Driftsregnskapet

Brutto driftsresultat

I 2017 ble brutto driftsresultat (differansen mellom brutto driftsinntekter og driftsutgifter, og viser resultatet av driften før finansposter) positivt med kr 89 millioner, mens det i 2016 var kr 67 millioner. Det positive brutto driftsresultatet i 2017 skyldes i hovedsak god økonomistyring i resultatenhetene, høyere skatt og rammetilskudd enn budsjettert samt høyere tilskudd til ressurskrevende brukere. Korrigert for avskrivninger er brutto driftsresultat i 2017 positivt med kr 151,9 millioner, mens det i 2016 var kr 126,3 millioner.

I 2012 og 2013 var veksten i driftsinntektene høyere enn veksten i driftsutgiftene. Dette skyldes i hovedsak at Sandnes kommune i 2012 og 2013 hadde en skattevekst på henholdsvis 9,2 prosent og 10,2 prosent. I 2014 var skatteveksten på 4,3 prosent, og dette medførte at veksten i driftsinntektene ble redusert med 3,5 prosentpoeng fra 2013.

I 2015 var skatteveksten på 2,9 prosent. Veksten i driftsinntektene ble dermed lavere enn veksten i driftsutgiftene. Innføring av internhusleie forklarer 5,1 prosentpoeng av økningen i driftsutgiftene på 8,4 prosent. Uten økning i internhusleien ville økningen i driftsutgiftene vært på 3,3 prosent, noe som var lavere enn økningen i driftsinntektene.

Skatteveksten fra 2015 til 2016 ble på 4,4 prosent. Veksten i driftsinntektene ble på 4,5 prosent, mens veksten i driftsutgiftene ble på 3,2 prosent. Reduksjoner som følge av omstillingsprosjektet og god økonomistyring i resultatenhetene bidro til lavere vekst i driftsutgiftene enn tidligere år.

I 2017 har veksten i driftsinntektene vært noe høyere enn veksten i driftsutgiftene, med en vekst på henholdsvis 6,7 prosent og 6,4 prosent. Veksten i driftsinntekter skyldes blant annet høyere refusjon for ressurskrevende brukere og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger. Det var ingen vekst i skatteinntektene fra 2016 til 2017, men sum skatt og rammetilskudd ble kr 21 millioner høyere enn budsjett som følge av lavere inntektsutjevning. Driftsutgiftene har hatt en større økning i utgifter til lønn og sosiale utgifter.

DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER, PROSENTVIS ENDRING

Netto driftsresultat

For å sikre en forsvarlig formuesforvaltning, har teknisk beregningsutvalg anbefalt at netto driftsresultat (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt) i prosent av inntektene er minst 1,75 prosent. Netto driftsresultat ble på kr 265,2 millioner for bykassen i 2017, og utgjør 4,9 prosent av kommunens driftsinntekter. Opprinnelig budsjettert netto driftsresultat for 2017 var på 0,5 prosent. Sandnes kommune har store investeringsbehov framover, og bør ha en høy egenfinansiering av investeringene. Det er satt som mål i økonomiplanen for 2018-2021 at netto driftsresultat skal være 3 prosent.

Tusen kroner

De kommunale foretakene har i tillegg et netto driftsresultat på kr 23,8 millioner. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, inkludert de kommunale foretakene, utgjør 5,3 prosent.

Figuren under viser regnskapstall for perioden 2013-2017, mens perioden 2018-2021 viser prognosen i økonomiplan 2018-2021. Netto driftsresultat for alle landets kommuner samlet ble positivt med 3,5 prosent i 2017. Dette er noe lavere enn fjoråret, da netto driftsresultat for alle kommunene var positivt med 3,8 prosent.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE

Gjennomsnittlig netto driftsresultat for ASSS-kommunene eksklusiv Oslo ble på 4,4 prosent i 2017, men det er store forskjeller mellom kommunene.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTENE, ASSS-KOMMUNENE

Regnskapsmessig resultat

Regnskapet for Sandnes kommune viser et regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 på kr 68,4 millioner for bykassen. Dette mindreforbruket kan disponeres i 2018. De kommunale foretakene har til sammen et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 23,8 millioner.

