Makroøkonomiske forhold

Det er alltid risiko for at forutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen ikke inntreffer. Covid-19 pandemien er et godt eksempel på at de økonomiske forholdene kan endres raskt og med liten eller ingen forvarsel. Ved sviktende forutsetninger og manglende evne til å ta nødvendige grep over tid, kan kommunen havne i ubalanse ved at inntektene ikke er høye nok i forhold til de utgiftene som påløper. Risikomomenter kommunen er eksponert for er makroøkonomiske forhold, endringer i statlige føringer og rammevilkår og endring i skatteinngang. Det er også risiko knyttet til intern økonomistyring og finansforvaltning, samt kommunens eierskap.

Det norske samfunnet er nå åpnet igjen og det store økonomiske tilbakefallet som fulgte nedstigningen av verdensøkonomien er bak oss. Innhentingen i den norske økonomien har vært kraftig og aktiviteten ligger nå over nivået før pandemien. Norges Bank satt i starten av pandemien gradvis styringsrenten ned til 0 prosent, det laveste nivået noensinne. I rentemøte 22.september ble den hevet til 0,25 prosent med varslet ny rentehevning til 0,5 prosent i desember. I oppdatert rentebane ser sentralbanken en styringsrente på 1,68 prosent mot slutten av 2024.

Aktiviteten i norsk økonomi falt kraftig i takt med nedstengingen av samfunnet i starten av pandemien. Mange arbeidstakere ble sagt opp eller permittert og arbeidsledigheten steg til rundt 10 prosent av arbeidsstyrken. Etter hvert som smittespredningen kom under kontroll og smitteverntiltakene ble trappet gradvis ned mot sommeren i fjor steg aktiviteten i økonomien og ledigheten avtok. I april i år startet den gradvise åpningen av samfunnet og aktiviteten i norsk økonomi fulgte etter. I juni var aktiviteten på samme nivå som før pandemien. Norges Bank venter at aktivitetsnivået vil stige utover høsten og det anslås en vekst i fastlands-BNP på 3,9 prosent for 2021. Videre ventes det også høy vekst i 2022 før veksten avtar til omkring 1 prosent i 2023 og 2024. Sparebank 1 SR-Banks konjunkturbarometer som måler aktiviteten for næringslivet i Sør-Norge venter også høy vekst utover høsten i alle regioner og bransjer. Arbeidsledigheten har falt i takt med åpningen og 2,4 prosent av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige i slutten av september. Ledigheten har avtatt mest i de næringer som ble mest rammet av pandemien. I flere av disse næringene er sysselsettingen likevel fortsatt vesentlig lavere enn før pandemien. Samlet sett ventes sysselsettingen å være på samme nivå som før pandemien i løpet av de neste månedene.

Det må presiseres at pandemien ikke er over selv om det norske samfunnet er åpnet igjen og det er knyttet stor usikkerhet til vekstanslagene. Nye virusvarianter kan oppstå og aktiviteten i Norge er også avhengig av hvordan våre handelspartnere forholder seg til pandemien.

I samme periode som koronapandemien inntraff for fullt falt også oljeprisen og gassprisen kraftig. I april 2020 var oljeprisen på sitt laveste nivå på mange år da den lå rett under 20 dollar per fat ved flere anledninger. Gassprisen var også svært lav og nådde et bunnivå på under 2 dollar per MMBtu i samme måned. Både oljeprisen og gassprisen har hentet seg kraftig inn. Oljeprisen har ligget på mellom 70-80 dollar fatet de siste månedene og gassprisen er rekordhøy på rundt 20 dollar per MMBtu. Dette fører til store inntekter for Norge og bidrar til å holde aktiviteten i olje- og gassnæringen i regionen høy.

Olje- og gassprisen er naturlig nok svært viktig for lønnsomheten på norsk sokkel, og er derfor helt avgjørende for om investeringer blir gjennomført eller ikke. Oljeinvesteringer er en viktig driver i norsk økonomi og spesielt i vår region. I en rapport fra Menon Economics estimeres det at mellom 30-40 prosent av de sysselsatte i kommunen er relatert til oljevirksomheten, dette er inkludert ringvirkningseffekter. Etter det kraftige prisfallet vedtok regjeringen og stortinget en skattepakke som skulle stimulere til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke ble kansellert eller utsatt ved å midlertidig endre på petroleumsskatteregimet. Endringene som ble vedtatt ga utsatt skatt gjennom blant annet å endre på reglene i særskatten for petroleum. Istedenfor at investeringene avskrives over 6 år mot særskatten ble dette endret til at selskapene kunne utgiftsføre investeringen direkte mot særskatten i inneværende år. Friinntekten i særskatten ble også endret fra 20,8 prosent over fire år til 24 prosent direkte. Begge disse tiltakene gjorde prosjektøkonomien i flere planlagte investeringer mer robust gitt markedssituasjonen etter prisfallet og tilførte selskapene nødvendig likviditet. Endringene er midlertidige og innebærer utsatt skatt, det er altså ikke en netto overføring til oljeselskapene.

