Oppvekst

Sammen om en god oppvekst 

Sandnes kommune skal ha gode grunntjenester samt gode støtte- og hjelpetjenester innenfor oppvekstfeltet. Tjenesteområdet skal ha et særlig fokus på forebygging og tidlig innsats for å forhindre utenforskap.

Tjenestene skal preges av helhet og sammenheng. Barn og unge skal oppleve å bli møtt med gode felles verdier og holdninger fra tjenester og kommunens ansatte gjennom hele oppveksten. Oppvekst skal samhandle og bygge gode lag for å finne bærekraftige løsninger på dagens og framtidens samfunnsutfordringer, sammen med barn og unge. Barns beste skal alltid veie tyngst. I Sandnes skal barn og unge oppleve at de blir lyttet til og tatt på alvor.

Ansatte i alle ledd skal bidra til kvalitet i tiltak og legge til rette for samhandling og samtidig innsats på tvers av enheter og profesjoner i dialog med barn, unge og foreldre.

Oppvekstområdet skal bruke digitale løsninger for å forenkle, fornye og forbedre sine tjenester.

Organisering av tjenesteområdet:

Det er 20 barneskoler, 8 ungdomsskoler, 3 kombinert barne- og ungdomsskoler i Sandnes kommune fra høsten 2021. Skeiane ungdomsskole har i tillegg til 8.-10. trinn, ansvar for 7. trinnet fra Sandved skole. Området har 28 barnehager fordelt på 13 virksomheter. I tillegg består oppvekst av helsestasjonstjenester, inkludert vaksinasjonskontor og helsetjenester for flyktninger, barne- og familieenheten (BFE), pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Styrket barnehagetilbud, Altona skole- og ressurssenter, senter for flerspråklige barn og unge (FBU) og Sandnes læringssenter (SLS).

Kommunen som barnehagemyndighet

Fra 1. januar 2021 trådte lovendring, som skiller kommunen som barnehagemyndighet og kommunen som barnehageeier fra hverandre, i kraft.

Kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier for å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet. Myndighetsansvaret vil ligge i et eget myndighetsledd under oppvekstdirektøren.

At kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene driver etter gjeldende regelverk betyr at den har et mer omfattende ansvar enn det som ellers gjelder for et ordinært tilsynsorgan. 

Omstilling

Oppvekst har i 2021 et uløst innsparingskrav på kr 9 millioner jamfør Sandnes 2025. For 2022 skal budsjettet reduseres med ytterligere kr 5,4 millioner. Tjenesteområdet driver imidlertid allerede kostnadseffektivt sammenlignet med andre kommuner.

Ifølge tall fra ASSS-barnehage er netto driftsutgifter per innbygger i Sandnes kommune økt med kr 3 000, utgiftene til kommunen er lavere enn gjennomsnittet i ASSS nettverket. Sandnes ligger her lavest i nettverket og nest lavest på ressursbruk. Enhetskostnadene til Sandnes kommune er også blant de laveste i nettverket. Ressursbruk knyttet til utgiftsbehovet er fremdeles under snittet i ASSS som igjen skyldes lav dekningsgrad for barn i alderen 1-2 år.  

Tall fra ASSS-grunnskole viser at netto driftsutgifter per elev i grunnskolen har økt med kr 800 i kommunen, og utgiftene er lavere enn gjennomsnittet i ASSS nettverket. Sandnes er blant de laveste på ressursbruk. Sandnes ligger over gjennomsnittet i prosentandel av elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning. I antall årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning er Sandnes nest lavest i nettverket.

Kostnadsdriver for tjenesteområdet er lovpålagte oppgaver. Det er en stor utfordring å løse gjenstående innsparingskrav. Bemannings-/pedagog- og lærernorm gjør at det ikke er mulig å kutte ytterligere i barnehager og skoler. Skolene har ikke uløste innsparingskrav, da innsparingskrav fra tidligere er fordelt ut på den enkelte skole.

Det er i 2021 satt i gang et arbeid med å gjennomgå tildelingsmodellen på skoleområdet samt budsjett til forsterkede avdelinger. Tildelingsmodellen skal sikre at skolene oppfyller kravene i opplæringsloven (lærernorm, leirskole, fysisk aktivitet, tidlig innsats, spesialundervisning, særskilt norskopplæring, ledelse med mer). Ved budsjettfordelingen for 2021 er en for høy andel av budsjettmidlene fordelt til skolene og en for lav andel fordelt til de to forsterkede avdelingene. Arbeidet med gjennomgang av tildelingsmodellen er ikke ferdigstilt og det er besluttet å fortsette dette arbeidet utover høsten og fra budsjettår 2022.  

Barneverntjenesten er skjermet for ytterligere kutt. BFEs ressurssenter for barn og familier ble i 2021 redusert med 2 stillinger. Store deler av aktiviteten i tjenesten innebærer å yte lovpålagt, psykisk helsetjeneste til barn og unge.

For oppvekst er det en langsiktig tiltaksutvikling fram til 2025 som kan gi en økonomisk gevinst. Tidlig innsats må intensiveres, med fokus på faglig sterke grunntjenester. Tiltaksapparatet må videreutvikles både for barn og familier med begynnende vansker. Det skal videreutvikles helhetlige hjemmebaserte tiltak som skal forebygge og være et alternativ til institusjonsplassering.

