Samfunnsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2020 var 80 450 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året fikk kommunen 913 flere innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,15 prosent. Dette er en nedgang fra fjoråret, da veksten var 1,7 prosent.

Fødselsoverskuddet står for nesten to tredjedeler av veksten, mens nettoinnflyttingen står for en tredjedel. Fødselsoverskudd betyr at antall fødsler er høyere enn antall dødsfall. Nettoinnflytting er sammensatt av innenlandsk nettoinnflytting og nettoinnvandring. Både innvandringen og utvandringen er uvanlig lav i 2020, noe som trolig henger sammen med koronarestriksjoner.

Befolkningsveksten i landet som helhet var 0,4 prosent. Stavanger kommune hadde samme vekst som landet på 0,4 prosent, mens veksten i Sola var om lag på nivå med Sandnes på 1,1 prosent. På fylkesnivå økte befolkningen med 0,6 prosent i 2020.

Demografi

Sandnes har en ung befolkning sammenlignet med landet som helhet. 27 prosent av Sandnes sin befolkning er under 20 år. For landet som helhet er tilsvarende tall 23 prosent.

Andelen av befolkningen som er 60 år og eldre er om lag 18 prosent i Sandnes mot nærmere 24 prosent på landsbasis.

Alderssammensetningen har betydning for de tjenestene kommunen tilbyr sine innbyggere. En fortsatt ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv.

Sandnes har hatt sterk befolkningsvekst siden år 2000, og vekst i alle aldersgrupper. Veksten har vært sterkest i gruppen 67-79 år. Befolkningsframskrivinger viser at trenden med lavere vekst i den yngste delen av befolkningen vil fortsette framover, samtidig som vi forventer en høyere andel eldre.

Boligbygging

I 2020 ble det ferdigstilt 334 boliger. Det er en nedgang på nesten 118 boliger fra året før. Det er en vekst i igangsettingstillatelser i 2020 sammenlignet med 2019, noe som peker i retning av en noe høyere boligbygging enn i 2020 fremover. Boligbygging vil variere fra år til år, men på lengre sikt vil boligbygging likevel henge sammen med folketallsveksten. Framskrivingen av folketallet tilsier fortsatt vekst, men lavere enn i de siste årene. Framskriving av folketallet anslår en svakt fallende vekst, fra 1,3 prosent i året ned mot 0,9 prosent i 2040. Med denne veksten vil folketallet i Sandnes vokse fra dagens om lag 80 000 til nærmere 98 000 i 2040.

Kommuneplanen

Arbeidet med ny kommuneplan er startet opp under overskriften videreutvikle og forsterke. I 2020 ble det jobbet med planstrategi for 2020-23 og planprogram for kommuneplan 2023-38. Dette inkluderte en workshop med kommuneplanutvalget på utfordringsbilde i februar, og en offentlig høring frem mot sommeren. Planstrategi og planprogram ble vedtatt i oktober. Noen av temaene for kommuneplanrevisjonen det er jobbet med i 2020 er:

• Inkludere FNs bærekraftmål. Målene skal være hovedsporet for all kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging. Målene i gjeldende kommuneplan fanger opp de fleste av bærekraftmålene uten at de er nevnt spesielt. Ny samfunnsdel vil ta opp i seg bærekraftmålene. I 2020 har man begynt arbeidet med å se på hvordan og på hvilken måte bærekraftmålene kan tas inn i kommuneplanen.
• Utrede alternative utviklingsretninger. Det legges opp til at den prioriterte byutviklingsaksen videreutvikles og forsterkes. Samtidig er det ønskelig å se nærmere på alternative utviklingsretninger, først og fremst om det er områder i randsonen av byutviklingsaksen som bør inkluderes i arealstrategien.
• Boligpreferanser. Ved hjelp av konsulent som har telefonintervjuet et representativt utvalg, har man kartlagt boligpreferanser hos innbyggerne. Hva slags bolig, hvilke kvaliteter og hva er viktig hvis de ønsker ny bolig, er noen av spørsmålene som er stilt. 9 av 10 av innbyggere i Sandnes er fornøyd med dagens situasjon, både bolig og nabolag. Seniorene er mest tilfredse med egen bolig og med nabolaget. Barnefamilier ønsker størst bolig. Tomt rede og seniorer heller mot mindre boliger.
• På bakgrunn av undersøkelsen, vil det jobbes videre med strategier for fortetting med kvalitet, og gjennomføringsstrategi for fortetting i byutviklingsaksen.

