Langsiktige investeringer

Porteføljen ligger innenfor rammene i finansreglementet.

Utvikling per 30. april 2022

Markedskommentar

Første tertial har vært svakt i finansmarkedene. Bekymringer for de økonomiske implikasjonene av den russiske invasjonen av Ukraina og utsikter til en raskere renteøkning for å bekjempe høyere inflasjon har tynget både aksjer og obligasjoner.

Målt i norske kroner er det globale aksjemarkedet målt med den brede indeksen MSCI All Countries World Index ned 8,3 prosent per utgangen av april, mens samme indeks er ned 11,0 prosent målt i lokal valuta. Utsikter til høyere renter i USA og uro i aksjemarkedene har ført til en betydelig styrking av den amerikanske dollaren hittil i år. Den norske kronen har falt nærmere 5 prosent mot dollar, men har steget nærmere 2,5 prosent mot euro. Vektet etter sammensetningen i verdens aksjemarkeder har kronen falt noe. Effekten av dette er at for internasjonale aksjeinvesteringer med åpen valuta så har kronefallet dempet aksjemarkedsfallet. Fondsindeksen på Oslo Børs er ned 0,1 prosent.

Høye olje- og gasspriser har ført til at energiaksjer står ut som et unntak med tanke på aksjeavkastning hittil i år. Bortsett fra energi har det vært fall i alle andre bransjer. Det er med på å forklare hvorfor utviklingen i det norske aksjemarkedet har vært bedre enn det vi har sett internasjonalt.

De lange rentene både i Norge og i USA har steget med nærmere 1,5 prosentpoeng. Rentene har steget fordi sentralbankene har signalisert en raskere takt for renteøkningen for å få ned inflasjonspresset. Den norske referanseindeksen for sikre obligasjoner med 3 tre års løpetid har falt med 2,3 prosent hittil i år, mens den brede globale obligasjonsindeksen har falt med hele 7,5 prosent. Den svakere avkastningen i globale obligasjoner skyldes en lengre løpetid på obligasjonene, og dermed større kursutslag som følge av renteendringer. For obligasjoner er den umiddelbare effekten av høyere renter negativ avkastning, med etterfølgende høyere løpende avkastning.

Den høye inflasjonen er en avgjørende faktor bak den kraftige renteoppgangen vi har sett i år. Utfordringer knyttet til flaskehalser i globale verdikjeder og høye energi- og råvarepriser er med å dra inflasjonen opp på nivåer det er lenge siden har blitt observert. I USA er kjerneinflasjonen den høyeste på 40 år.

Den langsiktige porteføljen har totalt sett gitt en negativ avkastning på 7,4 prosent per 30. april 2022, dette tilsvarer en verdinedgang på om lag kr 21,9 millioner. I henhold til strategi i det oppdaterte finansreglementet skal det vurderes om det skal tilføres nye midler til porteføljen dersom den faller under kr 280 millioner i markedsverdi og kommunens likviditetssituasjon er god. Dette skjedde i mars og det ble besluttet å tilføre friske midler i tre omganger med en måneds mellomrom til porteføljen har en verdi på kr 310 millioner. To kjøp på kr 10 millioner hver er gjennomført og det siste blir gjennomført i juni. Som det framkommer av tabellen har renteplasseringene hatt en nedgang på -2,5 prosent. Aksjefondene, som er den største instrumentklassen, har samlet hatt en nedgang på -9,2 prosent. Norske aksjefond har hatt en svak positiv avkastning på 0,7 prosent og globale aksjefond har sunket -14,8 prosent.

Tabellen under viser Sandnes kommunes langsiktige portefølje ved utgangen av 2021 og ved utgangen av 1. tertial. Tallene i tabellen er oppgitt i hele kroner.

