Balansen - økonomiske måltall for bærekraftig utvikling

I økonomiplan 2018-2021 vedtok bystyret indikatorer for bærekraftig utvikling. Selv om disse indikatorene først ble tatt inn i økonomiplanen 2018-2021, er det ønskelig å rapportere på disse også for 2017.

Tabellen under oppsummerer kommunens indikatormål som er satt i økonomiplan 2018-2021, og resultat for 2017:

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter- og utgifter. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,75 prosent for kommunene.

Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for bykassen, konsernet og for landet i perioden 2013-2017. De stiplede linjene viser prognosen for årene 2018-2021 i henhold til framlagt økonomiplan.

NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER, 2013-2021

Sandnes kommune har som mål at netto driftsresultat skal tilsvare 3 prosent av driftsinntektene. Som en kan se av figuren over har Sandnes kommune de siste fem årene fått et regnskapsmessig netto driftsresultat på over 2,7 prosent. Kommunen har i denne perioden også ligget over snittet til landet. Kommunen oppnår også et godt resultat i 2017 på kr 265 millioner, som tilsvarer 4,9 prosent av driftsinntekten. Kommunen er dermed godt innenfor målet om netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene.

Disposisjonsfond + mindreforbruk i prosent av driftsinntektene

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter. I tillegg til disposisjonsfond har kommunen også bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Figuren under viser kommunens totale fondsbeholdning fra 2013-2017.

FONDSBEHOLDNING, MILLIONER KRONER

Som det framkommer av figuren har kommunen fond på til sammen kr 820 millioner per 31.desember 2017. Dette er en økning på 248 millioner, tilsvarende 43,4 prosent fra 2016 til 2017.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Den består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er i dette nøkkeltallet slått sammen for å vise hvor mye kommunen reelt sett har til disposisjon. Nøkkeltallet sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Tabellen under viser utviklingen i nøkkeltallet i perioden 2013-2017.

God økonomistyring i resultatenhetene har medført at årlige mindreforbruk har kunnet avsettes til disposisjonsfond, og en ser at summen av kommunens disposisjonsfond har mer enn doblet seg i perioden 2013-2017. Summen av disposisjonsfond tillagt årlig mindreforbruk i prosent av kommunens driftsinntekter har økt fra 6,5 prosent i 2013 til 11,5 prosent i 2017. Kommunen er dermed godt innenfor målet om at disposisjonsfond + mindreforbruk skal utgjøre minimum 7 prosent av driftsinntektene.

Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i prosent av driftsinntektene

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler (eksklusiv premieavvik) fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Arbeidskapital benyttes både for å angi likviditet (evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller) og soliditet (evnen til å tåle tap). Arbeidskapitalen bør være positiv og kommunen har som mål at arbeidskapitalen utgjør 10-15 prosent av driftsinntektene.

Tabellen under viser utviklingen i arbeidskapital i prosent av driftsinntektene i perioden 2013-2017.

Som en ser har nøkkeltallet økt fra 6,5 prosent i 2013 til 18,9 prosent i 2017, og kommunen har dermed en arbeidskapital som er høyere enn målet på 10-15 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2016-2017 knyttes til økning i omløpsmidler, i hovedsak økning i bankinnskudd og kortsiktige fordringer. Nøkkeltallet viser et øyeblikksbilde per 31.desember. Kommunens likviditet (bankinnskudd) kan svinge med +/- 200 millioner fra dag til dag og dette kan forklare hvorfor nøkkeltallet er høyt. Nøkkeltall for likviditetsgrad 1 og 2 er også tatt med for å få et mer nyansert bilde over kommunens likviditet.

Normen for god likviditetsgrad 1 er at omløpsmidlene delvis bør være finansiert av langsiktig kapital. Omløpsmidler bør derfor være større enn den kortsiktige gjelden. Normtall for god likviditetsgrad 1 er satt til 2. Likviditetsgrad 2 består av de mest likvide omløpsmidlene (bankinnskudd) sett i forhold til kortsiktig gjeld. Normen for god likviditetsgrad 2 er at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som kortsiktig gjeld, altså 1.

Som tabellen over viser kan en si at likviditetssituasjonen i Sandnes kommune i 2017 var meget tilfredsstillende.

Langsiktig gjeld og lånegjeld som betjenes av frie inntekter

Langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) er gjeld som er tatt opp til investeringer etter kommuneloven § 50. Dette vil også omfatte sertifikatlån når disse har finansiert investeringer i bygg, anlegg og andre varige driftsmidler. Indikatoren gir uttrykk for kommunens utestående, brutto låneopptak.