Sentrumsplanen

Sentrumsplanen ble egengodkjent i 2019 og kan leses her.

I 2020 er det flere enkeltprosjekter som er satt i gang som oppfølging av denne planen og kommuneplan. Ett av disse er utforming av Byromstrategien for Sandnes. Byromstrategien skal legge til rette for sammenhengende forbindelser og uterom på tvers av ulike reguleringsplaner, og knytte sammen områder utover den enkelte tomt eller planområde.

Byplan har hatt fokus på å starte opp og videreføre oppgaver beskrevet i kommunedelplanens handlingsdel:

• Prosjekt åpning av Storåna med ny park i Vågen er gjennomført med støtte fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Dette prosjektet beskriver etablering av en ny stor park som et viktig strategisk grep for en attraktiv utvikling av området, men også for å etablere en parkmessig forbindelse mellom Sandvedparken og sentrum.
• Med støtte fra Bymiljøpakken er det igangsatt et prosjekt som skal undersøke og beskrive utviklingsmuligheter for en sammenhengende havnepromenade fra Norestraen til Rovik. Forbindelser, målpunkt og innhold er sentrale tema.
• Med finansiering fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er det igangsatt tverrfaglig arbeid med en ny Byroms- og gatebruksplan. Planen følger opp og avklarer endringen i gatebruken, og programmering av byrom, som følge av pågående og vedtatte planer i sentrum.

Året 2020 er i tillegg brukt til å implementere planens ambisjoner i de mange og ulike plan- og utviklingsprosjektene som foregår i byen. Det er derfor ikke planlagt igangsetting av større revisjoner av kommunedelplan for Sandnes sentrum i inneværende valgperiode.

Konsernprosjekter

Flere by- og samfunnsutviklingsprosjekter er kommuneovergripende og krever derfor løsninger og oppfølging på tvers av tjenesteområder og foretak. Rådmannen følger opp konsernprosjektene. Samordning av prosjektene på tvers, sikre sammenhenger mellom prosjektene og bidrag til at kommunen kan være i forkant i forhold til sin tilretteleggerfunksjon har vært prioritert av rådmannen i 2020. Resultateffekter som er oppnådd er blant annet mer effektiv ressursbruk og samordning i prosjekter og forbedring av både kommunikasjonen og informasjon ut til innbyggere og næringsliv.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2020 er som følger:

• Ruten byrom er et rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Gjennomføringen er vedtatt som et rent kommunalt prosjekt, prioritert i økonomiplan. Prosjektet gjennomføres i etapper. Første etappe Rådhusplassen ble ferdigstilt til 17. mai 2020. Dispensasjonen for å starte opp ble gitt på vilkår av at nytt offentlig parkeringsanlegg i kvartalet S1. I 2020 er det parallelt lagt nye VA-ledninger i Vågsgaten, slik at nødvendig stenging av gateløp ble kortest mulig. Nå i årsskiftet mot 2021 pågår bygging av ringen over byrommet. Skateparken og lekeplassen har vært åpnet for publikum så langt byggearbeidene har tillatt det. Ruten byrom ferdigstilles frem til Olav Vs plass, mens siste etappen skjer samtidig med bussveien.
• Havneparken Sandnes: Sandnes Indre Havn Infrastrukturselskap AS (SIAS) er grunneiereid selskap i Havneparken med ansvaret for felles kommunalteknisk infrastruktur. Saken om setningsskader i området har blitt løst høsten 2020. SIAS har engasjert ekstern fagekspertise for å kartlegge, identifisere årsaker og mulige tiltak. Reparasjoner er ferdigstilt.

Grunnet kommunens beslutning om forskjøvet oppstart av kvartalet S1, sto SIAS i en situasjon der refusjonsinntektene stoppet og dermed også selskapets arbeid med å ferdigstille og opparbeide ny infrastruktur i Havneparken. Området fremstår i stor grad som en byggeplass, mens kvartalet A6 er tatt i bruk og folk flyttet inn. På denne bakgrunnen ba SIAS kommunen om en dialog for å løse opp i situasjon generelt og av hensyn til beboerne spesielt. Resultatet ble at kommunestyret vedtok å foreta en a-konto-innbetaling for S1 på kr 20 millioner i den nye økonomiplan. Midlene disponeres til omforente prioriterte tiltak som kommer hele Havneparken til gode.

