Ordinær grunnskoleopplæring

I Sandnesskolen opplever alle elever fremgang og mestring, og kjenner målene i fagene. Elevene har et godt læringsmiljø fritt for mobbing hvor de trives og opplever god arbeidsro.

Samfunnsutvikling, prognoser for 2017-2020

De statlige føringene for grunnskolen finnes i første rekke i

• opplæringsloven
• forskrift til opplæringsloven
• læreplanverket til Kunnskapsløftet, LK06

Sandnes kommune har vedtatt egne planer for grunnskolevirksomheten og skolefritidsordningen

• kvalitetsplan for Sandnesskolen 2015-2018 (bsak 66/15)
• kvalitetsplan for opplæring av flerspråklige barn, unge og voksne i Sandnes kommune
• skolebehovsplan 2017-2020 (bsak 64/16)

Elevtallet og skolekapasitet

Sandnes kommune er fortsatt i vekst, men forventet befolkningsvekst er svakere enn tidligere. Kommunen har derfor nedjustert forventet utvikling i elevtall. Bystyret har samtidig vedtatt at skolene skal utnytte ledig kapasitet før det blir bygget nye skoler. Dette innebærer at enkelte planlagte prosjekter skyves ut i tid. Veksten vil likevel medføre følgende behov for kapasitetsutvidelser:

• Buggeland skole utvides med 140 plasser til en B19-skole. Utvidelsen er forventet ferdigstilt til skolestart 2017.
• Ny Figgjo skole etableres med plass til 20 klasser og 490 elever. Forventet ferdigstilt til skolestart 2018.
• Skeiene ungdomsskole rehabiliteres, moderniseres og utvides til en U21-skole. Forventet ferdigstilt til skolestart 2018.
• Malmheim skole moderniseres og utvides til en fullverdig B7-skole. Skolen må ha klasserom med plass til 28 elever, og personalfasilitetene må gjennomgås. Utvidelsen er forventet ferdigstilt i 2019.
• Soma skole planlegger en avvikling av skoletilbudet til førsteklassinger fra august 2017, og avvikler resten av driften fra august 2018 (bsak 64/16).
• Innen utgangen av 2017 må det avklares om behovet for nye elevplasser i sentrum kan dekkes gjennom utvidelse av eksisterende skoler, eller om det er behov for en ny skole.
• Avklare hvordan behovet for økt kapasitet ved Sviland skule skal sikres.

Bystyrets vedtak i bsak 64/16 Skolebehovsplan 2017-2020 beskriver mer detaljert hvordan behovet for skolekapasitet skal dekkes i årene framover. Det er i vedtaket forutsatt at nærskoleretten skal praktiseres slik at ledig skolekapasitet utnyttes.

Tabellen under viser forventet elevtallsvekst i den offentlige grunnskolen framover.

* Kommunal elevtelling gjennomføres hvert år per 1. september. Benyttes i forbindelse med høstjustering for skolene og som grunnlag for ny fordeling i nytt budsjettår

Flerspråklige elever  

• Det forventes en moderat vekst i antall flerspråklige elever.
• Veksten skyldes både tilflytning, mange flerspråklige førskolebarn og økt mottak av flyktninger og asylsøkere. Men den begrenses av redusert arbeidsinnvandring.

Ordinær opplæring og spesialundervisning 

Gjennom fokus på tidlig innsats er det en målsetting at flest mulig elever gis hjelp og støtte innenfor tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring innbefatter ordinær undervisning og undervisning hjemlet som særskilt norskopplæring fra flerspråklige (opplæringsloven § 2-8), tegnspråkopplæring i grunnskolen (opplæringsloven § 2-6) og spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Utfordringer i årene som kommer vil være:

• Dersom mulighet til tilpasset opplæring innenfor den ordinær undervisningen reduseres gjennom ytterligere innsparinger vil andelen elever med spesialundervisning kunne øke.
• Grunnet økte faglige kompetansekrav til elever oppover i skolesystemet er det utfordrende å redusere andelen elever med behov for spesialundervisning på de høyeste klassetrinnene.
• Andelen elever med rett til spesialundervisning i private skoler har økt kraftig de siste årene. Satsene som brukes i forhold til pålagte refusjoner er høyere enn finansieringen av spesialundervisning for egne skoler.

Frafallsprosenten i videregående skole for elever tilhørende Sandnes er lav, og en forventer fortsatt reduksjon. Dette har sammenheng med kommunens satsing på å øke elevenes kompetansenivå i de grunnleggende ferdighetene.

Kommende økonomiplanperiode vil bære preg av vedtatte nedjusteringer i omstillingsprosjektet. Kommunaldirektøren vil opprettholde fokus på kompetanse, slik det fremkommer i vedtatt kvalitetsplan for Sandnesskolen. Her legges grunnlaget for videre utvikling av læringsresultat i Sandnesskolen. Sandnesskolens strategi for å implementere kvalitetsplanen er kalt «Alle elevene er våre» som er en helhetlig leder- og skoleutviklingsstrategi.

