Måloppnåelse for tjenestene

Omstilling og effektivisering gir måloppnåelse

I økonomiplan for 2016-2019 ble det vedtatt innsparinger for hele kommunen på kr 122 millioner i 2016, som øker til kr 185 millioner i 2019. Omstillingsprosjektet skulle gjøres i samarbeid mellom kommunens ledelse og de ansatte. Framdrift på arbeidet og forslag til løsninger ble rapportert til administrasjonsutvalget. Det ble opprettet syv ulike omstillingsprosjekt. Prosjektene hadde en styringsgruppe og ulike arbeidsgrupper. Gruppenes sammensetning har bestått av direktører, enhetsledere/avdelingsledere, tillitsvalgte, fagstab, økonomi og HR.

I juni ble sluttrapport med konkrete innsparingstiltak for alle prosjektene vedtatt av administrasjonsutvalget, formannskapet og bystyret.

Årsresultatet viser at de fleste enhetene går i balanse i 2017. Det gode resultatet kommer som følge av handlingsrommet som ble skapt gjennom omstillings- og effektiviseringsarbeidet i 2016 og god økonomistyring ute i enhetene.

Oppvekst skole

Hovedfokuset har vært å øke elevenes læring og trivsel, samt kvalitetssikring i forhold til administrativ forvaltning. Den viktigste innsatsfaktoren i 2017 har vært kompetanseheving for alle ansatte. 

I økonomiplan 2017-2020 ble følgende målsettinger framholdt som de viktigste for tjenesten:

• Alle elever får opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger.
• Elevene har et godt læringsmiljø, trives og opplever tilhørighet i et fellesskap.
• Kvaliteten i skolefritidsordningen er god.
• Skolen har gode ledere og medarbeidere.
• Det er godt samarbeid mellom hjem og skole.

Målsettingene er forankret i kvalitetsplan for Sandnesskolen 2015-2018

Resultat fra ulike brukerundersøkelser, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen, framkommer i årsrapportens kapittel om brukerresultat.

Nasjonale prøver
Høsten 2017 ble det gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. trinn og 8. trinn. Nasjonale prøver i lesing og regning ble også gjennomført på 9. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. 

Resultatene av de nasjonale prøvene for Sandnesskolen i forhold til landsgjennomsnittet viser (nasjonalt snitt er 50):

Resultatene for enkeltskoler varierer fra år til år. Samtidig er det flere skoler med stabile resultater og positiv utvikling. Selv om det fortsatt er variasjon mellom skolene i kommunen, er forskjellene i ferd med å bli mindre.

Eksamensresultater og grunnskolepoeng

Elevene i Sandnes oppnådde i 2017 bedre eksamensresultater i matematikk, engelsk og norsk hovedmål og sidemål, enn gjennomsnittet i landet.

Grunnet endring i beregningen av grunnskolepoeng er disse kun sammenlignbare med tallene fra og med 2015. Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet – standpunkt og eksamen – og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene. Grunnskolepoengene er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.

Elevtallsvekst og gruppestørrelse

Per september 2017 var det 9 964 elever i Sandnesskolen. Dette gir en vekst på 175 elever i forhold til på samme tid i 2016. Veksten fordeler seg ujevnt på skolene i kommunen.

Tall hentet fra Skoleporten.no viser at Sandnes kommune har klart å øke lærertettheten på 1.-7.trinn igjen, etter en negativ utvikling forrige skoleår. Men kommunen ligger fortsatt høyere enn snittet for både regionalt og nasjonalt nivå.

Kvalitetsfremmende tiltak og prosjekter

For å sikre implementering av kvalitetsplanen som ble vedtatt våren 2015, utarbeidet kommunaldirektøren ny leder- og skoleutviklingsstrategi for Sandnesskolen. Strategien fikk navnet « Alle elevene er våre» og ble ferdigstilt i februar 2017. I tillegg til denne har en i 2017 utarbeidet ny kompetanseutviklingsstrategi for tidlig innsats og kvalitet i tilpasset opplæring i Sandnesskolen (2018-2022). Strategiene bygger på tidligere satsinger som vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling.

Kompetanseutviklingsstrategien ble vedtatt i utvalg for kultur og oppvekst 26. september2017 sak 48/17, og inneholder 5 fokusområder:

1. Kompetanseutvikling for kapasitets- og profesjonsutvikling.
2. Kompetanseutvikling for pedagogisk bruk av læringsteknologi.
3. Kompetanseutvikling for gode skolemiljø.
4. Kompetanseutvikling i realfag.
5. Kompetanseutvikling knytte til implementering og forståelse av ny læreplan.

Fokusområde 2 omhandler den digitale satsingen i Sandnesskolen som blant annet innebærer at alle elever og ansatte skal få tildelt en egen digital enhet (såkalt 1 til 1-løsning) i løpet av 2018. I forbindelse med denne satsingen, ble det høsten 2017 iverksatt pilotering med tanke på bruk av Chromebook som digital enhet og G-Suite for Education (Goggle) som elektronisk læringsarena. Målsetting er mestring og økt læringsutbytte ved hjelp av digitale verktøy.

Andre viktige element i 2017, som har bidratt til fortsatt fokus på skoleutvikling:

• Aktiv deltakelse gjennom kompetanse for kvalitet (Statlig videreutdanningssatsing for skoleledere og lærere).
• Lærende nettverk:
  • pedagogiske IKT-veiledere
  • lærerspesialister i realfag
  • flerspråklige koordinatorer
  • spesialpedagogiske koordinatorer og PPT
  • sosiallærere
• Helhetlig fokus på skolelederrollen
  • Skoleledersamlinger
  • Rektormøter
  • Skoleledernettverk (herunder eget nettverk for skolenes støttesystem, der PPT også inngår).
  • Videreutdanning for skoleledere

Aktiv deltakelse i følgende prosjekt:

• Realfagskommune  (alle skolene i Sandnes deltar)
• På Sporet (8 barneskoler deltar i 2017)
• Utviklende matematikk  (19 barneskoler deltar i 2017)
• Two Teachers  (8 barneskoler deltar)
• Valgfag programmering for ungdomstrinnet  (3 ungdomsskoler deltar)
• Pilotering i forhold til lærerspesialister i matematikk (7 ungdomsskoler deltar)

Voksenopplæring

Sandnes læringssenter (SLS) har i 2017 arbeidet målbevisst med kvalitetsforbedring gjennom:

• Bruk av læringsstrategier. 
• Muntlig språkopplæring.
• Fokus på god leseopplæring.

SLS har gjennomført implementeringen av Reading to Learn, et lese- og skriveopplæringsprogram som har vist seg å ha svært gode resultater på flerspråklige deltagere.

Høsten 2017 startet SLS opp med utprøving av nye modulbaserte læreplaner som en del av forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne. Formålet med dette forsøket fra nasjonalt hold er å øke voksnes deltagelse i utdanning, raskere gjennomføring, økt fullføring og bedre resultater. Ved Sandnes læringssenter prøves de nye læreplanene ut på både ordinær grunnskoleopplæring og på enkelte norskkurs. Så langt er det mange positive tilbakemeldinger på læreplanene.

Oppvekst barn og unge

Mål for barnehagene er at alle barn med barnehagerett skal få tilbud om barnehageplass og at barnehagen skal kjennetegnes av god kvalitet og kompetent personale.

Barnehagedekning

• Fortsatt noe nedgang i antall barn i barnehage alder.
• Søkermengden til barnehagene var omtrent som i 2016. Medvirkende årsak var at flere barn fikk barnehagerett.
• Det var 1 119 nye søkere med barnehagerett til hovedopptaket.
• Alle barn med barnehagerett fikk tilbud om barnehageplass i 2017.
• Barn som ikke hadde barnehagerett ble tilbudt plass i hovedopptaket.
• Barnehager som ikke hadde tilstrekkelig søkergrunnlag reduserte antall avdelinger, samtidig som en søkte å opprettholde kostnadseffektiv drift jamfør innsparingsprosjektet.
• Overtallige barnehageansatte ble flyttet til barnehager med ledige stillinger.
• Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 87,4 prosent i 2017, og det er en reduksjon fra 2016 da andelen var på 88,5. ASSS-gjennomsnittet var på 91,4 prosent.
• Høsten 2017 åpnet Kleivane barnehage med fem avdelinger.

ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS, PROSENT

Figur 1

Kvalitet og kompetanseheving i barnehagene

Barnehagene har fokus på kvalitet og kompetanse. Tjenesten har hatt som målsetting at andelen styrere og personell med godkjent barnehagelærerutdanning økes fra 75,2 prosent i 2012 til 85 prosent i 2017. For 2017 har andelen økt til 89 prosent i de stillingshjemlene som krever slik kompetanse.

Det er utarbeidet en kompetanseplan gjeldende fra 2017-2018 for alle kompetansetiltak som skal gjennomføres i Sandnesbarnehagene.

• Ny forskrift for barnehagens mål og innhold:
  • Kommunaldirektør har utarbeidet plan for implementering av ny forskrift, og alle barnehager har utarbeidet egen plan for dette arbeidet.
• Utviklingsstøttende barnehage:
  • Denne flerårige satsningen har som mål å sikre kvalitet i omsorgs- og læringsmiljøet for barna i Sandnesbarnehagen. Satsingen involverer samtlige ansatte i alle kommunale og nær alle private barnehager. Våren 2017 fullførte satsingens Pulje1 kompetanseløft-året og er over i drift. Pulje 2 startet opp høst 2017. 
• Arbeid med kvalitetsplanen i barnehagene:
  • Barnehagene legger til grunn kvalitetsplanen i sitt arbeid i barnehagen. Høsten 2017 ble det gjennomført en dialogkonferanse for styrere i private og kommunale barnehager og rektorer i barneskolene. Dette var første konferanse i arbeidet med å utarbeide felles kvalitetsplan for et helhetlig læringsløp for barnehage og skole som skal være klar til bruk høsten 2019.
• Barne- og ungdomsarbeidere:
  • Assistenter med lang erfaring fra barnehage får mulighet til å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. 28 ansatte fra kommunale og private barnehager i Sandnes startet på utdanningen i august 2017. Totalt siden 2014 er det kommet 50 nye fagarbeidere i barnehagene i Sandnes.
• Realfagsprosjektet:
  • Oppvekst barn og unge og oppvekst skole har i samarbeid deltatt i realfagsprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. Sandnes kommune har utviklet sin realfagsstrategi som bygger på den statlige strategien «Tett på realfag». Det har vært gjennomført lærende nettverk og kompetanseløft innen matematikk og naturfag. Universitetet i Stavanger og Vitenfabrikken har stått for det faglige innholdet. 
• Norsk opplæring:
  • Barnehageansatte som ikke har norsk som førstespråk/morsmål har fått tilbud om kurs for å øke kompetansen i skriftlig og muntlig språk tilpasset arbeidet i barnehagen.
• Arbeid med flerkulturell kompetanse:
  • Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) har gjennomført kurs for barnehagene i ulike tema innen flerkulturell kompetanse. De følger også opp med veiledning i barnehagene. Det har vært gjennomført en felles planleggingsdag for barnehagene med faglig kompetanse fra nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).

Styrket barnehagetilbud

Styrket barnehagetilbud skal gi tilbud som samsvarer med sakkyndig vurdering fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og tildele ekstraressurser til barnehagene slik at de kan gi tilbud til barn med omfattende funksjonsnedsettelser.

Over en femårsperiode er antall barn med kun støttetimer blitt halvert. Samtidig har samme antall barn mottatt sosial ferdighetstrening.

Tallene viser en økning i antall barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. Se redegjørelse under avsnittet for PPT.

Høsten 2016 ble barnehageloven endret. Nytt i lovens § 19 g er at kommunen har plikt til å tilrettelegge for barn med nedsatt funksjonsevne som går i barnehage og som har behov for individuell tilrettelegging organisatorisk eller fysisk. Den eksisterende ordningen med støttetimer som Sandnes kommune har hatt bortfaller, og erstattes med vedtak om tilrettelegging.

Styrket barnehage er involvert og delaktig i «Den utviklingsstøttende barnehagen».

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)

PPT jobber med å få til et tettere samarbeid med barnehagene, både når det gjelder tidlig innsats og bistand til kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene. I dette arbeidet innebærer det å ha lav terskel til at barnehager kan ta kontakt med PPT. Tidlig innsats-veilederne har veiledet i 122 saker i 2017. Økning av antall barn som henvises og antall barn med spesialpedagogisk hjelp er dermed forventet. Økningen forventes å være midlertidig. I tillegg presiserer lovverket, fra 1. august 2016, at barn med manglende norskkunnskap skal kunne bistås med spesialpedagogisk hjelp på et tidligere tidspunkt. Virksomheten arbeider tett på barnehagene blant annet for å bistå barnehagene til å iverksette tiltak i barnehagene for å forebygge at vansker utvikler seg.

Over flere år har PPT jobbet i tett samarbeid med skolene. Tjenesten er blant annet fast medlem i skolenes ressursgrupper. Dette gjør at PPT har god kjennskap til den enkelte skoles organisering, kompetanse og eventuelle utfordringer.
Antall nye henvisninger fra skoler har økt fra 2016 til 2017, men det er for tidlig å slå fast om dette er en trend eller normal svingning slik en har hatt tidligere år.

PPT er involvert i satsingene «Den utviklingsstøttende barnehagen» som har tidlig innsats som et overordnet mål og «Alle elevene er våre» (kompetanseutvikling i skolen).

Helsestasjonstjenester

Enhetene har fokus på effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser på tvers i helsestasjonstjenesten.

• Omorganisering: samlet fag og personale i helsestasjon og barneskole.
• Oppstart av implementering av nasjonale retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten som innebærer økning i antall konsultasjoner.
• Tilskudd fra Helsedirektoratet har gitt økning i antall stillinger i jordmortjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten.
• Inngått samarbeid med konfliktråd, politi og barne- og familieenheten angående rustesting av ungdom.
• Oppstart av pilotprosjekt av elektronisk meldingsutveksling av henvisning av epikriser mellom helsestasjonstjenester, Helse Vest, spesialisthelsetjenesten og fastleger.
• Avtale med Forsand kommune om å yte 20 prosent jordmortjenester fra Sandnes kommune fra 1. januar 2018.
• 50 prosent økning i antall meningokokkvaksinasjoner i videregående skole.

Vaksinasjon mot livmorhalskreft medførte en sterk økning av henvendelser/utførte vaksinasjoner hos reisevaksinasjonskontoret.

Barne- og familieenheten (BFE)

Strategi for måloppnåelse i tjenesteområdet har vært samorganisering. Enheten består av avdelingene ressurssenter og barnevern. Tidlig innsats, tydeliggjøring av psykisk helsearbeid og arbeid etter barnevernloven er ivaretatt i samorganiseringen.

BFE, avdeling ressurssenter

• Tildeler tjenester til de barn og unge som trenger noe utover grunntjenestene. Avdelingen gir også tjenester på vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven.
• Avdelingen, med unntak av oppsøkende ungdomsteam, er nå samlokalisert.
• Virksomhetens ansvar for psykisk helsearbeid er tydeliggjort. Det er også etablert tydeligere inndeling av psykisk helsehjelp og hjelp etter vedtak fra barnevern. Avdelingen har nå derfor to seksjoner; seksjon tiltak og seksjon psykisk helse barn og unge.