• Skeianeområdet: Godkjent områdeplan omfatter området rundt gammelt rådhus og Haakon VII’s gate bsak 64/17. Rekkefølgetiltak i områdeplanen er blant annet oppgradering Telthusveien. Arbeidet pågår, men gjennomføres koordinert med fremdriften i utbyggingen av Rådhusmarka og gamle rådhuset sine fremdriftsplaner. Det er også et rekkefølgetiltak at Haakon VII’s gate skal oppgraderes til gatetun. Tverrfaglig gruppe inkludert Bane NOR Eiendom AS har utarbeidet detaljreguleringsplanen. Prosjektering for gjennomføring av gatetunet er ikke prioritert med budsjettmidler i 2020. Arbeidet planlegges igangsatt i løpet av 2021.
• Elveparken og Storåna: Utbygger og Sandnes kommune har avtale om utarbeidelse av områdereguleringsplan. Planprogrammet er fastsatt. Planforslaget er i arbeid. I sak 44/19 behandlet formannskapet sak om prinsipper for åpning av Storåna og finansiering av videre arbeid. Tiltaket er rekkefølgekrav i kommunedelplan for Sentrum knyttet til blant annet delfeltet med Elveparken. Planleggingsmidler ble bevilget i 2020.
• Norestraen: Det er vedtatt at bussveitraséen skal gå i Strandgata. Arbeidsfellesskapet med to private grunneiere og kommunen samarbeidet jamfør avtalen med plan om å få frem områdereguleringsplanen. Planforslaget ventes lagt fram for endelig godkjenning i kommunestyret vinteren 2021. Prosjektet har vært pilot i medvirkningsopplegget «Byromsspillet», der spesielt parkens rolle og funksjon for nærområdet sto i fokus.
• Parkeringsstrategi for Sandnes sentrum: Nytt offentlig parkeringsanlegg på kvartalet S1 i Havneparken er et prioritert tiltak. Parkeringsanlegget skulle være ferdig i 2021. Grunnet kommunens krevende økonomiske situasjon er prosjektet skjøvet med oppstart i 2024. Det arbeides nå med å søke godkjenning for midlertidig bruk av kvartalet til offentlig parkering i påvente av byggestart.
• Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Kommunestyret vedtok i verbalforslag til økonomiplan konkretisering av oppdraget for utarbeidelsen av en langsiktig næringsutviklingsstrategi i løpet av 2020. Forslaget til strategi er ferdig og sluttbehandles i februar 2021. I tillegg er eierstrategien overfor Sandnes tomteselskap KF revidert. Den tydeliggjør foretakets oppgaver og ansvar, men også forventninger til å dreie utviklingen av nye områder inn i definerte transformasjons- og senterområder i kommunen som helhet samt Sandnes sentrum.

Næring

2020 ble på mange måter et unntaksår med Covid-19, lave oljepriser og svak kronekurs. Alt dette har hatt store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser. Mange bedrifter har konsentrert seg om å overleve, mens andre har søkt nye muligheter. Året har vist at det har vært fokus på, og behov for omstilling, faglige nettverk og samhandling. Næringslivsaktører og ansatte har vist stor endringsvilje og endringsevne for å møte nye utfordringer og uforutsigbarhet.

For næringsavdelingen har dette resultert i et tettere samarbeid med næringslivet, både lokalt og regionalt. Det har vært ekstra behov for informasjon og oppfølging av ekstraordinære Covid-19 midler, midler med formål om å generere økt aktivitet og verdiskaping i næringslivet.

Prosessen med avvikling av Greater Stavanger startet ved inngangen til 2020. En ny storby-samarbeidsmodell med Sola, Sandnes og Stavanger for regional næringsutvikling ble utarbeidet og vedtatt i slutten på 2020. Det er inngått en forpliktende samarbeidsavtale.

