Sentrale staber

Organisering av tjenestene

Kommunedirektørens staber omfattet i 2022 kommunedirektør, Kommuneadvokaten, kommunikasjon og nærstaben på totalt 11,8 årsverk. Stab eiendom har 24 årsverk og er organisert i avdelingene utvikling, forvaltning og byggeprosjekter. Rent budsjetteknisk rapporteres Kontroll og tilsyn her, men det er et eget budsjettområde.  Kontrollutvalget styrer selv sitt ansvarsområde og avgir rapport direkte til kommunestyret om sin virksomhet.

Budsjettområdet for den politiske virksomheten omfatter driften av kommunestyret og formannskapet, samt hovedutvalgene og kommuneplanutvalget. I tillegg er det etablert seks områdeutvalg og tre lovpålagte råd som også inngår i budsjettområdet for kommunens politiske virksomhet. Utgiftene omfatter hovedsakelig lønn og godtgjørelser, møter, studieturer og konferanser for folkevalgte Gjennomføring av kommune- og fylkestingsvalg og Stortingsvalg hører til politisk virksomhet. Formannskapet forvalter tilskuddsposten for reservert tilleggsbevilgning i tråd med reglement for tildeling av engangstilskudd. Forvaltningen av disposisjonsfondene for næringsutvikling - Utvikling Sandnes og Kraftfondet tilligger kommunestyret selv.

Kommunedirektørens staber har hele kommunekonsernet og et kommuneovergripende arbeidsfelt. Rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for kommunedirektøren og politisk ledelse, samt de kommunale foretakene. Kommuneadvokaten saksforbereder og fører kommunens saker for domstolene, fylkesnemnda for barnevern og klagenemnda.

Tre områder har særlig satt sitt preg på arbeidet i kommunedirektørens nærstaber i 2022:

• Sak om grensejustering mellom Sandnes og Strand etter søknad om grensejustering av gamle Forsand kommune til Strand kommune
• Utarbeidelse av søknad for å nominere Sandnes som landets mest attraktive by 2022
• Revisjon/nye selskapsdokumenter for flere av selskapene kommunen har eierskap i. I tillegg er strategiarbeidet om veien videre for Sandnes tomteselskap KF fullført

Eiendomsstaben ivaretar Sandnes kommunens behov for bygg i form av formålsbygg (skoler, barnehager, helse- og omsorgsbygg), administrasjonsbygg og bygg for andre tjenesteprodusenter. I tillegg omfatter bygningsmassen flere hundre boliger. Hovedaktivitetene er investeringer, forvaltning, leie og avhending av eiendom. Kommunen eier 300 000m2 og leier 36 000m2 bygningsmasse.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Alle innbyggere i Sandnes skal ha like muligheter for gode livsvilkår uavhengig av sosial bakgrunn, bosted, alder, økonomi og funksjonsevne. Boligpolitikken spiller en viktig rolle i dette - både i forhold til det boligsosiale feltet, men også for å nå andre målsettinger.

Boligpolitikk

Det boligpolitiske arbeidet er en tverrfaglig oppgave for hele konsernet, og koordineres av kommunedirektørens stab. Utfordringene er omfattende, og krever god samordning av ulike tjenester for å lykkes. Eiendom har i løpet av 2022 økt beholdningen av kommunale gjennomgangsboliger, både gjennom oppkjøp i det ordinære boligmarkedet og gjennom byggeprosjekter i egen regi.

Arbeidet med å bygge opp en portefølje av robuste boliger og småhus er tidkrevende, men viktig arbeid for å lykkes med fast bosetting av de mest sårbare gruppene i boligmarkedet. I 2022 ble det ferdigstilt 9 nye boenheter særlig tilrettelagt for sårbare personer i boligmarkedet. Med disse har kommunen 32 robuste boliger og småhus i samlet portefølje.

Det er etablert et omfattende kunnskapsgrunnlag for utvikling av boligpolitikken i ny kommuneplan. Det boligsosiale perspektivet er en naturlig del av dette. Kommunedirektøren koordinerer kommunens arbeid innenfor det boligsosiale feltet, og leder også arbeidet med rulleringen av kommunens boligsosiale handlingsplan. I tillegg har arbeidet med utviklingsprosjektet “Aldersvennlige tjenester og boligplanlegging” vært med å spille inn på hvordan boligpolitikken også må favne hvordan man kan utvikle gode boligløsninger for et aldrene samfunn. I 2022 har kommunedirektørens stab vært med å utarbeide kunnskapsgrunnlag for utvikling av boformer særlig tilrettelagt for eldre med skrantende helse. Det er også etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal jobbe med ulike modeller for samarbeid med næringslivet for realisering av flere boliger tilrettelagt for denne målgruppen.

