Sentrale inntekter og utgifter

På sentrale inntekter er det merinntekter på kr 105,8 millioner per april. Merinntektene gjelder i all hovedsak skatt, rammetilskudd og konsesjonskraft. Årsprognosen er merinntekt på kr 251,0 millioner før tilleggsbevilgninger og budsjettjusteringer i denne saken.

Skatteinngang Sandnes

Skatteinngangen for april består i hovedsak av innbetalt forskuddsskatt på kr 30 millioner og 2. termin naturressursskatt på kr 10,2 millioner. Forskuddstrekk og øvrige restanser utgjorde kr 2,5 millioner. Det er dermed totalt kommet inn kr 42,6 millioner i skatteinntekter i april. Dette er betydelig over budsjettert skatteinngang per april på kr 23,0 millioner, og betydelig høyere enn de 3 siste årene (skatteinngang på om lag kr 20,0 millioner), og skyldes den høye forskuddsskatten. Forskuddsskatt betales i all hovedsak av personlig næringsdrivende, som enkeltpersonforetak, ansvarlige selskaper og selskaper med delt ansvar.

Akkumulert skatteinngang per april er på kr 923,8 millioner, det vil si at Sandnes kommune så langt i år har en positiv skattevekst på 11,7 prosent mot tilsvarende periode i fjor. Per april ligger skatteinngangen totalt kr 34,8 millioner over budsjett.

Budsjettert skattevekst for Sandnes etter endelige skattetall for 2021 er på -0,3 prosent for 2022. Etter anslag fra gjeldende handlings- og økonomiplan 2022-2025 tilsvarer dette en skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 99 prosent.

I revidert nasjonalbudsjett 2022 (RNB 2022) oppjusterte regjeringen skatteanslaget for kommunene på landsbasis med om lag kr 17,4 milliarder. Dette medfører at anslaget for skatteveksten på landsbasis øker fra -2,1 prosent til 6,8 prosent for 2022.

KS har i etterkant av RNB 2022 kommet med oppdatert prognosemodell for de frie inntektene. Oppdaterte beregninger og fortsatt forutsetning om skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 99 prosent, viser at skatteanslaget på årsbasis kan oppjusteres med om lag kr 260 millioner. Kommunedirektøren tilrår derfor at skatteanslaget oppjusteres med kr 260 millioner i denne saken.

Skatteinngang landet

Akkumulert skatteinngang per april for landet er på kr 60,4 milliarder. Dette er 9,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2021. Dette tilsvarer også en skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 102,1 prosent for Sandnes kommune.

Inntektsutgjevningen

Inntektssystemet er bygd opp slik at kommunenes skatteinntekter skal utjevnes ved hjelp av inntektsutjevningen. Kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket med 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner som har inntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte med 60 prosent av differansen. Kommunene med skatteinngang over snittet finansierer kompensasjonen til de med skatteinngang under snittet.

I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenserte for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger. Hvor stort dette trekket blir er det vanskelig å lage prognoser for og det tas derfor forbehold om at denne delen av inntektsutjevningsprognosen er mer usikker, før tallene fra SSB kommer rundt den 20. i påfølgende måned.

Per juni[1] er det budsjettert med et akkumulert trekk på kr 11 millioner. Prognosen per juni tilsier kr 21,7 millioner i inntektsutjevning, dette er kr 10,7 millioner høyere enn budsjettert. Sum av skatt og inntektsutjevning (inkludert prognose for inntektsutjevning som blir bokført i juni) for januar til april er anslått til en merinntekt på kr 24,1 millioner.

Rammetilskudd

Per april er det merinntekter på rammetilskuddet sammenlignet med budsjett på kr 15,4 millioner. Dette gjelder i hovedsak økt innbyggertilskudd på kr 10,5 millioner til dekning av vaksinasjonsutgifter i forbindelse med koronapandemien og kr 4,5 millioner til dekning av kommunale merutgifter til sosialhjelp på grunn av høye strømpriser i 2022. Kommunedirektøren tilrår å øke rammetilskuddet tilsvarende. 

