Boligtjenesten      
  • Flyktningenheten       
  • Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) 
  • Sandnes matservice
  • NAV Sandnes

Helse og velferd har organisert tjenestene i store, robuste enheter for i best mulig grad møte framtidens vekst og behov. Slik kan en nytte ressurser og kompetanse på en effektiv måte, samt gjennomføre nødvendig kvalitets- og utviklingsarbeid.

I 2022 er det gjennomført utprøving og evaluering for å se på framtidig organisering av tjenester til flyktninger, samt prosess for at to sykehjemsvirksomheter er blitt én stor enhet for sykehjem.

Også 2022 har vært preget av covid-19. Det har særlig vært store oppgaver knyttet til vaksinering og utdeling av hurtigtester. Smittesporingen er opprettholdt på et lavt beredskapsnivå. Det interkommunale samarbeidet om smittetesting og luftveislegevakt ble avsluttet. Smittehåndtering har også i 2022 påvirket tjenestene til de mest sårbare. Sykefraværet er høyere enn vanlig og dette har utfordret tjenestene i perioder. Håndteringen av covid-19 har medført at noe av det langsiktige plan-, utviklings- og implementeringsarbeidet tar lengre tid enn planlagt.

Helse og velferd jobber langsiktig og helhetlig for å møte framtidige utfordringer med økt antall eldre, flere i utenforskap, økte tjenestebehov og nye oppgaver, samtidig som ressursene reduseres. Hovedgrepene er:

  • Å styrke innbyggerne til å mestre mest mulig selv – hverdagsmestring.
  • At flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig.
  • Å utnytte fagkompetansen og fagressursene best mulig.
  • Å legge til rette for å ta i bruk nye metoder og teknologi.

 

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Hverdagsmestring er felles strategi for alle tjenestene i Helse og velferd. Det betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. For at hverdagsmestring skal ligge til grunn i all tjenesteyting, arbeider Helse og velferd systematisk med mål om fokusendring både hos innbyggere og ansatte. Tjenesteområdet jobber langsiktig utfra felles verdigrunnlag, verktøy, metoder og rutiner som støtter oppunder «hverdagsmestring». Samhandling, brukermedvirkning og «Hva er viktig for deg» er sentrale grep i tjenesteyting og tjenesteutvikling.  

Brukermedvirkning og brukerinvolvering er satsningsområde. Medvirkningen foregår både på individ- og systemnivå samt med pårørende. Ulike metoder benyttes for å sikre medvirkning, som å innhente tilbakemeldinger og erfaring fra bruker og pårørende, slik at tjenestene kan tilpasses og bli bedre.

I 2022 var det endelig rom for felles verdisamling for ledere på alle nivåer i Helse og velferd. Alle virksomheter har utarbeidet handlingsplan for hvordan verdiene skal inngå i ledelse, medarbeiderskap og tjenesteyting.  

I tråd med verdigrunnlaget og for å møte de demografiske utfordringene med flere eldre, videreføres det langsiktige prosjektet «Sandnes blir eldre» som har målsetting om å bidra til at flere kan bo hjemme lengre. I 2022 er det blant annet:

  • Påbegynt arbeid med å tydeliggjøre hvor framtidig innsats overfor eldre i Sandnes skal settes inn, visualisert i «innsatstrapp» og «boligtrapp».
  • Utviklet ny «Senior i Sandnes»-nettside der aktuell informasjon er tilgjengelig.
  • Med utgangspunkt i pårørendes innspill er det etablert nye fleksible avlastningstilbud for personer med demens, timebasert hjemmeavlastning og Lysthuset.
  • Oppstart av strategisk fallforebyggende arbeid for brukere av hjemmetjenester.
  • I 2020/2021 kjøpte kommunen ledige leiligheter i Åseheimen borettslag for å kunne bruke de som ekstra sykehjemsplasser under pandemien. I 2022 har fire leiligheter blitt brukt til et midlertidig botilbud for innbyggere som ikke trenger et døgnopphold på sykehjem, men har behov for et kortvarig botilbud utenom eget hjem. Sandnes eiendom startet rehabilitering av leilighetene høsten 2022. Målgruppen vil bli eldre som har behov for trygghet i samlokalisert bolig med verstskapsfunksjon.

