Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på kr 7,35 milliarder per 31. desember 2022. Det har blitt tatt opp kr 20 millioner i nye investeringslån og kr 240 millioner i lån i Husbanken, til videre utlån i form av startlån. Kommunens gjeld er redusert med 2,5 prosent siden utgangen av 2021. Dette skyldes ekstra betaling av avdrag på kr 300 millioner.  

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken, KLP og Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente ved utgangen av 2022 var 2,4 prosent.

Figuren under viser hvor stor andel av kommunens lån som har fast og flytende rente.

Sertifikatlån

Kommunen hadde kr 2,3 milliarder gjeld i sertifikatmarkedet ved utgangen av 2022. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 31 prosent ved utgangen av året, en økning på ett prosentpoeng siden utgangen av 2021.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet. Kommunen kan dermed få problemer med å refinansiere eller å ta opp nye lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn kr 300 millioner. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet ved utgangen av 2022. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån, med forfall spredd utover de neste 12 månedene. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk sett har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden. Lånene har en løpetid mellom 4 -12 måneder. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er 3,2 prosent ved utgangen av 2022.

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen under viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet og gjeldsbrevlån (Kommunalbanken og KLP som utsteder). Gjennomsnittlig vektet lånerente er 2,1 prosent ved utgangen av 2022 og lånene utgjør 42 prosent av lånegjelden.

I 1. perioderapport ble det vedtatt at et ekstraordinært avdrag på kr 300 millioner skulle nedbetales. Lånene som ble valgt nedbetalt var to PT-lån som stammet fra tidligere Forsand kommune. Lånene var på henholdsvis kr 98 millioner (Kommunalbanken) og kr 199 millioner (KLP) og ble innløst 31. august.

Figuren under viser forfallene på obligasjons- og gjeldsbrevlånene.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken ved utgangen av 2022. Lån i Husbanken har økt med 5 prosent fra utgangen av 2021. Det er tatt opp kr 240 millioner i nye låneopptak i 2022. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,8 prosent ved utgangen av 2022.

Videre utlån

Tabellen under viser utvikling i videre utlån i form av startlån. 

Utlån er redusert med en tapsavsetning på kr 10 millioner per 31.desember 2022. I 2022 har videre utlån vært på kr 218 millioner. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er kr 129 millioner i 2022.

Renterisiko

Av tabellen over framkommer det at andelen lån sikret med fastrente er kr 566 millioner høyere enn den andelen av lån som normalt vurderes med hensyn til rentebinding. I forhold til en eventuell økning i markedsrenten vil det være positivt. Som det framkommer av tabellen, har ikke andelen lån med fastrente økt i løpet av året.

I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.