Omfanget av Covid-19 kunne ingen forutse, og pandemien har preget hele verden i 2020. Tiltakene ble mange og hele kommuneorganisasjonen har arbeidet med håndteringen siden mars 2020. Ledere og ansatte har vært løsningsorienterte og stått på for å levere forsvarlige tjenester i en utfordrende og uforutsigbar tid. Pandemien og håndteringen vil prege administrasjonen i 2021 og antatt også i 2022.
Pandemi er av helsemyndighetene og direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap regnet som et av de mest omfattende scenariene samfunnet kan rammes av. Sandnes kommune startet håndteringen tidlig i januar med jevnlige møter i smitteverngruppen ledet av kommuneoverlegen. Nasjonale myndigheter informerte om utviklingen i Kina, hvor man antok at smitten hadde oppstått. Etter vinterferien i februar fikk kommunen og regionen de første tilfellene av smittede som hadde feriert i Østerrike og Sveits.
Pandemien ble erklært av WHO tidlig i mars. Den 12. mars ble det i store deler av samfunnet i Norge innført strenge nasjonale tiltak for å forhindre smitte. Etter dette har det vært innført lettelser og nye restriksjoner alt etter hvordan smittesituasjonen har vært i deler av landet eller generelt. Dette resulterte i
-
Fortløpende høy beredskap og høy planleggingsaktivitet.
-
Behov for endring av tjenesteytingen for innbyggerne:
-
-
Digital undervisning og nedstenging av skoler, sammen med flere stengte barnehager
-
Fokus på å opprettholde drift og tilgjengelighet i tjenestene, om enn på andre måter
-
Tilrettelegging for å opprettholde fysiske møter med sårbare innbyggere
-
Økt digital samhandling og tjenesteyting via digitale verktøy
-
-
Begrensninger i fritids- og treningsaktiviteter, sammen med antall besøkende i hjemmet, i butikker, på spise/skjenkesteder og arrangementer.
-
Ansatte i kommunale virksomheter med redusert aktivitet ble omdisponert til andre oppgaver. Ingen ble permittert.
-
Stor bruk av hjemmekontor.
-
Rekordhøy arbeidsledighet i første halvår og reduserte skatteinntekter.
Økonomiske konsekvenser: som følge av Covid-19 har tjenesteområdene i Sandnes kommune hatt om lag kr 108 millioner i økte kostnader og mindreinntekter i 2020. Det er blant annet brukt kr 10 millioner på å bygge opp smittevernsutstyrslager og kr 12 millioner til ekstra personell innen pleie og omsorg. Luftveislegevakten på Klepp har kostet Sandnes om lag kr 12 millioner. Nedstenging av barnehager og SFO medførte en merkostnad på kr 6 millioner for kommunen.
Koronapandemien og økt arbeidsledighet medførte at skatteanslaget i løpet av året ble nedjustert med kr 192 millioner. Selv etter nedjusteringen ble de faktiske skatteinntektene kr 20,8 millioner lavere enn justert budsjett. Lave skatteinntekter medførte at trekket på inntektsutjevningen ble kr 101 millioner lavere enn opprinnelig budsjettert, slik at skattesvikt inkludert inntektsutjevning endte på om lag kr 112 millioner for kommunen i 2020. I 2020 mottok Sandnes kommune kr 92 millioner i økt rammetilskudd og kr 27 millioner i skjønnsmidler som følge av koronapandemien. I tillegg ble kommunen bevilget kr 37,3 millioner i ekstra tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg, samt kr 9,3 millioner i diverse øremerkede tilskudd. Arbeidsgiveravgiften ble for 3. termin redusert med fire prosentpoeng og dette medførte en besparelse for kommunen på kr 25,2 millioner. I tillegg medførte lavere lønnsvekst et mindreforbruk på lønnsreserven på om lag kr 30 millioner.
Kostnadene ved Covid-19 har vært vesentlig høyere enn det tallene tilsier, da medarbeidere i alle virksomheter har brukt mye av sin tid på å prioritere håndteringen av pandemien og ressurser har vært omdisponert. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor andel av skattesvikten i 2020 som direkte skyldes koronapandemien.
