Innledning

Innledning

Veksten i Sandnes er lavere enn tidligere år, omstillingsprosjektet har gitt forventet effekt og arbeidsledigheten er på vei ned. Oljeinvesteringene øker og bedriftsundersøkelser viser forventning om oppgang det kommende året. Dette gir positive bidrag til Sandnes kommunes økonomiske situasjon. I motsatt retning trekker utfasing av veksttilskuddet og innføring av statlige bemanningsnormer, som medfører mer ressurser til barnehagene, men mindre mulighet for å drifte effektivt.

Sandnes har lave inntekter, og etter omstillingsprosjektet er ressursbruken i de store tjenesteområdene ytterligere redusert. For å opprettholde en sunn økonomi, er anbefalingen å redusere lånegjelden og prioritere nye investeringer strengt.

Arbeidet med digitalisering, effektivisering av arbeidsprosesser, bruk av velferdsteknologi og tiltak som kan bidra til innovasjon og selvbetjeningsløsninger for innbyggerne vil framover få høy prioritet.

Det er tre satsingsområder i den foreliggende økonomiplanen; Digitalisering, Byutvikling, og Revitalisering av Sykkelbyen Sandnes.

Digitalisering

Det er nødvendig med målrettet innsats på ny teknologi, innovasjon og kostnadseffektive løsninger.

Å kartlegge arbeidsprosesser, for derigjennom å forenkle, forbedre og effektivisere prosessene, vil få enda mer fokus framover. Ulike prosesser vil kreve ulike verktøy fra gode systemer, integrering av systemer/data, roboter og kunstig intelligens.

Ny administrativ organisering er foreslått med et nytt direktørområde for utvikling og digitalisering. Området bemannes blant annet med medarbeidere som i dag jobber med digitalisering og innovasjon. I tillegg styrkes området med to nye stillinger.

Det utarbeides også strategi for innovasjon, digitalisering og smartby som vil gi en samlet retning for å bruke teknologi og digitale løsninger for å øke effektivitet i tjenesteproduksjon og samtidig tilby bedre tjenester. Det største gevinstpotensialet ligger i tjenesteinnovasjoner der hele eller deler av tjenestene blir levert ved å bruke ny teknologi og digitale løsninger.

I fjorårets økonomiplan ble det satt av kr 40 millioner til et digitaliseringsfond. Med bruk av fondet er det satt i gang arbeid med nytt oppvekstadministrativt system (skole, SFO, barnehage og PPT), digital innbyggerdialog i hjemmetjenesten (Digihelse), selvbetjeningsløsning for bestilling av avlastningstjenester, pilotprosjekt robotteknologi, digital kommunikasjon- og selvbetjeningsløsning Nav (Digisos) og mobil bestilling og behovsmelding i kommunens e-handelsløsning.

Digitalisering i kommunen som helhet, inkludert de fem foretakene, krever kunnskap og økt kapasitet hos IT drift. Det foreslås en styrking på tre nye stillinger i 2019 og ytterligere en stilling fra 2020.

Internettkapasiteten økes ved å styrke driftsbudsjettet med kr 2,5 millioner og det settes av kr 3,5 millioner til skybaserte tjenester. For å drifte og vedlikeholde aksesspunkter bevilges det kr 1,5 millioner.

Det er også opprettet prosjektstilling for digitalisering i lønn- og regnskapsavdelingen.

Nettbrett er tatt i bruk i hjemmetjenesten og gjør dokumentasjon og rapportering mer effektiv. Digitale trygghetsalarmer, medisineringsstøtte og digitale tilsyn tas i bruk. På sikt skal sensorteknologi også benyttes. Digisos, med selvbetjeningsløsning og sikker digital brukerdialog, vil bli tatt i bruk i NAV.

Sandnes deltar i DigiRogaland som er en regional samarbeidsarena for å dele oppgaver, kompetanse for implementering og utvikling av digitale løsninger.

Gevinster ved digitalisering vil være bedre kvalitet, spart tid og/eller reduserte kostnader.