Tabellen er delt i to der investeringer som henger igjen fra Forsand rapporteres separert og ikke som en del av resten av porteføljen ettersom disse investeringene lå utenfor reglementet og arbeidet med å selge dem ned ble ferdigstilt i 2021. Eneste investering som gjenstår av denne typen, er en autocall som løper ut i november 2022.

Tilpasningen til nytt finansreglement og anbefalingene fra Gabler er i stor grad gjennomført. Det eneste som gjenstår er å bytte investeringen i KLP Aksje Verden til fondet Generation. Endringene som er gjennomført i det nye finansreglementet dreier seg i all hovedsak om tilpasninger gjort i sammenheng med overgang til Gabler som finansrådgiver og investeringsrådene de har gitt. Andelen globale aksjefond og globale rentefond er økt for å ikke være overeksponert mot Oslo børs som i stor grad er en oljebørs. Siden Sandnes kommune er en oljekommune er dette et grep for å minimere risiko. Antall norske rentefond er redusert og spisset inn mot to fond ettersom det norske rentemarkedet er lite og de ulike fondene i stor grad investerer i de samme papirene. I tillegg er 50 prosent av verdien i de globale aksjefondene valutasikret for å sikre seg mot situasjonen der globale aksjer faller samtidig som kronen styrker seg mot dollar.

Relativ avkastning

I tabellen under framkommer porteføljens relative avkastning, altså forskjellen mellom avkastning på kommunens plasseringer og avkastning på plasseringens referanseindeks. Som spesifisert i kommunens finansreglement kapittel 6.3 er målet å oppnå en verdistigning som er minst like god som markedet.

Porteføljens norske obligasjoner har hatt omtrent lik avkastningen som referanseindeks med et negativt avvik på 0,2 prosentpoeng. Det samme har de globale obligasjonene i porteføljen, men her er avviket positivt med 0,2 prosentpoeng. Norske aksjefond har hatt noe høyere avkastningen enn referanseindeks med positivt avvik på 0,8 prosentpoeng. Kommunens avkastning innen globale aksjer i første tertial var 6,5 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Hovedforklaringen bak mindreavkastningen er at flere av kommunens globale aksjefond har lav eller ingen eksponering mot energisektoren, og har tapt relativt mot en markedsvektet indeks på det. Mens det har vært et bredt fall i de globale aksjemarkedene, med negativ avkastning i alle sektorer, er energisektoren et unntak med avkastning hittil i år på over 30 prosent. Det samlede fallet i kommunens aksjeportefølje har blitt dempet av eksponeringen i norske aksjefond.

Etisk gjennomlysning 

Kommunen gjennomlyser investeringsporteføljen og mottar bærekraftsrapporter fra investeringsrådgiver. Rapporteringen gir innsikt i risikotagningen i porteføljen knyttet til bærekraft. I bærekraftsrapporten blir selskapene vurdert av MSCI i forhold til risiko knyttet til ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring).

Rapporten per årsskiftet viser at kommunens portefølje har en ESG-karakter på AA, som er ledende innen MSCI sin kategorisering av risiko og muligheter knyttet til ESG-faktorer. Rapporten viste også at kommunen har investert i 3 selskaper på ekskluderingslisten til NBIM (Oljefondet). Totalt utgjør selskapene 0,1 prosent av markedsverdien til porteføljen.

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina ble det gjennomført en særskilt gjennomlysning av porteføljen for å avdekke eksponering mot russiske selskaper. Gjennomlysningen viste at kommunen før invasjonen hadde eksponering mot russiske verdipapirer i et fond rettet mot fremvoksende markeder (0,54 prosent av fondets investeringer) og i et globalt indeksfond (0,16 prosent av fondets investeringer). Den direkte eksponeringen mot russiske aksjer utgjorde på det tidspunktet 0,08 prosent av aksjeporteføljen og 0,03 prosent av totalporteføljen. Forvalternes investeringer i Russland har i ettertid blitt fryst med hensikt om å trekke seg helt ut av russiske investeringer.