account_circle Min side

Oppvekst skole

Ordinær grunnskoleopplæring

Prognoser og fokusområder

  • Nytt nasjonalt læreplanverk for hele grunnopplæringen 1.-13. årstrinn (Meld. St. 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse- En fornyelse av Kunnskapsløftet).
  • Nytt kapittel 9A i opplæringsloven som omhandler elevenes skolemiljø.
  • Ny kvalitetsplan for oppvekst.
  • Implementering av ny skoleutviklingsstrategi som også inneholder plan for digital satsing i Sandnesskolen.
  • Opprettholde satsing på tilpasset opplæring med tilhørende lav andel elever med vedtak om spesialundervisning.
  • Opprettholde de gode resultatene på elevundersøkelsen.
  • Redusere forskjellene mellom skoler gjennom satsingen «Alle elevene er våre».
  • Økt antall flyktningfamilier – usikre prognoser.
  • Økt andel komplekse, ressurskrevende enkeltsaker i tjenesteområdet.
  • Vertskommunesamarbeid mellom Sandnes kommune og Forsand kommune – Skolefaglig kompetanse på kommunalt nivå (Bystyret sak 103/17).

Elevtallet og skolekapasitet

Tabellen under viser forventet vekst i samlet barnetall (6-15år) og elevtallsvekst i den offentlige grunnskolen framover.

Elevtallsutvikling 2018 2019 2020 2021 2022 2025 2030
Prognose for samlet barnetall per januar for perioden 2018-2030  10475 10686 10814 11023 11133 11369 11418
Skolestart august    2018 2019 2020 2021 2024 2029
Elevtallsprognose lagt til grunn i økonomiplan 2018-2030 - anslått elevtall i offentlig skole (95,6%) Kommunal elevtelling gjennomføres hvert år per 1. september. Benyttes i forbindelse med høstjustering for skolene og som grunnlag for ny fordeling i nytt   budsjettår. 9964 10216 10338 10538 10643 10869 10916
Elevtallsøkning   252 122 200 105 36 26

Sandnes kommune vil fortsatt ha vekst i elevtallet. Bystyret har vedtatt at skolene skal utnytte ledig kapasitet før det blir bygget nye skoler. Det vil likevel være behov for investeringer i skolebygg i økonomiplanperioden. Nedenfor gis en oversikt over viktige prosjekt i kommende økonomiplanperiode:

  • Ny Figgjo skole etableres med plass til 20 klasser og 560 eleverK20-skole. Forventet ferdigstilt til skolestart 2019. 

  • Skeiene ungdomsskole rehabiliteres, moderniseres og utvides til en U21-skole21 klasser, 588 elever. Forventet ferdigstilt i løpet av høsten 2018. 

  • Bogafjell ungdomsskole etableres med plass til 18 klasser 504 eleverU18-skole. Bogafjell ungdomsskole planlegges ferdig til skolestart i august 2020.

  • Sviland skole moderniseres og utvides til en skole med plass til 7 klasser og 196 eleverB7-skole. Sviland skole planlegges ferdig i løpet av årene 2020 – 2021.

  • Sandved skole må utvides med nye 3 klasserom. Utvidelsen planlegges ferdig til skolestart i 2019.

Skolebehovsplan 2018-2021 – vedtatt av bystyret 18.9.2017, i bsak 130/17,beskriver mer detaljert hvordan behovet for skolekapasitet skal dekkes i årene framover. Skolebehovsplanen beskriver blant annet behov for:

  • Bygging av ny skole i Skaarlia med plass til 14 klasser og 392 eleverB14-skole. Planlegges ferdig til skolestart i august 2023.

  • Utvidelse av Hana skole med 7 nye klasser og 196 elevplasser til en skole med plass til 21 klasser og 588 eleverB21-skole. Utvidelsen planlegges ferdig til skolestart i august 2023.

  • Ny barneskole i Riska bydel ferdig til skolestart i august 2023.

  • Bygging av ny idrettshall i tilknytning til Høyland ungdomsskole og ombygging av gymsalen og svømmebassenget som i dag finnes ved skolen.

  • I arbeidet med ny Kommunedelplan for Sandnes sentrum må behovet for en ny sentrumsskole utredes.

Skolens samfunnsmandat

Utdanning er nøkkelen til utviklingen av et inkluderende kunnskapssamfunn. Utdanningssystemet er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mester eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn.

I kvalitetsplan for Sandnesskolen 2015-2018 defineres tjenestens omfang i innledningen:

Skolenes arbeid med barn og unge har en verdi både for den enkelte og for samfunnet, og derfor handler utdanning om å forvalte et samfunnsmandat. Det norske samfunnet har gitt skolen et omfattende mandat. Mandatet er nedfelt i § 1-1 Formålet med opplæringa, opplæringsloven, læreplanens generelle del og læreplanene i fag. I følge mandatet skal elevene tilegne seg både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle kompetanser, samt visse verdier og holdninger. Disse skal danne best mulig grunnlag for den enkelte elev – i sentrum for framtiden!

Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres. Mange av målene for opplæringen er vanskelig å måle, og det gjør kvalitetsutviklingsarbeidet til en krevende og omfattende oppgave.

Nasjonale myndigheter har løftet fram 3 mål for kvalitet i grunnopplæringen, for å gi klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter som bør prioriteres:

  • Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter.
  • Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring.
  • Alle elever skal gjennomføre videregående opplæring.