Høsten 2020 tok ny næringsstrategi form. Satsingsområdene ble mat (havbruk og landbruk), energi, industri, handel, reiseliv og IT/teknologi. Strategiene, også forankret i reiselivsstrategien vedtatt i 2019 ble: beste vertskommune, prosjektsamarbeid, omdømmebygging og attraktivitet, samt næringsareal.

For å styrke en svekket reiselivsbransje ble prosjektet UtiSandnes etablert sammen med Region Stavanger. Kampanjen var målrettet, og markedet var regionalt og nasjonalt. Målgruppen for sommerkampanjen var småbarnsfamilier, og evaluering har vist at kampanjen traff godt, med større besøkstall i perioden enn forventet. Kampanjen bidro til at hoteller i Sandnes fikk høyere beleggsprosent på sine hoteller enn forventet, sammenlignet med andre hoteller. Tall for Rogaland (SSB) viser at det var 118 000 flere nordmenn på besøk i juli 2019 sammenlignet med 2020. Det var 101 000 færre utenlandske turister i samme periode. Situasjonen med Covid-19 tatt i betraktning så synes satsingen mot det nasjonale markedet å være riktig og målrettet.

Reiselivsstrategien ble fulgt opp blant annet ved etablering av Havneparken Bobilparkering, som fikk et besøk på over 450 bobiler i løpet av 2020. Samtidig etablerte private næringslivsaktører/hoteller tilbud til bobiler tett på naturen. Det ble gjennomført flere besøk til nærings- og reiselivsaktører i Lysebotn, Forsand, Flørli og Lauvik. Det ble avholdt et dialogmøte med næringsaktører og grunneiere på Bersagel for å se på nye muligheter.

Foreningen Sandnes sentrum ble styrket økonomisk med engangstilskudd for økt aktivitet. De var også del av UtiSandnes-kampanjen. Det ble avholdt en dialogkonferanse for nærings- og kultur aktører i Sandnes sentrum i februar med om lag 80 deltakere. Det er ønskelig med flere dialogmøter for å identifisere synergier og økt samarbeid.

Varatun parsellhage åpnet i mai og har 80 parseller til leie samt et fellesområde og et utstyrsrom på Varatun gård. Parsellhagen er et treårig pilotprosjekt hvor det vil tas en evaluering av verdien parsellhagen har for trivsel og attraktivitet for området samt sosialisering og inkludering for medlemmene.

Næringsavdelingen overtok våren 2020 deltakelse og oppfølging av nasjonalt smartbynettverk. Sandnes er medlem av arbeidsgruppe for innbyggerinvolvering, hvor Sandnes har presentert byromspillet på storbykonferansen 2020 som et eksempel på innbyggerdialog. I tillegg har kulturavdelingen delt flere eksempler på samarbeid og involvering av barn og unge. Medlemskapet i Nordic Edge ble forlenget til 1. august 2022. I tillegg til medlemskap i Nordic Edge er Sandnes kommune medlem av Stiim Aqua Cluster, Smart Care Cluster og Tunnel Safety Cluster.

Næringsavdelingen har jobbet tett med andre kommuner, næringsaktører og Innovasjon Norge for å få på plass en pilot for induksjonslading av el-sparkesykler og et funksjonelt parkeringssystem for disse. Prosjektet ble på slutten av året støttet med kr 3,8 millioner fra Innovasjon Norge.

Forus testsenter er under etablering på Forus, og Sandnes kommune er vertskommune. Målet er å bygge et mobilitetssenter for autonome kjøretøy.

Høsten 2020 ble Innovation Dock etablert i Sandnes, og en har dermed fått et nytt gründermiljø med mange spennende bedrifter og eiere som har vekstambisjoner. I tillegg utvikles et miljø for vekstbedrifter og gründere også på FOMO på Forus.

Sandnes kommune er medlem av Skape.no, som er et partnerskap mellom alle 23 kommunene i fylket. I tillegg deltar Sandnes i prosjektet Bedriftsutvikling ytre Ryfylke (BYR) med Strand, Hjelmeland og Statsforvalteren. De tilbyr begge både etablererveiledning, hjelp til søknader og næringsfaglige vurderinger. I løpet av 2020 fikk BYR 131 forespørsler, hvorav 16 fra Sandnes, en reduksjon på 19 prosent fra 2019. Rundt 70 prosent av de som tar kontakt starter egen virksomhet og mange av disse har fått støtte av Innovasjon Norge. Støtten ble i 2020 doblet i forhold til 2019 til totalt kr 14,5 millioner, hvor 35 prosent av støtten tilfalt Sandnesbedrifter. Halvparten av forespørslene er tilknyttet landbruk og 35 prosent av forespørslene kommer fra kvinner.

