Rådmannens nærstab, næringssjefen, kommunikasjon og kommuneadvokaten har til felles at arbeidsområdene er kommuneovergripende og angår konsernet, men også regionalt og nasjonalt. Kommunesammenslåingen mellom Sandnes og Forsand, med etableringen av «nye Sandnes», klar for operativ drift fra 1. januar 2020, og parallell drift og avvikling av eksisterende kommune vil være det klart største og mest krevende arbeidsområdet i kommende planperiode for rådmannens stabsenheter. Oppgavene favner hele konsernet Sandnes kommune og hele eierskapsporteføljen. Verdiene våre - romslig og modig er grunnleggende for prosessen, i tillegg fordrer arbeidet gjensidig tillit og høy effektivitet. Dette må være på plass, både i samarbeidet med Forsand, nabokommuner, regionale myndigheter og internt i de to kommunene.
Samfunnsutvikling
Uroen i næringslivet med høy arbeidsledighet, store endrings- og omstillingsbehov krever at kommunen engasjerer seg målrettet og aktivt både lokalt og regionalt. Kommunen må ta rollen både som tilrettelegger og partner for å oppnå endringer på sikt. Rådmannen viderefører deltakelsen i det regionale etablerer- og gründerarbeidet i regi av Jæren produktutvikling. Samarbeidet om SEARCH prioriteres. At kommunen går aktivt inn som partner i slike utviklingsprosjekter sammen med forskning, universitet/høyskole og næringsliv er en strategi kommunen vil følge framover.
Strategisk næringsplan mot 2025 er i sluttfasen av revisjon og det skal lages et handlingsprogram til denne. For Sandnes blir det en prioritert oppgave å gjøre den operativ for å målrette kommunens arbeid med næringsutvikling fremover. Målene som er satt i Prinsippdokumentet for «Nye Sandnes» om blant annet satsing på næringer som havbruk, reiseliv og grønn turisme må brukes aktivt i dette arbeidet. Resultatene av mulighetsstudien Lauvik-området og området Forsand/Høle (tettstedene) blir et første viktig bidrag til å konkretisere og komme i gang med realisering av tiltak innenfor reiseliv og grønn turisme-satsingen. Mulighetsstudien er ventet fullført i 2018.
Byutviklingsstrategien i gjeldende kommuneplan skal gjennomføres. Det betyr at store områder skal transformeres, men også at virksomheter må skaffes nye muligheter for lokalisering. Sandnes tomteselskap KF er kommunens redskap i å utvikle og kunne tilby ulike kategorier av næringsarealer i kommunen. Uten å ha slike verktøy på plass vil gjennomføringen av byomformingen, som for eksempel langs bussveien, ta svært lang tid eller stoppe opp. Konsernet har virkemidler til å ta en aktiv tilrettelegger rolle og være en samarbeidspartner i realiseringen av byutviklingsstrategien, både langs bussveien, i sentrum og i senterområdene.
Tjenesteutvikling
Målrettet innovasjons- og utviklingsarbeid er nødvendig for å skaffe løsninger til å møte fremtidens økte tjenestebehov innenfor tilgjengelige ressurser. Teknologisk utvikling på mange områder går raskt. Det er vilje til utvikling og utprøving gjennom samarbeidsprosjekter med offentlig sektor. Ruten Living Lab er et konkret eksempel på dette (FSK 28.08.2017). I Living Lab deltar innbyggerne i testing og utvikling av nye løsninger. Innovasjonsprosessen skjer i et samarbeid med innbyggere, privat næringsliv, FoU miljø og kommunen. Bedriftsnettverket EnablerHub er et regionalt initiativ for å utvikle et globalt nav for komplette smartbyløsninger og å fasilitere og levere de store og komplekse prosjektene. EnablerHub har siden etableringen i 2016 arbeidet med kunder og teknologileverandører for å skape et bedriftsnettverk som kan levere de best egnede løsninger og produkter, samlet i totalkonsepter for smartbyer. Målene er å effektivisere offentlige tjenester, samdrift og gjennom teknologi og samhandling løse viktige samfunnsutfordringer. Rådmannen fastholder innsats på innovasjonsarbeid i denne perioden, men vil prioritere de områdene som gir konkrete muligheter for uttesting og som kan tas i bruk. Slik spissing av innsatsen er nødvendig for å greie kravene om omstilling og effektivisering på sikt. Derfor har rådmannen også etablert en liten, men egen enhet med overordnet ansvar for digitaliseringsarbeidet i konsernet. I denne perioden er det nødvendig å kunne ta ut reelle gevinster bl.a. i form av frigjøring av ressurser (personell, økonomi, areal) som framover kan disponeres til å håndtere veksten i tjenestebehovet.
Sandnes og Forsand har fått tilsagn om kr 4 millioner fra Kommunaldepartementet (KMD) til digitaliseringsprosjekter i forbindelse med etableringen av ny kommune. Dette er arbeid som må komme raskt i gang, slik at effektene reelt kan tas ut i perioden og være implementert før ny kommune etableres 1. januar 2020.
