Samfunnsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2017 var 76 328 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året fikk kommunen 831 flere innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,1 prosent. Dette er en liten økning fra fjoråret, da veksten var 0,9 prosent. I løpet av 2017 hadde Sandnes en viss netto tilflytting av innbyggere, men størstedelen av befolkningsøkningen skyldes fødselsoverskudd, som betyr at antall fødsler er høyere enn antall dødsfall.

Befolkningsveksten i landet som helhet var 0,7 prosent. Stavanger kommune hadde en vekst på 0,3 prosent, mens veksten i Sola var 1 prosent. Folkeveksten er litt høyere enn i fjor i både Sandnes, Stavanger og Sola. På fylkesnivå økte befolkningen med 0,3 prosent i 2017, litt ned fra 2016.

Befolkningsendring i løpet av året, etter region. 2017. Prosent

Sandnes har historisk sett vært en kommune med stor vekst, og siden 1970 har folketallet i Sandnes økt med over 45 000 innbyggere. Til og med år 2000 utgjorde fødselsoverskudd som hovedregel en større del av befolkningsveksten enn flytteoverskuddet. På 2000-tallet var det derimot stor nettotilflytting som utgjorde størstedelen av befolkningsøkningen. I 2015 så man imidlertid en endring der flytteoverskuddet gikk klart ned, slik at fødselsoverskudd nå igjen står for en større andel av befolkningsøkningen. Denne tendensen har fortsatt.

Demografi

Sandnes har en relativt ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Eksempelvis er 13 prosent av Norges befolkning ti år eller yngre, mens dette gjelder 16 prosent av innbyggerne i Sandnes. Alderssammensetningen har konsekvenser for de kommunale tjenestene, fordi det må tilrettelegges for at en fortsatt ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv.

Befolkningssammensetningen i kommunen er relativt lik i dag som den var i 2000, men Sandnes har hatt en sterk befolkningsvekst i denne perioden. Dette innebærer at selv om den relative størrelsen på aldersgruppene ikke har forandret seg så mye, har alle aldersgruppene blitt større i absolutte tall. Folk som var minst 80 år gamle utgjorde for eksempel 2,9 prosent av befolkningen både i 2000 og i 2017, men i 2017 var det 650 flere personer i denne aldersgruppen.

Befolkningsutvikling i Sandnes, etter alder. 2000-2018

Boligbygging

Figur 4 illustrerer at det har vært en tydelig sammenheng mellom boligbygging og folketallsøkning. I 2017 ble 706 boliger ferdigstilt, og boligbyggingen var dermed i tråd med målet på 700 boliger per år i kommuneplanen. Folketallsveksten i Sandnes har årlig vært mellom 1,5 og 3,3 prosent fra 2000 til 2015, noe som er blant de høyeste vekstratene i landet. I 2016 var befolkningsveksten nede i 0,9 prosent, og den gikk noe opp i 2017. Boligbyggingen lå også lavere i 2016 enn den gjorde i 2017. Folketallsveksten framover antas fortsatt å være positiv, men vil trolig ligge på et moderat nivå sammenlignet med perioden mellom 2000 og 2015.

Flere bygde boliger medførte også at flere boliger ble ferdigstilt eller fikk midlertidig brukstillatelse i 2017 enn i 2016, noe som bryter med nedgangen man har sett siden 2014. Antall igangsettingstillatelser gikk imidlertid ned fra året før.

Flertallet av boligene i Sandnes er eneboliger, men det er ikke først og fremst eneboliger som bygges. I 2017 var i underkant av en av fire boliger som ble ferdigstilt eneboliger, mens over 30 prosent av boligene var rekkehus.

Vanskeligstilte i boligmarkedet

Etter flere år med stort press i boligmarkedet, har Sandnes og Stavanger hatt den svakeste prisutviklingen i landet for tredje år på rad. Presset i boligmarkedet i Sandnes fortsatte å avta i 2017. Prisnedgangen på bolig i 2017 var 3,4 prosent i Sandnes fra desember 2016 til desember 2017. Stavanger har tilnærmet like boligpriser i desember 2017 som i desember 2016.

Ventelisten for kommunal utleiebolig var på 50 søkere ved årsskiftet 2017-2018, en reduksjon fra 64 søkere på venteliste ved årsskiftet 2016-2017. 14 søkere ventet på tilbud om plass i bofellesskap for psykisk helse. Selv om presset på boligmarkedet er mindre enn tidligere er det fortsatt behov for å framskaffe boliger til vanskeligstilte.

Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert både administrativt og politisk, og kan grovt sett deles i to:

• Varig etablering av vanskeligstilte i privatmarkedet
• Øke kommunal disponibel boligmasse (gjennomgangsboliger (utleieboliger), boliger med personalbaser og innleieboliger).

Kommunen sørget i 2017 for at 116 husstander ble etablert i eid bolig ved hjelp av startlån, en klar økning fra 90 i 2016. Det har i tillegg vært en god gjennomstrømning i de kommunale boligene. Det ble tildelt 165 kommunale boliger i 2017, mot 129 i 2016.

Bystyret har videreført investeringsbudsjettet til innkjøp av boliger i økonomiplan 2017-2020. Her er det lagt inn et mål om å øke den kommunale boligmassen med 30 gjennomgangsboliger per år. I tillegg er det satt av midler til bygging av 2 småhus per år for personer med rusproblematikk. Det er kjøpt inn/tatt i bruk 42 nye kommunale boliger i løpet av året, mens 5 boliger er avviklet da disse ikke lengre var hensiktsmessige til formålet.

Egne byggeprosjekt i kommunal regi er også en viktig strategi i arbeidet med at alle skal bo trygt og godt. Følgende byggeprosjekt ble tatt i bruk i 2017:

• Rundeskogen bo- og aktivitetssenter
• Myrveien bofellesskap
• Sørbøhagen, foreldreinitiativ II
• FH boliger Bogafjell
• Aase gård, omsorgsboliger

Boligsosial handlingsplan 2016-2022 peker på særlig uløste boligbehov innen rus og psykisk helse. Prinsippsak om etablering av småhus til personer med rusproblematikk, som ble behandlet i bystyret i desember 2016 (bsak 138/16), er en viktig del av arbeidet med å løse behovet. Både strategier for framskaffelse av tomter og informasjonsarbeid i nærmiljøet er to sentrale utfordringer det jobbes konkret med.

I tillegg til kommunalt eid boligmasse, har kommunen også en betydelig portefølje med utleieboliger i det private markedet. Kommunen framleier innleieboligene til flyktninger. I 2017 ble 145 flyktninger bosatt i Sandnes (170 i 2016). 20 av disse var enslige mindreårige. Det har ikke vært utfordrende å skaffe boliger i 2017. Leiemarkedet har endret seg til kommunens fordel og det er flere som henvender seg til kommunen med spørsmål om vi har behov for boliger.

Sandnes kommune har en programavtale med Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020. Hovedmålene i avtalen samsvarer med målene i boligsosial handlingsplan 2016-2022. Fra høsten 2017 ble koordinatorstillingen knyttet til det boligsosiale arbeidet avviklet. Samfunnsplan vil imidlertid fortsatt ivareta ansvaret for å koordinere kommunens innsats med programavtalen til Husbanken.

Kommuneplan 2019-2035

Planutforming og forankring

Våren 2018 ferdigstilles høringsutkast til ny kommuneplan. Det er lagt ned betydelig innsats for å legge fram et styringsrelevant kommuneplanforslag som gir klare føringer for samfunnsutviklingen. Revidert samfunnsdel har ny struktur og endret oppsett. Et viktig grep har vært å definere noen færre hovedmål og strategier enn tidligere, for å gi tydeligere prioritering. Ved å innføre en handlingsdel til kommuneplanen er målet også å kunne vise hvordan mål og strategier kan realiseres gjennom ulike konkrete satsinger.

Det er også jobbet med å videreutvikle arealstrategier for Sandnes som følger opp nasjonale mål og satsninger. Samordnet areal-  og transportplanlegging skal gi en mer kompakt byutvikling som sikrer gode levekår og som bygger opp om kollektive transportløsninger, jordvern- og klimamål. Flere utredninger er gjennomført for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Byens innbyggere og utviklingsaktører er også blitt invitert til å gi arealinnspill til ny kommuneplan. Byutviklingsstrategien er beskrevet i samfunnsdelen til kommuneplanen og følges opp gjennom kart, bestemmelser og handlingsdel.

Langsiktige mål og overordnede strategier er utformet i dialog med kommunens ulike tjenesteområder. Til grunn for nytt planforslag ligger også medvirkning og innspill fra eksterne grupper og politisk dialog. Det legges opp til høring av planen sommeren 2018, med endelig vedtak av ny kommuneplan før årsskiftet 2018/2019.

