Makroøkonomiske forhold og risiko

Makroøkonomiske forhold

Det kan se ut til at det går mot bedre tider i norsk økonomi. Etter flere år med svak utvikling har veksten tatt seg opp. Lave renter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har bidratt til oppgangen. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har avtatt.  

I henhold til Sparebank 1 SR-bank konjunkturbarometer fra september 2017 har bedriftene i sør- og vestlandsregionen enda mer optimistiske framtidsutsikter for det neste året enn ved målingen i september 2016. Hele 60 prosent av bedriftene venter oppgang det kommende året, en økning fra 54 prosent i september 2016. En interessant forskjell fra undersøkelsen fra september 2016 er at bedriftene i Rogaland nå er like optimistiske som fylkene Hordaland og Agder.

Investeringene i oljenæringen har falt markant de siste årene. Dette skyldes i hovedsak at lønnsomheten i næringen ble svak som følge av fallet i olje- og gassprisene i 2014 og 2015, og den høye kostnadsveksten i årene før. Norges bank sitt anslag for petroleumsinvesteringene er at de når bunnen i 2017 og vil stige moderat i årene 2018-2020. I forslag til statsbudsjett anslås det at oljeinvesteringene øker med 2,2 prosent neste år og hele 7,7 prosent i 2019.

Et annet moment som kan ha utslagsgivende effekt for kommunens økonomi på sikt er utvikling i rentenivået. Veksten begynner å ta seg noe opp i noen land og USA begynte å heve styringsrenten i desember 2016. Det kan se ut som rentebunnen er nådd også i Norge. Norges Banks prognoser for styringsrenten er at den skal økes gradvis fra dagens nivå på 0,5 prosent til 0,7 prosent i 2019 og 1,2 prosent i 2020.

Budsjettrisiko

Risikoen for at kommunen kan gå med underskudd og havne i langsiktig økonomisk ubalanse anses fremdeles å være tilstede. Kommunens gjeld har økt kraftig de siste årene samtidig som inntektene er redusert. Det antas nå at bunnen er nådd og at inntektene vil øke framover. Men dersom inntektene fortsetter å svikte er en kombinasjon av lavere inntekter og høyere lånegjeld kritisk.

Arbeidsmarkedssituasjonen er noe bedret også i vår region. Flere er i arbeid, men gjerne innenfor andre bransjer enn tidligere. En del som har kommet i arbeid igjen etter lavkonjunkturen i oljebransjen har dermed et lavere lønnsnivå enn tidligere. Dette kan dermed medføre vedvarende lavere skatteinngang enn før nedgangen i oljesektoren. I statsbudsjettet er det imidlertid nå gjort anslag om at investeringene i oljesektoren vil øke, spesielt fra 2019. Dette antas å gi positivt bidrag til skatteinngangen i Sandnes.

Virksomhetenes evne til å innfri innsparingskravene og styre egen økonomi innenfor de lavere budsjettrammer vil også i årene som kommer være svært viktig. 

Når det gjelder tjenestetilbudet vil det alltid være en risiko for at det brukes for lite midler på forebygging og tidlig innsats. Dette kan gi seg utslag i høye kostnader på lang sikt.

Rentene er fremdeles på et lavt nivå. De korte rentene har falt noe mens de lange har økt noe. Det er imidlertid inngått fastrenteavtaler i 2017 og netto lånegjeld med renterisiko er p.t. tilnærmet lik null. Det er lagt opp til lav renterisiko i budsjettperioden, og det er derfor tatt høyde for at det kan inngås nye fastrenteavtaler i beregningene og budsjetteringen av renteutgifter.