Avdelingen flyttet inn i nye lokaler på Somaneset sommeren 2017. Det er ventelister for å motta lavterskeltilbud, noe som det jobbes aktivt med å få bort. Et tiltak i dette har vært større satsing på gruppeveiledning, noe som derimot krever sertifiseringer og derav mindre utnyttelse av ressurser den tid sertifiseringene pågår.

BFE, avdeling barnevern

• Med stadig høyere krav om dokumentasjon og involvering, har det vært fokus på effektiv utnyttelse av ressurser, samt høy kvalitet på tjenestene som leveres.
• Etter flere år med økende meldinger til barneverntjenesten, er det nå nedgang.
• Antall barn som mottar tiltak i hjemmet på rapporteringstidspunkt er relativt stabilt. Her fremkommer også de tiltak levert av seksjon tiltak i avdeling ressurssenter.

Barn plassert utenfor hjemmet er stabilt og tilnærmet likt fjoråret.

PPT, helsestasjon og BFE har stort fokus på å overholde lovkrav. Dette sikres gjennom internkontroll i virksomhetene, og etterspørres av kommunaldirektør. Kommunen har et særskilt ansvar for barn under omsorg, og avdeling barnevern i BFE prioriteter denne barnegruppen høyt.

SLT ( Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet)

SLT skal sikre at eksisterende ressurser i kommunen og politiet er samkjørt og målrettet og skal være pådriver for videreutvikling av strukturer/samarbeidsformer som ivaretar ungdom i risikosonen.

I 2017 har følgende oppgaver hatt størst forkus:

• Samarbeidsavtale med konfliktrådet er underskrevet.
• Politirådsavtale er revidert og underskrevet.
• Implementert Sandnes kommune som en « AV-OG-TIL» kommune.
• Implementering av FLEXid i ulike enheter. FLEXid er et samarbeidsprosjekt mellom Sola, Stavanger, Randaberg og Sandnes. FLEXid er en metodikk for å styrke tiltaksarbeidet rettet mot krysskulturell ungdom.
• Gjennomført HKH kartlegging (hurtig- kartlegging- handling) av ulike ungdomsmiljøer i Stavanger/ Sandnes området som det kan knyttes bekymringer i forhold til utenforskap, radikalisering, kriminalitet og gjengproblematikk. Rapport med forslag til handlingsplan/tiltakskjeder ved grupperinger skal implementeres i de ulike involverte tjenestene.
• Lede arbeidet mot voldelig ekstremisme i kommunen og forankre dette i alle enheter.
• Kontinuerlig pådriver for videreutvikling av strukturer/samarbeidsformer som ivaretar ungdom i risikosonen.

Familie for Første Gang / Nurse Family Partnership
Sandnes kommune er innvilget deltakelse i et statlig pilotprosjekt som skal prøve ut modell for tidlig innsats rettet mot førstegangsforeldre som er eller har vært i en utfordrende livssituasjon. Oppstart var i mai 2016. Per 31. desember 2017 var 18 familier fra Sandnes med i dette tiltaket.

Levekår

Levekår har hatt fokus på å levere tjenester som er virkningsfulle, trygge og rettferdig fordelt. Dette gjøres gjennom målrettede tiltak og tidlig innsats. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne.

Flere planer er utarbeidet i løpet av året:

• Plan for psykisk helsearbeid.
• Virksomhetsplan for fysio- og ergoterapitjenesten.
• Omsorgsplanen er revidert til «En god hverdag – for alle».
• Plan mot barnefattigdom.
• Oppstart av revidering av ruspolitisk handlingsplan.

Organisasjonsutvikling og kvalitetsarbeid

Enhet for funksjonshemmede (EFF) har vært i drift som egen enhet siden mai 2016. Omorganiseringen ble evaluert i november 2017, og resultatene ble vurdert til å være gode og i tråd med målene. Ny finansieringsordning for boligene har gitt en mer rettferdig ressursfordeling. Boligene klarte også å løse et omstillingskrav på kr 10 millioner. Ansatte og ledere i enhet for funksjonshemmede berømmes for stor innsats og endringsvilje i utviklingen av en samlet tjeneste til funksjonshemmede. Virksomheten har tatt i bruk en felles faglig plattform – positiv atferdsstøtte (PAS). PAS er en metodisk prosess som kan brukes for blant annet å forebygge og redusere utfordrende atferd, og dermed også redusere bruk av makt og tvang. EFF har hatt tilsyn av Fylkesmannen og det ble ikke funnet avvik. Fylkesmannen bruker EFF som referanse når det gjelder god tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid.

På bakgrunn av erfaringene fra EFF startet et utredningsarbeid om tjenesteinndeling for resten av omsorgstjenesten.

Det kom ny forskrift i 2017 som omhandler ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Arbeid med implementering og konkretisering av forskriften er startet. Det ble opprettet nytt kvalitetsutvalg for sosiale tjenester.

Hverdagsmestring

Hverdagsmestring er en felles strategi for alle tjenestene i levekår og betyr at en vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt og fokus skal være brukers ønsker og selvbestemmelse.

Det er startet to læringsnettverk i Sandnes kommune med fokus på gode pasientforløp. Læringsnettverk for eldre og kronisk syke og et recovery-læringsnettverk i mestringsenheten. Fokuset er å skape gode pasientforløp innad i kommunen samt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Friskliv75 er Frisklivssentralens tilbud til kommunens innbyggere på 75 år (tidligere besøksteam). Personer som fyller 75 år inviteres til fagdag med fokus på frisk aldring, kosthold, fysisk aktivitet og trygghet i hjemmet. I 2017 deltok 75 personer på fagdagene.

Velferdsteknologi

I 2017 ble det vurdert og planlagt flere prosjekter innenfor velferdsteknologi.

Det er gjennomført ulike tiltak omkring velferdsteknologi:

• Digitale trygghetsalarmer har blitt installert hos over 500 brukere i løpet av høsten 2017.
• Nytt sykesignalanlegg med tilhørende sensorikk er installert på ett bo- og aktivitetssenter.
• Personalalarmer er tatt i bruk i flere avdelinger i mestringsenheten og EFF.
• For å kartlegge muligheter rundt tilrettelagte fritidsaktiviteter for barn og unge med funksjonsnedsettelser ble det arrangert idedugnad med over 50 deltakere.
• Sandnes kommune fikk videreført tilskudd under tilskuddsordningen «Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie» og har etablert et prosjekt med arbeidstittelen «fritid for alle». 15 barn og ungdommer tester nå ut gruppetilbud som har et teknologisk aspekt. Videre arbeid i dette prosjektet kommer til å fokusere på utvikling av et sanserom samt videreutvikling av gruppetilbud.
• Det er inngått avtale med et bemannet responssenter for mottak av alarmer fra digitale trygghetsalarmer og annen sensorikk.

• Sandnes      kommune har sammen med 11 andre kommuner blitt tatt opp i det nasjonale      velferdsteknologi programmet. I dette prosjektet skal det      implementeres elektronisk medisineringsstøtte og digitale tilsyn innen      juni 2019.

Digitalisering

• Deltagelse i to nasjonale prosjekter innen digitalisering: DigiHelse og DigiSos – begge har som mål å muliggjøre digital kommunikasjon mellom innbygger og tjenesteyter.
• Elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen, fastleger og spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling. Målet er rask og sikker kommunikasjon og samhandling mellom partene. Totalt i levekår ble det sendt og mottatt 79 625 elektroniske meldinger i 2017. En stor økning fra 13 683 meldinger i 2013.

Figur 2

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid er en viktig ressurs i tjenesteområdet. Det arbeides målrettet for å øke denne innsatsen, og sikre god samhandling mellom tjenestene og frivillige. Det er en stor økning i antall frivillige.

Engasjert prosjektkoordinator sluttet i begynnelsen av 2017 og leder ved frivilligsentralen overtok denne rollen. Sentralens rolle som koordinerende ledd har blitt viktig i 2017. Samtidig drives det et godt arbeid med frivillige ute i virksomhetene. Virksomhetene har egne kontaktpersoner, og det er opprettet et felles nettverk for disse. De fleste kontaktpersonene på bo- og aktivitetssentrene har tatt videreutdanning i frivillig arbeid. Mange frivillige har fullført aktivitetsvennkurs eller Røde Kors sitt besøksvenn kurs.