Nytt rådhus skal være i full drift tidlig vinteren 2018. Dette gir organisasjonen og samhandlingen med innbyggere, næringsliv og andre nye muligheter. Bruk av teknologi i arbeids- og samhandlingsprosesser samt bruk av teknologi i drift og forvaltning av bygget er noen eksempler. Rådmannen prioriterer dette arbeidet høyt og vil i samarbeid med tillitsvalgte definere konkrete mål for nytt rådhus – «framtidsrettet og trivelig arbeidsplass og attraktiv møteplass i folkestyret».
Korrekt og effektiv forvaltning og myndighetsutøvelse
Prosedering av kommunale rettsaker for barnevernstjenesten, tjenesteområdene for øvrig og foretakene er hovedprioriteringer innenfor juridisk område – kommuneadvokaten. Utredninger av juridiske forhold, råd og veiledning om juridiske forhold både for de folkevalgte og rådmannen øker som følge av flere og mer komplekse saker. Kompetanseutvikling i og håndtering av saker både etter plan- og bygningsloven og knyttet til selskapslovningen prioriteres i denne perioden. Arbeidet med endringer av rekkefølgebestemmelser i KDP sentrum og omlegging av gjennomføringsstrategien etter Sivilombudsmannens uttalelse, viser at behovet for egen kompetanseutvikling på denne typen rett er nødvendig. Det er avgjørende at kommunen raskt opparbeider seg en effektiv og korrekt anvendelse av den nye løsningen. På den måten legges det også til rette for effektivitet og forutsigbarhet om dette, i både planprosesser og forhandlinger om utbyggingsavtaler.
Arbeidet med å etablere «nye Sandnes» fordrer betydelig juridisk kompetanse og kapasitet. Nytt saks- og delegasjonsreglement skal utformes, en rekke avtaleområder knyttet til tjenesteområdene må gjennomgås i begge kommunene, samtlige selskaper og interkommunale selskaper må revideres og en rekke juridiske forhold knyttet forvaltningen skal på plass. Fellesnemda har ansvaret for etableringsprosessen. Prosjektleder er engasjert ut januar 2018. Arbeidsplanen som foreligger per i dag viser et stort behov for frikjøp av fagkompetanse fra kommunene. Rådmannen vil komme tilbake i egen sak om hvordan dette behovet kan løses fra Sandnes sin side for 2018, etter at fellesnemda har lagt en mer detaljert milepælsplan for året. Juridisk område er imidlertid i en særstilling, da det favner hele kommunens virksomhet.
Omdømme og kommunikasjonsprofil
Å skape åpenhet ved bruk av elektronisk kommunikasjon og digitale medier har prioritet. Vekst i omfang av kanaler, at disse er tuftet på raske spørsmål/kommentarer og svar, samt forholdet til arkivlovens krav gir utfordringer. Rådmannen er opptatt av at kommunen skal kunne ta i bruk ulike medier og kommunikasjonskanaler, slik at innbyggerne kan nås og møtes der. Samtidig krever dette at kommunen har tydelige retningslinjer om bruken, spesielt når det gjelder svar fra kommunen og hvor og hvordan dette publiseres.
Ajourføring og kompetanseutvikling av ansatte, folkevalgte og de kommunale foretakene i bruk av medieveilederen prioriteres. På den måten oppnås en helhetlig kommunikasjonsprofil og en offensiv kommunikasjon i profilbyggingen av Sandnes kommune.
Eierpolitisk styring
Revisjon av eierpolitisk strategi skal være fullført i løpet av 2017. Økonomisk risiko og utbyttestrategi, vil sammen med selskapsrettslige spørsmål være tre områder for oppfølging i 2018. Samtlige selskaper vil måtte gjennomgås i 2018 slik at fellesnemda for «nye» Sandnes har beslutningsgrunnlag for avgjøre den nye kommunens eierskap i selskapene. Selskaper som ny kommune vil «overta» må det da gjennomføres egne drøftinger med de andre eierne om, slik at selskapsdokumentene oppdateres og vedtak fattes i alle berørte kommuner. I reformarbeidet er det på dette området kun gjort en tilpasning. Aksjelovens bestemmelse om forkjøpsrett fra øvrige aksjonærer gjelder ikke når endringen er begrunnet i kommunesammenslåing. Det betyr at for samtlige IKS som Sandnes og Forsand er deltakere i, må det fremmes saker i alle eierkommunen om godkjenning av at «nye Sandnes» er deltaker. Dette er arbeidskrevende og det tar tid å få på plass, følgelig må dette ha høy prioritet i 2018 for å klare å være på plass til 1. januar 2020.