Ressursgruppen for Sandnes, Næringsforeningen i Stavangerregionen har 4 - 5 møter i året og har dagsaktuelle temaer på dagsorden. Ressursgruppen arrangerer seminarene Treffpunkt Sandnes.

Stavanger regionens Europakontor ble i 2020 overført til Rogaland fylkeskommune, grunnet avvikling av Greater Stavanger. Fylkeskommunen ivaretar sekretariatsfunksjonen her hjemme og kontoret har i tillegg egne ansatte i Brussel. Sandnes kommune har representant i styret, arbeidsgruppe og faggrupper.

Næringslivsutvalget hadde i 2020 begrenset aktivitet grunnet Covid-19 situasjonen. Det har også være dialogmøter med næringslivet, med bakgrunn i Covid-19 situasjonen.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

Folkehelsen i Sandnes Kommune

Folkehelsen i Sandnes er god, noe som er dokumentert i de årlige folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet. På denne lenken kan du lese hele profilen for Sandnes.

Levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at levekårene i Sandnes er gode, og at det i hovedsak er små forskjeller mellom levekårssonene. Enkelte soner er imidlertid preget av en kombinasjon av ulike utfordringer.

Sosial ulikhet

Den siste levekårsundersøkelsen for 2020 viser at kommunen har en noe høyere andel med lav utdanning, flere på uføretrygd og flere sosialhjelpsmottakere. Det siste kan kanskje til dels skyldes situasjonen med Covid-19. Problemstillingene følges opp i det videre arbeidet.

Levekår

Andelen som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere i Sandnes enn i landet som helhet. Lav husholdningsinntekt vil si at inntekten er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge, og at brutto finanskapital er under 1G. Likevel viser undersøkelsen at det er større inntektsforskjeller mellom levekårssonene i Sandnes.

Frafall i videregående skole

Sandnes ligger litt bedre an enn landet som helhet når det gjelder frafall i skolen. Frafall i videregående skole er en viktig folkehelseutfordring. Gjennomføring av videregående skole er avgjørende for videre utdanning eller arbeid, for materielle levekår og helse senere i livet.

Trygt lokalmiljø

Andel ungdom i ungdomsskolealder som opplever at det er trygt i nærmiljøet sitt på kveldstid er signifikant lavere enn landet som helhet, med 79 prosent i Sandnes og 85 prosent i landet. Ruten har vært kjent for å være et noe utrygt sted. Med åpningen av nye Ruten parken, håper man å skape et tryggere og bedre byrom i sentrum.

Barn og unges medvirkning

Innovasjonsprosjektet «Hva er planen?» ble etablert for å styrke barn og unges medborgerskap. Det tverrfaglige prosjektets mål er å videreutvikle systemet for medvirkning i kommunale planprosesser. Elever og lærere i Sandnesskolen har gjennom møter og kreativ workshop uttalt seg om hva som skal til for at de kan være med og utvikle sin kommune. Nytt årshjul for Barn- og unges kommunestyre ble også vedtatt, for å forbedre sammenhengen mellom unges stemme og planarbeidet.

Det fysiske arrangementet i barnekulturfestivalen Barnas by ble avlyst i 2020 på grunn av Covid-19. Elever fra Trones skole utnevnte duoen Nils-Thomas Økland og Hans Edward Hammonds til Årets Barnas by-kunstner. Kunstnerne involverte barn i kunstproduksjon og formidling i det digitale prosjektet «På atelier med Nilsi og Hansi».

Kommunens samarbeid med Forandringsfabrikken ble videreført i 2020. Rådmannens ledergruppe besluttet høsten 2020 at det skal utarbeides en felles, kommunal strategi for samarbeid med barn og unge. Denne strategien skal ivareta barns rettigheter til deltakelse i tråd med Barnekonvensjonen. Som en del av dette videreføres kommunens samarbeid med Forandringsfabrikken.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen bidrar til at frivillige og brukere får bedre livskvalitet. Det legges spesielt til rette for at innvandrere kan engasjere seg i frivillig arbeid. 2020 ble preget av koordinering og etablering av frivillig innsats i forbindelse med koronapandemien. Drift av dag- og natteravner i sentrum, samt veiledning og oppfølging av bydelsgrupper er en viktig trygghetsfaktor for barn og unge i byen.

