Innledning

Utsikt til bedre tider – fortsatt stramme rammer

Veksten i Sandnes har stabilisert seg på et lavere nivå som følge av konjunkturnedgangen i oljenæringen og høyere arbeidsledighet. Inntektene til kommunen har som følge av dette blitt vesentlig lavere.

I forslag til statsbudsjett er det nye og høyere anslag for oljeinvesteringene spesielt fra 2019, og arbeidsledigheten er på vei ned også i vår region. Bedriftsundersøkelser viser forventning om oppgang det kommende året. Det er sannsynlig at dette vil gi bedre skatteinngang de nærmeste årene.

Det er foretatt framskriving av inntekter og utgifter til 2030. Disse analysene viser at selv med økning i inntekts- og formuesskatten, innføring av eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom, og et lavere investeringsbehov framover, så vil drifts- og finansutgiftene øke mer enn drifts- og finansinntektene.

Sandnes har i dag relativt lav ressursbruk og drives effektivt sammenlignet med ASSS-kommunene. I tillegg er nye 40 millioner i innsparinger fra fjorårets økonomiplan videreført. Tjenesteproduksjonen bør derfor i størst mulig grad skjermes for ytterligere reduksjoner. For å oppnå økonomisk balanse over tid, må derfor lånegjelden reduseres og nye investeringer må prioriteres strengt.

Arbeidet med digitalisering, effektivisering av administrative arbeidsprosesser, bruk av velferdsteknologi og tiltak som kan bidra til innovasjon og selvbetjeningsløsninger for innbyggerne vil få høy prioritet. Det foreslås å omdisponere til sammen kr 40 millioner av det som står på disposisjonsfond til et innovasjons- og digitaliseringsfond. En forutsetning for bruken av fondet er gevinstrealisering.

Sandnesøkonomien

Sandnes har alltid hatt relativt lave inntekter. I 2016 ble disponible inntekter enda lavere enn foregående år. ASSS-rapportene viser at Sandnes nå har om lag kr 300 millioner mindre i disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. Årsakene til dette er den kraftige nedgangen i skatteinngangen de siste årene og at Sandnes ikke har eiendomsskatt.

Skatt per innbygger (målt i prosent av landsgjennomsnittet) ligger nå kun 2 prosent over landsgjennomsnittet, en nedgang fra 16,4 prosent i 2014. Hadde skattenivået vært som i 2014 ville det utgjort brutto kr 300 millioner mer i skatt og netto kr 120 millioner etter inntektsutjevning.

ASSS-rapporten viser også at Sandnes bruker relativt lite ressurser på de store tjenesteområdene. I 2016 og 2017 er det gjennomført innsparingstiltak på om lag kr 180 millioner kroner. Kombinert med relativt stabil produksjon/produktivitet betyr det at effektiviteten har økt. 

Investeringsnivået har vært svært høyt de siste årene og lånegjelden har derfor økt kraftig. I 2016 var Sandnes den kommunen i ASSS-samarbeidet som hadde høyest investeringsnivå og høyest vekst i lånegjelden.

Etter andre tertial 2017 hadde Sandnes kr 518,6 millioner på disposisjonsfond. Det foreslås å bruke kr 53,3 millioner av disposisjonsfondet for saldering av tiltak i 2018 og kr 6 millioner i 2019. Rådmannen foreslår i tillegg at det opprettes et eget disposisjonsfond for digitalisering på kr 40 millioner henter kr 36 millioner fra 25701156 disposisjonsfond og kr 4 millioner fra 25701250 pensjonsfond.

Kommunereform

Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing mellom Sandnes og Forsand fra 1.1.2020. Fellesnemda for Nye Sandnes er opprettet og skal lede arbeidet med tilrettelegging for overgang til ny kommune. Prosjektleder er ansatt. Sandnes har inngått vertskommunesamarbeid med Forsand om drift av skolen i Forsand. Mye skal på plass før 1.1.2020 og arbeidet har høy prioritet.

Kommunenes økonomiske situasjon er utfordrende, og både Forsand og Sandnes har forpliktet seg gjensidig til å ikke iverksette nye permanente tiltak eller økonomiske disposisjoner som direkte svekker det økonomiske grunnlaget for ny kommune.

Eiendomsskatt

Det er behov for å øke inntektene for å få et bedre netto driftsresultat på sikt. Forsand kommune har eiendomsskatt på verk og bruk og satsen er på 7 promille av takstgrunnlaget. I kroner utgjør skatten kr 43,7 millioner for Forsand. Etter sammenslåingen vil Sandnes kommune ha mulighet til å innføre eiendomsskatt for hele den nye kommunen med samme skattesats som Forsand har. Det gis også anledning til å utvide eiendomsskatten til å gjelde næringsbygg. Med det lave inntektsnivået Sandnes har, og med avtale med Forsand i prinsippdokument om å ha et netto driftsresultat på minimum 3 prosent, er det nødvendig å innføre eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom i Nye Sandnes. Det er lagt inn midler til taksering i 2018 og 2019 og kr 105 millioner i inntekter fra eiendomsskatt fra 2020.