Kompensasjonsordningene fra staten var ved utgangen av året tilstrekkelig til å dekke påløpte utgifter og mindreinntekter. Det var likevel en stor utfordring i løpet av året at det var uoverensstemmelser mellom KS og Regjeringen om hvor mye pandemien ville koste kommunene, og at konkret informasjon om hvor mye kommunene ville bli kompensert kom sent på året.
Det er lagt betydelig arbeid i å opprette nødvendige tiltak for å forebygge og håndtere smittespredning. På overordnet nivå er dette det viktigste:
-
Det ble etablert et luftveislegevaktsamarbeid med Jærkommunene for smittetesting.
-
Kommunen etablerte smittesporingsteam som skulle følge opp de med påvist smitte og varsle nærkontakter. Dette arbeidet har vist seg å være helt sentralt for å dempe smittespredningen og synligjøre ukjente smittekilder.
-
Kommunelegen(e) har vært sentrale i å gi faglige råd.
-
Stabene har oversatt nasjonale føringer til praksis gjennom utarbeidelse av planer, retningslinjer og rutiner.
-
Kommunen har lagt planer for intermediært interkommunalt helsetilbud med Stavanger kommune som initiativtaker og koordinator. Dette skal være et tilbud til alvorlig pandemisyke pasienter med behov for omfattende medisinsk behandling og skal etableres ved behov.
-
I perioden har Sandnes kommune etablert avtale for karantene- og isolasjonshotell for Covid-19-smittede.
-
I desember begynte planleggingen av massevaksinasjoner.
-
Innbyggerne har fått lokal informasjon via kommunens nettsider, servicekontoret og mange medieoppslag med kommunal ledelse.
-
Høsten 2020 ble det nødvendig å innføre lokale forskrifter tilpasset lokal situasjon.
-
De fire kommunene Randaberg, Sola, Stavanger og Sandnes på Nord-Jæren har hatt jevnlige samordningsmøter gjennom perioden. Det er flere fagfora på tvers innenfor smittevern, kommunikasjon og beredskap. Ved flere anledninger har det vært felles pressekonferanser for å informere innbyggerne på Nord-Jæren om forebygging og utvikling i smittesituasjonen.
Selv om kommunen har arbeidet målrettet for å opprettholde nødvendige og forsvarlige tilbud og begrense negative konsekvenser av pandemien, har innbyggerne hatt reduserte tilbud. Særlig har tilbudet av kulturelle arrangementer og sosiale møtesteder vært sterkt redusert. Barn og unge, samt eldre, er særlig utsatt når samfunnet innfører strenge sosiale restriksjoner.
Pandemien har rammet næringslivet i Sandnes og regionen generelt. Arbeidsledigheten har over en lang periode vært over landsgjennomsnittet. Det har vært utlysning av midler fra kommunalt næringsfond samt tildeling av økt rammetilskudd til næringslivet, administrert av næringsavdelingen. Næringsavdelingen har vært kontakt for næringslivet, med informasjon på egne nettsider samt oppfølging av enkelte bedrifter.
De fleste ansatte har opplevd endringer i sin arbeidshverdag, både knyttet til oppgaver, arbeidssted og arbeidsmåter. Det har vært nødvendig med økt fleksibilitet og å håndtere uforutsigbarhet og uvisshet. Ansatte og ledere har gjort en betydelig innsats for å gi gode tjenester og samtidig hindre smittespredning og håndtere når smitte har oppstått.
Oppfølging og evaluering av Covid-19 håndteringen:
Arbeid med hendelser som antas kan inntreffe styrker kommunen i å redusere konsekvenser av hendelsene. Pandemien og erfaringene vil gi kunnskap for videre beredskapsarbeid.
-
Rogaland revisjon har evaluert tiltak og håndtering for Sandnes kommune sommer/høst 2020. Bestillingen kommer fra kontrollutvalget. Dette gjøres i flere kommuner parallelt.
-
Rådmannen har etablert en arbeidsgruppe som arbeider aktivt med oppfølgingsplanen til den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen for 2020-2024. Arbeidsgruppen ledes av beredskapssjef. Det rapporteres til styringsgruppen, som ledes av organisasjonsdirektør.
-
Sandnes kommune skal evaluere håndteringen og tiltak for tjenesteområder og virksomheter når pandemien er over.
Sist oppdatert: 23.02.2021