Aktivitetsdosetten er et hjelpemiddel for å systematisere og øke fokuset på aktiviteter og gode opplevelser for beboerne. Rovik bo- og aktivitetssenter tok dette i bruk i 2017, og flere vurderer nå å ta dosetten i bruk. I 2017 fikk bo- og aktivitetssentrene nye rickshawer (sykkeltaxier), og frivillige bidrar som sykkelverter.

Virksomhetene har et utstrakt samarbeid med mange ulike lag og organisasjoner samt barnehager og skoler som bidrar med sosiale og kulturelle aktiviteter samt samfunnsdeltagelse.

Heldøgnsplasser og hjemmetjenester

Det er fortsatt stort press på heldøgnsplasser og hjemmesykepleie. Det har periodevis vært utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset raskt nok med påfølgende krav om betaling. Antall søknader om heldøgnsplass med tjenester til eldre var på 2 259 i 2017. Fra 2013 til 2017 er dekningsgraden av heldøgnsplasser økt fra 21,5 prosent til 23 prosent av andel av befolkningen over 80 år. Ved utgangen av året er det 3 personer som venter på korttidsplass eller rullerende opphold. 9 venter på langtidsplass, av disse var 7 ivaretatt på korttidsplass.

I løpet av 2017 er Rundeskogen bo- og aktivitetssenter blitt tatt i bruk med 61 plasser. På grunn av renovering på Lura bo- og aktivitetssenter flyttet en avdeling til Rundeskogen. Det har blitt utført store renoveringsarbeider ved flere bo- og aktivitetssentre. Samarbeidet med Gjesdal kommune om kjøp av 5 sykehjemsplasser er avviklet i 2017.

Fra høsten 2017 ble tidspunkt for servering av middag på bo- og aktivitetssentrene endret til klokken 16.00.

I slutten av 2017 fikk 1 043 brukere hjemmesykepleie. Antallet har vært ganske stabilt i mange år, men det er en økende andel av yngre brukere og med mer komplekse problemstillinger. I 2017 var 51 prosent av brukerne over 80 år mot 58 prosent i 2010.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er en metode for rehabilitering av hjemmeboende slik at de skal oppleve økt mestring og livskvalitet basert på egne mål. I 2017 fikk 246 personer hverdagsrehabilitering. Noen av disse mottok tjenesten flere ganger. Hverdagsrehabilitering blir tildelt av tildelingskontoret i samordningsenheten. Tildelingskontoret har fått tilknyttet fysio- og ergoterapeut som er med i tverrfaglig vurdering av søkere. Samordningsenheten har fått nye og tidsmessige lokaler på Somaneset.

Dagaktivitetstilbud for demente

Åpningstiden på Austrått bo- og aktivitetssenter er utvidet om ettermiddagen. På Lura bo- og aktivitetssenter er det opprettet et kveldstilbud for inntil 7 brukere en dag i uken. Både brukere og pårørende melder om stor tilfredshet med tilbudene.

Boliger til personer med funksjonsnedsettelser

2 nye boliger Rindahagen (Aase Gaard) og Sørbøveien (foreldreinitiativ II) med til sammen 20 leiligheter ble tatt i bruk i 2017. Boligene har personalbase med døgnbemanning. Erstatningsbolig i Mikkelsbærstien på Bogafjell, for Hanamyrveien, ventes innflyttingsklar tidlig i 2018. Fortsatt har 31 personer med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming behov for omsorgsbolig. 6 av disse er under 18 år

Jæren øyeblikkelig hjelp

Jæren øyeblikkelig hjelp (interkommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp som drives sammen med Time, Klepp og Gjesdal) flyttet til nye lokaler i april 2017, i samme bygning som Sandnes legevakt. Totalbelegget i 2017 var på 62 prosent, Sandnes hadde 60 prosent belegg. I 2017 ble tilbudet utvidet til å omfatte 1 plass for pasienter med utfordringer innen rus og psykiatri med 20 innleggelser. Enheten har kjøpt eget røntgenapparat som betjenes av radiografer fra Stavanger universitetssykehus 2 ganger i uken.

Legevakten

I april flyttet legevakten inn i nye lokaler sammen med Jæren øyeblikkelig hjelp og ambulansetjenesten. Viktig oppgave for Sandnes legevakt i 2017 har vært å etablere gode rutiner og godt samarbeid i en krevende flytteprosess.

Ny akuttforskrift gir økte krav til kompetanse hos legevaktens helsepersonell og styrket krav til beredskap og utrykning. Enheten har gjennom 2017 arbeidet for å dekke kravene i forhold til kurs i vold og overgrep og trening i akuttmedisin. Særskilte utdanningskrav til legene i legevakt gir likevel utfordringer. Samlokaliseringen med Jæren øyeblikkelighjelp, flytting til store egnede lokaler, sammen med økte krav gjør at legevakten utreder hvordan en kan utvide samarbeidet med nabokommunene for å gi robuste legevaktstjenester i fremtiden.

Legetjenester

Kommunen har 61 fastleger som alle er selvstendig næringsdrivende og 3,5 årsverk fast ansatte sykehjemsleger. Mange har bistilling i kommunen som sykehjemslege og innen helsestasjon/skolehelsetjenesten. I 2017 ble det opprettet to nye fastlegehjemler. Kommunen har ikke hatt problemer med å få kvalifiserte søkere. Ved årsskiftet var det om lag 1 000 ledige listeplasser.

Fysio- og ergoterapi

Fysio- og ergoterapitjenesten arbeider systematisk med prioritering og fordeling av tjenestene. Vedtatte prioriteringsnøkler sikrer at det alltid er de mest hjelpetrengende som får hjelp først. Det er fortsatt lange ventelister både hos kommunale fysio- og ergoterapeuter og hos avtalefysioterapeutene, men ventelistene har stabilisert seg og gått litt ned siden 2016. Forebyggende tjenester innen friskliv og fallforebygging har også hatt fokus i 2017. Frisklivsentralen har arrangert strukturkurs og søvnkurs. Fallforebyggende tiltak er lagt om for å kunne gi tilbud til flere eldre. Nå er det godt 50 deltakere som trener hver uke, og treningene blir ledet av to fysioterapeuter. Det er også utarbeidet brosjyren «Sterk og Stødig» - treningsgruppe for eldre.

Fra Helsedirektoratet har virksomheten mottatt lønnsmidler for å styrke tilgjengeligheten for fysioterapeuter på helsestasjonen.

Mestringsenheten

Mestringsenheten (tjenester til voksne innen områdene psykisk helse og rus) har hatt fokus på oppfølging i bolig til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet. Ny plan for psykisk helsearbeid ble vedtatt i juni 2017. Det er igangsatt revidering av rusmiddelpolitisk handlingsplan.

