account_circle Min side

Vedtatt kommuneplan 2015-2030 legger rammene for samfunnsutviklingen og hele konsernets virksomhet framover. I pågående revisjon videreføres konsentrasjon i områdene langs høyverdig kollektivtrafikk, kollektivknutepunkter og utviklingen av Sandnes sentrum som framtidens byutviklingsakse. Påtrykk for å få opprettholde byvekstavtalens statlige del av finansiering i bypakke Nord-Jæren og forbedringer av rammevilkårene for vekstkommunene er nødvendig for å nå målene. Samtidig må det fortsatt utøves en tydelig eierpolitikk overfor selskaper. Forventninger om effektivitet og kvalitet i tjenesteleveransene, moderat vekst i tilskuddsnivå og forutsigbarhet om utbytte må følges opp i tråd med eierstrategiene. Eierne må ta rollen med å være pådrivere for omstillingsarbeid for å kunne møte framtidens utfordringer. Bredt regionalt samarbeid om oppgaveløsningen er en hovedprioritet for konsernet i planperioden.

Sentrale staber

Organisering av tjenesten

Rådmannens stabsenheter med omfatter rådmann, enhetene kommunikasjon og kommuneadvokaten, samt næringssjefens virksomhet og en nærstab. Alt av kommunens tilskudd til næringsutviklingsaktivitet, webredaktør og felles grafisk profilmateriale budsjetteres her. For tiden er engasjement av prosjektkoordinator sentrum 0,4 prosent årsverk ut 2018 tilknyttet her.

Kommunen felles består av en rekke budsjettposter som gjelder hele kommunen. Dette gjelder blant annet:

  • Sentral lønnsreserve, pensjon, seniortiltak, AFP (avtalefestet pensjon), forsikringer og andre fellesutgifter
  • Utgiftsandeler i interkommunale prosjekter og utredninger 
  • Tilskudd til interkommunale selskaper (IKS)
  • Tilskudd til kirken og andre trossamfunn
  • Husleie til Sandnes eiendomsselskap KF

Den politiske virksomheten omfatter driften av bystyret, formannskapet, hovedutvalgene og bydelsutvalgene samt kontrollutvalget. Utgiftene omfatter både lønn og godtgjørelser, møter, studieturer, samt formannskapets reserverte tilleggsbevilgninger. Utgiftene i forbindelse med valgavvikling inngår i dette budsjettområdet.

 

Tilpassing til redusert ramme – omstilling og effektivisering

Som følge av fortsatt stram kommuneøkonomi er nye innsparinger fra 2019 og 2020 som ble lagt inn i fjorårets økonomiplan videreført. For sentrale staber, politisk virksomhet og fellesutgifter utgjør dette kr 1 million i 2019, økende til 1,9 millioner i 2020. Tiltaket er beskrevet i driftsbudsjettets tiltak F2.

Rådmannens stabsenheter

Stabene hos rådmannen har kommunekonsernet og kommuneovergripende arbeidsfelter. Arbeid med rådgivning, utredninger og juridiske vurderinger skjer i hovedsak for rådmannen og politisk ledelse (bystyret). Kommunens visjon og verdier, sammen med hovedmålene i kommuneplanen er direkte styrende for prioriteringer og utførelsen av oppgaver.

I tillegg kommer kravene som følger av lov og regelverk om styringen av konsernet, myndighetsutøvelse og forvaltning skjer på en betryggende måte. Kontroll og tilsynsansvaret for kommunens samlede virksomhet tilligger kontrollutvalget på vegne av bystyret. Internkontrollansvaret er rådmannens ansvarsområde. Ansvaret omfatter både kommunen som arbeidsgiver, økonomi- og ressursene kommunen rår over og kommunen som samfunnsutvikler.

Tverrfaglig samarbeid -styring av konsernet

Behovet for ytterligere å forsterke samarbeidet på tvers mellom fagenheter og tjenesteområder og mellom og med foretakene vil bli prioritert i kommende planperioden. Målet er å oppnå større effektivitet i plan- og utredningsprosesser og tjenesteutvikling, men også deling av kunnskap og kompetanseheving på tvers. Å ta i bruk nytt rådhus er et av de viktigste tiltakene for å tilrettelegge for økt samhandling. Fagenheter som i dag sitter spredt i sentrum, samles ett sted. Dette forenkler og gir nytt handlingsrom.

Rådmannen er videre opptatt av å få til en bedre administrativ styring av konsernet. Kommunale foretak er en del av konsernet og rådmannens koordineringsgruppe for konsernoppdrag er nå en etablert arena der foretakene også deltar i drøftinger av berørte saker. Denne arenaen prioriterer rådmannen å utvikle framover. Erfaringene viser at foretakene sine oppgaver og prosjekter griper inn både i hverandres og i tjenesteområdenes oppgaver og tjenesteyting. Det krever koordinering på tvers, forutsigbarhet, godt utviklede rolleforståelser og kunnskapsdeling for å kunne ta ut gevinstene av dagens organisering. Rådmannen ser at når saker løftes fram tidlig nok og gis en konsernmessig innledende drøfting oppnås bedre og raskere løsninger. Samtidig bygger det opp om kommunens omdømme og profilbygging.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende planperiode videreføres ovennevnte satsingsområder. Det er ikke lagt inn nye tiltak som krever økning i den økonomiske rammen.