Økt inkludering og barn og unges muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter er et kontinuerlig arbeid. I 2022 har det blitt fremforhandlet en 4-årig avtale med Frilager Nord-Jæren. Gjennom kommunens avtale kan barn og unge låne friluftsutstyr og klær vederlagsfritt når enheten eller idrettslaget står som arrangør. Sammen med Frilager er det også søkt Bufdir om midler i 2023 for et pilotprosjekt med langstidsutlån av klasse/gruppe sett til barnehage og skole. Overordnet mål med avtalen er å muliggjøre at barn og unge kan delta i aktiviteter uavhengig av husstandens inntekt. Den kommunale utstyrspoolen som AKS forvaltet er fra 2023 overført til Frilager, slik at det er ett sted å låne utstyr og klær. I september ble det gjennomført en målrettet informasjonskampanje om ordningen overfor de kommunale enhetene og lag/foreninger i Sandnes.

Fritid og frivillighet

2022 har vært Frivillighetens år, og Sandnes kommune har vært med å markere dette både gjennom egne arrangement og prosjekt og gjennom støtte til aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Kommunedirektørens stab har også startet opp arbeidet med å utvikle en egen frivillighetsstrategi for kommunen, i samarbeid med Kulturavdelingen, fagstab Helse og velferd og Park, idrett og vei.

Eiendommen Nodhagen på Bergsal driftes av Stavanger turistforening på en langsiktig avtale med kommunen. Nodhagen ble opprinnelig gitt som testamentarisk gave til Høle kommune i 1946. Av vedtektene følger at målgruppene for bruken blant annet er eldre. Bygget har behov for rehabilitering/oppgradering for å bedre kunne tjene formålet. Samarbeidet om forvaltning, bruk og utvikling av eiendommen er igangsatt og vil fortsette i 2023. Tiltak krever nødvendig forankring i Aktive Sandnes, kommuneplan og fremtidig økonomiplan. Byantikvaren deltar i arbeidet.    

Styret Stiftelsen Figgjohuset vedtok i 2022 at den skal avvikles. Avtale om kommunal overtakelse av driften ble vedtatt i desember. Til nødvendige strakstiltak i hallen ble det bevilget kr 4 millioner. Kommunen overtok driftsansvar per 1. januar 2023.

Visuell profil og ny hjemmeside

I løpet av 2022 har kommunen jobbet målrettet for å heve kvaliteten på kommunens visuelle uttrykk og fremtoning, på måten vi snakker med innbyggerne og på og kanalene vi bruker til dialogen.

Det største prosjektet var arbeidet med kommunens nye hjemmesider, som ble lansert tidlig i januar 2023. Resultatet er en løsning som i langt større grad enn før er rigget for å ivareta innbyggernes behov. Det er enklere å finne frem, og enklere å lese tekstene. Sidene er bedre tilpasset størrelsen på skjermen til brukerne, ivaretar det nye kravet om universell utforming og har et moderne uttrykk som er i tråd med kommunens grafiske profil.

Arbeidet med klarspråk har fortsatt i 2022 I løpet av våren ble et stort antall av malene som Byutvikling og teknisk bruker i innbyggerkontakten revidert. Flere klarspråk-kurs for ansatte er gjennomført.

I løpet av sommeren utvidet kommunen sin sosiale medier-portefølje med kanalen Instagram. Den har større potensial til å nå yngre innbyggere. Responsen på Facebook har vært god også i 2022, og det er fremdeles jevn vekst i antallet følgere.

Arbeidet med kommunens grafiske profil har fortsatt med forsterket styrke og omfang. Tidligere har enkelte enheter formidlet at de «ikke ønsker å se ut som kommunen», men nå oppleves det stikk motsatte. Stadig flere medarbeidere ser verdien av å fremstå som én enhet med felles identitet – og med høy kvalitet. For innbyggerne betyr det at kommunen blir en enda tydeligere avsender, og at det blir skapt en visuell forutsigbarhet. VI har også fått på plass maler for uniformering av kjøretøy, skilt, enkle informasjonsark og flere eksempler på flotte brosjyrer og roll-ups. Arbeidet med å implementere profilen på arbeidstøy er startet.