Området Bærheim overført til Sola

Med grunnlag i likelydende vedtak i kommunestyrene i Sola og Sandnes kommuner godkjente Fylkesmannen ved utgangen av 2015 grensejustering på Bærheim. Målet med overføring av området fra Sandnes til Sola, var å legge grunnlaget for en arealutvikling som framtidig boligområde. Kommunene sine intensjoner er å få fram rimelige boliger til unge og førstegangsetablerere. Sandnes tomteselskap KF er invitert inn av Sola kommune som aktør for gjennomføring. Arbeidet har vært omfattende. Ny kommunegrense, bydels-, valg- og kirkekretser ble operative fra 1. januar 2017. Justeringen berørte totalt 35 innbyggere.

Sentrum

Revisjon av kommunedelplan for Sandnes sentrum ble igangsatt i 2016. Planprogram er utarbeidet, sendt på høring og vedtatt i bsak 114/17. Fokusområder i planen er byens innhold, kulturminner og kulturmiljø, byrom og gatebruk, utbyggingsrammer og -kapasitet samt samfunnssikkerhet. Samtidig med fastsettelsen er det utarbeidet en stedsanalyse som redegjør for byens historie, landskap, struktur, innhold med videre. Parallelt er det gjennomført en bred medvirkningsprosess med ulike aktører, som næringsliv, brukere, barn og unge, politisk og andre interesser. Analyser og medvirkning skal danne kunnskapsgrunnlag for videre mulighetsstudier for byens langsiktige utvikling. Studier er bestilt og skal ferdigstilles april 2018.

Gjeldende sentrumsplan hadde en egen gjennomføringsstrategi (GASS) der alle utbyggere betalte inn et kostnadsbidrag til gjennomføring av felles rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Sivilombudsmannen avga i september 2015 uttalelse om det juridiske grunnlaget og kommunens praksis av GASS-ordningen. Ombudsmannen ba kommunen foreta endringer. Ulike løsninger av konsekvenser for realisering av sentrumsplan, likebehandling av aktørene, økonomiske og juridiske forhold er utredet. Forslag til endringer av prinsippene i gjennomføringsstrategien ble behandlet i bsak 4/17, og de endrede bestemmelsene for rekkefølgekrav i kommunedelplanen ble vedtatt i bsak 127/17.

Hovedendringene omfatter:

• Sentrumsområdet er delt inn i 11 mindre felt/soner.
• Kommunedelplanens rekkefølgebestemmelser er revidert og tiltakene er vurdert utfra kravene om nødvendighet og forholdsmessighet for det enkelte felt/sone.
• Tidligere rekkefølgekrav knyttet til de regionale samferdselsprosjektene er omgjort til hensynssoner.
• Grensen for mindre tiltak er satt ved 500 m² og mindre tiltak er tydelig definert.
• Gjennomføringsstrategien tydeliggjør krav om forhandling rundt gjennomføring av tiltak i forbindelse med utbyggingsavtalen. Innbetaling av kostnadsbidrag er en unntaksregel.
• Kommunen utfører selv definerte tiltak som totalt utgjør 30 prosent av total kalkylen for rekkefølgetiltakene.

I samsvar med formannskapets vedtak om disponering av GASS-midler og gjennomføring av tiltak i den gamle ordningen, er status ved utgangen av 2017 som følger:

• Oppgradering av Langgata er fullført. Dette ble markert med byfesten 2. september.
• Planarbeidet for Ruten ble fullført med godkjent områdeplan i bsak 63/17. Sentrale tema i områdeplan er Ruten byrom, kollektivknutepunkt og ny bebyggelse samt koordinering med pågående bussveiprosjekt. Bystyret vedtok i bsak 52/16 kostnadsoverslag (K0) for byrom Ruten. Prosjektet er et kommunalt prosjektt og er innarbeidet med midler i økonomiplan 2018-2021 og med anleggsstart andre halvår 2018. Teknisk plan for byrommet har vært lagt ut til offentlig ettersyn i årsskiftet 2017/2018. Endelig plan med forslag til kostnadsoverslag 1 (K1) fremmes for politisk behandling i februar 2018.
  Rådmannen har nå igangsatt forprosjekt for Ruten ny bebyggelse. Resultatene fremmes for bystyret i april 2018.
• Omlegging av Elvegaten er ferdigstilt med gateløpet til og med kvartalet A4. Tverrforbindelsen Elvegata-Jernbaneveien gjenstår. Strekningen inngår i ny områdeplan for Havneparken midtre, og avklaringer skjer der. Planen ventes sluttbehandlet våren 2018.
• Første del av havnepromenaden startet i 2014 og ble ferdigstilt våren 2016, i forkant av at kvartalet A5 Havnespeilet ble tatt i bruk. Sluttføringen skjer samtidig med uteområdet for kvartalet A4 i løpet av 2018.