Aktivt lokaldemokrati – åpenhet og involvering

Kommunen har nylig tatt i bruk ny nettside. Kommunikasjonsformen er vesentlig endret til å ta et innbyggerperspektiv som utgangspunkt. Dette er kommunens hovedkanal og må videreutvikles i kommende planperiode. Digitale løsninger både internt og i samhandlingen med innbyggerne er en del av dette. Medvirkning og involvering av innbyggere, brukere og næringsliv prioriteres både i prosesser om by- og samfunnsutviklingen, men også i tjenesteutviklingen. Forslagene om nye flerbrukshaller, Living Lab integrert i Ruten byrom, velferdsteknologi og digital satsing i skolen er eksempler på at kommunen tilrettelegger for å nå kommuneplanens mål.

Et aktivt lokaldemokrati fordrer at alle har mulighet til å delta. Universell utforming av bygg, offentlige by- og uteområder prioriteres. I nytt rådhus tilrettelegges framtidsrettede fasiliteter for servicekontoret og arbeidsforhold for folkevalgte. Byggets 1. etasje åpner opp for sambruk og kan være arena for store åpne debattmøter, lokale kulturarrangement og workshop for innovative prosesser med testing av nye teknologiske løsninger.

Prioriteringer 2018-2021

I kommende økonomiplan er det lagt inn følgende driftstiltak for å videreføre og styrke strategien for et aktivt lokaldemokrati – åpenhet og involvering

I investeringsbudsjettet er det lagt inn følgende tiltak:

Identitet og stedsskaping – ny kommune

Av prinsippdokumentet for ny kommune følger at dagens bydelsorganisering i Sandnes opphører. I stedet skal områdesatsing sikre god innbyggerinvolvering. Nærhetsprinsippet legges til grunn for utvikling av lokaldemokratiet. Ny kommune har satt som mål å være i front med områdesatsing som modell for samfunns- og lokaldemokrati. Dette for å gi muligheter for økt medvirkning og innbyggerinvolvering. Eksempler på slike områder i dokumentet er:

  • Høle/Forsand
  • Sandnes nord
  • Sandnes øst og Hommersåk
  • Sandnes Austrått/Bogafjell/Figgjo
  • Sandnes Ganddal/Malmheim

Det er i arbeidet med å etablere ny kommune nedsatt en politisk arbeidsgruppe som skal vurdere dette.

For Sandnes sentrum videreføres utviklingsarbeidet gjennom revisjoner av kommunedelplanen.

Dette betyr at arbeidet med å konkretisere grepet om områdesatsing vil måtte gjøres de kommende to årene. Det er fellesnemda som har ansvaret for arbeidet, men konsekvensene må Sandnes ta fatt i nå og sørge for at kommunen legger et godt grunnlag for at ny kommune lykkes på dette området.

Ny kommune - attraktiv arbeidsplass

Prinsippene som er lagt for bygging av ny kommune sikrer ansattes involvering og medvirkning i hele prosessen. Arbeidet i partsammensatt utvalg er etter rådmannens vurdering vesentlig for å legge grunnlaget for ny kommune som attraktiv arbeidsplass. På kort sikt har det prioritet fra rådmannen sin side å få på plass nødvendige spilleregler gjennom en omstillingsavtale for prosessen. Med slikt verktøy på plass skapes økt forutsigbarhet for ansatte. Samtidig er faktum at for hovedtyngden av ansatte vil konsekvensene være små i og med at arbeid og arbeidssted fortsetter som nå, enten det er i barnehagene, skolene, boligene eller BOASene. Spørsmål om harmonisering av lønn- og arbeidsvilkår er et tema det imidlertid bli nødvendig å forhandle med fellesnemda om. Rådmannen er opptatt av at dette skjer i så god tid som mulig før etableringen 1. januar 2020.

Ny kommune- målrettet samfunnsutvikler innenfor økonomisk forsvarlige rammer

I prinsippdokumentet er det satt mål for ny kommune som samfunnsutvikler. Her framgår det at ny kommune skal være ledende innen havbruksnæring, turisme og energi og være pådriver for en framtidsrettet areal- og transportutvikling. Begge kommunene er i gang med revisjon av kommuneplanen. Etter rådmannens vurdering må disse prosessene gå som forutsatt for å få fram oppdaterte styringsdokument. Sandnes har planlagt sluttbehandling i 4. kvartal 2018. Dette må fastholdes, men underveis dit, ser rådmannen behov for dialog med Forsand om hovedprioriteringer som foreslås både i samfunns- og arealdel. Slik dialog er nødvendig både for å samordne rundt vesentlige tema, men også av økonomiske hensyn. Det følger av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og kommuneloven at planforslag skal være realistiske og gjennomførbare innenfor de økonomiske rammene kommunen rår over. Som det framgår av dette økonomiplanforslaget er kommunens økonomiske situasjon utfordrende. Det er ikke rom for å planlegge med ytterligere store nye tiltak i perioden, utover det som ligger i forslaget. Forsand og Sandnes har videre forpliktet seg gjensidig til å ikke å iverksette nye permanente tiltak eller økonomiske disposisjoner som direkte svekker det økonomiske grunnlaget for ny kommune. Økonomisk fundament for ny kommune er ikke analysert på nåværende tidspunkt. Samtidig er det djerve økonomiske mål som er satt for økonomisk kraft i den nye kommunen.

Sist oppdatert: 12.10.2017