Byutvikling

I forslag til kommuneplan 2019-2035 vektlegges fortetting og utvikling av sentrum. Samtidig skal etablerte lokalsentre opprettholdes og videreutvikles. God byutvikling må sikres gjennom samordnet areal og transportplanlegging. Bussveien kommer og skal føres til Ruten og videre til Vatnekrossen. Flere store sentrumsprosjekt kommer til realisering i denne økonomiplanperioden.

Havneparken og nytt rådhus

I utviklingen av sentrum er Havneparken et sentralt utviklingsområde. Det nye rådhuset nærmer seg ferdigstillelse og skal tas i bruk februar 2019. Nybygget skal inneholde 374 arbeidsplasser og bystyre- og formannskapssal. 

Ruten

Et annet utviklingsområde i sentrum er Ruten. Områdereguleringsplan for Ruten ble endelig godkjent 18. juni 2018. Ruten byrom er ført frem til godkjent K1 og prosjektet er innarbeidet i økonomiplan. Av bestemmelser i Ruten-planen fremgår det at parkeringsanlegg i umiddelbar nærhet skal være påbegynt før eksisterende parkering fjernes på Ruten.

Sykkelbyen Sandnes

De nasjonale forventningene knyttet til attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder må møtes gjennom et bredt spekter av virkemidler. Et av Sandnes sine virkemidler er å revitalisere Sykkelbyen Sandnes. Satsingen på Sykkelbyen Sandnes viser igjen i økonomiplanen med opprettelse av sykkelkoordinator, forsterket satsing på drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier samt utvidelse av bysykkelordningen med el-sykler.

Drift- og investeringsbudsjettet

Det er i økonomiplanen lagt inn driftstiltak på kr 159,8 millioner i 2019, økende til kr 329,1 millioner i 2022.

Brutto øker driftsbudsjettet fra kr 5,174 milliarder i 2018 til kr 5,359 milliarder i 2019.

Netto driftsramme samlet er kr 4,4 milliarder i 2019. Dette er en økning på kr 225 millioner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2018.

Ambisjonen er å holde et stabilt driftsnivå, men tjenestevolumet må økes i tråd med befolkningsveksten.

Det ligger nå små endringer i netto rammebudsjett til oppvekst skole og oppvekst barn og unge. I fjor ble de første bevilgningene til pedagog- og bemanningsnorm i barnehagene lagt inn og opptrappingen fortsetter.

Det bevilges mer midler til enheter innen levekår. Det blir flere heldøgnsplasser, flere plasser i bofellesskap og flere boliger for personer med funksjonsnedsettelser.

Midler til økt internleie ligger også inne med kr 58,8 millioner i 2019, som øker til kr 150 millioner i 2022. Det er også lagt inn kr 10 millioner tilsvarende KPI-justering av internleien i 2019.

Når det gjelder ny lærernorm er det for tidlig å vite om Sandnes oppfyller denne da relevant statistikk og informasjon for høsten 2018 i skrivende stund ikke er kjent. Rådmannen vil våren 2019 gjennomgå tildelingsmodellen til skolene for å sikre at lærernormen oppfylles, og vil komme tilbake i perioderapportene med orientering og forslag om tilleggsbevilgning dersom det er nødvendig.

Når det gjelder investeringer satses det på skole i form av nybygg, tilbygg og rehabiliteringer. Kr 1,1 milliarder benyttes til skoler og 1 430 nye elevplasser kan tas i bruk i planperioden.

Med avtakende befolkningsvekst i de yngste aldersgruppene er det ikke behov for nye barnehager de kommende årene. Innen oppvekst barn og unge investeres det i ny helsestasjon i Langgata 72 som det største enkeltprosjektet.

Innen levekår ferdigstilles det prosjekter for kr 900 millioner i perioden. Det kommer nye heldøgnsplasser, nytt aktivitetssenter, flere boliger for personer med funksjonshemming og satsingen på boligsosial handlingsplan fortsetter. Kultur og byutvikling investerer for kr 83 millioner i perioden, der rehabilitering og nytt tau/lysanlegg i kulturhuset er de største prosjektene. På kommunens fellesområde er parkeringsanlegg i sentrum og Ruten byrom de største prosjektene. 