Andre innsatser i 2022 i tråd med verdigrunnlaget:

  • Den nasjonale «Hva er viktig for deg-dagen» ble markert med ulike publikumsforedrag i biblioteket og arrangementer ute i tjenestene.
  • Tjenestene benytter samtalemaler og sjekklister for å systematisere og sikre at innbyggere som har helse- og omsorgstjenester, blir spurt om hva som er viktig for dem og slik påvirke egen tjeneste.
  • I hjemmetjenesten skal opplæringsvedtak vurderes før kompenserende tiltak settes inn. Dette i tråd med satsning på hverdagsmestring. Antallet brukere med opplæringsvedtak er økt med 17 prosent fra 2021 til 2022.
  • 319 brukere fikk tjenesten hverdagsrehabilitering, noe som har økt med 17 prosent fra 2021 til 2022.
  • Mestringsenheten videreutvikler sitt arbeid forankret i Recovery sammen med frivillig sektor i tråd med verdigrunnlaget og med fokus på mestring.
  • Likeledes jobbes det systematisk med Positiv Adferdsstøtte (PAS) i EFF og Personsentrert Omsorg (PSO) i sykehjem og EHR.

Sosiale tjenester

Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp som har forsørgerplikt for barn under 18 år er fortsatt høy. I gjennomsnitt har om lag 95 familier sosialhjelp som hovedinntekt hver måned. Betydelig flere familier er avhengig av supplerende sosialhjelp i tillegg til lønn eller ytelser. Barnefattigdomsplanen ble vedtatt i 2017 og tiltakene følges opp. Rullering av planen er utsatt til 2023 grunnet kapasitetshensyn.

Arbeidsdeltakelse er det viktigste for å redusere fattigdom. NAV er en viktig aktør for å bidra til at innbyggere i Sandnes øker sin mulighet til arbeid og selvforsørgelse. Arbeidsledigheten har bedret seg. Ved utgangen av 2020 var andelen helt ledige 3,9 prosent, mens på samme tid i 2021 var den på 2,3 prosent. Ved utgangen av 2022 var andelen helt ledige 2 prosent, litt høyere enn kommunene ellers i Rogaland. Unge uten formalkompetanse, personer med helseutfordringer og personer med lite norskkunnskaper er utsatt for å bli stående utenfor arbeidsmarkedet og arbeidsrettede tiltak. Mange av disse er henvist til sosialhjelp over lang tid.

NAV 2018 2019 2020 2021 2022
Antall mottakere av sosialhjelp 2028 2011 1979 1985 2230

Antallet unge mellom 18-25 år med sosialhjelp fortsetter å gå ned. I løpet av året fikk 322 unge utbetalt sosialhjelp. I gjennomsnitt er det 54 unge hver måned som har sosialhjelp som hovedinntekt, til sammen 100 personer i løpet av året. Gjennomsnittet var 60 unge hver måned i 2021 og 96 i 2020. NAV har et særskilt fokus på unge. Blant annet har NAV etablert IPS Ung som bidrar til at unge med rus og psykisk vansker kommer i jobb. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Mestringsenheten.

Gjennom kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal brukere av NAV som ikke kan nyttiggjøre seg statlige tiltak, få langsiktig kvalifisering for å styrke sine muligheter til arbeid og selvforsørgelse. Antallet deltakere er økt betydelig, fra 151 deltakere i 2020, til 265 i 2021 og hele 327 deltakere i 2022. 78 deltakere gjennomførte programmet i løpet av året og over halvparten gikk over til arbeid og 9 prosent til utdanning. Om lag 12 prosent ble avklart til helserelaterte ytelser.

Mottak og bosetting av flyktninger

Som en konsekvens av en stor ankomst flyktninger fra Ukraina ble Sandnes kommune vertskommune for registreringshoteller for flyktninger i mars 2022. Svært mange flyktninger ankom kommunen og i starten var situasjonen uoversiktlig og det var blant annet behov for koordinering og informasjonsdeling. Kommunen utviklet raskt tverrfaglig beredskap og system for helsetjenester for ukrainere som oppholdt seg på hotellet i påvente av registrering hos politiet. Det har vært nødvendig å benytte pensjonert helsepersonell fra korona-vaksinering, tilførte legeressurser, legevaktstjenester og ansatte fra psykisk helsetjenester for å møte flyktningenes behov for akutt helsehjelp.  