Flere av utviklingsprosjektene er organisert som konsernprosjekter. Prosjektene er nærmere beskrevet i avsnittet under.

Konsernprosjekter

By- og samfunnsutviklingsprosjekter krever kommuneovergripende løsninger og oppfølging. Rådmannen ivaretar oppfølgingen av konsernprosjektene gjennom en koordineringsgruppe som møtes fast. Formannskapet behandler sakene som krever politiske avklaringer. Bystyret får statusrapportering i perioderapportene. Konsernprosjektene krever samordning mellom tjenesteområdene, de kommunale foretakene og med regionale myndigheter. Effektiv framdrift og ressursbruk, klare prioriteringer og målrettet samarbeid er nødvendig for å nå resultatmålene som bystyret har satt for oppgavene. Rådmannen legger også vekt på betydningen av strategisk omdømmebygging av kommunen. Ens stemme utad er vesentlig for å lykkes i flere av oppgavene. Fra august 2017 ble nyopprettet engasjement som prosjektkoordinator for sentrum besatt. Hovedoppgaven for koordinatoren er å samordne prosjektene på tvers og få fram sammenhengene mellom prosjektene slik at kommunen kan være i forkant i forhold til sin tilretteleggerfunksjon. Kartlegging har hatt hovedfokus i år.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2017 er som følger:

• Havneparken Sandnes: Alle kvartaler er solgt. Det første kvartalet, Havnespeilet, ble tatt i bruk våren 2016. Reguleringsplan for A4, nytt rådhus, er godkjent og bygget er under oppføring. Sandnes Havn KF har flyttet til Somaneset og bygninger i Havneparken er revet. Reguleringsplanen for kvartalet A6, med felles parkeringsanlegg under A7, er godkjent og gravestart var i desember 2017. Ny områdereguleringsplan for midtre del av Havneparken er i sluttfasen. Forprosjekt for nytt offentlig parkeringsanlegg i kvartalet A8/S1 er igangsatt. Resultatene legges fram for bystyret i april 2018.

• Ruten: Med bakgrunn i blant annet lønnsomhetsanalyser og trafikkberegninger er det besluttet at parkeringsanlegg ikke skal inngå i planforslaget. Bystyret har vedtatt framdriftsplan og øvre økonomisk ramme for utvikling av byrommet. Prosjektorganisasjon for utforming av teknisk plan og utomhusplan er etablert. Forprosjekt for utviklingen av Ruten bebyggelse er igangsatt. Resultatene ventes lagt frem for bystyret i april 2018.
• Parkeringspolitikk: Godkjent plan for Møllegården, plan for Skeianeområdet, plan for Havneparken A6 og A7 samt plan for Ruten har reist flere problemstillinger knyttet til parkering i sentrum. Med nytt parkeringsregelverk fra 1. januar 2017 og nasjonalt krav om nullvekst i biltrafikken blir strategisk utvikling av det offentlige parkeringstilbudet i sentrum et viktig tema både i revidert kommunedelplan og for framtidig organisering.

• Skeianeområdet: Planområdet omfatter området rundt nåværende rådhus og Haakon VIIs gt. Planen er godkjent i bsak 64/17. Inntekter fra salg av området inngår i finansieringen av nytt rådhus. Sandnes tomteselskap KF har oppdraget om gjennomføring av salget. Rådhusmarka og nåværende rådhuseiendom ble solgt i 2017. Forberedelser for salg av eiendommene i Haakon VIIs gt. pågår og legges ut i 2018.  
• Vågsbunnen-Elveparken: Det er inngått avtale mellom utbygger og Sandnes kommune om områdereguleringsplan. Planen ble varslet høsten 2014. Planprogrammet er fastsatt, men planforslaget er ikke ferdigstilt med 1. gangs behandling i 2017, blant annet grunnet behovet for avklaringer med bussveiprosjektet.
• Norestraen: Som følge av beslutningen om at bussveitraséen er valgt lagt i Strandgata har det vært arbeidet med adkomst og trafikkløsninger i området. Planarbeidene er gjenopptatt i 2017.
• Sandnes øst: Utbyggingsretningen, med gjennomføring i tre faser, framgår av godkjent kommuneplan 2015-2030. Planarbeid for Vatnekrossen (fase 1) må samordnes med bussvei fra Ruten, via Skippergata, til Vatnekrossen. Innledende arbeid med områdeplan startet opp høsten 2017. Nord-Jæren Utvikling AS (NJU) er avviklet i 2017.
• Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Arbeidet med en langsiktig næringsutviklingsstrategi er tema i revidert kommuneplan.