Kommunale foretak i ny kommune er også et eget tema. I prinsippdokumentet er det slått fast at av Sandnes sine fem KFer skal Sandnes tomteselskap KF videreføres. Spørsmålet om å etablere KF er en organisatorisk sak for fellesnemda - hvordan skal tjenestene organiseres i ny kommune? Sandnes har eierstrategier for KFene, på samme måte som for AS og IKS. Rådmannen avventer fellesnemda sine drøftinger om KFer, før revisjon av eierstrategier igangsettes. Sandnes parkering KF er det foretaket som rådmannen vil prioritere først. Med kjøpet av 1.etg i Nygaardshagen parkering, og nytt offentlig parkeringsanlegg i Havneparken, ser rådmannen behov for å gå igjennom hele parkeringsområdet. Det er betydelige investeringer og verdier som legges ned, mens driften av anleggene er krevende. Innkjøringsperiodene på 5 år av nye anlegg viser seg driftsøkonomisk utfordrende.
Konsernstyring
Kommunen med sine over 80 enheter, 5 kommunale foretak og flere IKS og selskap krever en tydelig administrativ og politisk ledelse. Rådmannen vil fortsette å utvikle sin koordineringsgruppe konsern for å styrke samhandling og avklaringer internt, oppnå mer effektive beslutningsprosesser og tydeliggjøre ansvaret som ligger til kommunen som konsern. Dette gjelder også juridisk og omdømmemessig. Erfaringene som prosjektkoordinator sentrum har fått viser tydelig for rådmannen at konsernstyringen må styrkes. Rådmannen vil derfor videreføre felles dialogmøter med de daglige lederne av de kommunale foretakene og legge opp en fast møteplan og struktur for disse.
I tillegg anbefales at ordfører opprettholder sine felles halvtårsmøter med styre- og daglige ledere i KF. Det er en viktig arena for dialog med grunnlag i bystyrets forventninger og mål.
Regionale forpliktelser
Sandnes kommune har gjennom flere tiår vært preget av høy befolkningsvekst og en ung befolkning. Regionalplan for Jæren stadfester at også framover skal betydelig utvikling skje i Sandnes. Tyngdepunktet for nye boligarealer og befolkningsvekst på Nord-Jæren trekkes sørover. Dette krever at Sandnes tar en aktiv rolle, både regionalt og nasjonalt i utviklingen av en funksjonell bo- og arbeidsregion. I en tid hvor det er stor uro i næringslivet, arbeidsledigheten er høy, og både lærlinger og fagpersoner med høy utdanning står uten arbeid, er samarbeid for å fremme omstilling og utvikling prioriterte satsingsområder. Bystyret har vedtatt at disposisjonsfondet Utvikling Sandnes skal nyttes til slike formål.
Kommunens rolle i Bypakke Nord-Jæren, Byvekstavtalen, IKDP-Forus og i etablerte regionale samarbeider innenfor andre tjenesteområder gis prioritet både administrativt og politisk.
Rammene for utviklingen i kommunen legges i regionale planer og avtaler. Derfor er deltakelsen regionalt også en måte å påvirke egne rammebetingelser. Samtidig er regionale myndigheter også utviklingsaktører. Fylkesmannen gjennom blant annet skjønnsmiddelordningen, fylkeskommunen gjennom FoU virksomhet. Sandnes må hele tiden arbeide målrettet for å være i posisjon til å kunne bli deltaker/partner i slike regionale/nasjonale utviklingsprosjekter. Det gir kompetanseheving, erfaringsutveksling og kunnskap som kommunen trenger for å møte framtidige behov i tjenesteytingen så vel som i samfunnsutvikleroppgavene.
Nasjonale politikkområder
Regionreformen og kommunereformen hadde sin hovedmilepæl med Stortingets vedtak om nye regioner og kommuner den 8. juni 2017. Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene er i marginal grad endret som følge av dette. Det er imidlertid bebudet flere områder hvor det vil komme forslag om større endringer. Eksempel på dette er 3-årig forsøk om varig VTAVarig tilrettelagte arbeidsplasser i kommunal sektor og ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven. Flere områder innenfor fagsektorer er i endring:
- Dimensjoneringsforskriften for brann- og redning er tatt opp til revisjon
- Endringer i IKS loven er til behandling
- Innenfor Husbanken og det boligpolitiske området har det skjedd flere endringer de par siste årene
- Forslag til bemanningsnorm i barnehager fremmet
Felles for de ovennevnte punktene er at endringene griper direkte inn i kommunens økonomi, rammer for måten tjenester organiseres og ytres på, i kommunens utøvelse av planmyndighet og i forvaltningen.
KS har en sentral rolle overfor staten i endringer på de ulike politikkområder. Rådmannen ser at kommunen må fortsatt engasjere seg og aktivt delta for å kunne påvirke sentrale rammevilkår.
Dette må skje både gjennom å delta og være en aktiv samarbeidspart i nasjonale utredninger og programmer, via KS og andre nettverk. Det å bli brukt som erfaringskommune i større utredninger er nyttig. Det gir læring om egne styrker og svakheter og er en effektiv måte å få frem mulige forbedringer og god referanser å kunne sammenligne seg med.
Sist oppdatert: 12.10.2017