Ett år etter skattepakken ble innført ser man at de midlertidige endringene har virket etter hensikten. Investeringsnivået på norsk sokkel er stabilt, leverandørindustrien sikres aktivitet og innsatsen knyttet til bærekraftige initiativer er stort. Sammenlignet med andre oljeproduserende regioner har aktiviteten på norsk sokkel holdt seg mer stabil gjennom pandemien. Etter oljeprisfallet i 2014 opplevde norsk sokkel en tilnærmet lik prosentvis nedgang i investeringer som rester av verden. Dette ble ikke tilfellet gjennom koronapandemien. Fram mot 2025 ventes fortsatt høyt stabilt nivå i investeringer.

Aksjemarkedene verden over falt kraftig i starten av pandemien. De fleste markeder har hentet seg inn igjen og mange ligger nå priset godt over nivået før pandemien, selv om det var noe tilbakefall i tredje kvartal, spesielt i USA og Kina. Hovedindeksen på Oslo børs ligger også godt over nivået før pandemien, godt hjulpet av høye olje- og gasspriser. Etter den kraftige oppgangen er det nå flere usikkerhetsmomenter på kort sikt som kan slå ut i økt volatilitet i verdens aksjemarkeder. Disse inkluderer potensiell mangel på likviditet etter hvert som sentralbanker verden over trapper ned støttekjøp av verdipapirer og hever styringsrenter. Forventet lavere vekst framover, blant annet drevet av flaskehalser i forsyningskjeder, mangel på korrekt arbeidskraft og økte kostnader på råvarer, komponenter og fraktrater. I tillegg kan situasjonen i Kina, der eiendomsgiganten Evergrande har gjeldsproblemer, skape problemer for den kinesiske økonomien som igjen kan smitte over til globale markeder. Inflasjonspress i USA kan også tvinge den amerikanske sentralbanken til å ta en strammere linje med raskere nedtrapping av støttekjøp og raskere heving av styringsrenten enn tidligere forespeilet. Enn så lenge ser FED på inflasjonspresset som forbigående. Et annet risikomoment er økt gjeldsbyrde under covid-19 i omtrent alle land, helt fra statsnivå ned til enkeltindivid. Dette gir økt sensitivitet for renteheving og kan bidra til at det opparbeides finansiell ustabilitet dersom renten blir for høy.

Befolkningen i Norge blir eldre. Dette fører til økte utgifter til pleie og omsorg, mindre skatteinntekter siden en større andel av befolkningen hever pensjon framfor å arbeide og høyere pensjonsutgifter. Befolkningsframskrivingen for Sandnes kommune viser en økning i antall personer eldre over 67 år på 1570 personer fram til 2026. Dette må ses i sammenheng med de brede demografiske endringene i Norge. Vi blir flere eldre, flere bor i sentrale strøk og andelen innvandrere øker. For Sandnes kommune betyr det at kommunen vil vokse, men andelen eldre vokser mest relativt til andre grupper. Andre langsiktige utfordringer for kommunen er usikkerheten rundt aktiviteten i olje og gassnæringen i regionen og om man får til en omstilling sammen med det grønne skifte. Klimarisiko kan også bli en utfordring på sikt, både risiko for økt vannstand, mer ekstremvær og lignende og kostnadene knyttet til dette, men også endring i regulatoriske rammeverk som kan påvirke viktige næringer i området.

Oppsummert kan man si at effektene på norsk økonomi ikke ble like ille som fryktet da pandemien traff og nedstengningen av landet ble satt i effekt. Dette gjelder riktig nok for landet som helhet og noen næringer er mye hardere rammet enn andre, selv om også disse nå begynner å gå tilbake til en normaltilstand. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til den framtidige utviklingen av verdensøkonomien selv om man venter høy vekst ut 2021 og inn i 2022. Det største risikomomentet er fortsatt hvordan pandemien utvikler seg, både nasjonalt og globalt. Det kan oppstå nye virusvarianter og langsiktig immunitet er også et spørsmål som enda er uavklart.