I tillegg til å benytte langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene som nøkkeltall, velges det også å se på lånegjelden som betjenes av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Langsiktig gjeld inkluderer startlån, lån som staten betjener i forbindelse med eldre- og psykiatriplanen, lån med rentekompensasjon til skolebygg og svømmehaller samt lån som betjenes av gebyrinntekter i VAR-sektoren. Lån som betjenes av frie inntekter viser det låneopptaket kommunen selv må finansiere ved hjelp av frie inntekter, og det er utviklingen i denne lånegjelden som er kritisk med hensyn til kommunens framtidige handlingsrom.

Tabellen under viser utviklingen i langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene og lånegjeld som betjenes av frie inntekter i perioden 2013-2017.

Kommunen har et mål om at langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) ikke skal overstige 110 prosent av kommunens brutto driftsinntekter og at lånegjeld som betjenes av frie inntekter ikke skal overstige 90 prosent av kommunens frie inntekter. Som tabellen viser har langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene økt fra 81 prosent i 2013 til 102,4 prosent i 2017, og lånegjelden som betjenes av frie inntekter har økt fra 53,5 prosent i 2013 til 77 prosent i 2017. Til tross for en høy økning er kommunen godt innenfor målene for de to nøkkeltallene.

Netto lånegjeld er et annet gjeldsbegrep som presenteres i tabellen under. Netto lånegjeld er ikke en del av nøkkeltallet, men er et KOSTRA – tall. Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

Som det fremkommer av tabellen over har det vært en økning i kommunens netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene har økt fra 50,9 prosent i 2013 til 67,7 prosent i 2017. Netto lånegjeld tilsvarer kr 48 096 per innbygger per 31. desember 2017.

Sertifikatlån i prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser)

Sertifikatlån er kortsiktige lån med løpetid på inntil tolv måneder. Det betales ikke avdrag i løpetiden, og ved lånets utløp må låntaker enten nedbetale eller fornye avtalen. Variabelen angir hvor stor del av kommunens langsiktige gjeld som er sertifikatlån og gir uttrykk for i hvilken grad kommunen går i sertifikatmarkedet når den skal ta opp lån. Ettersom kommunen ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko i forhold til å ta opp lån med lenger løpetid.

Tabellen under viser utviklingen i sertifikatlån i prosent av langsiktig lånegjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser) i perioden 2013-2017.

Kommunen har som mål at andel sertifikatlån skal være lavere enn 70 prosent av langsiktig gjeld (fratrukket pensjonsforpliktelser).Per 31. desember 2017 hadde Sandnes kommune kr 2,7 milliarder i sertifikatlån, som utgjør 48,8 prosent av langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser.

Netto lån med renteeksponering i prosent av driftsinntektene

Netto renteeksponering tar utgangspunkt i kommunenes langsiktige gjeld. Kommuner har både store passiva (gjeld) og store aktiva (fordringer og likviditet), og langsiktig gjeld gir i seg selv ikke uten videre et riktig bilde av gjeldsbyrden. Deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Korrigerer man for disse forholdene får man en indikator som i større grad gir uttrykk for hvor eksponert kommunen er for endring i rentenivået.

Tabellen under viser kommunens renteeksponering i perioden 2013-2017.

Kommunen har som mål at netto lån med renteeksponering ikke skal overstige 20 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 2,5 milliarder per 31.desember 2017. Når det korrigeres for de delene av gjelden hvor kommunen ikke har renterisiko, ser en at andel lån hvor rentebinding bør vurderes er negativ og kommunen utsettes dermed ikke for renterisiko per 31. desember 2017. Dette gir et nøkkeltall på -9,6 prosent og kommunen er dermed godt innenfor målet.

Hovedoversikt balanse

Balansen viser verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2017, og hvordan eiendelene er finansiert med henholdsvis egenkapital og gjeld. Kommunens eiendeler er bokført med kr 17,6 milliarder ved utgangen av 2017.

Soliditet

Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle framtidig underskudd eller tap. Når man vurderer soliditet ser man på hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital og hvor stor andel som er finansiert med lånte midler. Egenkapitalandelen sier noe om hvor stor egenkapitalen er i forhold til kommunens eiendeler.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke satt bestemte krav med hensyn til hvor stor gjeldsgrad, likviditetsgrad eller egenkapitalandel bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene over tid. Betydelige låneopptak over tid vil forverre soliditeten og kan føre til svekket nivå på tjenesteproduksjonen. Egenkapitalandelen har økt med 0,9 prosentpoeng fra 2016 til 2017.