Mål 1: Sandnes skal være et inkluderende og mangfoldig samfunn

Tjenesteområdets oppgaver og tjenester faller i all hovedsak inn under dette hovedmålet. Barns rettigheter i FNs barnekonvensjon skal være gjennomgående i tjenestenes møte med barn og unge, elever og foresatte. Verdier og prinsipper for et helhetlig utdanningsløp og for tiltak og tjenesteutvikling i hele tjenesteområdet skal kjennetegnes av samarbeid, inkludering og mangfold.  

Tidlig innsats er en av hovedstrategiene i kommuneplanen og i handlings- og økonomiplan. Sosial bærekraft for å skape gode livsvilkår har to innsatsområder i Oppvekst: kvalitet i grunntjenestene som helsestasjonstjenester, barnehage og skole, og ansvar for å ivareta samt bistå barn, unge og familier som har behov for særlige tiltak i fra våre hjelpetjenester.

Barnehagedeltakelse og fullført skoleløp er de sterkeste virkemidlene for utjevning av sosiale forskjeller og kan demme opp for sosial ulikhet ved å forebygge utenforskap. Både plan mot barnefattigdom, psykiske helseplan og felles kvalitetsplan for barnehage og skole setter standard og rammer for hvordan alle virksomhetene med sine ulike innsatsnivå skal arbeide for inkludering og mangfold.

Reformer, aktiviteter og satsinger som er styrende i planperioden

Barnevernsreformen - en oppvekstreform

Barnevernreformen også omtalt som oppvekstreform, trer i kraft 1. januar 2022. Reformen innebærer at kommunen får et økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Reformen beskrives også som en oppvekstreform, fordi det kreves endringer og gis ansvar til hele kommunen. Oppvekstreformen blir dermed paraplyen for tiltak og tjenesteutvikling for hele oppvekstområdet i denne perioden. Kompetanseløftet (se nedenfor) blir i denne forbindelse en av disse aktivitetene. Denne vil gi økt handlingsrom for tjenesteutvikling, både for å forebygge og for å gi hjelp til barn og familier med omfattende vansker.

Det overordnede målet med reformen er et bedre barnevern hvor alle oppvekst-enheter i kommunen har et ansvar. Tjenestetilbudet skal tilpasses lokale behov, med større vekt på forebygging og sammenheng i alle tjenester og tilbud til barn og unge. Barnevern skal jobbe enda bedre med tunge saker. Satsingen i hele kommunen på tidig innsats for å sikre barn og unge en god oppvekst skal intensiveres. Faglig ønskes reformen velkommen.

Reformen innebærer store endringer i finansieringsordningen. Økte betalingssatser for opphold i institusjon skal kompenseres med økte rammeoverføringer. En økning i rammetilskuddet skal, ifølge regjeringen, legge til rette for at kommunene får et større handlingsrom. Gjennom reformen vil kommunen få økte kommunale egenandeler for bruk av statlige fosterhjem, institusjoner og akuttiltak. Parallelle forsterkninger i fosterhjem avvikles med endringer i egenandeler.

I statsbudsjettet får kommunen økt sitt rammetilskudd med kr 22,5 millioner. Dette er kompensasjon for økt økonomisk ansvar for barnevernstiltak. Administrasjonen har utarbeidet en prognose for disse utgiftene i 2022 på om lag kr 27 millioner. Det er dermed en differanse på om lag kr 4,5 millioner mellom kompensasjon i form av økt rammeoverføring og kommunens utgifter til barneverntiltak i 2022. Det blir derfor både faglig og økonomisk viktig å styrke kommunens eget tiltaksapparat i løpet av planperioden, for å demme opp for behov for plasseringer utenfor hjemmet. Kommunens kostnader knyttet til kjøp av statlige tiltaksplasser vil øke.

Barnevernreformen innebærer også rammeoverføring til stillinger som til og med 2021 har vært tilskuddsfinansiert. Kommunen vil for 2022 motta kr 13,3 millioner til dette formål i rammetilskudd, mot et tilskudd på om lag kr 8 millioner de foregående år.

Reformen omhandler også et økt kompetansekrav i barnevernet, det overføres kr 0,8 millioner til dette formålet.

Kompetanseløftet

Pedagogisk psykologisk tjeneste styrker tidlig innsats i tråd med statlige føringer. Virksomheten er i sentrum i kompetanseløftet. Arbeidet med å redusere andelen barn med spesialpedagogisk hjelp, innebærer at barnehagene og skolene skal håndtere mer innenfor det allmennpedagogiske tilbudet. Dette samsvarer med Sandnes kommunes sitt vedtatte mål om å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gjennom styrket allmennpedagogikk.

Kompetanseløftet er en statlig satsning der Sandnes etter søknad deltar. Sandnes kommune og jær-barnehagene ble prioritert til å delta i første runde. Kompetanseløftet blir en av hovedsatsingene på oppvekstområdet. Målet er lavere andel barn og elever med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, styrke den allmennpedagogiske kompetansen til alle ansatte i barnehage og skole, styrke PPT sin kompetanse og tilstedeværelse i barnehagene og skolene og styrke samarbeidet der tverrfaglige tjenester er involvert rundt barnet/eleven.