REGNSKAPSRESULTAT (BYKASSEN) MILLIONER KRONER

Konsernregnskap

Tabellene under viser oppsummert hovedoversikt for bykassen og for konsernet. Her framkommer fullstendig oversikt over konsernregnskapet (inkludert de kommunale foretakene). I elimineringskolonnen er eliminering av de konserninterne artene summert for alle selskapene. Sum konsern framstår da som summen av kommunen og alle de kommunale foretakene, fratrukket elimineringskolonnen. De konserninterne artene er arter som gjelder kjøp og salg av tjenester og overføringer mellom kommunen og de kommunale foretakene. I balansen er det gjeld og fordringer mellom kommunen og de kommunale foretakene som er eliminert.

Frie inntekter

Kommunens frie inntekter består av skatt og rammetilskudd. De frie inntektene kan kommunen disponere fritt, uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Inntektene blir fordelt til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. I 2017 ble de frie inntektene kr 21 millioner høyere enn justert budsjett.

Skatteinngangen i 2017 ble kr 22,3 millioner høyere enn justert budsjett (per 2 perioderapport ble skatteanslaget nedjustert med kr 74 millioner, samtidig ble inntektsutjevningen justert fra en forventet kostnad på kr 110,7 millioner til kr 39,2 millioner). Dette er tilnærmet samme nivå som i 2016 (0 prosent vekst). Skatteveksten for landet ble 4,5 prosent for kommunene.

Alle ASSS-kommunene (Bærum, Stavanger, Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Trondheim, Fredrikstad, Sandnes), bortsett fra Sandnes og Stavanger kommune, hadde vekst i skatt per innbygger i 2017 sammenlignet med fjoråret. Sandnes og Stavanger hadde den laveste skatteveksten per innbygger på henholdsvis -0,9 prosent og -3,4 prosent. Det viser at nedgangen i oljenæringen og høyere arbeidsledighet fører til lavere skatteinngang i vår region enn i resten av landet. Den høyeste veksten per innbygger var i Oslo med 6,0 prosent.

Samlet skattevekst for kommunene ble på 4,5 prosent mot en anslått vekst på 1,0 prosent (RNB). Økningen har sammenheng med ekstraordinære store uttak av utbytter som følge av skattereformen. Økningen i nasjonal skatteinngang medførte også lavere skatteutjevning for Sandnes kommune.

SKATTEVEKST 2016-2017, ASSS-KOMMUNENE SAMMENLIGNET MED SKATTEVEKST PER INNBYGGER

Den lokale skattesvikten i Sandnes og Stavanger representerer en viktig utfordring for kommunen i årene framover, og krever at kommunen i tiden framover tilpasser utgiftene til et lavere inntektsnivå.

Rammetilskudd

Skatteinngangen må ses i sammenheng med den inntektsutjevnende delen i rammetilskuddet. Akkumulert inntektsutjevning for Sandnes knyttet til skatteinngangen for 2017 ble på kr 40,5 millioner, mot justert budsjett på kr 39,2 millioner. Avviket på kr 1,3 millioner skyldes at Sandnes har betalt mer i inntektsutjevning enn forutsatt når budsjettet ble justert.

Innbyggertilskuddet, skjønnstilskuddet og veksttilskuddet ble som budsjettert. Samlet er det dermed kr 1,3 millioner i mindreinntekter sammenlignet med budsjett for rammetilskuddet.

SKATT PER INNBYGGER (LØPENDE KRONER)

Skatt per innbygger (ved måling av skatt per innbygger benyttes innbyggertallet per 1. januar i budsjettåret) har i perioden 2013 til 2017 økt med 3,9 prosent for Sandnes. For landet har veksten i perioden vært på 19 prosent. De siste årene har skatt per innbygger nærmet seg landsnivået. Sandnes kommune hadde i 2017 skatteinntekter på 100,9 prosent av landsgjennomsnittet. Sandnes hadde en liten reduksjon i skatt per innbygger fra 2016 til 2017 på kr 285 per innbygger, og endte på kr 30 032.

SKATTEINNTEKTER PER INNBYGGER I SANDNES I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET

SKATT PER INNBYGGER