Drift- og investeringsbudsjettet

Det er i økonomiplanen lagt inn driftstiltak på kr 156,8 millioner i 2018, økende til kr 332,7 millioner i 2021.

Netto driftsramme samlet er kr 4,2 milliarder i 2018. Dette er en økning på kr 194 millioner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2017. Lønnsreserven utgjør kr 139,2 millioner av økningen.

Det er prioritert inn nye tiltak som følger av befolkningsveksten i skole, barnehage og levekår. I tillegg er det lagt inn midler til tidlig innsats, flere ressurskrevende brukere, drift av nye sykehjemsplasser fra 2019, nytt botiltak i 2019 og nytt botiltak i levekår. Det er og lagt inn nødvendige midler til avlasterdommen, pedagog- og bemanningsnorm i barnehagene, økt innslagspunkt i tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere og økt tilskudd til private barnehager. Midler til økt internleie ligger også inne med kr 25 millioner i 2018 som øker til kr 145 millioner i 2021.

Investeringsnivået summerer seg opp til kr 3,66 milliarder for årene 2018-2021, og dette er kr 0,34 milliarder lavere enn i forrige planperiode.

Lånene som kommunen må betjene ved hjelp av frie inntekter øker fra kr 2,9 milliarder i 2017 til kr 3,9 milliarder i 2021. Årsakene til økt lånegjeld er det høye investeringsnivået. I perioden øker rente- og avdragsutgiftene med til sammen kr 91 millioner. Framover blir det som nevnt viktig å holde igjen på investeringstiltak som ikke er strengt nødvendige og redusere lånegjelden.

Mål for økonomisk balanse og handlefrihet

Kommunelovutvalgets forslag til ny kommunelov innebærer en plikt for kommunene til å fastsette finansielle nøkkeltall som et verktøy for langsiktig styring av kommunens økonomi. Rådmannen foreslår følgende langsiktige måltall for Sandnes kommune:

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene i kommunen måler hvor mye som er igjen fra driften til å dekke framtidige utgifter eller egenfinansiering av investeringer.

I dagens situasjon, med lavere skatteinntekter, høye investeringer og økende rente- og avdragsutgifter, er målet om 3 prosent netto driftsresultat krevende å nå. Rådmannen legger fram et forslag til budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på

• 0,7 prosent tilsvarende kr 34,8 millioner i 2018
• 0,8 prosent tilsvarende kr 42 millioner i 2019
• 2,4 prosent tilsvarende kr 125,7 millioner i 2020
• 2,8 prosent tilsvarende kr 149,5 millioner i 2021

I disse tallene er det lagt inn inntekter fra eiendomsskatt på verk, bruk og næringseiendom fra og med 2020 på kr 105 millioner. Uten inntekter fra eiendomsskatt vil netto driftsresultat i 2020 bli 0,4 prosent, tilsvarende kr 20 millioner, og 0,9 prosent i 2021, tilsvarende kr 45 millioner.

Framskriving av inntekter og utgifter til 2030

Befolkningsutviklingen fram mot 2030 viser en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,35 prosent. Til sammenligning viser framskrivingen av befolkningen på landsbasis en årlig gjennomsnittlig vekst på 0,91 prosent.

Tidligere år har Sandnes kommune hatt høy vekst blant de yngste. Nye prognoser viser at det er høyest vekst blant eldre over 67 år fram mot 2030 (56,4 prosent). Antall innbyggere over 80 år vil øke med 1 568 personer, tilsvarende 72,2 prosent. Befolkningssammensetningen endres, og behovet for tjenester vil øke mest i pleie og omsorgssektoren.

I framskrivingen av utgifter mot 2030 er befolkningsprognosen lagt til grunn for både investeringsbehovet og demografikostnadene. Investeringsbehovet er anslått til kr 475-660 millioner årlig i perioden 2022-2030.

Fra 2022 er det lagt inn en forutsetning om at netto driftsresultat skal være 3 prosent av driftsinntektene. Lånegjelden vil med disse forutsetningene stige fra kr 5,5 milliarder i 2017 til kr 6,3 milliarder i 2030.

