Utvikling i lånegjeld

Kommunens lånegjeld

I vedtatt budsjett for 2021 lå det opprinnelig inne et høyt investeringsnivå og låneopptaket var opprinnelig på om lag kr 679 millioner. Prosjektene ble imidlertid ikke gjennomført i like høyt tempo som planlagt. Investeringsbudsjettet er derfor nedjustert både i første og andre perioderapport 2021. Låneopptaket for 2021 er også nedjustert i takt med dette. I skrivende stund er låneopptaket for 2021 på rundt kr 424 millioner. Dette betyr at en del av de lånene som skulle vært tatt opp i 2021 for å finansiere det som skulle vært utgiftsført i 2021, blir forskjøvet til 2022. Ordinært låneopptak for 2022, inklusiv forskjøvet låneopptak fra 2021, er på om lag kr 600 millioner.

FORVENTET UTVIKLING I LANGSIKTIG LÅNEGJELD

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 4,3 milliarder i 2021 til 5 milliarder i 2025. Et jevnt høyt investeringsnivå og et gjennomsnittlig årlig låneopptak på om lag kr 500 millioner i årene framover medfører en vekst i langsiktig lånegjeld.

Økt lånegjeld og økende rentenivå medfører at rente- og avdragsutgifter øker i planperioden. Som figuren under viser, øker rente- og avdragsutgiftene med kr 85 millioner i perioden 2022-2025, fra kr 393 millioner i 2022 til kr 478 millioner i 2025.

RENTE OG AVDRAGSUTGIFTER

Det legges i handlings- og økonomiplan 2022-2025 fram en tiårig investeringsplan for å synliggjøre behovet for nye investeringer i skoler, barnehager, sykehjem, boliger og annet. Med de konkrete investeringsbehovene som er lagt inn for årene 2025-2030, vil rente- og avdragsutgiftene øke med kr 114 millioner fra 2025-2030. Det ligger inne høye investeringsutgifter i 2026 og 2027, noe som medfører en topp i lånegjelden i 2027 på om lag kr 9,6 milliarder.

I kapittel om «Økonomiske måltall for bærekraftig utvikling» er det satt som mål at netto lån med renterisiko ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Netto lån med renterisiko tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Kommunene har utlån til andre, og staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, sykehjem og kirkebygg. Innen selvkostregulerte tjenester blir renter og avdrag dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. I tillegg har kommunene likviditet (bankinnskudd og eventuelle plasseringer i sertifikater og obligasjoner), der effekten av en renteendring vil være den motsatte av effekten på gjeldssiden.

Som figuren og tabellen under viser anslås netto lån med renterisiko i 2021 til 6,3 millioner. Det er i framlagt handlings- og økonomiplan 2022-2025 ikke forutsatt opptak av nye fastrentelån i perioden, og netto lån med renterisiko vil dermed øke i perioden. I 2025 vil netto lån med renterisiko utgjøre kr 772,9 millioner. Dette tilsvarer 12,4 prosent av brutto driftsinntekter.

LÅN MED RENTERISIKO