For årene 2019-2022 er investeringsnivået på kr 3,7 milliarder. Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 3,2 milliarder i 2018 til kr 4,4 milliarder i 2022. I perioden øker rente- og avdragsutgiftene med til sammen kr 145,6 millioner.

Den økonomiske situasjonen - Nye Sandnes

ASSS-rapportene viser at Sandnes i 2017 hadde kr 345 millioner mindre i disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. Årsakene til dette er den kraftige nedgangen i skatteinngangen de siste årene og at Sandnes ikke har eiendomsskatt.

Sandnes bruker nå mindre ressurser på samtlige av de store tjenesteområdene enn landsgjennomsnittet, bortsett fra på pleie og omsorg, der netto driftsutgifter nå ligger på landsgjennomsnittet.

ASSS-rapportene viser også at effektiviteten i Sandnes var 6,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og barnehager med henholdsvis 32,6 prosent og 11,2 prosent over ASSS-snittet. Når utgiftene til barnehager nå øker som følge av bemanningsnormen vil resultatet bli at Sandnes får høyere utgifter og blir relativt sett mindre effektiv.

Sandnes hadde om lag samme netto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2017 på 5,1 prosent. Lånegjelden som betjenes av frie inntekter ble redusert med om lag kr 50 millioner fra 2016-2017, og ved årsskiftet var det kr 550 millioner på disposisjonsfond.

Nye Sandnes

I sak til fellesnemda 2. oktober: «Økonomien i Nye Sandnes» ble det satt opp tre alternativer på hvordan kommunens økonomiske situasjon kan bli, basert på de to kommunenes vedtatte økonomiplaner for perioden 2018-2021.

Nøkkeltall for netto driftsresultat og langsiktig lånegjeld ble presentert ved de ulike alternativene og viser at det vil bli vanskelig å oppnå et netto driftsresultat på 3 prosent slik det er satt som mål i prinsippdokumentet.

Basert på at det er eiendomsskatt på verk og bruk i Forsand i dag, foreslo rådmannen i fjorårets økonomiplan å innføre eiendomsskatt på verk og bruk og næring i Sandnes. Forslaget ble imidlertid nedstemt politisk.

Rådmannen har ikke registrert at det er vesentlige endringer i de politiske holdningene til eiendomsskatt i Sandnes etter fjorårets økonomiplanvedtak. Basert på dette foreslår rådmannen derfor ikke å innføre eiendomsskatt nå, selv om den økonomiske situasjonen med innføring av bemanningsnormer og mindre rom for effektivisering tilsier at behovet er tilstede.

Det er opp til det nye bystyret for Nye Sandnes å ta stilling til spørsmålet om eiendomsskatt.

Dersom det kun blir eiendomsskatt på kraftverk og kraftnett i Nye Sandnes, gir alternativ 1 de mest realistiske nøkkeltallene og viser at netto driftsresultat vil ligge på mellom 0,2 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene, mens langsiktig lånegjeld vil ligge på om lag 130 prosent av driftsinntektene i 2021.

I den foreliggende økonomiplanen der kun Sandnes sine tall er lagt til grunn, legges det opp til følgende netto driftsresultat: 0,7 prosent i 2019, 1,0 prosent i 2020, 0,7 prosent i 2021 og 1,0 prosent i 2022. Inkludert foretakene er netto driftsresultat noe lavere

Anbefalte tiltak for en sunn økonomi

I fjorårets økonomiplan ble det foretatt en framskriving av inntekter og utgifter til 2030. Konklusjonen viser at Sandnes kommune vil ha en stram økonomi framover og det samme vil være tilfelle etter kommunesammenslåingen.

Rådmannen framholder som i fjor følgende tiltak i prioritert rekkefølge for å oppnå økonomisk balanse på sikt:

1. Holde igjen på nye investeringer som ikke er strengt nødvendige for kommunens lovpålagte oppgaver.
2. Tjenesteområdene og enkeltvirksomheter må finne dekning for nye driftstiltak (som ikke følger av befolkningsvekst) innenfor egen ramme.
3. Prioritere tiltak, herunder også digitaliseringstiltak, som kan generere økt produktivitet, bedre kvalitet, lavere ressursbruk eller innsparinger på sikt.
4. Rene innsparingstiltak i drift.