Sykkelbyen Sandnes

Tidlig på året ble det plassert ut 60 sykkelparkeringsplasser på ulike steder i sentrum, utformet som logoen til Sykkelbyen Sandnes. I tillegg ble en ny type elbysykkel utplassert i eksisterende stativer i byen. Dette skal bidra til å gjøre det attraktivt å bruke sykkel som fremkomstmiddel i og rundt sentrum. Sykkelsatsingen gir resultater og det ble rapportert at 11,25 prosent nå sykler til jobb.

Sykkelprosjekter gjennom bymiljøpakken er under planlegging og prosjektering, og vil bygges i 2020-2021. Nye hovedruter er under planlegging og grønne ruter har fått nye skilter våren 2020.  Sykkel i sosiale medier har fått nytt liv og brukes som en kanal for å få til en god dialog med alle som sykler og går i kommunen.

Mobilitetsordningen HjemJobbHjem

Formålet med ordningen er å redusere andel bilbaserte jobbreiser blant de ansatte i bedriftene på Nord-Jæren. I 2020 ble ansatte i Sandnes kommune, som del av år 2 i et 3 årlig prosjekt, tilbudt å lease el-sykler gjennom kommunen og 158 ansatte signerte avtale. Det er totalt 476 ansatte som har benyttet seg av avtalen. Det er om lag 700 som til vanlig bruker HjemJobbHjem-billettene, men etter utbruddet av Covid-19 med ansatte som har hjemmekontor, er dette redusert til om lag 200 ansatte. I HjemJobbHjem kan en nå betale med Kolumbuskort og Autopass ferjekort for nordre del av Ryfylkeferjen og for Finnoyferjen. HjemJobbHjem-billetten er utvidet til å gjelde flere båt- og ferjekaier. Bysykkelen er en viktig del av HjemJobbHjem sitt mobilitetstilbud. Alle ansatte i en HjemJobbHjem-bedrift har fri tilgang til å bruke bysykkelen i en time sammenhengende. Det er 27 ladestasjoner, 21 offentlige og 6 ved private virksomheter. I 2020 ble det etablert 12 nye offentlige og en privat ble utvidet. I bysykkelen er følgende forbedringer gjennomført: Miljøvennlig turist i egen by. HjemJobbHjem undersøkelsen skal gjennomføres årlig, men ble utsatt i 2020 grunnet Covid-19.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

Regionalplan for Jæren

Regionalplan for Jæren, fase 2 ble vedtatt i oktober 2020. Planens visjon er «en bærekraftig og endringsdyktig region» og har et perspektiv mot 2050. Gjennom retningslinjer og faglige råd for en rekke plantema og en regional planbestemmelse for handel, angir regionalplanen felles rammer og regional politikk for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging i regionen.

Sandnes kommune har deltatt aktivt i ulike arbeidsgrupper for fase 2 av regionalplanen. Etter vedtaket på endelig plan i fylkestinget, har Sandnes kommune sendt en klage til kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Kommunen reagerer på at Sandnes Øst er fjernet som fremtidig utviklingsretning i kartet, og på at planen ikke er konsekvensutredet tilstrekkelig. Klagen er til behandling i KMD.

Bymiljøpakken og byvekstavtale

En revidert byvekstavtale 2019-2029 mellom kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og staten ble fremforhandlet og signert desember 2019. Regjeringen godtok avtalen sommeren 2020. Byvekstavtalen skal bidra til at nullvekstmålet for biltrafikken nås. Avtalen innebærer 16 milliarder statlige kroner til blant annet bussveien, belønningsmidler til kollektivtrafikken, og sykkelstamvegen. Avtalen innebærer også at rushtidsavgiften ble fjernet i februar 2020. Mye av arbeidet i 2020 har gått med til gjennomgang av prosjekter med tanke på kostnadsreduksjoner. Styringsgruppen har vedtatt at alle hovedprosjekter skal vise tiltak som kan gi besparelser på om lag 10 prosent i modernisering og standardreduksjon.