I revidert nasjonalbudsjett 2022 (RNB 2022) var det flere endringer i rammetilskuddet, jamfør avsnitt om RNB 2022 og kommuneproposisjon 2023. Dette gjelder i hovedsak trekket på totalt kr 9,1 milliarder på landsbasis knyttet til håndteringen av de ekstraordinære skatteinntektene i 2022, hvor trekket i innbyggertilskuddet til Sandnes kommune blir på om lag kr 120,8 millioner. I tillegg vil det mottas om lag kr 3 millioner til beredskap for testing i kommunene. Endret skatteanslag medfører også at trekket i inntektsutjevningen øker med om lag kr 7,6 millioner. Totalt medfører endringene i RNB 2022 at rammetilskuddet reduseres med kr 125 millioner. Kommunedirektøren tilrår at rammetilskuddet justeres i tråd med bevilgningene i RNB 2022.

Eiendomsskatt

Første termin eiendomsskatt ble innbetalt i februar, og kommunen mottok kr 26,2 millioner, kr 5,3 millioner lavere enn periodisert budsjett. Eiendomsskatten for 2022 vil bli lavere enn i 2021, og om lag kr 11 millioner lavere enn budsjettert. Årsaken er den lave kraftprisen i 2020 som erstatter 2015 i snittberegningene. Eiendomsskattegrunnlagene beregnes på grunnlag av et rullerende femårssnitt av kraftanleggets inntekter og kostnader. Kommunedirektøren tilrår at inntekt fra eiendomsskatt reduseres med kr 11 millioner i denne saken.

Salg av konsesjonskraft

Kraftprisene har holdt seg høye i de første månedene av året, og gjennomsnittprisen for første tertial i prisområde Sørvest-Norge (NO2) var 155,5 øre/kWh. Gjennom optimering av uttaket av konsesjonskraften når prisen er høy, oppnådde kommunen en gjennomsnittspris for den solgte konsesjonskraften på 159,1 øre/kWh. I budsjettet var det forutsatt at salg av konsesjonskraft ville gi et netto overskudd på kr 30 millioner i 2022. Budsjettet ble laget i sammenheng med handlings- og økonomiplan 2022-2025 høsten 2021. Det var da ikke en forventning i markedet at kraftprisene ville bli så høye i 2022 som de har vært så langt, og som prognosene for resten av året tilsier at de vil bli. Per april har kommunen allerede en gevinst på om lag kr 64,5 millioner. Basert på inntektene så langt i 2022 og prisprognoser for resten av året, ligger nå forventet nettoinntekt på om lag kr 130 millioner. Kommunedirektøren tilrår derfor å øke inntektene ved salg av konsesjonskraft med kr 100 millioner i denne saken. Det presiseres at prisprognosene for resten av året er basert på framtidskontrakter for strøm i det nordiske kraftmarkedet, og prisen disse handles for når prognosen lages. Disse framtidskontraktene svinger mye fra dag til dag, og uke til uke, alt etter hva som skjer i verden som påvirker kraftmarkedet i Europa og Norge. Prognosen er med andre ord usikker og det må forventes at estimert nettoinntekt for året blir justert ved neste perioderapport.

Sandnes kommune besitter konsesjonskraftrettigheter i størrelsesorden 117 GWh, samtidig har kommunen et forbruk av strøm på rundt 60 GWh i året. Dette betyr at en stor del av det store overskuddet fra konsesjonskraften blir spist opp av økte utgifter til strøm til eget forbruk. Kommunedirektøren foreslår at alle merutgiftene til strøm til eget forbruk i kommunen dekkes inn av konsesjonskraftsinntektene. Dette er også i tråd med kommunens energistrategi.