Som beskrevet i vedtatt handlings- og økonomiplan 2021-2024, kan denne satsingen på sikt gi en årlig innsparing på om lag kr 16 millioner. Sandnes kommune har som målsetting å redusere spesialpedagogiske tiltak med 0,5 prosentpoeng i skole og 0,5 prosentpoeng i barnehage i løpet av to år. Årsverk i PPT som er vedtatt i økonomiplanen er finansiert ut 2022 og skal deretter finansieres gjennom reduserte utgifter til spesialpedagogisk hjelp.

Rusreformen

Rusreformen vil gi barne- og familieenheten føringer og ansvar for unge med rusproblematikk. Denne reformen og nye krav til utvikling av tjenestetilbudet må sees sammen med barnevernsreformen.

Barnehagene

Sandnes skal ha gode barnehager med vekt på et pedagogisk tilbud som sikrer barns trivsel og utvikling. Tilbudet skal være helsefremmende og bidra til barns livsmestring og til å utjevne sosiale forskjeller.

Den utviklingsstøttende barnehagen (USB) videreføres for å sikre likt, og kvalitativt godt barnehagetilbud i både kommunale og private barnehager. Alle barnehager i Sandnes er involvert i satsingen og satsingen er innlemmet som en sentral del av kompetanseløftet og den regionale kompetansestrategien.

Barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn 

Å få flest mulig av kommunens minoritetsspråklige barn til å benytte et barnehagetilbud anses som et av de sterkeste virkemidlene for å utjevne sosiale forskjeller, og for å oppnå hovedmål i denne strategien. Økt deltagelse vil bidra til å gi barna en god start på utdanningsløpet og godt norsk språk, noe som også vil gi økt integrering og legge til rette for senere deltagelse på alle samfunnsarenaer. Foreldrene vil få mer erfaring når det gjelder hva som forventes av foreldrerollen i det norske samfunnet, gjennom dialog og samhandling med barnehageansatte og andre barnehageforeldre.

Sandnes kommune er av Utdanningsdirektoratet utpekt som en av de kommunene som rekrutterer for liten del av de minoritetsspråklige barna til barnehage. Kommunen har lavere dekningsgrad/barnehagedeltagelse fra denne gruppen enn alle de andre ASSS-kommunene. Kommunen har derfor vært invitert til å søke om statlige midler som skal brukes til rekruttering.

Prosjekt rekruttering minoritetsspråklige til barnehagene

Sandnes kommune er nå i gang for tredje året med en todelt satsing. Den ene delen av satsingen er arbeid med direkte rekruttering fra gruppen minoritetsspråklige barn. Sandnes kommune har engasjert en rekrutteringsleder i halv stilling, som arbeider med rekruttering i tett samarbeid med opptakskontoret, helsestasjonene og den åpne internasjonale kulturbarnehagen.

Det er også dialog med senter for flerspråklige barn og unge (FBU), Sandnes læringssenter (SLS), innvandrerrådet og NAV. Åpen internasjonal kulturbarnehage er den andre delen av rekrutteringsprosjektet.

Driften til åpen internasjonal barnehage er i sin helhet finansiert av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet for rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehagene. Dette er dermed en prosjektbarnehage, og en eventuell videreføring er avhengig av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet eller kommunal finansiering, ved at driften legges inn i rammen. Erfaringer fra drift av denne barnehagen og rekrutteringen til ordinær barnehage gjennom dette barnehagetilbudet, er at tilbudet bør bli et permanent kommunalt tilbud. Samtidig må det etableres flere barnehageplasser i sentrum for å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn.

Sandnesskolen

Tidlig innsats, der målsettingen er at flest mulig elever gis hjelp og støtte innenfor rammene av ordinære opplæringsløp, er et sentralt prinsipp i Sandnesskolen. 8 prosent av skoleelevene mottar spesialpedagogiske tiltak, og trenden er økende. Sandnesskolen har økt tilbudet om spesialundervisning som følge av økt antall elever i forsterkede avdelinger (Trones, Lundehaugen og Altona), og flere elever på nærskolene med behov for tett oppfølging og spesialundervisning i skoledagen.

Gode ressurssentre og forsterkede avdelinger, som senter for flerspråklige barn og unge og Altona skole og ressurssenter, har særskilt kompetanse og bistår skolene i arbeidet med å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle. I tillegg opprettes det egne ressursgrupper på hver skole som sikrer god samhandling rundt elever med behov for særlig tilrettelegging. Skolene og skolenes ressursgrupper jobber tett sammen med PPT og andre instanser, for å sikre god kompetansebygging på området og avdekke utfordringene tidlig.

Skolefritidsordningen (SFO) 

Det er vedtatt en ny rammeplan for SFO gjeldende fra 1. august 2021. Den blir en forskrift til opplæringsloven. Skolene vil bruke skoleåret 2021/2022 til å implementere rammeplanen i SFO-ene. Reduksjon i foreldrebetaling er fra 1. august 2021 utvidet til å gjelde fra 1.-4. trinn mot tidligere 1. og 2. trinn, etter søknad (jamfør Opplæringslovens kapittel 1B). Utgiftene per elev utgjør maksimalt seks prosent av inntekten til husholdningen. SFO er gratis for barn med særskilte behov på 5.-7. trinn.