Fokusområder i 2017:

• Mestringsenheten arbeider kontinuerlig med prosesser for å målrette tjenestene, og recovery er det faglige grunnlaget for disse prosessene (fokus på brukers ressurser, brukermedvirkning og brukeransettelser).
• Opptrappingsplan rus gir føringer for, og muligheter til, å øke tilgjengelighet til rustjenestene. Mestringsenheten har blant annet opprettet mottak- og oppfølgingssenter for å kunne møte henvendelser umiddelbart.
• Gjennom statlige prosjektmidler og opptrappingsmidler har mestringsenheten utvidet bredden av tilbud og kommunale behandlingsintervensjoner, blant annet med musikkterapeut, psykolog og fokus på fysisk aktivitet.
• I 2016 ble det opprettet et FACT-team (Fleksibel Assertive Community Treatment, som er et samarbeidsprosjekt med spesialisthelsetjenesten for å sikre helhetlige ambulante tjenester til mennesker med omfattende utfordringer knyttet til samtidig rus og psykiske lidelser og som er vanskelige å nå gjennom ordinær tjenesteorganisering.) Om lag 55 brukere har vært tilknyttet prosjektet i 2017.
• Det er opprettet flere individuelt tilrettelagte botilbud med omfattende tjenester til brukere med ressurskrevende behov. For utskrivningsklare pasienter med særlig store behov har det vært nødvendig å opprette individuelt tilrettelagte institusjonstilbud. Dette krever særskilt kompetanse og har store kostnader.
• Varslet betalingsplikt for utskrivningsklare fra spesialisthelsetjenestens rus og psykisk helse er ikke innført. Utskrivningsklare pasienter i Sandnes får i 2017 bolig ved utskrivelse.
• 14 pasienter venter på samlokaliserte boliger psykisk helse (bofellesskap). Det er planlagt innflytting i 12 slike boliger (Hanamyrveien) tidlig i 2018.
• Det er igangsatt bygging av nye lokaler for botilbudet til rusavhengige i Sandnesveien, dette skal ferdigstilles i 2018. Nybygget vil gi bedre utnyttelse av kapasiteten med om lag 8 plasser fordi noen per i dag er stengt grunnet dårlig stand.
• Det er i 2017 etablert ø-hjelpstilbud for rus og psykisk helse ved Jæren øyeblikkelig hjelp. Det er etablert samarbeid mellom legevakt, Jæren øyeblikkelig hjelp og Sandnesveien 299 for å kunne ivareta personer med rusvansker i akutte livssituasjoner.
• Mestringsenheten har siden 2014 gjennomført prosjektet Rask Psykisk Helsehjelp for å gi tidlig hjelp til personer med mildere psykiske vansker. Det er gode resultater og prosjektet er i ordinær drift fra 2018.

NAV

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økte med 5 prosent og 109 brukere i 2017. Antallet brukere av sosialhjelp og antallet arbeidsledige er konjunkturavhengig. I Sandnes er arbeidsledigheten redusert gjennom 2017 og er per desember 2017 på 3,9 prosent, ned fra 5,4 prosent på samme tid i 2016. Fortsatt ligger kommunen blant den høyeste ledigheten i landet og langtidsledigheten øker. Unge er særlig berørt ved høy ledighet. Om lag 45 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere er mellom 18-30 år.

UKA (Ung Kompetent Arbeidssøker) er kommunens tiltak for å møte aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottakere. Tiltaket er et strukturert tilbud for unge som mottar sosialhjelp med fokus på motivasjon, avklaring, praktisk arbeid og jobbsøking. Fra 2017 ble ordningen utvidet til å gjelde alle under 30 år.

NAV har en egen ungdomsstrategi som sikrer fokus og målrettet oppfølgingsarbeid til ungdom og kan for 2017 vise til følgende resultater:

• Svak reduksjon i antall unge med behov for sosialhjelp fra 2016 til 2017.
• Nedgang på 5 prosent i antall unge som har sosialhjelp som hovedinntekt fra 2016 til 2017 (169). Dette er ytterligere nedgang fra 2015 (213).
• 272 unge deltok i UKA i 2017 (177 i 2016).
• 64 prosent av UKA-deltakerne gikk videre til jobb, skole, praksisplass eller annet aktivt tiltak.

NAV Sandnes erfarer at vel 30 prosent av brukerne av økonomisk sosialhjelp har forsørgeransvar for barn under 18 år. NAV har økt barneperspektivet i tjenestene gjennom kompetanseutvikling, utarbeiding av rutiner og implementering av verktøy. Det ble i 2016 igangsatt prosjekt med statlig delfinansiering for å gi helhetlig og tett oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV. 21 familier har hatt tett oppfølging via prosjektet i løpet av 2017, og fått bistand i forhold til bolig, aktiviteter, arbeidstrening og jobb.

Bolig

På grunn av nedkonkjunktur er tilgangen på boliger lettere for mange. Det er likevel fortsatt behov for å framskaffe boliger til vanskeligstilte. Gjennom målrettet arbeid på flere boligsosiale områder og endring i boligmarkedet, er ventelisten sterk redusert de siste årene og i desember 2017 venter 50 husstander på bolig. 46 av disse har utfordringer knyttet til rus og har behov for oppfølging fra rustjenestene for å mestre et boforhold. Mange av disse har behov for særskilt tilrettelagte botilbud, slik som småhus. På tross av store behov og målrettet arbeid er det svært utfordrende å få etablert de planlagte småhusene på egnede tomter.

Det erfares at det er få familier med barn på ventelistene og disse får bolig etter kort tid.

I 2017 var det en nettotilvekst på 38 kommunale boliger til vanskeligstilte. I tillegg ble det leid inn 10 flere boliger fra private slik at antall kommunale boliger til vanskeligstilte nå er 692 boenheter. Det var rekordhøy tildeling av boliger i 2017 med 160 tildelte enheter. Det var en økning i antall tildelinger til personer med rusvansker.

Gjennom boveilederprosjektet i NAV har en i 2017 bistått 17 bostedsløse husstander til varig bolig, i all hovedsak gjennom privat leiemarked. 24 husstander har fått hjelp fra prosjektet før de mister boligen, slik at en har forebygget bostedsløshet og behovet for midlertidig bolig. I tillegg har 13 unge fått helhetlig bistand med å skaffe bolig og komme i arbeidsrettet aktivitet eller jobb.

BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE, VENTELISTE OG TILDELTE BOLIGER, PER 31.12, 2013-2017

Figur 3

I 2017 var det totalt 13 husstander som var bosatt i kommunale boliger eller var søker til kommunal bolig, som fikk målrettet oppfølging for å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd. Det totale utlånet for startlån var i 2017 på kr 235 millioner. Boligtjenesten følger Husbankens prioriteringer med tildeling av startlån til varig vanskeligstilte og hovedfokus på barnefamilier. Det er i 2017 gjort et grundig kartleggingsarbeid av alle barnefamilier i kommunale boliger med hensikt å bidra til at disse kan kjøpe egen bolig.

AKS

Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens tilbud til personer som ikke klarer å nyttiggjøre seg av NAV sine ordinære tilbud om arbeidsavklaring, kompetanse og forberedelse til arbeidslivet. Fra 2017 har AKS også gitt praktisk arbeidstiltak for deltakere i UKA som en del av aktivitetsplikten.

• 61 deltakere har vært i AKS i 2017.
• I tillegg kommer UKA-deltakerne, totalt 272 unge under 30 år.
• 54 prosent av deltakerne i AKS har gått videre til jobb eller andre arbeidsmarkedstiltak, en økning fra 34 prosent i 2016.
• Deltakerne har sammensatte vansker og mange står langt fra arbeidsmarkedet.
• AKS er samlokalisert med Sasiro (samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland) og dette gir gode synergieffekter i oppgavetilfang og kompetanseutvikling for deltakerne.

Flyktninger

I 2017 bosatte Sandnes 145 flyktninger, inkludert 20 enslige mindreårige. I tillegg kommer 51 familiegjenforente. Behovet for bosetting var om lag på nivå med 2016, noe lavere enn IMDi hadde anmodet, men likevel 65 prosent mer enn i 2015. Sterk økning av bosettingsantallet i 2016 og 2017 har krevd oppbygging av kapasitet i tjenestene. Dette har skjedd i takt med bosettingen for å hindre overkapasitet. Tjenestene må hele tiden være fleksible og tilpasse seg nye behov og situasjoner. Systematisk boligarbeid og dagens boligmarked gjør selve boligframskaffelsen til flyktninger noe lettere.

