Kraftinntekter

Konsesjonskraft

Dette er strøm som produsentene som har magasin, fall eller kraftverk innenfor kommunens grenser er forpliktet å selge til kommunen for en lovpålagt pris. Kommunene kan så velge å gjøre hva de vil med denne kraften, der det vanligste er å selge den i markedet til markedspris. Sandnes kommune har rett til å ta ut 117 GWh strøm per år. Dette gjør kommunen til netto eier av elektrisk energi siden eget forbruk ligger på omtrent 55 GWh årlig. Sandnes kommune mottar også 15 GWh frikraft i året som følge av en gammel avtale med Lyse, hvor gamle elverk ble overtatt av Lyse.

Kraftprisene i 2021 har vært høye sammenlignet med tidligere år, spesielt over sommeren. Dette skyldes flere sammenfallende årsaker, som lav fyllingsgrad i vannmagasinene etter en tørr sommer, lite vind i Europa, svært høye råvarepriser på gass og kull, samt høye CO2-priser. Siden kommunene følger en energistrategi der konsesjonskraften selges til spotpris fører de høye prisene til økt inntekt for kommunen. Budsjettert nettoinntekt er kr 49 millioner i 2021, kr 30 millioner i 2022 og kr 15 millioner i 2023, 2024 og 2025.

Årsaken til den fallende estimerte nettoinntekten er hvordan prognosene blir laget. I det korte bilde (inneværende år og neste år) brukes framtidskontrakter for strøm til å lage prognosen. Dette er terminkontrakter som handles på den finansielle kraftbørsen NASDAQ OMX, som kan brukes til å sikre pris på kjøp og salg av strøm fram i tid. Prising av disse kontraktene er et godt mål på hva markedet forventer strømprisen vil være i framtiden. Det er derimot vanskelig å lage presise prognoser langt fram i tid siden kraftprisen er veldig væravhengig. Derfor bruker kommunen en annen utregningsmetode for 2023, 2024 og 2025, som tar utgangspunkt i gjennomsnittsprisen de siste 10 årene. Det er også andre faktorer som gjør det vanskelig å estimere konsesjonskraftsinntekter. Terminkontraktene som handles på NASDAQ OMX tar utgangspunkt i den såkalte systemprisen, det vil si prisen som hadde eksistert i det nordiske kraftmarkedet dersom det ikke fantes noen begrensinger i overføringskapasitet mellom prisområder. Prisen Sandnes kommune faktisk får for konsesjonskraften er områdeprisen i sør-vest Norge (NO2). I tillegg optimaliserer kommunen uttaket av konsesjonskraft slik at uttaket er høyest når strømmen er dyr. Resultat av denne optimeringen vil svinge fra måned til måned og er først kjent i ettertid.  

Konsesjonsavgift

Konsesjonsavgiften skal gi kommunen erstatning for generelle skader og ulemper som følge av vannkraftutbygging som ikke kompenseres på annen måte og plikter eierne av kraftverket å betale en årlig avgift til de berørte kommunene og staten. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) regner ut størrelsen på konsesjonsavgiften og fordelingen mellom kommunene som blir påvirket av utbyggingen. Utregningen følger bestemte regler avhengig av hvilken type konsesjon som er gitt og hvordan magasin, fall og kraftverkets lokasjon er fordelt mellom kommunene. Avgiften skal indeksreguleres hvert femte år og midlene som kommer inn skal avsettes til et bundet fond for næringsutvikling, ofte kalt kraftfondet. Fondet skal ha særskilte retningslinjer for bruken, samt et politisk valgt fondsstyre som forvalter midlene. Avgiften regnes ut ved å gange kraftgrunnlaget med en avgiftsats. Satsen blir fastsatt når konsesjonen gis og kraftgrunnlaget er en teoretisk utregning av effekten kraftverket kan produsere og blir satt uavhengig av faktisk produksjon. Sandnes kommune mottar kr 10,3 millioner årlig i konsesjonsavgift.

Naturressursskatt

Dette er en særskatt for vannkraftverk som skal gi kommunene en sikker og stabil skatteinntekt fra kraftverkene. Dette er bygget på at vannkraften er en nasjonal ressurs, men med sterk lokal forankring. Skattesatsen ligger på 1,3 øre per kWh, der 1,1 øre tilfaller vertskommunen der kraftverket ligger og 0,2 øre fylkeskommunen. Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, dette gjør at så lenge kraftselskapet har tilstrekkelig overskudd vil ikke naturressursskatten utgjøre noen ekstra kostnad for kraftselskapet. Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk basert på gjennomsnittlig årlig produksjon de siste syv årene. Skatten gjelder bare for kraftverk med installert effekt av en viss størrelse, samlet påstemplet merkeytelse må være over 10 000 kVA (Volt Amper henviser til den tilsynelatende effekten) for at skatten skal være gjeldende. Totalt for Sandnes kommune utgjør naturressursskatten omtrent kr 20 millioner.

Avgjørelse fra kraftskatteutvalget

I juni 2018 ble det nedsatt et kraftskatteutvalg av Finansdepartementet for å gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. I rapporten som ble produsert ble det foreslått å fjerne konsesjonsavgiften og konsesjonskraften som gir inntekt til vertskommunene for vannkraft. Bortfallet av denne inntekten skulle kompenseres gjennom høyere rammetilskudd til de kommunene som ville blitt påvirket. Forslaget ble kraftig motarbeidet, både av LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar), vannkraftkommunene selv (inkludert Sandnes) og kraftselskapene. Dette skyldes at det ble stilt tvil til om endringen i rammetilskuddet ville bli stor nok til å dekke inn tapet fra bortfall av inntekter fra konsesjonskraft og konsesjonsavgift, samtidig som man fryktet at økningen i rammetilskudd ville bli gradvis fjernet igjen over tid. Regjeringen valgte å ikke gå videre med forslagene i rapporten grunnet motstanden som ble fremmet. Det er allikevel viktig at kommunene ikke ser på kampen som vunnet. Energipolitikk er fortsatt er svært dagsaktuelt tema, diskusjonen rundt Norge sin tilknytning til de europeiske kraftmarkedene har vært høyaktuell i årets stortingsvalgkamp og man ser fortsatt sterkt engasjementet knyttet til produksjon av vindkraft fra organisasjoner som Motvind. Elektrifiseringen av Norge vil fortsette videre med det grønne skiftet og behovet for elektrisk energi er økende, både i Norge og Europa. Det kan komme forslag til endringer i energipolitikken fra ny regjering, inkludert hvordan vannkraften skal beskattes. Dette er noe kommunen må følge med på framover for å sikre at økonomiske interesser bevares.

Avgift på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per produserte KWh. Avgiften skal gjelde for konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Avgiften utformes som en særavgift der inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommunene. Forslaget legger til grunn at avgiften skal tre i kraft i 2022, men skal første gang innbetales i 2023. Avgiften anslås å gi et proveny på om lag kr 165 millioner påløpt i 2022. Regjeringen vil fram mot statsbudsjettet for 2023 nærmere vurdere hvordan utbetalingene til vertskommuner formelt og praktisk skal administreres og fordeles.

Det ligger ett konsesjonspliktig vindkraftverk i Sandnes kommune. Vardafjellet vindkraftverk har en samlet installert effekt på om lag 30 MW, noe som gir en vanlig årsproduksjon på omkring 90 GWh. Ved en avgift på 1 øre per KWh vil dette utgjøre kr 900 000. Om dette blir fordelt 1:1 til vertskommunen framkommer ikke av forslaget i sin nåværende form.