I 2022 bosatte Sandnes kommune 360 flyktninger; 316 fra Ukraina og 44 fra andre land. Å bosette seks ganger så mange som først planlagt var krevende fordi det var en ny situasjon med behov for rask mobilisering. Gjennom høy kompetanse i tjenestene, god tverrfaglig koordinering og samarbeid, samt stor innsats fra ansatte klarte kommunen bosettingstallet som vedtatt. Det er tilført ressurser for å øke kapasiteten i de sentrale tjenestene. Frivillige lag og organisasjoner har også spilt en viktig rolle i mottaksfasen og i integreringsarbeidet.

Framskaffelse av boliger har vært utfordrende, men mange huseiere i Sandnes har meldt sin interesse for å leie ut til flyktninger. Mange har også funnet leieleiligheter på egenhånd.

Flyktninger fra Ukraina har rett, men ikke krav, om å delta i introduksjonsprogrammet. Erfaringene viser at nær alle mellom 18 og 66 år som ble bosatt i 2022 ønsker å delta i programmet, og totalt var det 130 deltakere fra flere land som startet i 2022.

Boligsosialt arbeid

Kommunen arbeider målrettet for å redusere ventelistene for kommunale boliger. Per 31. desember 2022 er det 75 husstander på venteliste. Dette er om lag likt som i desember 2021. Søkere som har utfordringer med rus representerer om lag 40 prosent av ventelisten, en nedgang fra 2021.  

Det har vært en økning i antall barnefamilier som bor i midlertidige botilbud. Per desember bor det 10 familier med til sammen 23 barn i midlertidig bolig gjennom NAV. Boligmarkedet er påvirket av et godt arbeidsmarked, stor ankomst av flyktninger, rentesituasjonen og økte leiepriser. Det er fortsatt stort behov for kommunale løsninger.  

I løpet av 2022:        

  • Det pågår arbeid med bygging av flere boliger for innbyggere med rusutfordringer, blant annet småhus og samlokaliserte robuste leiligheter. Det tar lang tid fra begynnende planlegging til innflyttingsklart, blant annet på grunn av planstrukturen og klager fra nabolag.       
  • Kommunen har framskaffet boliger til bostedsløse som er utskrivningsklare fra rus og psykiatrisk behandling, for å kunne ta imot dem til rett tid.      
  • Mestringsenheten gir tilpasset oppfølging/behandling til personer med omfattende rus og psykiske lidelser i ordinære boliger, i stedet for omsorgsbolig. Dette er en selvstendig og god boform for den enkelte, og dette gir redusert framtidig behov for samlokaliserte omsorgsboliger til disse målgruppene.        
  • Bruken av midlertidig overnatting har økt betydelig, særlig for barnefamilier.        
  • Det er kjøpt og overtatt 32 kommunale boliger til vanskeligstilte.        
  • En eldre bolig er revet og erstattet med 4 små robuste leiligheter.        
  • Antall husstander som fikk Husbankens bostøtte har økt betydelig i 2022. I 2021 mottok 1 647 husstander bostøtte, mens i 2022 mottok 2 037 husstander støtte. Den høye strømprisen påvirker tallet.      
  • Det ble utbetalt nær kr 220 millioner i startlån i 2022, noe mindre enn i de foregående årene. Utlånet er fordelt på 89 husstander. Antall søknader er redusert fra 901 i 2021 til 662 i 2022. Dette er trolig en konsekvens av generell prisøkning, høye boligpriser og økte renter.        
  • Vel 53 prosent av startlånene er tildelt barnefamilier. Dette er over nasjonal målsetting (50 prosent).  
  • I 2022 er det utarbeidet retningslinjer for startlån og tildeling av kommunale boliger.      Kommunestyret behandlet sak om strømstøtte til beboere i omsorgsboliger med felles strømmålere.
Midlertidig bolig, NAV 2018 2019 2020 2021 2022
Antall brukere midlertidig bolig 132 140 172 180 227
Midlertidig bolig, kostnad millioner kr 6,9 7,4 11,4 10,7 16

Psykisk helse og rusarbeid

Gjennom 2022 har henvendelsene om psykisk helsehjelp ved milde og moderate vansker økt. Dette fortsetter en oppadgående trend. Rask psykisk helsehjelp (RPH) i Mestringsenheten gir lett tilgjengelig behandling og kurs til personer med milde og moderate psykiske vansker. 1 156 innbyggere fikk denne behandlingen i 2022, sammenlignet med 1 001 i 2022. Mestringsenheten har gjennomført utviklingsarbeid for å kunne tilby digitale kurs i mestring av rus og avhengighet. Nå ligger informasjon og kurs på Trigga.no – Alle elsker noe. Slike kurs kan bygge ned terskel for å komme i gang med endringsarbeid. Mange kommuner i Norge har tatt i bruk verktøyet til sine innbyggere.