Gjeldende kvalitetsplan for Sandnesskolen 2015-2018 skal revideres og fornyes. Arbeidet med planen involverer hele oppvekstsektoren slik at planen blir godt forankret i hele organisasjonen.

Nytt nasjonalt læreplanverk

I nytt nasjonalt læreplanverk, utarbeidet av kunnskapsdepartementet, gis innholdet i grunnopplæringen fornyet innhold. Alle fagene i både grunn- og videregående skole skal fornyes. Av tverrfaglige tema legges det, i det nye planverket, vekt på folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling. Temaer som vi også finner igjen i kommunens eget kommuneplanarbeid.

Ny skoleutviklingsstrategi 

Kunnskapssamfunnet stiller stadig større krav til endring og utvikling. Skolene utdanner i dag elever for framtidens arbeidsmarked og til jobber som enda ikke finnes. For å imøtekomme samfunnets utvikling og behov for innovasjon og nytenking er det nødvendig at elevene utdannes til å kunne bruke ny teknologi og å anvende tilegnet kunnskap på nye måter. Det utarbeides nå en skoleutviklingsstrategi som også inneholder en plan for digital satsing i Sandnesskolen. Målsettingen er at hver elev i skolen skal ha sin egen digitale enhet. Implementering av slik digital satsing vil innebære endringsarbeid i forhold til kompetanseutvikling, pedagogikk, tekniske løsninger og administrative system.

Læringsmiljøet til elevene

I Sandnes kommune er et mål at alle elever skal oppleve å ha et trygt og godt skolemiljø, uten mobbing, krenkelser og diskriminering. Nytt kapittel 9A i opplæringsloven gir nye regler for elevenes rettigheter og skolens plikter for å gi alle elever en opplevelse av et godt psykososialt skolemiljø. Det innføres aktivitetsplikt for skolene til å følge med, undersøke, gripe inn og iverksette tiltak når elever opplever krenkelser.

Alle elevene er våre

I kommunens strategidokument «Alle elevene er våre» legges det til grunn at alle elever skal inkluderes, uavhengig av sosiale, kulturelle, kognitive eller andre forskjeller. Strategidokumentet beskriver hvordan skolene i Sandnes skal arbeide for bedre læringsmiljø på alle nivåer.

Skolene opplever en økt andel komplekse, ressurskrevende enkeltsaker i tjenesteområdet. Ved å arbeide i tråd med strategidokumentet for «Alle elevene er våre» er målet at økt satsing på tilpasset opplæring skal gi en lavere andel elever med tilhørende vedtak om spesialundervisning. Det er viktige forutsetninger for tilpasset opplæring og tidlig innsats at det er god kompetanse på alle nivåer i skolesystemet og at kommunens ressurser utnyttes best mulig.

I Sandnes har skolene gode resultater på elevundersøkelsen. Skolene skal ha fokus på å opprettholde disse gode resultatene på elevundersøkelsen ved å ha særlig fokus på klasseledelse og elevens skolemiljø, der skolene i Sandnes har en utfordring i forhold til snitt for fylket og nasjonalt. Det er også viktig å fortsette arbeidet med å redusere forskjellene mellom skoler. Her er et viktig med individuell oppfølging av den enkelte skole, knyttet til skolens kunnskapsgrunnlag for skolebasert kompetanseutvikling.

Skolen har, og tar hvert år imot, flere elever som har andre nasjonaliteter enn norsk. Mange av disse elvene er flyktninger som har bak seg traumatiske opplevelser og trenger særskilt tilrettelegging og oppfølging.  Å planlegge for mottak av et økt antall flyktningfamilier er imidlertid vanskelig fordi det her er svært usikre prognoser for hvor mange som vil komme til kommunen.

Samarbeidsavtale med Forsand

Som ledd i forberedelser til kommesammenslåing mellom Forsand og Sandnes er Sandnes kommune overført all myndighet etter opplæringslova, i saker av ikke prinsipiell betydning. I saker etter opplæringslova som er av prinsipiell betydning skal Sandnes kommune foreta forberedende saksbehandling inkludert utarbeidelse av saksframstilling. Sandnes kommune skal bistå i forhold til fagutvikling for de ansatte og driftsoppgaver på skolen. Den inngåtte avtalen om vertskommunesamarbeid gjelder fra 01.07.2017 og ble vedtatt i bsak 103/17 den 19. juni 2017. Samarbeidet på skoleområdet vil være positivt, for begge kommuner, i forhold til det videre arbeidet med kommunesammenslåingen.

Voksenopplæring

Sandnes læringssenter har ansvar for voksenopplæring, herunder grunnskole for voksne og opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Oppdraget er gitt gjennom opplæringslovens kapittel 4A. Sandnes læringssenter har en grunnfinansiering fra Sandnes kommune. I tillegg finansieres driften av ulike statstilskudd, knyttet til ulike brukergrupper som ankommer kommunen. Flere nabokommuner har videre kjøpt tilbud til egne innbyggere fra Sandnes kommune.

Etter endringer i statlig mottaksapparat, er det usikkert hvilke brukergrupper (flyktninger/asylsøkere) kommunen vil motta. Dermed er det også usikkerhet i forhold til type tilskudd kommunen/Sandnes læringssenter vil få.

Sandnes læringssenter tilbyr grunnskoleopplæring for voksne som av ulike årsaker har behov for slik opplæring. Denne opplæringen er hjemlet i opplæringslovens kapittel 4A. Sandnes læringssenter tilbyr videre spesialpedagogiske tjenester for voksne, inkludert logopedi og synspedagogikk.

Sist oppdatert: 12.10.2017