Makroøkonomiske forhold
Norges bank har per september 2019 hevet styringsrenten 3 ganger. Økningen fra 0,75 prosent i januar til dagens nivå på 1,50 prosent gjenspeiler i hovedsak at veksten i norsk økonomi er god. Høy kapasitetsutnytting og høyere underliggende prisvekst enn inflasjonsmålet har bidratt til oppjusteringen. Den viktigste drivkraften bak rentehevingene er oppgangen i oljeinvesteringene. Den høye investeringsveksten er i hovedsak drevet av utbyggingen av feltene Johan Sverdrup II og Johan Castberg. I perioden mellom 2013 og 1. kvartal i 2018 ble petroleumsinvesteringene nesten halvert. Etter dette har det per august 2019 vært en investeringsvekst på 16 prosent, tilsvarende 182 mrd. SSB anslår en reduksjon i investeringene på 4,5 prosent i 2020, hvor totale investeringskostnader er oppgitt til 174 mrd. Investeringsnivået kan imidlertid bli noe høyere enn dette, da enkelte prosjekter ikke har levert ferdigstilt plan for utbygging og drift. Norsk olje og gass har analysert utsiktene for årene 2021, 2022 og 2023 og det antas at totale petroleumsinvesteringer i disse årene reduseres med hhv. 8, 7 og 10 prosent. Investeringsanslag i kroner for disse årene er anslått til kr 168 (2021), 156 (2022) og 141 (2023) milliarder.
Økt aktivitet i oljesektoren gir ringvirkninger til andre sektorer i norsk økonomi. Regionalt nettverk meldte i sin juni-rapport at veksten ikke bare hadde tatt seg opp i oljenæringen, men også innen tjenestesektoren og i bygg- og anleggsbransjen. Dette bekreftes også i SR-Banks konjunkturbarometer, hvor bedrifter i samtlige sektorer i Rogaland fortsatt har tro på opptur i 2020.
I årene frem mot 2030 vil en mindre andel av verdiskapningen komme fra nye investeringer. I vareproduksjonen er veksten forventet å være svakest i bygg og anlegg, industri og kraftnæringen. En strammere klimapolitikk vil medføre reduserte olje og gassinntekter. Verdien av norsk vannkraft vil derimot øke på grunn av økte kvote- og kraftpriser. Vekstanslag for fornybar energi er høye. Dette er i stor grad drevet av fallende kostnader som følge av effektivisering og teknologiutvikling i sektoren. Jord- og skogbruk forventes å ha jevn vekst, mens fiske- og oppdrettsnæringen vil vokse raskere enn i dag. Det forventes at produksjonen i tjenesteytende næringer vil øke raskere enn i vareproduserende næringer. All netto jobbvekst vil komme i tjenesteytende næringer. Dette skyldes både vridningen i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester som følge av en eldre befolkning, men også av at produktivitetsveksten er lavere i tjenesteproduksjon enn i vareproduksjon. Offentlig sysselsetting forventes å øke mer enn øvrig sysselsetting, og om lag halvparten av alle nye jobber frem mot 2030 vil komme i offentlig sektor.
Arbeidsledigheten i Rogaland er blitt lavere i 2019. I juli var 2,7 prosent av arbeidsstyrken i Sandnes kommune registrert som helt arbeidsledige. Dette betyr at flere har kommet i arbeid siden januar samme år, da ledigheten i kommunen var 2,9 prosent. Høyere sysselsetting antas å kunne øke skatteinngangen til kommunen, mens det for arbeidsgivere kan bli vanskeligere å anskaffe riktig kompetanse. Likevel har 6/10 bedrifter i regionen planer om å ansette flere, noe som tilsier enda mer konkurranse om arbeidskraften. Å realisere bedriftenes planer om vekst vil trolig kreve god tilflyt av arbeidskraft til Norge, samt flere i jobb og økt produktivitet. Statistisk Sentralbyrås vekstutsikter for Fastlands-Norge er 2,2 prosent i 2020 og 1,8 prosent i 2021.
For verdensøkonomien er utsiktene svakere og flere sentralbanker har nedjustert sine vekstanslag. Usikkerhet er en gjennomgående årsak, som i hovedsak skyldes forhold knyttet til politikk og økonomi. Eksempler på dette er prosessen rundt Storbritannias utmelding fra EU og den pågående handelskonflikten mellom USA og en rekke andre land. USAs forsøk på å redusere handelsunderskuddet sitt med økte tollsatser har gjort at landets import fra Kina lå 13 prosent lavere første kvartal i 2019 sammenlignet med første kvartal i 2018. Kina har slitt med å opprettholde den økonomiske veksten, og i andre kvartal i år var veksten på det laveste siden 90-tallet. I Europa styrkes usikkerheten ytterligere på grunn av økt frykt for «hard brexit» etter at Boris Johnson tiltrådte som statsminister.