Jæren Recovery College et er samhandlingsprosjekt mellom kommuner og organisasjoner der Sandnes er vertskommune. Her kan en delta på kurs og workshops enten en har egenerfaring med rus og psykisk helseutfordringer, er pårørende eller fagperson. Prosjektet hadde sitt siste år som prosjekt i 2022 og det arbeides med videreføring.

Helse- og omsorgstjenester

Søkerlisten for omsorgsbolig med tilknyttet heldøgnsbemanning for personer med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming omfatter 29 personer over 18 år. Beboerne i Åsveien flyttet til et nybygg i Olsokveien sammen med fire andre høsten 2022. Eiendomsstaben har sammen med Helse og velferd utredet ulike alternativer for et nybygg i Åsveien.

Sandnes kommune er vertskommune for Jæren øyeblikkelig hjelp, som er et kommunalt heldøgnstilbud for Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes. Belegget har økt fra 60 prosent i 2021 til 65,4 prosent i 2022. Det har vært 745 innleggelser (607 i 2021 og 615 i 2020), derav 463 (367 i 2021 og 380 i 2020) fra Sandnes. Av innleggelsene fra Sandnes var 409 innlagt på grunn av somatiske plager og 54 med utfordringer relatert til rus/psykiatri. Det er pasienter med ulike luftveisinfeksjoner som oftest legges inn.

I 2022 har det vært store utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter raskt nok fra Stavanger universitetssjukehus, samtidig som det er hjemmeboende som har behov for plass på sykehjem. Presset har vært størst når både sykehus og kommune har ferieavvikling. Mange har hatt komplekse behov for tjenester. Nivået på døgn som det er betalt for er likevel lavere enn 2018. Tabellen under viser utviklingen de siste fem årene. Det er et godt samarbeid mellom kommuner om kjøp av sykehjemsplasser, Sandnes har kjøpt 47 døgn i Sola og Klepp kommune.

År 2018 2019 2020 2021 2022
Betalt for utskrivningsklare, kr 7 803 818 4 761 909 1 072 668 7 011 619 6 941 108
Antall døgn 1643 975 213 1357 1 308

Dekningsgraden av heldøgnsplasser for eldre er 21,2 prosent av befolkningen over 80 år. Ved årsskiftet ventet 14 personer på langtidsplass i sykehjem.

Ved årsskiftet 2022/2023 fikk 1 128 brukere hjemmesykepleie. Antallet har vært ganske stabilt i flere år, men brukerne har fått større behov. 517 brukere fikk praktisk bistand som hjemmehjelp eller miljøarbeidertjenester. Omtrent 10 prosent av hjemmesykepleiemottakerne fikk opplæringsvedtak.

Demenskoordinator følger opp innbyggere med demensdiagnose og deres pårørende i tidlig forløp av sykdommen. Sentrale arbeidsoppgaver er informasjonsarbeid og veiledning til brukere, pårørende og ansatte. Det har vært 82 henvisninger til hukommelsesteamet om utredning i 2022, en økning på 25 saker. Pårørendeskole for demens ble gjennomført i samarbeid med Sandnes demensforening.

Samordningsenheten opplever økt søknadsmengde både i koordinerende enhet og i tildelingskontoret. Kreftkoordinator har fulgt opp 104 pasienter og pårørende som er rammet av kreft.

Kartlegging av ernæringsstatus og kompetanseheving innen ernæring er et satsingsområde for tjenestene. IPLOS-data viser at 45 prosent av langtidsbeboerne har gjennomført ernæringskartlegging i 2022 mot 39 prosent året før. For hjemmeboende brukere har 21 prosent blitt kartlagt mot 16 prosent i 2021.

Samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige lag og organisasjoner bidrar til å utfylle kommunale velferdstjenester og er viktige aktører i et utvidet helsebegrep. Helse og velferd yter tilskudd til flere frivillige og ideelle organisasjoner. Tiltak til rusavhengige og pårørende ble prioritert ved fordeling, samt de organisasjonene kommunen har samarbeidsavtaler med.

Også i deler av 2022 har covid-19 og økt smittevern medført redusert aktivitet og samarbeid med frivillige i flere virksomheter. Sykehjemmene hadde strenge besøksregler og liten aktivitet på våren, men aktiviteten og kontakten med de frivillige tok seg opp utover høsten. Den kulturelle spaserstokken har gjennomført tre turneer på sykehjemmene og i tillegg en orgelkonsert og en julekonsert.

Mestringsenheten har i 2022 fått tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til å sette i gang prosjektet Inkludert sammen med Blå Kors. Tilbudet skal gi innbyggere med sammensatte vansker innen rus og psykisk helse en mulighet til inkludering gjennom ordinære aktivitets- og arbeidstilbud.

Gjennom 2022 er tiltaket Aktivitetsvenn for innbyggere med demens utviklet videre. Tiltaket er et samarbeid mellom EHR, Frivilligsentralen, Nasjonalforeningen for folkehelse og frivillige enkeltpersoner og organisasjoner.

 

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Fastlege og legevakt

Presset på fastlegeordningene har økt ytterligere gjennom 2022. Det er fortsatt krevende å rekruttere leger til fastlegepraksiser og kommunalt legearbeid. Listekapasiteten hos fastlegene er svært begrenset, og kommunen har vært uten ledig plasser store deler av 2022. På grunn av den pressede situasjonen opprettet kommunen et kommunalt legesenter, Gauken, i løpet av kort tid. Flyktningsituasjonen har gitt en ekstra utfordring når det er manglende kapasitet i legetjenesten. Kommunen har ansatt en tredje kommuneoverlege på slutten av 2022.

Legevaktsamarbeidet med Klepp og Time ble avsluttet 1. juni 2022. Fastlegekrisen gir konsekvenser for Legevakten både med flere henvendelser fra innbyggerne samt færre leger til å dekke vakter. På grunn av stor belastning på personalet innførte Legevakten en prøveordning med to leger på natt i perioden med flest koronasyke. Ordningen er vurdert som vellykket og videreføres i 2023. Et stort antall nyankomne flyktninger uten fastlege gir økt press hos Legevakten og all kommunikasjon skjer via tolk. Sykefravær og turnover blant ansatte er stigende.

Velferdsteknologi og e-helse

Velferdsteknologi kan ha store gevinster, og teknologien vil på sikt bidra til å nå målsetting med at flere kan bo hjemme lengre. På tross av at det jobbes systematisk med velferdsteknologi erfares det at det er utfordrende å ta ut gevinster utover styrket kvalitet. Implementering av velferdsteknologi medfører betydelige kostnader knyttet til anskaffelse, drift og lisenser. Det er behov for å ha høy teknologisk kompetanse og kapasitet for teknologisk støtte i organisasjonen, for at teknologien skal fungere forsvarlig. I tillegg jobbes det med arbeidsrutiner og kontinuerlig kompetanseutvikling til ansatte og innbyggere.  

  • Helse og velferd har sammen med frivilligsentralen, Sandnes bibliotek og Pensjonistforbundet gjennomført et prosjekt for å styrke den digitale kompetansen hos eldre. 
  • Det er installert nytt sykesignalanlegg på Austrått- og Lunde bo- og aktivitetssenter, samt i to boliger i EFF.       
  • Høsten 2022 har Sandnes kommune vært ansvarlig for å gjennomføre en interkommunal anskaffelse for elektronisk medisineringsstøtte på vegne av 24 kommuner i Rogaland og Vestland. Utrulling av medisindispensere har hatt et stort fokus i Sandnes kommune, og per 31. desember får 81 innbyggere sine medisiner fra dispensere og totalt er det gitt mer enn 53 000 medisindoser ved hjelp av dispenser i 2022.       
  • Som en del av nasjonalt velferdsteknologiprogram har KS nå startet et varig koordinator- nettverk som skal bistå med implementering og kompetanseheving. Sandnes kommune har ansvar for nettverksledelsen.  