Næring

Næringsutvikling og ivaretakelse av næringslivet er viktig for verdiskapning i samfunnet. Kunnskap og kompetanse om næringslivet er blant annet grunnlag for innspill i planer hvor det tilrettelegges for næring. Et vesentlig virkemiddel for å stimulere til vekst i næringslivet er å ha et variert tilbud av næringsareal. Andre virkemiddel er å stimulere til etablering og vekst gjennom veiledning og rådgivning.

2017 var, som året før, preget av omstillinger i næringslivet og høyere arbeidsledighet enn de foregående år. Det har fortsatt vært en del henvendelser til Sandnes kommune og nye tiltak har blitt iverksatt, som Connect Vekst og Gründerarena Jæren.

Sandnes kommune gir tilskudd til Jæren Produktutvikling (JP) og Skape.no som gir veiledning og arrangerer kurs for etablerere. JP eies av kommunene Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå. JP fikk i 2016 og 2017 ekstra tilskudd til etablering av Gründerarena Jæren, hvor etablerere tilbys kontorplass i startfasen. 2018 vil være siste år det gis ekstra tilskudd, og en evaluering vil bli gjennomført.  I 2017 var det 107 etableringer, hvorav 59 fra Sandnes. Gjennomsnittsaldere til de som etablerer er 39 år.

Hos Skape.no var det 46 personer fra Sandnes, av totalt 441, som deltok på kurs i 2017. Det var høyest deltakelse på temakurs. 8 personer fra Sandnes av totalt 74 deltok på Skape Forum.

Connect Vest fikk i 2017 tilskudd til kompetanseprogrammet Connect Vekst. Programmet skal bidra til evne og vilje til vekst. Det var 26 bedrifter som deltok i programmet for 2017. Vekst i eksisterende bedrifter i forhold til økt verdiskapning og omsetning samt økt antall ansatte er spesielt viktig i omstillingsperioder.

Sandnes kommune er opptatt av løpende dialog og kunnskap om næringslivet i Sandnes. Næringslivsutvalget (NLU) har jevnlige møter med næringslivet for å få kunnskap og informasjon om de ulike bransjene. Ordfører inviterer bedrifter som er besøkt til julefrokost hvor de enkelte bedriftene får møte hverandre og det skapes en nettverksarena.

Første spadetak for bygget til Sandnes Education And Research Center Høyland (SEARCH) ble tatt 21. mars 2017. Bygget estimeres til å være ferdig i juni 2018.

Næringssjefen deltar aktivt i ressursgruppe for Sandnes, i regi av næringsforeningen i Stavangerregionen. Det arrangeres temamøter «Treffpunkt Sandnes» i Sandnes, med dagsaktuelle temaer.

Prosjektgruppen «OpplevelseSandnes2025»prosjektgruppe opprettet i 2016 relatert til handel og opplevelse i Sandnes ferdigstilte sitt strateginotat i 2017. Strateginotatet ga anbefalinger om retninger og områder Sandnes burde arbeide videre med innen reiselivet. Notatet tas med videre i arbeidet med kommuneplan og planer for reiselivsnæringen og reiselivsstrategi.

Arbeidet med interkommunal kommunedelplan Forus (IKDP Forus) har vært vesentlig og viktig fra et næringsperspektiv. Det har vært aktiv deltakelse for å fremme næringslivets premisser i planarbeidet. Næringssjefene i de respektive kommuner har sammen med prosjektleder arrangert møter og seminar for næringslivet med flere.

Nordic Edge Expo ble arrangert i september 2017 med utstilling og konferanse. Sandnes kommune deltok sammen med flere næringsaktører med utstilling. Fokus på standen var smarte løsninger i Sandnes kommune og det ble dannet nye nettverk og relasjoner. Sandnes presenterte aktuelle problemstillinger på scenen under expoen og ledet også et av seminarene som omhandlet smart city-platforms.

Sandnes kommune ved idrett, kultur og næring har arbeidet aktivt sammen med blant annet Region Stavanger for å tiltrekke nye store arrangement til regionen. Som et resultat av dette arrangeres det to nye arrangement innen sport/idrett for profesjonelle og amatører i 2018; Maserati Haute Route, et sykkelritt for amatører, og NM-uka, som er et samarbeid med Stavangerregionen, idrettsforbundet og NRK. I NM-uka samles mange større og mindre norgesmesterskap over en uke.