Gjennom Plan mot barnefattigdom jobber kommunen for å redusere og forebygge fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier i Sandnes kommune. Et viktig tiltak i denne planen er å øke deltakelsen i SFO for barn i lavinntektsfamilier.

Et trygt og godt oppvekstmiljø i barnehage og skole

I 2021 ble det innført endringer i barnehageloven (§ 41, 42 og 43) for å sikre at barn opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være med nulltoleranse og forebygging av mobbing, plikt til å sikre godt psykososialt miljø og skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker barn. Opplæringsloven kapittel 9A regulerer samme forhold for skole.

Det er innført aktivitetsplikt for barnehagene og skolene til å følge med, undersøke, gripe inn og iverksette tiltak når en mistenker at barn og unge ikke har et trygt og godt psykososialt miljø i barnehage/skole.

Oppfylling av lærernormen, med maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.-10. trinn er sentralt for å lykkes med denne satsingen.

Statlige kompetansestrategier for barnehage og skole, Rekom og Dekom

Sandnesbarnehagene og Sandnesskolen er med i de statlige kompetansestrategiene Rekom og Dekom. Dette er regionale samarbeidsforum som utarbeider langsiktige planer for kompetanseutviklingsarbeidet i Rogaland. Kommunene, i samarbeid med UH-sektoren, Statsforvalteren og tillitsvalgte har utarbeidet planer for barnehagebasert kompetanseutvikling i barnehagene og tilsvarende i skole. I forbindelse med kompetansestrategien mottar kommunen statlige kompetansemidler. Midlene fordeles til de forskjellige partnerne av samarbeidsforumet. 

Videreutdanning

Kompetanse for kvalitet er en statlig kompetanseordning som gir lærere og skoleledere mulighet til å videreutdanne seg. Videreutdanning for lærere skal bidra til at de oppfyller kompetansekravene til undervisning innen 2025. Videreutdanning for skoleledere skal gi skoleledere god kompetanse til å lede og utvikle skolen.

Det er også etablert videreutdanning for barnehageledere, og det er en pågående kompetansehevingsstrategi for barnevernsansatte.

BFE - Familie for første gang / NFP

Sandnes, sammen med Stavanger og Time, har siden 2016 vært pilotområde for regjeringens utprøving av tiltaket Familie for første gang (NFP).  Fra høsten 2021 har Sandnes overtatt arbeidsgiveransvaret fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Kommunen har inngått vertskommuneavtale med samarbeidskommunene Stavanger og Time (sak 78/21). Innen 2022 er også Hå, Klepp, Gjesdal og Strand innlemmet som samarbeidskommuner. Dette tiltaket er organisert i barne- og familieenhetens ressurssenter, finansiert av tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Tiltaket er et sentralt tidlig-innsats-tiltak i tråd med blant annet kommunes plan mot barnefattigdom og regjeringens planer mot barnefattigdom og opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Ikke minst er det et sentralt tiltak for å innfri mål i barnevernreformen.

En tilgjengelig og god helsestasjons- og skolehelsetjeneste  

Helsestasjonstjenestens faglige retningslinjer og virksomhetens program for alle dens tjenester skal sikre folkehelsetilbudet til barn og unge. Den skal også sikre at tjenesten identifiserer sårbare barn og unge så tidlig som mulig i alder og problemutvikling. Denne tjenesten, og særlig skolehelsetjenesten, opplever økt trykk av unge med psykiske vansker som en konsekvens av pandemien, og må videreføre tiltak og arbeid som startet i 2021 for å ivareta dette økende behovet for bistand og oppfølging.

Svangerskaps- og barselomsorgen innfrir kravene i helsedirektoratets faglige retningslinjer. Tjenesten har nå også langt på vei lagt til rette for å ivareta deler av barselomsorgen som per i dag utføres av sykehus, men som skal overføres til kommunene.

Flerårig styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er muliggjort gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskudd innvilget for 2021 var redusert i forhold til foregående år og vil bli ytterligere redusert i planperioden. For 2021 var det et avvik på kr 1,2 millioner mellom budsjett og faktisk mottatt tilskudd. For 2022 reduseres tilskuddet sannsynligvis ytterligere. Dette gir utfordringer i å opprettholde nåværende aktivitetsnivå og antall ansatte. Det er lovpålagt å ha stedlig skolehelsetjeneste på alle skoler. Nye skolebygg de siste årene har ikke medført økt budsjettramme til virksomheten, noe som gir virksomheten utfordringer i å ha tilstedeværelse i tråd med norm fra Helsedirektoratet og behovet fra elever.

BFE, barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten har fått økte faglige og juridiske krav, samt krav om kompetanseheving og økt ressursbruk. Videre stiller barnevernsloven krav til at både barn og foreldre skal involveres i alle ledd av en barnevernsprosess. Barnevernstjenesten intensiverer sin tiltaksutvikling av hjemmebaserte, tunge tiltak som skal redusere behovet for plasseringer utenfor hjemmet. Dette arbeidet er påbegynt og vil fortsette hele gjennom hele planperioden. Endringene er ressurskrevende og ikke hensyntatt i budsjett.