Nyankomne flyktninger har både en rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet (norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid.) 305 personer har deltatt i introduksjonsprogrammet og alle startet opp innen den lovfestede fristen på tre måneder. Dette er nær 100 flere enn i 2016. 49 prosent av de 47 personene som avsluttet programmet i 2017 gikk til jobb eller skole. Arbeidsmarkedet krever kvalifisert arbeidskraft og mange ankommer med svært lite skolegang. Dette medfører at flere enn tidligere fortsetter i grunnskoleopplæring. Flere har rett på introduksjonsprogram i inntil tre år. Noen går også over til et 4. årsprogram gjennom jobbsjansen C i NAV for å nå mål om arbeid og selvstendighet. Gjennom statlige prosjektmidler prøves det ut metoder for å styrke tilbudet om språkopplæring i arbeidspraksis.

Flyktningeenheten har på grunn av lavere behov for bosetting av enslige mindreårige reorganisert tjenestene rettet mot målgruppen. Samtidig er det behov for styrket oppfølging av unge mellom 18-23 år som kom som enslige mindreårige. Denne satsningen startet i 2017.

Mer enn 110 frivillige er engasjert i Flyktningeenhetens arbeid og støtter opp for bedret integrering. Arbeidet videreføres.

Kultur og byutvikling

Byutvikling

Byutviklingen skjer i et samspill mellom ulike aktører, og er avhengig av godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Fokus har vært en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling for å skape levende tettstedsområder og en attraktiv by.

Kommunens utbyggingsprogram har som målsetting å legge til rette for 700 nye boliger per år i Sandnes kommune.

Samfunnsplan

Samfunnsplan består av kommuneplanlegging, byutvikling, overordnet areal- og transportplanlegging, klima- og miljøspørsmål, samfunnsendringer, folkehelse og økt tilrettelegging for befolkningens deltakelse i planprosesser. Arbeidet har regionalt fokus på interkommunalt plansamarbeid innenfor areal og transport.

I løpet av 2017 har avdelingen særlig arbeidet med:

• Sentrale utredninger er ferdigstilt i tråd med planprogram for ny kommuneplan og oppfølging fra gjeldende kommuneplan, blant annet: lokal transport og mobilitetsplan, gjennomgang av grense for Sandnesmarka, hyttestrategi, vurdering av arealbehov og lokaliseringsstrategi for ulike arealformål.
• Sluttføring av mulighetsstudier på fortetting og transformasjon, grøntstruktur og urbant friluftsliv, mulighetsstudier for nytt togstopp på Lura og igangsatt et arbeid for lokalsenteranalyser høsten 2017.
• Helhetlig kommuneplanforslag bestående av samfunnsdel og arealdel er utviklet i samspill med kommunens ulike tjenesteområder og foretak gjennom året, med sikte på utlegging for høring våren 2018.
• Samfunnsplan har vært sentrale bidragsytere i arbeidet med å utvikle interkommunal kommunedelplan for Forus. Gjennom 2017 har fokus i arbeidet vært utarbeidelse av omforent planforslag og bidragsyter inn i oppstart av kommunedelplan Sandnes sentrum.
• Innsatsen på den regionale arenaen har vært rettet inn mot arbeidet med å fremforhandle byvekstavtale for Nord-Jæren, bidra til utvikling av handlingsprogram for bypakken gjennom deltakelse i arbeidsgruppene for sykkel og gange og kollektivtransport og bidragsyter inn i arbeidet med å utvikle planstrategi for ny regionalplan for Jæren.
• Innenfor boligsosial har det i 2017 vært fokusert på å øke tilfanget av kommunens tilbud av egnede boliger til de svakest stilte i boligmarkedet og vertskap for Husbankens og Kommunaldepartementets studietur høsten 2017.
• Gjennom 2017 har det vært omorganisering av kommunens arbeid med overordnet miljø- og folkehelsearbeid. Enheten sunn by er avviklet, og arbeidet drives videre med egne koordinatorer for henholdsvis folkehelse og klima og miljø.

Samfunnsplan har et særlig ansvar for å utarbeide statistikk og analyse knyttet til samfunnsutvikling, folkehelse og overordnet areal- og transportplanlegging. Gjennom 2017 har det vært jobbet med å gjøre kommunens levekårskartlegging enklere tilgjengelig for interne og eksterne brukere gjennom digitale, klikkbare kart.

Oppdaterte befolkningsframskrivinger, som er kunnskapsgrunnlag for mange av kommunens virksomheter, ble lagt fram sommeren 2017. Det har også blitt gjort analyser som forberedelse til kommuneplan, særlig knyttet til boligreserve og behov for offentlig areal.

Plan

Gjennomsnittlig tid for behandling av en plansak, fra mottatt komplett planforslag til endelig godkjenning i bystyret er redusert fra 389 dager i 2016 til 353 dager i 2017. Sentrale planer som ble bearbeidet og godkjent i 2017 er områdeplanene for Ruten og Skeieneområdet, regulering av bussvei fra grense Stavanger til Ruten og planprogram for revisjon av sentrumsplanen. Dette arbeidet har båndlagt mye kapasitet i planavdelingen i 2017.

Utbyggingsavtaler

• Det ble i 2017 startet forhandlinger om 54 utbyggingsavtaler. Av disse er 35 signert. Fullførte større utbyggingsavtaler er Sandnes Stadion, nytt rådhus samt felt A6 og A7 i Sandnes indre havn.
• 13 avtaler om momsrefusjon er inngått, herav 8 avtaler etter anleggsbidragsmodellen og 5 justeringsrettsavtaler.
• Stab utbyggingsavtaler har videre gjennomført 65 grunnerverv/rettighetserverv og utført 4 store refusjonsberegninger i 2017.

Byggesak

Det er stadig stor aktivitet knyttet til bygging i Sandnes selv om det er nedgang i antall saker i forhold til forrige år. I 2017 har utviklingen vært at det er noe færre byggesøknader men samtidig mer komplekse saker med at det er et betydelig antall flere søknader om dispensasjon. For 2017 har det vært en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader med treukers frist på 19 dager. Søknader med tolvukers lovpålagt frist har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 56 dager for søknader uten dispensasjon og 63 dager for saker med dispensasjon.

Det er gitt noe færre byggetillatelser til bolig i 2017 enn tidligere år mens det er samtidig ferdigstilt 705 boliger, noe som er over målsetting å legge til rette for 700 nye boliger i året.

Geodata

Geodataavdelingen har gjennom 2017 jobbet særlig med å forberede kart og matrikkel for den forestående kommunesammenslåingen med Forsand. Avdelingen har også styrket sin kompetanse innenfor geografisk analyse, og har i løpet av året gjennomført slike analyser på oppdrag fra både eget og andre tjenesteområder.

Byutvikling skal gjøres mer effektiv, tilgjengelig og brukerrettet. Antall henvendelser til servicekontoret viser et stadig høyt antall henvendelser til avdelingen og byggesaksveilederne på servicekontoret. Det er stadig et stort behov for veiledning om regler, planer, hvilke arbeider som er søknadspliktig og ikke minst hvordan utforme en søknad.

Digitalisering av eiendomsarkiver

Det er inngått avtale om skanning av kommunens historiske arkiver innenfor byutvikling. Dette omfatter alle kommunens papirarkiver knyttet til saksforvaltning for bygg og eiendom. Scanning og tilrettelegging for digital gjenfinning har pågått i 2017 og er i sluttfasen for scanning. Alt materiell som er ferdig scannet gjøres fortløpende tilgjengelig for byens innbyggere og kommunens egne saksbehandlere. Arbeidet står sentralt i kommunens langsiktige strategi for utvikling av flere og bedre selvbetjeningsløsninger innenfor byggesaksfeltet.

eByggesak og eByggesøknad

Sandnes kommune har bidratt aktivt i KS sitt arbeid med å utvikle standarder for felles kommunale fagsystem for byggesaksbehandling samt utvikling av søknadsløsninger som kan benyttes av byggebransjens ulike fagsystem for innsending av byggesøknad til kommunene. Kommunen arbeider tett opp mot egen sakarkivleverandør i forhold til å få på plass all det kommunale fagsystemet, og gjør forberedelser for å kunne motta nye digitale søknader fra bransjen når disse er ferdig utviklet.