Sandnesskolen er med i 3 forskningsprosjekt:

• Two teachers: Målet med forskningen er å undersøke effekten av økt lærertetthet. Noen av klassene som deltar vil både få en ekstra lærer og støtte til å utvikle kompetanse innen leseopplæring. Andre klasser blir «kontrollklasser» og får ikke tilført ekstra ressurser. 8 barneskoler i Sandnes kommune deltar i dette forskningsprosjektet ledet av Lesesenteret ved UiS.
• CIESL-prosjektet: vil utvikle kunnskap om hvordan lærere videreutvikler interaksjonen med elevene i klasserommet gjennom klasseledelse. Lurahammaren, Giske og Skeiene ungdomsskoler er med i forskningsprosjektet som er ledet av Læringsmiljøsenteret ved UiS.
• På sporet: undersøker hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker. 7 skoler er involvert i denne forskningen, ledet av Lesesenteret ved UiS.

I tillegg arbeides det videre med videreutvikling og implementering av utviklende matematikk og vurdering for læring, samt utarbeidelse av ny strategiplan for bruk av IKT i Sandnesskolen.

NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL GRUNNSKOLE SAMMENLIKNET MED BEREGNET UTGIFTSBEHOV

Figuren over viser netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole i forhold til beregnet utgiftsbehov. Figuren viser at Sandnes brukte kr 503 mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov i 2015. Dette utgjør om lag kr 38 millioner. Av alle ASSS-kommunene bruker bare Stavanger, Bærum og Drammen mindre ressurser på grunnskole per innbygger enn Sandnes.

Ny finansieringsmodell

Som et resultat av omstillingsarbeidet våren 2016 ble økonomien på hver enkelt skole gjennomgått. Resultatet av arbeidet viste at tjenesteområdet samlet har rammer for å drifte lovpålagte oppgaver. Gjennomgangen avdekket imidlertid at det er store variasjoner mellom skolene. Handlingsrommet til den enkelte skole er tett knyttet til muligheten til å ha et optimalt antall elever i hver klasse. Det er begrenset økonomisk handlingsrom til å gjennomføre læringsstøttene tiltak utover lovpålagt opplæring.

Det er iverksatt arbeid med utarbeidelse av ny finansieringsmodell på grunn av de store variasjonene mellom skolene. Den nye modellen er planlagt tatt i bruk ved fordeling av ressurser neste budsjettår.

Målsetninger og strategier

Kommunens målsettinger og strategier for tjenesten er forankret i vedtatt Kvalitetsplan for Sandnesskolen 2015-2018. De viktigste målsetningene og strategiene for tjenesten er:

Alle elever får opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger

Strategier for å nå målet:

• Utarbeide en helhetlig strategi for tidlig innsats for hele opplæringsløpet.
• Gjennomføre helhetlig utviklingsstrategi i forhold til tilpasset opplæring – «Alle elevene er våre». Forsterke fokuset på at tilpasset opplæring også omhandler elever med rett til særskilt språkopplæring og med rett til spesialundervisning. 
• Variere bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering av opplæringen.
• Utarbeide ny IKT-strategi for Sandnesskolen.
• Sikre gode system for arbeid med læreplaner, vurdering og tilbakemeldinger og høy lærer- og skolelederkompetanse.

Elevene har et godt læringsmiljø, trives og opplever tilhørighet i et fellesskap

Strategier for å nå målet:

• Involvere ansatte, elever og foreldre, og jobbe kontinuerlig med å utvikle læringsmiljøet.
• Knytte til oss ekstern kompetanse for å etablere et helhetlig og forskningsbasert arbeid i forhold til læringsmiljø. Tidlig innsats og læringsledelse inngår som viktige element i dette.

Kvaliteten i skolefritidsordningen er god

Strategier for å nå målet:

• SFO skal inngå i den enkelte skoles utviklingsplan og skolens overordnede mål er felles for skole og SFO.
• Fokusere på at SFO er en viktig læringsarena.
• Inkludere SFO i forbindelse med helhetlig strategi for tidlig innsats.

Skolen har gode ledere og medarbeidere

Strategier for å nå målet:

• Implementere lederutviklingsstrategi for perioden 2016-2018.
• Videreutvikle ledernes kompetanse innenfor områdene transformasjonsledelse, analyse-, organiserings- og relasjonskompetanse. (Inngår i utviklingsstrategien «Alle elevene er våre».)
• Styrke lærernes kompetanse i klasseledelse.
• Videreføre satsingen med lærende nettverk og arbeid etter prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling.

Det er godt samarbeid mellom hjem og skole

Strategier for å nå målet:

• Skolene skal ha fokus på informasjon, åpen kommunikasjon og dra nytte av de formelle brukerorganene, slik at foresatte involveres og kan spille en konstruktiv og aktiv rolle.
• I fellesskap sikre at den enkelte elevs behov møtes best mulig (tidlig innsats).
• Videreføre et godt samarbeid med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på den enkelte skole og kommunalt foreldreutvalg (KFU).

Økonomi drift

Tusen kroner