I 2023 trer en ny barnevernslov i kraft, men lovendringer i nåværende lov har allerede fått økonomiske konsekvenser uten at dette er justert for i tjenestens budsjett for 2021.

Ettervern ble i 2021 utvidet fra 23 til 25 år. I inneværende økonomiplan er ikke dette hensyntatt. Det er i tillegg økt krav til dokumentasjon. Det er nye juridiske krav om økt samvær mellom barn og foreldre ved omsorgsovertakelse. Dette kravet er også ressurskrevende.

BFE, ressurssenteret

I Sandnes kommune har ressurssenter for barn og unge, siden 2017, styrket innsatsen for å forebygge rusvansker, psykisk uhelse og kriminell aktivitet. Ungdomsteamet ble i 2021 redusert med to stillinger som et resultat av innsparingen Sandnes 2025. Mandat og aktiviteter for BFE er nedfelt i blant annet Plan for psykisk helsearbeid og i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det foreligger et tekstvedtak i kommunestyret om at det skal etableres et «drop-in-tilbud» for ungdom, og at ansatte i ressurssenteret (BFE) skal være tettere på skoler, blant annet på foreldremøter når elever starter på ungdomsskolen. Innsparingstiltak gjennom Sandnes 2025 forsinker utviklingen av disse tiltakene.

Ressurssenteret yter psykiske helsetjenester, for både milde og moderate psykiske vansker. Senteret opplever en økende grad av unge med mer omfattende vansker. Reduksjon i stillinger i 2021 og økende trykk, ga våren 2021 lengre ventelister, både til hjelp til unge og til familier/foreldre.

For å møte faglige intensjoner og krav i både barnevernreform/oppvekstreform og rusreformen, vil tjenesten i planperioden etablere et FactUng-team hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette forutsetter både omdisponering av ressurser i BFE, ressurser og samarbeid med spesialisthelsetjenesten samt tilskuddsfinansiering. Målgruppe for teamet er unge med omfattende rus- og/eller psykiske vansker.

Tiltakspakken for barn og unge – et tverrfaglig og helhetlig samarbeid

-          Videreføring av tiltakspakke for ungdom

-          Ny tiltakspakke for barn og familier

En konsekvens av smitteverntiltak under pandemien har vært økt behov for oppfølging av barn og unge. Barn og unge mistet sosiale møteplasser og fritidstilbud. De som jobber med barn og unge har erfart at de mest sårbare har fått det verre og at flere unge har utviklet psykiske vansker. Dette støttes av funn fra undersøkelser, jamfør rapport fra FHI. Pandemien rammet særlig familier med levekårsutfordringer.

Kommunens grunntjenester og hjelpetjenester har ikke hatt kapasitet til å håndtere et økt hjelpebehov blant barn og unge.

Kommunestyret vedtok våren 2021, sak 39/21, en tiltakspakke rettet mot unge for å forebygge og avdempe negative konsekvenser av pandemien. I perioderapport per 31.08.2021 er det redegjort for tiltakene som er iverksatt. Hoveddelen av innsatsen er knyttet til ungdomsskolene. Fokuset er ivaretakelse av elevers behov for oppfølging og hjelp for psykiske vansker. Det er ansatt miljøterapeuter som jobber ute på ungdomsskolene. For å prøve ut ulike måter å organisere tiltakene på er noen miljøterapeuter ansatt i ungdomsteam og noen på skole, totalt 8 stillinger. Videre er skolehelsetjenesten styrket med psykolog og ernæringsfysiolog.

Tiltakspakken ble også brukt til styrking av sommerferietilbud og gruppetilbud i regi av kulturavdelingen.

Skolene gir tilbakemelding om at tiltakene virker og har vært med på å utvikle et enda tettere samarbeid med skolehelsetjeneste og ungdomsteam.

Kommunedirektøren ser behov for å iverksette tiltak og for de yngre barn. Barn i barneskolealder og foresatte har hatt og har ekstra utfordringer som en konsekvens av en langvarig pandemi. En tiltakspakke for de yngre barna vil omfatte styrking av skolehelsetjenesten i barneskole, barne- og familieenhetens familieteam samt fritids- og ferieaktiviteter i regi av kulturavdelingen.

Utfordringene for barn, unge og familier vil kreve innsats og i årene som kommer. Det er behov for videreføring av tiltakene og det vil være behov for å styrke innsatsen for yngre aldersgrupper. Kommunedirektøren foreslår derfor å videreføre tiltakspakken for ungdom med kr 5,5 millioner i 2022 og 2023 og styrke innsatsen for barn i barneskolealder tilsvarende med kr 5,5 millioner i samme periode.

Tiltakspakkene gir mulighet til å prøve ut samarbeidsmodeller på tvers av virksomhetene i Oppvekst og mellom Oppvekst og Kulturavdelingen. Tiltakspakkene vil være sentrale i tjenesteutvikling for å møte Barnevernreformen/Oppvekstreformen som trer i kraft 1.1.2022.