Kultur

Kulturavdelingen støtter det lokale kulturlivet og legger til rette for kulturaktivitet for barn, unge og eldre. Tilskudd, veiledning og tilgjengelige lokaler og utstyr skal stimulere både amatører og profesjonelle utøvere i deres produksjon. Kulturavdelingen bidrar til å gi innbyggerne mulighet for medvirkning, gjennom arbeidet med Sandnes unge bystyre og Sandnes innvandrerråd. Kultur virker på tvers av ulike sektorer, i samspill med mange eksterne og interne samarbeidspartnere.

Oppdatert digitalt kulturminneregister

Arbeidet med nytt digitalt kulturminneregister ble i løpet av året ferdigstilt. Registeret vil danne et viktig grunnlag for kommunens plan for kulturminnevern, samt være til stor nytte for både innbyggere, utbyggere og saksbehandlere i forhold til å gjøre seg kjent med kulturminnevernstatus på enkelteiendommer i kommunen.

Kulturområdet
Innbyggerne skal ha mulighet til å utforme og delta i kulturaktiviteter på egne premisser samt rett til kulturopplæring. Kommunen skal være en god samarbeidspartner for byens mangfoldige kunst- og kulturliv, og ha tilstrekkelige og egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling.

UKM festivalen 2017 – Ung kultur møtes
Festivalen som er Norges største ungdomskulturfestival, var dette året 21. til 25. juni lagt til Sandnes. 500 ungdommer fra hele landet deltok på et 5-dagers program arrangert av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med Sandnes kommune. Filmkraft, RAS og Nuart var sentrale samarbeidspartnere og leverandører av faglig innhold. Hovedarenaer var Sandnes kulturhus, Kinokino, Vågen videregående skole og et stort sirkustelt som var satt opp på Ruten.

Eventyruka
En vesentlig grunn til økningen av antall besøkende på arrangement i regi av kultur er Eventyruka. Denne består av en rekke fortellerbesøk på skolene, barnehagetog med barnehage barn og eventyrstien i Sandvedparken. Besøket i parken var om lag 20 000 besøkende, en fremgang på 12 000 fra året før. Samlet anslås det å ha vært 63 500 personer til stede på arrangement i regi av kulturkontoret. For uten Eventyruka omfatter dette arrangementene Barnas By, Urban Street, Kongesommer, UKM lokalt og 17.mai.

Sandnes kulturskole
Sandnes kulturskole er kommunens senter for estetisk undervisning, aktivitet og opplevelse for barn og unge, og et faglig ressurssenter for kulturlivet i Sandnes. Skolen skal gi et tilpasset tilbud til alle barn og unge som ønsker det.

Kulturskolen har for skoleåret 2017-2018 gitt tilbud om skoleplass til 76 flere elever enn i 2016. Størst økning i tilbudet har vært innenfor musikkområdet, som også er det området som har størst søkertilgang og flest på venteliste.

Sandnes bibliotek
Biblioteket skal være en smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap, stimulere til frie tanker og ytringer, skape gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk og debatt, lokalt, regionalt og digitalt.

Sandnes bibliotek har i 2017 hatt en liten nedgang i utlån og besøk, sammenlignet med 2016. Antall besøk på arrangement har gått ned sammenlignet med 2016, som var et år med svært mange besøkende på bibliotekets arrangementer. Gjennom året har det særlig blitt arbeidet med å finne løsninger for å tilpasse åpningstiden til ønske om en mer tilgjengelig boksamling. Organisatoriske endringer har gjort det mulig å tilby noe mer kveldsåpent bibliotek innenfor eksisterende budsjettramme. Det har også vært arbeidet med tilrettelegging av lokalene for selvbetjening.

Teknisk

Effektiv drift og forvaltning med fokus på innbyggerne

Tjenesteområde teknisk arbeider kontinuerlig med effektivisering av driftsoppgavene. I 2017 har renhold av kommunale bygg blitt effektivisert gjennom innføring av behovsprøvd renhold. Rundt 20 robotklippere er tatt i bruk for å klippe fotballbaner og gravplassområder i kommunen. Robotklipperne gir mulighet for å håndtere økt klippeareal innenfor kostnadsrammen.

I oktober 2017 ble nytt produksjonskjøkken på Vatne tatt i bruk. Kjøkkenet åpner for en mer effektiv produksjon av mat så vel som et bedre arbeidsmiljø for ansatte.

Teknisk har i 2017 iverksatt arbeid med fokus på digitalisering og automatisering. Prosjektet skal gjennomføres med den hensikt å forbedre, forenkle og gi nye tilbud og økt merverdi for kommunens innbyggere.

Teknisk vil tilpasse forvaltning og drift til forventede klimaendringer og ivareta miljøhensyn

Endringer i klima og nedbørsmønster krever økt fokus på overvannshåndtering, og behov for å kunne håndtere overvann lokalt. Helhetlig plan for Storånavassdraget, inklusiv flomanalyse, ble utarbeidet i 2017. Planen skal legges til grunn for videre planlegging og nye tiltak. Dette er et svært viktig redskap for å ivareta flomkapasiteten i vassdraget og for at kommunen kan følge opp sine forpliktelser om forbedret vannkvalitet og på en best mulig måte ivareta alle kvalitetene i og langs vassdraget. Forvaltningsplanen for Storånå parkdraget ble utarbeidet og vedtatt i 2017.

I 2017 har store deler av avløpsnettet i Marius Skadsemvei, Tulipanveien, Parkveien og Hageveien blitt sanert. Renovering av Hana-bassenget er påbegynt i 2017, og forventes ferdigstilt i 2018. Hanabassenget er en svært sentral del av vannforsyningen i Sandnes, og oppgraderingen vil medvirke til økt sikkerhet både forsyningsmessig og hygienemessig i lang tid.

I 2017 ble det lagt ut gytegrus i Figgjoelva for å legge bedre til rette for laksen. Ulike inngrep langs elva har redusert mulighetene for gyting. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE, Figgjo elveeierlag og kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Sandnes.

Prøveordningen med mottak av hageavfall, farlig avfall og elektrisk avfall på Vatne driftsstasjon på lørdager i juni og august har vært en suksess. Det har kommet inn store mengder avfall, og mulighetene for å gjøre ordningen permanent vurderes.

Teknisk overtok i 2017 drift av kommunens fire bioanlegg. Her brennes det flis som omgjøres til varmtvann, som igjen brukes til oppvarming av omkringliggende bygg. Dette er et av tiltakene for å redusere kommunens CO2- utslipp.

Teknisk startet i 2017 et forprosjekt med lokal produksjon av biokull og bioenergi på Vatne driftsstasjon. Et kompakt anlegg som omgjør park- og hageavfall til biokull og energi skal etableres i løpet av første halvår 2018. Energien vil kunne erstatte deler av naturgassen som benyttes til oppvarming i driftsleiren på Vatne. Sammen med produksjonen av biokull er tiltaket klimanegativt, da biokullet binder karbon stabilt over tid. Det finnes ikke tilsvarende anlegg i Norge i dag.

Arbeidet med å erstatte gatelys som inneholder kvikksølv med mer energieffektive og miljøvennlige LED-lys har fortsatt i 2017.

Teknisk skal legge til rette for økt aktivitet og for en sunn og aktiv livsstil for hele befolkningen

I juli 2017 ble rulleskianlegget Sandnes Arena i Melsheia ferdigstilt. Anlegget har løypenett på om lag 4,5 kilometer. Rehabilitering av Riskahallen svømmehall ble fullført tidlig i 2017.