Driftsutgiftene er framskrevet med utgangspunkt i KS sin demografimodell. Modellen viser forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover med samme gjennomsnittskostnader, uendret standard, uendret produktivitet og uendret dekningsgrad som for Sandnes i 2016. Samlet vil brutto driftsutgifter øke med 16,5 prosent, eller om lag kr 55 millioner årlig.

Analysene viser at Sandnes kommune vil ha en stram økonomi framover. Utgiftene vil øke med kr 1,6 milliarder, fra kr 5,5 milliarder i 2018 til kr 7,1 milliarder i 2030. Inntektene vil til sammenligning øke med kr 1,2 milliarder, fra kr 5,5 milliarder i 2018 til kr 6,7 milliarder i 2030.

Framskrivingen av inntekter og utgifter viser således at kommunen vil mangle om lag kr 400 millioner i 2030.

Anbefalte tiltak for å oppnå økonomisk balanse

Sandnes har i dag relativt lav ressursbruk og drives effektivt sammenlignet med ASSS-kommunene. I omstillingsprosjektet for 2016-2019 er det lagt inn innsparinger som gir helårseffekt i 2017 på 180 millioner kroner. Det er i tillegg lagt inn nye innsparinger i planperioden på 40 millioner kroner. Deler av de nye innsparingskravene bør innfris ved å realisere gevinster ved digitalisering. Innsparingene utgjør til sammen 5,5 prosent av netto ramme til virksomhetene i Sandnes. Dette i kombinasjon med at ressursbruken innen de fleste tjenesteområdene er relativt lav, gjør at rådmannen i størst mulig grad vil skjerme tjenesteproduksjonen for ytterligere reduksjoner.

I årene som kommer bør det derfor først og fremst legges opp til en reduksjon i lånegjelden slik at rente og avdragsutgiftene kan reduseres. For å få til dette må investeringsnivået reduseres mer enn det framskrivningene av inntekter og utgifter til 2030 viser.

Rådmannen framholder følgende tiltak i prioritert rekkefølge for å oppnå økonomisk balanse på sikt:

1. Holde igjen på nye investeringer som ikke er strengt nødvendige for kommunens lovpålagte oppgaver
2. Tjenesteområdene og enkeltvirksomheter må finne dekning for nye driftstiltak (som ikke følger av befolkningsvekst) innenfor egen ramme
3. Tiltak, herunder også digitaliseringstiltak, som kan generere økt produktivitet, lavere ressursbruk eller innsparinger på sikt prioriteres.
4. Rene innsparingstiltak i drift

Digitalisering

For å møte et samfunn som står overfor store teknologiske endringer som øker i både omfang og bredde, foreslås det å gjøre om kr 40 millioner av eksisterende disposisjonsfond til et digitaliseringsfond. Hensikten med fondet er å sette fart på arbeidet med digitalisering, da noe av utfordringen med å få fortgang på digitaliseringen er knyttet til ressurser i overgangen fra manuelle til digitale tjenester. Det vil bli stilt krav om plan for gevinstrealisering knyttet til bruk av fondet.

Sandnes vil delta i KS sin finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Det er også startet opp et regionalt prosjekt med deltakere fra kommuner i Rogaland der det er mål om økt samhandling, økt bruk av fellesløsninger og bidra til å løse digitale utfordringer knyttet til kommunesammenslåinger.

Digitaliseringssjef er ansatt i Sandnes kommune og det satses på å

• dele og gjenbruke data
• finne løsninger på tvers av tjenesteområder
• tilby digitale selvbetjeningsløsninger til innbyggerne
• effektivisere arbeidsprosesser
• ta i bruk velferdsteknologi
• realisere gevinster ved digitalisering

I tillegg til digitaliseringsfondet er det i planperioden foreslått å bruke til sammen kr 15 millioner til ulike digitaliseringstiltak i driften og om lag kr 90 millioner i investeringsbudsjettet.

Sammenheng mellom kommuneplanen og økonomiplanen

Kommuneplanen består av to hoveddeler, en samfunnsdel med mål og strategier og en arealdel med kart og juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer. Mål og strategier i samfunnsdelen vedtatt i kommuneplanen bør gjenspeiles i økonomiplanen.

I samfunnsdelene til ny kommuneplan legges det opp til en struktur med hovedmål, delmål og tilhørende gjennomføringsstrategier. I tekstene som omhandler tjenesteområdene i den foreliggende økonomiplanen, er det sett hen mot mål og gjennomføringsstrategier i både vedtatt kommuneplan og prosessen rundt arbeidet med ny kommuneplan. Tjenesteområdene har beskrevet sin virksomhet i forhold til konkrete gjennomføringsstrategier. Tiltakene som foreslås i økonomiplanen er prioritert med henblikk på mål og gjennomføringsstrategier i kommuneplanen.