Interessen for Sandnes kommune er stor i mediene. Kommunikasjon bruker derfor mer tid på å hjelpe organisasjonen med mediehåndtering enn tidligere, og har arrangert flere mediehåndteringskurs for avdelingsledere.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

Kommunen skal tilby kostnadseffektive og funksjonelle bygg i sine tjenester. Kommunens bygg brukes hver dag av mer enn 30 prosent av kommunens innbyggere og er arbeidsplass for nærmere 6000 ansatte. Sommeren 2022 ble det fremlagt en strategisk vedlikeholdsplan for kommunestyret. Denne gir en god oversikt over de fremtidige utfordringene knyttet til kommunens bygningsmasse. Samlet har kommunen per 2022 et totalt vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden kr 750 millioner. Det er ikke funnet handlingsrom for å redusere vedlikeholdsetterslepet i handlings- og økonomiplan.

Sandnes som storby

Sandnes kommune har i løpet av det siste 10-året gjennomført en rekke byutviklingsprosjekt, som til sammen har betydd svært mye for kommunens samlede storbykvaliteter. For å sikre en tydelig markering av dette, nominerte vi oss selv som kandidat til Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, også kalt Attraktiv By-prisen. Sandnes gikk til topps i årets tildeling, i konkurranse med Bryne og Harstad. I juryens begrunnelse ble det lagt særlig vekt på kommunens langsiktige og kunnskapsbaserte arbeid med byutvikling, og de kvalitetene som dette arbeidet har munnet ut i.  

Arbeidet med utarbeidelse av søknaden, og den påfølgende oppmerksomheten knyttet til prisutdelingen har hatt stor betydning for både intern og ekstern forståelse for byutviklingsarbeidet i Sandnes.

Gode leve- og oppvekstsvilkår i alle bydeler

Gode og funksjonelle skolebygg utgjør en nøkkelfaktor i nærområdene. De siste årene har det blitt ferdigstilt flere store skoleprosjekter, blant annet Kleivane, Malmheim og Sviland. I 2022 er Sandved skole under bygging. Skolen utvides til en B28-skole og skal stå ferdig til skolestart i 2023. I 2022 har det blitt lagt frem to omfattende konseptvalgutredninger om henholdsvis skolestruktur på Riska og i sentrum. På Riska har det blitt vedtatt bygging av ny B35-skole på trekanttomta med påfølgende avvikling av de tre eksisterende skolene. Svar på oppdraget om idrettshall skal bygges samtidig med skolen utredes og sak fremmes for kommunestyret våren 2023. I desember vedtok kommunestyret å beholde de fire skolene rundt sentrum. Vurderinger av løsninger om skolestruktur i sentrum skal til endelig politisk behandling våren 2023.

Videre pågår det arbeid med vurdering av muligheter for storhall ved Høyland ungdomsskole, etter innspill fra kommunestyret. Dette skjer parallelt med arbeid med disposisjonsplan for idrettsområdet ved Sandnes Stadion.

I sentrum er rehabiliteringen av de vernede byggene i Langgata 72 og 76 ferdigstilt. Her har jordmortjenesten og frivillighetssentralen flyttet inn. Sammen med barnehagen i Langgata 74 har områ det fått et etterlengtet løft.

Ved inngangen til desember overtok kommunen driften av Engleongane barnehage på Figgjo, etter inngått avtale om virksomhetsoverdragelse. På kort sikt vil avdelingen bli flyttet til lokaler på tidligere Figgjo skole. Kommunestyret har gitt oppdrag om en varig løsning for bruk av den kommunale eiendommen. Sikring av barnehagekapasiteten i Figgjo inngår her.

Det har også blitt ført frem godkjent reguleringsplan for relokalisering av Læringsverkstedet Strutsen naturbarnehage AS til Skaarlia. På slutten av året har barnehageeier varslet om at planlagt flytting er krevende finansielt for selskapet. Det er iverksatt arbeid om mulige løsninger. For kommunen er det av stor betydning å opprettholde kapasiteten i Austrått.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

For å møte tjenestebehovene er det viktig at kommunen har bygg som er tilpasset og funksjonelle, og som understøtter driften i tjenesteområdene. skole

Kommunalt eide og disponerte arealer er en strategisk ressurs for kommunen. Forvaltning av eksisterende eiendommer og oppkjøp av nye områder til offentlige formål, offentlige naturområder og strategiske byutviklingsfunksjoner er en prioritert oppgave for kommunekonsernet. Eiendommer og bygg som ikke lenger vurderes som strategisk viktige for kommunen blir avhendet. I 2022 har kommunen solgt to leiligheter i Langgata 2. For utbyggingsarealer vises til årsberetningen fra Sandnes tomteselskap KF og til rapporten fra Byutvikling og teknisk om måloppnåelsen for strategiske byutviklingsprosjekter i 2022.