Usikkerheten påvirker den økonomiske utviklingen dersom aktørene i økonomien tar hensyn til denne i sine beslutninger. Dette kan igjen påvirke bla. aksje- og valutakurser, rentenivå og den økonomiske politikken. Internasjonalt har aktørene vært avventende i sine beslutninger, og veksten har vært svak i en rekke viktige industriland. Så langt har konsekvensene vært størst for europeiske eksportbedrifter og investeringsnivået i industrien. En sterk konsum- og servicesektor har bidratt til å holde aktivitetsnivået oppe. Mye tyder likevel på at verdensøkonomien er på vei inn i en lavkonjunktur. Lange renter har falt betydelig, og flere lands sentralbanker har negative styringsrenter. Dette betyr at landenes banker må betale for å plassere penger i sentralbankene. Norges Bank har ikke utelukket at vi kan få negative renter også i Norge, men den økonomiske framgangen den siste tiden har resultert i at styringsrenten har blitt hevet, og ikke redusert. Mange er tvilende til kommende rentehevinger ettersom det internasjonale rentebildet er svekket, mens andre mener at den norske konjunkturoppgangen, inflasjonsutsiktene og høyt gjeldsnivå blant husholdningene vil kreve en ytterligere økning.
Oljeprisen har også latt seg påvirke av den globale usikkerheten, og man kan høsten 2019 beregne like troverdige prisestimater fra 40 USD per fat til 80 USD per fat. Denne påstanden ble bekreftet når oljeprisen gjorde et historisk prishopp som følge av drone-angrepet mot saudiarabiske installasjoner i september 2019. Over 5 prosent av verdens oljeproduksjon ble slått ut, og prise økte på det meste fra 59 til 71 dollar fatet.
Budsjettrisiko
Forslag til statsbudsjettet for 2020 medførte en god del lavere rammetilskudd til Sandnes enn det som var forutsatt. Sandnes taper på uttrekk av midler til kemnerkontor og innlemming av øremerkede tilskudd til lærernorm og tilskudd til kommunale boliger.
Inntektsnivået er i tillegg lavt, utgiftene er lave og Sandnes drives stort sett effektivt. Det vil derfor være vanskeligere for Sandnes å effektivisere ytterligere enn det vil være for andre kommuner.
Med forslag til nye innsparinger kombinert med i utgangspunktet lave budsjetter og et lavt netto driftsresultat, anser rådmannen likevel risikoen for at kommunen vil gå med underskudd i 2020 som liten. Dette fordi kommunen har relativt mye midler på disposisjonsfond. Fondsmidler kan som kjent ikke brukes flere ganger, så risikoen for å havne i ubalanse på sikt anses som moderat.
Virksomhetene i kommunen sin evne til å innfri innsparingskravene og styre egen økonomi innenfor de lave budsjettrammer vil bli enda viktigere i årene som kommer.
Det er også risiko for at det brukes for lite midler på forebygging, tidlig innsats og vedlikehold som igjen kan gi seg utslag i høye kostnader på lang sikt.
Det er lagt fram forslag fra kraftskatteutvalget om å fjerne inntekter kommuner får fra konsesjonskraften og konsesjonsavgifter. Eiendomsskatt på kraftanlegg forslås også endret. Forslaget kan medføre et brutto inntektstap for Sandnes i størrelsesorden 60 millioner kroner. Blir det kompensasjon til kommunene gjennom inntektssystemet kan netto tap utgjør i størrelsesorden 7 millioner kroner. Det er stor motstand mot forslaget, og rådmannen anser det som lite sannsynlig at forslaget blir vedtatt.
Rådmannen vil og trekke fram at skatteinngangen for alle kommuner samlet sett hittil i år tyder på at 2019 blir femte år på rad hvor skatteinntektene blir høyere enn anslått i statsbudsjettet. De siste fire årene har kommunene fått merskatteinntekter på til sammen 20 milliarder kroner. Rådmannen er i skrivende stund usikker på skatteanslaget også for 2020. Skattøren er redusert betydelig fra 11,55 i 2019 til 11,10 i 2020. Dette skal isolert sett gi en mindreinntekt på 5,5 milliarder for landet og om lag 85 millioner for Sandnes.
Rentenivået i Norge er fortsatt lavt. Spesielt i år er at lange renter i en periode har vært lavere enn korte. Det er negative renter i flere land, noe som tyder på svak vekst og dårligere tider. Sandnes kommune har inngått fastrenteavtaler også i 2019. Netto lånegjeld med renterisiko er negativ/ tilnærmet lik null.
Sist oppdatert: 10.10.2019