Tiltakspakken for ungdom vil bli videreført i samme form som i dag. Hovedinnsatsen vil være knyttet til ungdomsskolene i tett samarbeid med skolehelsetjenester og ungdomsteam.

Tiltakspakken for de yngre barna vil i hovedsak være etter samme modell som for ungdom, med hovedfokus på skolearenaen. I tillegg er det behov for å styrke foreldrestøttende tiltak.

En nærmere beskrivelse av innhold i tiltakspakkene vil legges frem som sak i fagutvalgene.

Statlige tilskudd som strategi for å muliggjøre tjenesteutvikling

• Også for 2022 søke ulike tilskuddsordninger for å delfinansiere tiltakspakker som skal avdempe konsekvenser av pandemien.

• For å opprettholde nivået på aktivitetene, er det en forutsetning at tiltak innlemmes i økonomiplanen når de øremerkede tilskuddene bortfaller.

• For å etablere et nytt, omfattende tiltak for unge med omfattende vansker (Fact Ung) forutsettes delfinansiering av tilskudd i en etableringsfase.

• BFE, avdeling ressurssenter har gjennom tilskuddsordninger styrket tjenesten med tre psykologstillinger, flere ungdomsteam-stillinger og seks andre fagstillinger innen kommunalt rusarbeid. De seks fagstillingene var tenkt å muliggjøre oppstart av drop-in-tilbud for ungdommer og foreldremøter på ungdomsskoler. I innværende årsbudsjett ble det foretatt en reduksjon av ansatte med to stillinger i ungdomsteam, to hjemler som ga tjenesten en utfordring i å opprettholde sitt tjenestetilbud.

• De seks fagstillingene innen rusarbeidet, som fra 2019 er finansiert ved tilskudd, vil trappes ned over en fireårsperiode som avsluttes i 2022.

• Helsestasjonstjenester mottok i 2020 kr 9 millioner i tilskudd. I 2021 ble det kun innvilget kr 8,6 millioner med signaler om ytterligere reduksjon til kr 6,6 millioner i 2022 og kr 5,8 millioner i 2023. Dersom bemanningen skal opprettholdes må reduksjon i tilskudd kompenseres med kommunale midler.

• Åpen internasjonal kulturbarnehage er et tilbud som finansieres av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning: økt barnehagedeltakelse for av minoritetsspråklige barn. For barnehageåret 2021/2022 har kommunen mottatt kr 1,3 millioner i tilskudd. Dersom tilskuddsordningen bortfaller, må dette tiltak innlemmes i budsjettet for å kunne videreføres.

Samhandling med barn og unge

Oppvekst har et felles barnesyn tuftet på barnekonvensjonen. Følgende artikler står sentralt:

Artikkel 12: Barn har rett til å si sin mening og bli hørt
Artikkel 13: Barn har rett på å få og å gi informasjon
Artikkel 16: Barn har rett til privatliv

I planperioden vil kommunen ytterligere styrke sitt samarbeid med barn og unge. Det skal utarbeides en felles kommunal strategi for samarbeid, medvirkning og medskaping med barn og unge om skal gjelde for alle ansatte i kommunen. Planen skal sikre involvering både i grunntjenester som skole, barnehage og helsestasjon og i områdets støttetjenester og hjelpetjenester. Grunnet pandemien er dette arbeidet forsinket. Strategien skal inneholde et uttalt barnesyn med vekt på barns rettigheter i barnekonvensjonen. Denne styrkingen vil være en videreutvikling av det samarbeidet og de strukturer som allerede finnes.

Kommunen har i flere år hatt et samarbeid med Forandringsfabrikken og deltatt i deres storbynettverk, Liv. Kommunen skal i 2021 delta i et KS-nettverk med tema «God samhandling med barn og unge». Målet med deltakelse i dette nettverket er å få innspill, kunnskapstilførsel og inspirasjon til å utarbeide og gjennomføre denne strategien. Virksomhetene BFE, PPT, HST og flere skoler jobber målrettet i samarbeid med barn og unge og med Forandringsfabrikkens «proffer». Samarbeid med både barn og foreldre er nedfelt i barnehageloven.

Sandnes unge kommunestyre, elevrådene og Barn og unges kommunestyre skal være viktige aktører i kommunen.

Alle enheter i Sandnesskolen har etablert lovpålagte brukerorgan som:

• samarbeidsutvalg (SU)  
• skolemiljøutvalg (SMU)  
• elevråd   
• foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)  

I tråd med krav i barnehagelov med forskrift, har barnehagene samarbeidsutvalg og foreldreråd. Barnehagene møter dessuten foreldre daglig når barn hentes og bringes til barnehagen. Dette treffpunktet benyttes til å utvikle god dialog med barnas foreldre.

En god samhandling mellom barnehage, skole og hjem medvirker til å trygge både barn og foreldre.

Brukerorganene skal være aktivt involvert i barnehagen og skolens arbeid. Samtlige grunnskoler gjennomfører elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen, som er statlig initierte brukerundersøkelser. Gjennom brukerundersøkelsene får elever og foreldre i skolen si sin mening om læring og trivsel. Analyser av undersøkelsene er vesentlige bidrag til skolens kunnskapsgrunnlag. Kunnskapen benyttes til å utvikle skolen videre.