Sandnes kommune er partner i Region Stavanger og Greater Stavanger AS for å styrke arbeidet med reiseliv og næringsutvikling regionalt. Høsten 2016 startet Greater Stavanger AS arbeidet med revidering av strategisk næringsplan. Sandnes kommune har deltatt aktivt i arbeidet i ulike temagrupper. Det reviderte forslaget ble ferdigstilt juni 2017 og bystyret ga sin tilslutning til planen i bsak 131/17.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

I Sandnes står helse, trivsel og miljø for alle høyt på den politiske dagsorden. Rettferdighet og likebehandling er et overordnet prinsipp for arbeidet.

WHOs nettverk av Sunne byer

Sandnes er medlem i det europeiske nettverket av sunne byer til og med 2018. Ved behandlingen av økonomiplanen for 2018-2021, vedtok bystyret i bsak 183/17 at medlemskapet avvikles etter 2018. For Sandnes har dette medlemskapet vært en viktig grunn for at helse, trivsel og miljø er høyt prioriterte temaer i arbeidet med samfunnsutvikling og tjenesteyting.

Miljøplan for Sandnes 2015-2030 og revisjon 2019-2035

Arbeidet med ny miljøplan 2019-2035 er i gang. Målet er at hovedmålene i enda sterkere grad skal forankres i kommuneplanens samfunnsdel, mens miljøplanen skal være utdypende på alle tema.

Folkehelsen i Sandnes Kommune

Levekårene i Sandnes er gode, noe som er godt dokumentert gjennom årlige folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet. Folkehelseperspektivet var utgangspunkt for et medvirkningsopplegg til ny kommuneplan 2019-2035. Teamet var tilhørighet og representanter for innvandrerrådet, eldrerådet og barn og unges bystyre deltok. Resultatene fra opplegget er tatt med i arbeidet ved utarbeidelsen av ny samfunnsdel til kommuneplanen.

Under følger noen svar fra folkehelseprofilen for Sandnes. Hele profilen for Sandnes kan leses her.

Miljø
Andelen av befolkningen som har tilgang til godt drikkevann er 100 prosent, noe som er signifikant bedre enn landet som helhet.

Andelen ungdomsskoleelever som er med i en fritidsorganisasjon er signifikant høyere enn landet som helhet.

Levekår
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt.

Levevaner
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang de siste 12 måneder har drukket så mye alkohol at de har følt seg tydelig beruset, er lavere enn i landet som helhet. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Skole
Andelen elever på laveste mestringsnivå i regning i 5. klasse er signifikant lavere enn landet som helhet.

Helse og sykdom
Andelen nye tilfeller av lungekreft i Sandnes er signifikant høyere enn i landet som helhet.

Barn og unges medvirkning

Barn og unges bystyre (BUBS) ble i 2017 gjennomført for 21. gang i Sandnes. Sandnes unge bystyre (SUB) har gitt høringssvar, behandlet politiske saker og fremmet egne saker gjennom hele året. Opplæringsseminar, temaspesifikke workshoper og prosesser i elevråd ved skolene har blitt gjennomført i tillegg til ordinære månedlige møter. Halvårlige dialogmøter er holdt med utvalg for kultur og oppvekst, og SUB har holdt innlegg i oppstart av bystyremøtene.

Ungdom ble involvert i arbeidet med ny kommuneplan for Sandnes i medvirkningsopplegget «Walking, sensing, belonging». SUB og innføringsklassen fra Høyland ungdomsskole bidro med innspill på vegne av unge, sammen med representanter fra flyktningeenheten, innvandrerrådet og eldrerådet. Elevrådene ved alle ungdomsskoler og videregående skoler ble invitert til deltakelse i prosessen med oppgaver og kart som ble sendt ut til skolene. Videre ble også de yngre elevene involvert i forbindelse med forberedende kurs til BUBS hvor hovedmålene for kommuneplanen ble diskutert. Opplegget ble også gjort tilgjengelig til bruk på skolene.