Nasjonale e-helseløsninger

Det utvikles stadig nye nasjonale løsninger innen e-helse som kommunene kan ta i bruk. I Sandnes brukes blant annet disse løsningene:         

  • Kjernejournal er i 2022 tatt i bruk i sykehjem, EHR, EFF og i Mestringsenheten. Dette gir faglige gevinster i form av kvalitetssikring av medisinhåndtering, overføring av kritisk informasjon mellom tjenestenivåene og andre opplysninger hentet fra ulike registre.      
  • Norsk Helsenett brukes aktivt til blant annet elektronisk meldingsutveksling.         
  • Helsenorge brukes i dag til digitale innbyggertjenester. Dette gir mulighet til å ha en sikker dialog med tjenestemottakere i Helse og velferd.     
  • E-resept brukes av Legevakten og fastleger.

Kommunene har betalingsplikt, men ikke bruksplikt for løsningene. Kommunens direkte kostnader for disse nasjonale løsningene var kr 6 millioner i 2022, og det forventes at utgiftene vil øke etter hvert som flere løsninger gjøres tilgjengelig. Ett eksempel på dette er Velferdsteknologisk Knutepunkt (VKP) som forventes inkludert i fellesløsningene fra 2024.  

Prosjekter og tilskudd

Helse og velferd benytter i stor grad mulighetene som ligger i å søke om statlige prosjektmidler til ulike satsninger. Dette gir tilførte ressurser og rom for å kunne utvikle og prøve ut nye arbeidsmetoder, eller implementere modeller som er vurdert nyttige gjennom forskning. Dette er noen av prosjektene og satsinger som har pågått i 2022:

  • Sandnes blir eldre - Aldersvennlige tjenester og boliger.
  • Økt ernæringskompetanse i EFF.
  • Utvikling av e-læringskurs i palliasjon for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Timebasert avlastning i hjemmet for eldre.
  • Timebasert, fleksibel avlastning i Lysthuset for personer med demens.
  • Ansette erfaringskonsulenter i tjenestene.
  • IPS Ung – individuell jobbstøtte for unge.
  • Samhandlingsprosjekt NAV og Mestringsenheten.
  • Jæren Recovery College.
  • Trigga.no, digital rus- og avhengighetsbehandling.
  • Recoveryhjelpen.
  • Utvikling av «Senior i Sandnes»-nettsider.    

Helse og velferd som arbeidsgiver

Helse og velferd er en attraktiv arbeidsplass som satser på fag- og kompetanseutvikling. I 2022 er det arbeidet med å utvikle en helhetlig kompetansestrategi for tjenesteområdet som ferdigstilles tidlig i 2023. Mer enn 150 ansatte har gjennomført videreutdanning med bidrag av kompetansemidler fra Statsforvalteren.

Gjennom 2022 erfares det at det er færre kvalifiserte søkere til utlyste stillinger. Det er rekrutteringsutfordringer spesielt for syke- og vernepleiere samt leger. Det er gjort ulike tiltak for å øke oppmerksomhet og bedre betingelser. Heltidsprosjektet i Helse og velferd har som mål å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og arbeider for å avskaffe ufrivillig deltid. I tillegg skal en prøve ut ordninger for å utnytte kompetansen på best mulig måte.

  • Tiltaket årsturnus i EFF er besluttet videreført som fast ordning i arbeidstidsplanlegging.
    • Virksomheten innførte årsturnus i 11 nye avdelinger i 2022.
    • Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt med 9 prosent fra 56 prosent til 65 prosent. 
    • Andelen ansatte med rett formalkompetanse økte fra 61 prosent til 72 prosent.
  • Innføringen av kompetanseteammodellen i ett sykehjem høsten 2021 har vist gode resultater i form av økte stillingsprosenter, økt fagdekning og god leder- og medarbeidertilfredshet.
    • Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for målgruppen er 80 prosent.
    • Andelen ansatte i 100 prosent stilling har økt med 8 prosent, fra 29 til 37 prosent.
    • Modellen førte til bedre utnyttelse av sykepleier- og fagarbeiderkompetansen, og gir de ulike kompetansegruppene spennende arbeidshverdager i tråd med den enkeltes læreplan.
    • Kompetanseteammodellen ble iverksatt ved ytterliggere ett sykehjem høsten 2022. Det er påbegynt arbeid for å starte opp de to neste sykehjemmene våren 2023.

Sist oppdatert: 27.03.2023