Interkommunal kommunedelplan for dobbeltspor Sandnes-Nærbø

Høy befolkningsvekst og økning i arbeidspendling er årsak til at Jærbanen har en høy utnyttelsesgrad. Forventning om stor befolkningsvekst gjør også at det er behov for å øke sporkapasiteten.

Kommunedelplanen skal utarbeides som en statlig plan, men med de berørte kommunene og fylkeskommunen som samarbeidspartnere. I juni 2020 la Bane Nor frem forslag til planprogram for kommunedelplanen. Sandnes kommune avga høringsuttale høsten 2020. Man avventer nå endelig stadfestelse av planprogrammet.

Miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn 

Den nye klima og miljøplanen sier at kommunen skal jobbe systematisk for det nasjonale målet om minst 40 prosent reduksjon av klimagass utslipp i 2030, målt fra referanseåret 1990. Virksomhetene i kommunen skal fastsette konkrete tiltak for å nå målet. Miljøfyrtårn bygger på et operativt og fungerende HMS system. Sandnes kommune bruker Miljøfyrtårn for å dokumentere sin miljøinnsats for kommunens egne virksomheter.

Status for Miljøfyrtårn er at kommunen har dokumentert sitt samfunnsansvar for egne virksomheter i kommuneplanen og i klima- og miljøplanen.

Det er etablert en god dialog med de fleste leverandører ved at de sender oversikt over kjøpte varer totalt og kjøpte produkter med miljømerket. Matsvinn er en viktig del av Miljøfyrtårn. Det er laget et standard opplegg for dette noe som gjør at dette kan aggregeres opp på kommunenivå. Virksomheter som er godkjente Miljøfyrtårn registrerer dette hvert år. Reisebyrået til kommunen, leverandører av leasing biler, samt avfallsleverandør skal levere tall som danner grunnlag for kommunens klimaregnskap. I samarbeid med leverandører trenger en å arbeide videre med standardisering av tallene slik at de lettere kan brukes i klimaregnskapet.

HMS system med Miljøfyrtårn tema blir årlig gjennomgått for kommunen totalt, og for de sertifiserte virksomhetene i kommunen. Det lages årlig klimafotavtrykk, Klimaregnskap, og årlig klima- og miljørapport for alle enhetene og aggregert opp for kommunen. Dette ble gjennomført for første gang i 2020 for året 2019.

Beredskap

Sandnes kommune har arbeidet aktivt med fremstilling av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som omfavner hele den nye kommunens risikoområder med beskrivelser. Den ble forankret i formannskap og kommunestyret juni 2020.

Sammenslåingen med tidligere Forsand kommune har gitt kommunen flere nye beredskapsutfordringer knyttet til naturhendelser og turisme.

Omfanget av pandemien Covid-19 kunne ingen forutse. Tiltakene ble mange og hele kommuneorganisasjonen har arbeidet med håndteringen siden mars 2020. Pandemien og håndteringen vil prege administrasjonen i 2021 og antatt også 2022.

Rådmannen har valgt å etablere en arbeidsgruppe som arbeider aktivt med oppfølgingsplanen til den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for 2020-2024. Arbeidsgruppen ledes av beredskapssjef. Målet er å redusere konsekvensene av hendelser som kan oppstå. Det rapporteres til styringsgruppen som ledes av organisasjonsdirektør.

Hendelsen med leirskred i Gjerdrum kommune romjulen 2020 synliggjør at kommuner som er kjent med leirholdige arealer må arbeide aktivt med kunnskap omkring bebyggelse i slike sedimenter, samt overvåke tilstanden i spesielt risikoutsatte områder. Rådmannen vil utarbeide et mandat og opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere slike forhold i Sandnes kommune. Sentrumsområdene ved Gravarslia og Trones er tidligere leiruttak knyttet til teglverksindustrien, og er områder det vil settes søkelys på.

Samlet har beredskapsarbeidet aldri vært mer aktuelt enn i denne pandemien. Evalueringer som utarbeides når dette er over vil synliggjøre forbedringspotensialet til kommunen. Rogaland revisjon har revidert kommunens arbeid med håndteringen i løpet av sommer og høst 2020. Rapporten vil behandles av kontrollutvalget når den er ferdig.