Kommunedelplanen «Aktive Sandnes» for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for perioden 2018-2028, ble revidert i 2017. Den gir oss en oppdatert politisk strategi på feltene idrett, friluftsliv og til dels grønt.

Det er i 2017 satt opp nye informasjonstavler, skilting og merking ved 14 av kommunens 16 friluftsområder.

Fire nye lekeplasser ble prosjektert i 2017, og det ble bygd nytt skateanlegg og MTB-bane på Bogafjell.

Prosjektet «Trafikksikker kommune» ble igangsatt, med målsetting å få Sandnes kommune sertifisert som trafikksikker kommune i løpet av 2018. 

I 2017 er det gjennomført en rekke trafikksikkerhetstiltak: Utvidelse av vei Kjærholden ved Ormaskogen barnehage, etablering av fortau i Vølstadveien, samt etablering av intensivbelysning både i Jadarveien og i krysset Juvelveien/Ametystveien. Det er innført forkjørsregulering på enkelte veier i kommunen. Det er lagt ut om lag 4 500 kvadratmeter rød asfalt i Postveien og Havnegata. Dette bedrer trafikksikkerheten og gjør sykkelfeltene mer synlige. Det er også malt om lag 7 500 kvadratmeter røde sykkelfelt. Det er re-merket i overkant av 300 gangfelt i kommunen.

Organisasjon

Digitalisering har vært et hovedfokus for organisasjon i 2017. Målet med digitalisering er å finne løsninger som er økonomisk besparende, effektiviserer arbeidsprosesser og forbedrer dialogen ut mot innbyggere. Ny digitaliseringssjef ble ansatt august 2017. Stillingen er en prosjektstilling i tre år. Et stort digitaliseringsprosjekt er igangsatt, og prosjektet er forankret både i rådmannens ledergruppe og politisk. Det arbeides med å få på plass et rammeverk for videre arbeid med digitalisering. Sandnes kommune har digitale førstevalg for alle arbeidsprosesser og rutiner.

Organisasjon har ansvar for flere pågående prosjekter og prosesser:

Sandnes kommune kvalitetssikrer, tilrettelegger og gjennomfører kompetanseutvikling i hele organisasjonen.

Nye elektroniske opplæringsplaner aktivisert direkte gjennom kompis (kompetanseverktøy), gir kommunen en oversikt over hvilken kompetanse den enkelte har og at ny kompetanse blir ervervet. For øvrig er kompetansesenteret styrket med egen fagleder for bedre å ivareta samordning og tilrettelegging av opplæring i hele organisasjonen.

Sandnes kommune har oppdatert beredskapsplan for hele kommunen.

Målet er å ha fokus på sikkerhetskulturen i hele kommunen. Systematisk innsats har bedret arbeidet med beredskap, og i 2017 har fokuset spesielt vært mot å implementere arbeid med beredskapsplaner i hele organisasjonen. Ut mot organisasjonen har det vært satset på proaktiv metodikk.

Økonomi

Kommunens virksomheter skal være fornøyd med den hjelpen de mottar fra økonomiavdelingen.

Økonomi ønsker å levere tjenester med høy kvalitet. Det er fokus på kompetanseutvikling hos personalet og at en kan gi raskt svar på henvendelser fra virksomhetene. Det er ikke gjennomført internbrukerundersøkelse i 2017.

Innfordringen skal være blant de beste i landet.

Målet for skatteinnfordringen knyttet til restskatt for personlige skattytere, er å være blant de fem beste storkommunene i landet. Sammenlignet med de ti største kommunene i 2017 havnet Sandnes på en syvendeplass når det gjelder prosentvis innbetalt restskatt av total restskatt for personlige skatteytere.

For arbeidsgiverkontrollen er det et mål å gjennomføre kontroll i minst 5 prosent av antall arbeidsgivere i kommunen. I 2017 ble det gjennomført 136 kontroller noe som var tilstrekkelig for å nå målet.

Arbeidsprosesser skal effektiviseres og digitaliseres.

eHandel styrer kommunens bestillinger mot inngåtte avtaler, dette gjør at varer blir bestilt til avtalte priser og betingelser, som gir reduserte innkjøpskostnader. At kommunen klarer å holde en høyere avtalelojalitet gjør kontraktene mer attraktive, noe som igjen fører til økt konkurranse om fremtidige avtaler.

eHandel har i 2017 hatt en økning i bruk fra 2016, og i 2017 har det blitt bestilt varer for kr 32,4 millioner. I 2017 var det 683 brukere i eHandel fordelt på 154 forbruksenheter. Systemet består av 15 ulike avtaler, og det vil i 2018 arbeides for å få lagt inn enda flere avtaler. I 2018 vil fokuset været på å øke bruken av eHandel ytterligere, dette oppnås blant annet ved at:

• Flere avtaler gjøres tilgjengelig i eHandel.
• Ansatte får god opplæring og veiledning for riktig bruk av eHandel.

I 2017 ble innkjøpsanalyseverktøyet SAS implementert. Systemet skal gi en automatisk og systematisk oversikt over alle innkjøp, samt foreta priskontroll på varelinjenivå. Dette gir svar på hvorvidt innkjøpene er gjort i henhold til kommunens avtaler og betingelser. Sandnes kommunes mål med et slik verktøy er å øke avtalelojalitet, forbedre oppfølging av kontrakter, øke andelen/dekning av avtaler og forhindre arbeidslivskriminalitet. I 2017 har SAS innkjøpsanalyse blant annet bidratt til:

• Analyse av tidligere kjøp for å lage nye og bedre innkjøpsavtaler.
• Avdekke områder hvor det i dag ikke er avtaler, men som det er behov for avtaler.
• Priskontroll og kontroll av at kjøp er fakturert i henhold til kommunens avtaler og betingelser.

Nytt regelverk for offentlige anskaffelser er trådt i kraft. Direktivet inneholder en rekke nye bestemmelser, herunder at Sandnes kommune pålegges å bruke elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessen fram til inngåelse av kontrakt. Dette har medført at anskaffelsesenheten oppdaterer sine maler, samt arbeider med å implementere nye krav fra forskriften i Sandnes kommune sine konkurranser.

Anskaffelsen av et elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) med funksjonalitet for kontraktsadministrasjon er nå fullført. Løsningen gir merverdi i form av elektronisk støtte i løpet av hele konkurransegjennomføringen og kontraktsperioden, og vil sikre økt sporbarhet, standardisering og oppfølging.

Det er videre innført ny rutine der alle konkurranser (inkludert frivillig kunngjøring under del I av regelverket) blir sendt via anskaffelser slik at konkurransen gjennomføres ved hjelp av KGV.

I tråd med strategi for digitalisering har en som mål å se på alle manuelle arkiv innen lønn og regnskap, og få startet en prosess for digitalisering av alle nye bilag.

Som arbeidsgiver har kommunen fått pålegg fra myndighetene om å ta imot digitale sykemeldinger fra januar 2018. I den forbindelse skal kommunens systemleverandør, Visma, utvikle integrasjon mellom NAV og vårt lønnssystem til import av sykemeldinger og eksport av lederopplysninger.

Innen regnskap arbeides det med et digitaliseringsprosjekt som skal bidra til å minimere mengden papirbilag. Det er gjennomført kartlegging av prosesser som genererer papir i 2017. I 2018 vil det være fokus på å gjennomføre nødvendige endringer, slik at regnskapet fra 2019 blir mest mulig papirløst.

Om lag 85 prosent av alle inngående faktura til kommunen kom elektronisk i 2017. Over halvparten av de elektroniske fakturaene gikk gjennom fakturamottak, resten var merket for automatisk videresending i systemet uten manuell behandling. Elektronisk faktura er mer vanlig og etterspørres oftere både blant private organisasjoner og bedrifter.

Omtrent 60 prosent av utgående faktura sendes elektronisk.

Antall eOrdre har holdt seg stabilt i 2017 sett i forhold til 2016.