I 2021 ble det avsatt kr 25 millioner av inntektene fra konsesjonskraften til et konsesjonskraftfond for å ha en buffer mot år med veldig lav strømpris, slik som i 2020, hvor kommunen totalt sett tapte penger på konsesjonskraftordningen. Med tanke på dagens prissituasjon og ved å se på langtidsprognoser for strømprisen framstår det mer sannsynlig at strømprisen vil holde seg høy i årene som kommer. Kommunedirektøren tilrår likevel at inntektene fra konsesjonskraften utover det som brukes til å dekke inn merutgifter til strøm til eget forbruk avsettes til konsesjonskraftfondet. Tanken er da at konsesjonskraftfondet ikke lenger bare er ment for å dekke inn eventuelt framtidig tap på konsesjonskraftordningen, men også for å sikre seg mot høye strømutgifter i framtiden. Dersom Sandnes mister konsesjonskraftrettighetene ved at arealet til tidligere Forsand kommune blir grensejustert til Strand kommune, vil Sandnes gå fra netto selger av om lag 57 GWh elektrisk energi til netto forbruker av 60 GWh.

Om man legger NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse til grunn, vil man i årene 2025-2040 ha en gjennomsnittlig årspris på strøm i kommunens prisområde på omkring 50 øre/kWh. Dette ligger lavere enn det markedet tror strømprisen blir i årene 2024-2027. I tillegg anslår NVE at man vil oppleve større og flere svingninger i strømpriser i framtiden. Dersom kommunen avsetter overskuddet fra konsesjonskraften til konsesjonskraftfondet i år og neste år, etter merutgifter til strøm til eget forbruk er dekket, vil man i slutten av 2023 ha et konsesjonskraftfond i størrelsesorden kr 165 millioner. Dette fondet vil da holde til å dekke utgiftene til strøm til eget forbruk ut 2027 ved bortfall av konsesjonskraftsinntektene. Merk at disse tallene bruker sikringsprisen på det finansielle strømmarkedet NASDAQ OMX som prisprognose og er derfor usikre. Poenget er at ved å sette av overskuddet fra konsesjonskraften kan man bruke dette til strømutgifter i mange år framover, selv om Sandnes ikke har konsesjonskraftsinntekter og strømprisen fortsatt er høy.

På bakgrunn av dette anbefaler kommunedirektøren at de økte inntektene på kr 100 millioner fra konsesjonskraften i 2022 fordeles følgende – den andelen som er nødvendig for å dekke inn merutgiftene til strøm til eget forbruk i år settes av til dette formålet, og det resterende overskuddet avsettes på konsesjonskraftfondet slik at dette kan brukes til å dekke inn utgifter til strøm også i framtiden. 

Netto renteutgifter

Netto renteutgifter har per april et mindreforbruk på om lag kr 2,7 millioner, og prognosen for 2022 er et mindreforbruk på kr 12 millioner. Dette gjelder økte renteinntekter av bankinnskudd på grunn av økt rentenivå samt betydelig høyere likviditet enn opprinnelig forutsatt. Kommunedirektøren foreslår å øke renteinntektene med kr 12 millioner.

Utbytte fra Forus Næringspark AS

Budsjettert utbytte på kr 3 millioner fra Forus Næringspark AS vil trolig ikke innfris i 2022. Eierkommunene har, i dialog med selskapet, samarbeidet om ajourføring av eierstrategien overfor Forus Næringspark AS. Eierstrategien er arbeidet fram med grunnlag i at vedtatt aksjonæravtale ligger fast. Det foreligger ikke en ens løsning i tråd med lovverket om hvordan skjevfordeling i forhold til eierandeler må behandles. Revidert eierstrategi fremmes nå i egen sak til kommunestyrene. Generalforsamlingen i selskapet avholdes i juni. Løsning for eventuelt bortfall av forventet utbytte på kr 3 millioner i år vil kommunedirektøren måtte komme tilbake til i 2. perioderapport.

Integreringstilskudd

Det er budsjettert med 60 flyktninger for 2022. Første anmodning ble 66 flyktninger, før ny anmodning om 360 flyktninger grunnet Ukraina-krisen. Integreringstilskuddet vil bli vurdert budsjettert opp i 2. perioderapport.