Det blir gjennomført foreldreundersøkelser i barnehagene hvert annet år. Både kommunale og private barnehager deltar. Resultatene fra foreldreundersøkelsen blir drøftet i barnehagenes samarbeidsutvalg, og brukt når barnehagen skal planlegge for kvalitetsutvikling og forbedring av driften.

Ungdataundersøkelsen blir på ny gjennomført vinter 2022 og resultatet offentliggjøres få måneder senere. Resultatene herfra vil nyttes til videre prioriteringer i planperioden.

BFE vil i planperioden videreføre sin praksis for å gi tjenester og videreutvikle sine tiltak på grunnlag av blant annet systematiske tilbakemeldinger fra brukere.

Skolene samarbeider i dag med skolekorpsene, idrettslag og andre organisasjoner som er knyttet opp mot skolen. Sandnesskolen ønsker å videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Mål 2: Sandnes skal være en attraktiv kommune

I Sandnes kommune skal vi være i sentrum for framtiden. Barnehagen og skolens oppdrag er å åpne dører mot verden og framtiden og gi barn og unge historisk og kulturell innsikt og forankring. Helsestasjonstjenester er blant annet sentrale folkehelseaktører og andre deler av tjenesteområdet skal også bistå barn og familier som har særlige behov. Det skal samhandles og bygge gode lag for å finne bærekraftige løsninger på dagens og framtidens samfunnsutfordringer, sammen med barn og unge.

Gode grunntjenester og gode støtte- og hjelpetjenester bidrar til at kommunen er attraktiv å bo og arbeide i. Det skal også være attraktivt å jobbe med barn og unge i Sandnes. Det betyr blant annet å videreutvikle sterke tjenester i hele tjenesteområdet og kommunen for øvrig.

 Sektormål for barnehagen er:

• Alle har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø.
• Barn som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial.
• De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
• Alle har god tilgang til relevante tilbud av høy kvalitet.

 Sektormål for grunnopplæringen er:

• Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø.
• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial.
• De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
• Alle lykkes i opplæringen og utdanningen.

Barnehage- og skoleanleggene skal være utformet slik at barn og unges trivsel, helse, lek og læring ivaretas og utruster elevene for framtiden.

Skoleanleggene skal ha flerbruksfunksjoner som gjør skoleområdet til en attraktiv møteplass for nærmiljøet.

Kommunen skal være en aktiv deltaker i utforming av morgendagens barnehage og skole, gjennom samarbeid med fagmiljø, næringsliv og offentlige institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå.

Barnehage og skole har søkelys på utvikling av profesjon, pedagogisk bruk av læringsteknologi og et godt læringsmiljø.

Det skal være attraktivt å ha barn i barnehagene og i Sandnesskolen. Strategien “Alle elevene er våre” legges til grunn for utviklingsarbeidet i grunnskolene i Sandnes kommune. Gjennom lederopplæring og skolebasert kompetanseutvikling vil Sandnesskolen bedre den tilpassede opplæringen for hver enkelt elev.

Barnehage og skoleutbygging

Barnehagebehovsplanen rulleres hvert år, og er en plan for dimensjonering av barnehagetilbudet i kommunen og danner grunnlag for investeringer i barnehagebygg. Barnehagebehovsplanen bygger på prognoser om befolkningsutviklingen, og beskriver barnehagetilbudet i byen totalt sett og i de ulike områdene/bydelene. Sandnes kommune skal oppfylle barnehageretten til enhver tid, samtidig som barnehage er et frivillig tilbud. Målet er at alle søkere som ønsker barnehageplass skal få et barnehagetilbud de opplever de kan bruke.

Sandnes kommune sin utfordring er at noen områder i byen har betydelig underkapasitet på barnehageplasser. Overkapasitet i andre bydeler kompenserer i noe grad for dette. Sandnesbarnehagene har likevel lav dekningsgrad sammenlignet med de andre ASSS-kommunene.  Det er ønskelig å arbeide for en barnehagestruktur som gjør at flere søker og takker ja til barnehageplass. Med lav barnehagedeltagelse vil det være fare for at barn som har spesielt stort behov for barnehageplass blir stående utenfor.

Det skal være gode skoler i alle bydelene i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen gir en årlig oversikt over hvor det er kapasitet i bydeler og hvor en må øke skolekapasiteten. Skolebehovsplanen danner grunnlag for investeringer i skolebygg. 

Lokalisering av helsestasjoner

Det vil høsten 2021 legges fram en politisk sak om framtidig plassering av helsestasjonene. Per i dag har kommunen en helsestasjon sentrumsnært i Hoveveien, en på Ganddal og en på Riska. Leieavtalen for helsestasjonslokalene på Ganddal ble forlenget med et år i påvente av politisk sak om framtidig helsestasjonsstruktur.

Kommunens helsestasjoner må være lokalisert slik at de er lett tilgjengelig for hele befolkningen. Dette betyr at helsestasjonene lokaliseres slik at det er enkelt å komme til helsestasjonen ved bruk av kollektivtrafikk og helst uten å ta flere busser. Det er et økende barnetall i sentrum eller nært sentrum. Det er mange av familiene her som ikke har bil, og som vil ha nytte av gangavstand til helsestasjonen.