Sandnes arrangerte i løpet av vinteren og våren 2017 samlinger for unge arrangører fra hele landet i forbindelse med UKM Landsfestival. Unge veivisere fra 10. klasse i Sandnes ble engasjert for å bidra under avviklingen av arrangementet. På denne måten tok ungdom aktiv del i både planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Sandnes kommune legger til rette for ungdomsmedvirkning i mange kulturarrangement, der Urban Street Festival og Ungdomsfestival i Sandvedparken trekkes fram som gode eksempler på ungdomsstyrte arrangement i 2017.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen bidrar til at frivillige og brukere får bedre livskvalitet. Det legges spesielt til rette for at innvandrere kan engasjere seg i frivillig arbeid. Sentralen samarbeider med andre kommunale og offentlige enheter, blant annet mestringsenheten, flyktningeenheten og omsorg. I forbindelse med flyktningsituasjonen har koordinering av frivillige opp mot organisasjoner og lag som arbeider med denne gruppen vært viktig. Koordinering av dag- og natteravner i sentrum er en viktig trygghetsfaktor for barn og unge i byen.

Sykkelbyen Sandnes

Sandnes kommune ønsker fornyet satsing på sykkelbyen Sandnes. Gjennom arbeidet med lokal transport- og mobilitetsplan har en gjenreisning av sykkelbyen blitt trukket fram som et av de viktigste grepene. I 2017 har det blitt jobbet med å få sykkelprosjekter i Sandnes prioritert inn i bypakken for Nord-Jæren. Flere prosjekt vil startes opp allerede i 2018. Sandnes kommune får også 25 nye el-sykler, med tilhørende ladepunkter, som en del av avtalen med HjemJobbHjem. Syklene kan benyttes av alle som registrerer seg som brukere. Plassering av ladepunktene ble bestemt i 2017, og planen er at ordningen tas i bruk våren 2018.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

• Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus): Kommunen har deltatt fast i prosjektgruppen. I 2017 har prosjektgruppen jobbet med ferdigstilling av planforslag. Politisk behandling av planforslag IKDP Forus i kommunene er planlagt i april/mai 2018. Høringsperiode for IKDP Forus er planlagt i perioden juni-august 2018.
• Bypakke Nord-Jæren: Bypakken ble endelig vedtatt av stortinget i mars 2017. I løpet av året har Sandnes kommune deltatt i flere arbeidsgrupper sammen med de øvrige kommunene for å prioritere prosjekter for gåing, sykkel og trafikksikkerhet. Det første handlingsprogrammet for bypakken 2018-2021 ble vedtatt av styringsgruppen i desember 2017.
• Byutredningenutredning gjennomført av Statens vegvesen, på vegne av Samferdselsdepartementet i åtte byområder i Norge, deriblant Nord-Jæren: Samfunnsplan har deltatt med fast deltakelse i prosjektgruppe og har gitt innspill til utredningsarbeidet. Bakgrunn for byutredningen er at transportetatene i storbyområdene er bedt om å utarbeide byutredninger som skal belyse hvordan framtidig transportbehov i de større byene kan løses med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byutredningen er nå sendt på høring fra Statens Vegvesen til kommunene som inngår i Regionalplan Jæren området, samt Rogaland fylkeskommune.
• ByvekstavtalenByvekstavtalen er en gjensidig forpliktende avtale mellom de fire kommunene på Nord-Jæren, fylkeskommunen og staten: Samfunnsplan har bidratt med innspill og fagnotat i forbindelse med forhandlinger om byvekstavtalen. Avtalen ble signert i mai 2017.
• Storbymidler: Som følge av at Sandnes kommune signerte byvekstavtale med staten, har kommunen fått anledning til å søke tilskudd til prosjekter og aktiviteter innenfor storbysatsning som er i tråd med nasjonal politikk for byutvikling. Kommunen har deltatt i søknadsprosesser om midler til tre prosjekter, som alle er innvilget tilskudd:
• Midler til analyser av byboliger, et fellesprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sola, Randaberg og Sandnes.
• Gjennomføring av steds- og mulighetsstudier i forbindelse med Kommunedelplan sentrum.
• Visualisering av bedre uterom og tettbebyggelse i Sandnes.
• Lura togstopp: Våren og sommeren 2017 fikk kommunen gjennomført en mulighetsstudie av et eventuelt nytt togstopp i Luraområdet. Mulighetsstudien viser at det er jernbaneteknisk mulig å få et nytt togstopp i området Luravika-Norestraen nord. Den viser også at det, basert på eksisterende utbyggingsplaner og -muligheter, er kundegrunnlag for et togstopp i et 2030- perspektiv. Den videre håndteringen av et eventuelt togstopp på Lura vil avklares i den kommende kommuneplanen.
• Regionalplan for Jæren: Regionalplan for Jæren skal oppdateres for å legge til rette for en bærekraftig utvikling i storbyområdet og i nabokommunene. Sandnes kommune har deltatt med innspill til fagnotater, utkast til planprogram og øvrige bidrag gjennom prosjektgruppen. Planprogram forventes fastsatt sommeren 2018 og ny plan vedtatt i 2020.
• Universitetssykehuset til Ullandhaug: Regjeringen besluttet i 2016 at Stavanger universitetssykehus (SUS) skal flyttes til Ullandhaug. Sandnes avga i osak 22/16 uttalelse til områdereguleringsplan fra Stavanger og Sola kommuner. Hjemmelen til det aktuelle området for framtidig sykehus har Rogaland fylkeskommune mens Sola, Stavanger og Sandnes kommune har deltatt i finansieringen av grunnervervene siden 1966 og Sandnes kommunene eier 3,5 prosent. Fylkesutvalget behandlet sak om skisse for selskapsetablering på nyåret 2017. Løsningen ble avvist. Det er vedtatt en modell for salg av eiendommene til Helse Stavanger der grunneierne får et oppgjør i byggeklart restareal. Saken krever videre oppfølging i 2018.
• Lokal transport- og mobilitetsplan: Lokal transport og mobilitetsplan (LTMP) var til høring i perioden 13. mars-15. mai 2017. Det kom inn 23 høringsuttalelser fra regionale myndigheter, nabokommuner, bydelsutvalg og privatpersoner. Høringsuttalelsene var i all hovedsak positive og konstruktive, men Rogaland fylkeskommune uttalte seg sterkt kritisk til planen. LTMP ble langt fram til politisk sluttbehandling 16. oktober 2017. Bystyret ga uttrykk for at planen ikke svarte til deres forventinger og rådmannen trakk saken. Rådmannen omarbeider LTMP til fagnotat transport og mobilitet, som vedlegg til nytt kommuneplanforslag, mens mål og strategier inngår i kommuneplanens samfunnsdel.
• Dialogmøter med Kolumbus: Kommunen har høsten 2017 startet dialog med Kolumbus med sikte på å forbedre kollektivtilbudet i Sandnes kommune. Planen er å møtes tre-fire ganger årlig for å diskutere aktuelle problemstillinger og søke å løse utfordringer med kollektivtilbudet.
• Mobilitetsprosjektet: I 2017 ble Sandnes en HjemJobbHjem-kommune. Målet med HjemJobbHjem er å få ansatte i ulike bedrifter til å velge å sette bilen hjemme en eller flere dager i uka. Som medlem av HjemJobbHjem får de ansatte tilbud om å kjøpe månedskort til kr 500 for buss og tog i Rogaland samt gratis tilgang til el-syklene i bysykkelordningen. HjemJobbHjem er det tydeligste fotavtrykket av det felles mobilitetsprosjektet mellom fylkeskommunen, Kolumbus og kommunene på Nord-Jæren. Ved utgangen av 2017 hadde om lag 300 bedrifter avtale med HjemJobbHjem.