For å møte fremtidens utfordringer og forventninger fra publikum, er det viktig at kommunen øker sin evne til digital omstilling. Digitaliseringen av samfunnet går raskt, og det krever at kommunen kontinuerlig utvikler egen digital kompetanse. DigiRogaland har utarbeidet et program for kompetanseutvikling innenfor tema digital transformasjon, i første rekke rettet mot kommunenes toppledergruppe, men med planer om utvidelse av programmet til også å omfatte virksomhetsledere og ansatte. Kommunedirektørens ledergruppe deltar i programmet, og digital transformasjon vil også være på dagsorden i lederutviklingsprogrammet som skal rulles ut i løpet av 2023.

Arealutvikling

En vesentlig oppgave for kommunen er å bidra til at godkjente arealer utvikles til formålet. I kommunen er det Sandnes tomteselskap KF som er tillagt ansvaret for å fremskaffe arealer til bolig, næring og offentlige formål. Foretaket har i mer enn 20 år aktivt utført disse oppgavene. I hovedsak har dette vært utvikling av store feltutbygginger som Kleivane, Sørbø-Hove og Bogafjell. I løpet av de neste årene kommer disse til avslutning. Tomteporteføljen og dermed råvaren i foretakets produksjon er i ferd med å tømmes.  Nye områder skal nå utvikles i byutviklingsaksen, i sentrum og senterområdene. Endringene stiller helt andre krav til kommunen og utviklingsaktørene. Styret i foretaket har gjennomført et strategiarbeid i 2022 for å finne svar på veien videre for virksomheten. I møtet 30. januar fattet kommunestyret prinsippavgjørelsen om at virksomheten skal overflyttes til linjeorganisasjonen. Det betyr at i løpet av 1 halvår 2023 må det komme på plass en ny organisering og oppgavefordeling, for kommunens fremtidige rolle og oppgaver i byutviklingen fremover. Både styret og kommunestyrets forventninger er at næringsutvikling og fremskaffelse av næringsarealer i kommunen styrkes ved å foreta denne endringen.

Lavere utslipp fra egen bygningsmasse

Eiendom har gjennom 2022 arbeidet med å operasjonalisere kommunens klimamål som innebærer 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. Det er allerede gjennomført tiltak som har ført til en betydelig reduksjon i klimagassutslipp for kommunens bygningsmasse, både på eksisterende bygg og i leverte nybygg. Hvordan utfordringen videre skal møtes, herunder hvor stor andel av reduksjonen som skal komme fra kommunens bygningsmasse, vil det ble lagt frem en plan for i løpet av våren 2023.

Fritid

Sandnes kommune har en langsiktig driftsavtale med Stiftinga Jærmuseet om forvaltningen av Sandnes bys industrihistorie og driften av Vitenfabrikken. Avtalen omfatter også museal forvaltning av kommunens identifiserte og kartlagte antikvariske bygg og anlegg. Kommunen er også deltaker i Ryfylkemuseet, og yter tilskudd i tillegg til kontingenten.

Både Folkehallene og flere av kulturinstitusjonene har fått en krevende økonomisk situasjon med økte strømpriser. De nasjonale støtteordningene er rettet inn mot næringsvirksomhet samt frivillige lag og organisasjoner. Er det offentlige eiere inne eller virksomheten mottar tilskudd fra det offentlige faller de utenfor strømstøtteordningene. De endelige resultatene vil først foreligge våren 2023 når årsregnskapene avlegges. Siden heller ikke kommunene blir kompensert for økte strømpriser 2022, er det ikke tilført statlige midler som kommunen kan bruke for å avhjelpe situasjonen i Folkehallene eller kulturinstitusjonene.

Begge friluftsrådene har i 2022 hatt sine første driftsår som kommunale oppgavefellesskap. Samarbeidsavtalen for hvert friluftsråd tydeliggjør nå oppgaver og ansvar som er lagt til disse av kommunene. God skjøtsel og utvikling av friluftsområdene er sentralt for å kunne sikre allmennheten tilgang til friluftsliv og rekreasjon, men også i et allment folkehelseperspektiv.