Når det gjelder helsestasjoner, så er det en tilleggsutfordring at det leies lokaler. Da helsestasjoner er formålsbygg, kreves det betydelig tilpasning av kontorbygg for at de skal fungere som helsestasjoner. Dette har betydning for kostnader, men også for hvordan helsestasjonene kan bli lokalisert.

Det er viktig at alle skolebygg utformes slik at det legges til rette for en skolehelsetjeneste. Dette må være en del av planleggingen allerede i byggeprosessen.

PPT

PPT skal ha en mer utadvendt rolle i forhold til skoler og barnehager. Dette medfører at PPT ansatte må sikres mobilitet. Det er hensiktsmessig at PPT som bydekkende tjeneste er sentralt plassert.

Styrket barnehagetilbud

Styrket barnehagetilbud formidler spesialpedagoger og støttepedagoger til alle barnehager. Ansatte må gjerne innom flere barnehager per dag. Dette stiller krav til mobilitet for de ansatte. I dag er det krav til at spesialpedagogene bruker egen bil i tjenesten, men dette utfordres av manglende parkeringsmuligheter.

BFE

Barne- og familieenheten er nå samlokalisert i Strandgaten 147. Det gjenstår å beslutte leie av lokaler til ungdomsteamet som for tiden holder til i Jærveien 34. Dette teamet må være plassert i sentrum, gjerne i sambruk med andre tilbud og aktiviteter for ungdom.

Mål 3: Sandnes kommune skal være en ansvarlig og offensiv samfunnsutvikler

Virksomhetene driver aktiv, evidensbasert tiltaksutvikling. Dette vil være med på å prege alle tjenestene rettet mot barn og unge i Sandnes. Virksomhetene deltar i ulike forum for tjenesteutvikling nasjonalt og regionalt.

Formålsparagrafen i barnehageloven sier at barnehagen, i samarbeid og forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Formålsparagrafen i opplæringsloven gir skolen ansvar for at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. I den overordnede delen av det nye læreplanverket er det søkelys på identitet, kritisk tenking, etisk bevissthet, utforskertrang, miljøbevissthet, demokrati og medvirkning.

Både barnehagene og Sandnesskolen er en aktiv bidragsyter i storbysamarbeidet innen skolesektoren, gjennom ASSS-samlinger og ulike nettverk. Sandnes samarbeider også aktivt med universitet og høyskoler om kompetanseutvikling og forskningsprosjekt. Skole har et særlig tett samarbeid og barnehage har et særlig tett samarbeid med universitetet i Stavanger gjennom flere prosjekter.

Digitalisering for effektive og tilgjengelige tjenester i oppvekst

Sandnesskolen har en skoleutviklingsstrategi som innbefatter en digital satsing. Et grunnleggende element i denne er at alle elever og ansatte tildeles egne digitale enheter. Når alle elevene har sin egen digitale enhet gis det like muligheter for alle.  

De kommunale barnehagene i Sandnes har over tid arbeidet med en satsing for å utvikle barnehagenes digitale kompetanse i tråd med føringene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Alle virksomheter i oppvekst har siste året tatt i bruk digitale verktøy og sosiale plattformer for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. Gode erfaringer og praksis vil videreføres også etter pandemien.

Barnehage- og skolekapasitet

Barnehagebehovsplanen beskriver barnehagekapasiteten i kommunen. I 2020 hadde 88,8 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år et barnehagetilbud. Dette utgjør dekningsgraden. Sandnes kommune har en lavere dekningsgrad enn de andre byene i ASSS-samarbeidet. Det er spesielt lav deltagelse når det gjelder småbarn og gruppen minoritetsspråklige barn. Kommunen erfarer at søkere som egentlig ønsker barnehageplass og som har barnehagerett, takker nei til slik plass når de opplever at den plassen de kan få tildelt er vanskelig tilgjengelig for dem. Søkere bosatt i sentrum og som ikke har bil, søker de sentrumsnære barnehageplassene. Dermed vil det være søkere som trenger en barnehageplass som likevel blir stående utenfor tilbudet.

Gjennom den årlige revideringen av skolebehovsplanen følger tjenesteområdet oppvekst skole nøye med elevtallsutviklingen og skolebehovet i de ulike bydelene. Det er viktig å se på kommunens totale skolekapasitet og fordele elevene slik at kapasiteten blir best mulig utnyttet. 

Rekruttering av kvalifisert personell 

Det har vist seg vanskelig å rekruttere nok barnehagelærere til å oppfylle pedagognormen. Det er fremdeles et stort antall ansatte med dispensasjon fra krav om barnehagelærerutdanning.

På barnehageområdet er det videre en utfordring å rekruttere menn. Det er et uttalt mål å utjevne kjønnsbalansen blant barnehageansatte og få flere menn til å søke jobb i barnehagene. Konkurransedyktig lønn og attraktive og sterke kompetanse- og arbeidsmiljø vil være sentrale virkemidler for å lykkes med rekruttering.

Det har i flere år vært utfordrende å rekruttere helsesykepleiere og jordmødre på grunn av underkapasitet i utdanningsinstitusjonene.