Beredskap

• Sandnes kommune vil revidere helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan. Dette inkluderer lukking av avvik etter tilsyn fra fylkesmannen i Rogaland.
• Sandnes og Forsand kommuner utarbeider en felles kommune-ROS-analyse i forbindelse med kommunesammenslåingen i 2020.
• Sandnes kommune har inngått et samarbeid med Forskningsrådet, universitetet i Stavanger og universitetet i Oviedo i Spania. Samarbeidet innebærer en PhD-studie av klimatilpasning, sikkerhetsvurderinger og grunnforhold i sentrumsnære deler av Sandnes.
• Det arbeides aktivt med å danne seg et helhetlig bilde av klimatilpasningstiltak i forhold til springflo og flom i sentrumsnære områder på kommuneplannivå.
• Nødnett er tatt i bruk av beredskapsledelsen i tjenesteområdene teknisk/VAR og levekår/omsorg.
• Arbeidet med skoleberedskap pågår. Det er plan om 2-veis varslingsanlegg for Lurahammaren skole.
• Det regionale beredskapsarbeidet fortsetter på Nord-Jæren. Det er arrangert en regional øvelse på strategisk nivå med samtlige ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene.
• Jevnlige relevante beredskapsøvelser gjennomføres av beredskapsledelsen i Sandnes kommune.
• Det gjennomføres årlig møte i kommunalt beredskapsråd og regionalt samfunnssikkerhetsråd for Nord-Jæren.
• Det er i 2017 etablert bemanningsplan for arbeidet med å administrere EPS-senterevakuering- og pårørendesenter og pårørende-telefonteam i kommunen.
• Sandnes kommune har innført beredskapsvakt for psykososialt kriseteam.