Omstilling Sandnes 2025

Innledning

Sandnes kommune er i en krevende situasjon grunnet sviktende inntekter, Covid-19 pandemien samt lav aktivitet i næringslivet i regionen. Koronapandemien har preget hele verden dette året. Det er fortsatt lav smittespredning av koronavirus i Norge, men omfattende smittevernstiltak både her hjemme og ute fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig. Betydelig lavere lønnsvekst og et stort antall permitterte og arbeidsledige vil påvirke skatteinngangen i Sandnes. I tillegg påvirker den lave oljeprisen næringsutviklingen i regionen. Samlede effekter på skatteinngang er utvilsomt negativ.

Det ble i handlings- og økonomiplan 2020-2023 vedtatt innsparinger i tjenesteområdene på kr 76 millioner, økende til kr 100 millioner i 2021. Arbeidet så langt viser at Sandnes kommune må omstille ytterligere for om lag kr 150 millioner (sak 17/20). Sandnes 2025 har avdekket omstillingsbehov på om lag kr 80 millioner i 2021, økende til kr 110 millioner i 2022. Noe av det skisserte omstillingsbehovet er løst ved å redusere kommunens netto driftsresultat. I tillegg utgjør manglende priskompensasjon med utgangspunkt i KS sitt anslag for 2021 på 3,75 prosent om lag kr 60 millioner for virksomhetene i kommunen. Samlet omstilling utgjør dermed kr 242 millioner i 2021. Av et netto budsjett på kr 4,5 milliarder, utgjør det om lag 5,4 prosent.

Investeringsnivået er også redusert og er nå kr 1,1 milliarder lavere enn i forrige planperiode.

Med disse grepene og dersom omstillingen lykkes og ikke inntektene svikter ytterligere, vil handlingsrommet og netto driftsresultat være tilstrekkelig i slutten av planperioden.

Statlige føringer, lovpålagte oppgaver samt bemanningsnormer tilsier at dette arbeidet vil bli krevende. På bakgrunn av dette initierte rådmannen et omstillings- og effektiviseringsarbeid gjennom opprettelse av Sandnes 2025. Prosjektet skal muliggjøre omstilling og effektivisering, samtidig som Sandnes kommune skal fortsette å levere gode tjenester til kommunens innbyggere. Rådmannen legger vekt på at Sandnes kommune også i framtiden skal være en attraktiv kommune til å bo og etablere seg i. Kommunen vil også i framtiden prioritere etablering, arbeid, bolig, oppvekstmiljø samt byutvikling. I årene framover vil det også rettes innsats for å møte veksten i den eldste delen av befolkningen.

Det er opprettet 16 arbeidsgrupper i tjenesteområdene i arbeidet med Sandnes 2025. Det er søkelys på bemanning samt organisatoriske og strukturelle grep. Det er gode prosesser når det gjelder organisering og involvering. Tillitsvalgte og verneombud er sterkt involvert og tas med på alle prosesser i tillegg til ordinære møter. Lov- og avtaleverk følges og retningslinjer for omstilling og nedbemanning ble vedtatt av kommunestyret 7. september 2020.

Oversikt innsparinger

Av tabellen under framkommer de innsparingsbeløpene som er innarbeidet i budsjettene for perioden 2020-2024.

Stillingskontroll, redusert reisevirksomhet og redusert bruk av konsulenter

Rådmannen innførte endrede rutiner/presiseringer på reiser, konsulentbruk og tilsettinger 4. mai 2020. Konsulenter benyttes kun når kapasitet eller kompetanse ikke er tilgjengelig i Sandnes kommune. Reiser benyttes kun når det er lovpålagt eller strengt nødvendig.

Tilsettingskontroll ble innført på alle stillinger som ikke arbeider direkte inn mot brukere. Fra og med 7. oktober 2020 ble stillingskontroll videreført og utvidet til å gjelde alle stillinger med unntak av sykepleiere, vernepleiere, lærere, barnehagelærere og stillinger innen barnevern. Tilsettingskontrollen skal sikre, så langt det er mulig, at medarbeidere som blir overtallige skal kunne tilbys annen stilling. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å koordinere arbeidet, og endelige beslutninger tas i rådmannens ledergruppe. Rådmannen vil når økonomiplan 2021-2024 er vedtatt igangsette prosesser der målet er at overtallige medarbeidere tilbys annen stilling.

Foreløpige regnskapstall per september 2020 sammenlignet med regnskapstall for samme periode i fjor viser betydelig lavere utgifter til kurs, reiser og bruk av konsulenter. Det er brukt om lag kr 21 millioner mindre. Til dels skyldes dette rådmannens restriksjoner, men i hovedsak kan det tilskrives Covid-19.

Oppvekst skole

Innsparingene for 2020 utgjør kr 20,3 millioner og de nye innsparingene utgjør om lag kr 20,6 millioner for oppvekst skole fra 2021. Samlet skal tjenesteområde omstille for kr 46 millioner i 2021.  

Innsparingskravet for skole er løst som en generell reduksjon i budsjettrammen til alle skolene. Opptrapping av innsparingsbeløp fra vedtatt økonomiplan 2020-2023 utgjør 7 færre ansatte. Det er estimert at den nye innsparingen for 2021 vil føre til om lag 29 færre ansatte i Sandnesskolen. Skolene er organisert forskjellig og har dermed ulikt handlingsrom. Rektorer er blant annet bedt om å se på sin ledelsesressurs, bibliotekressurs, merkantil ressurs, funksjonsstillinger og andre ansattgrupper. Skolene må prioritere de lovpålagte tjenestene og vil derfor se om det er ansatte på skolene som ikke er knyttet til bemanningsnorm for lærere eller enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring. 

Oppvekst barn og unge

Innsparingene for 2020 utgjør kr 7 millioner. Nye innsparinger utgjør kr 19 millioner fra 2021. Samlet skal tjenesteområdet spare for kr 29,3 millioner i 2021, økende til kr 34,7 millioner utover i perioden.

Det er i 2020 gjennomført 1 prosent reduksjon i lønnsbudsjett i hele tjenesteområdet. Dette utgjør totalt kr 5,5 millioner og fordeler seg slik på de ulike virksomhetene:

• Kommunale barnehager, kr 3,35 millioner
• Styrket barnehagetilbud, kr 0,6 millioner
• PPT, kr 0,2 millioner
• Helsestasjonstjenester, kr 0,5 millioner
• Barne- og familieenheten, kr 0,85 millioner.

Fra 2021 foreslår rådmannen følgende innsparinger:

• Det vil ikke bli gjennomført et ekstra opptak i januar. Dette gir en innsparing på kr 2,3 millioner.

Det har de siste årene vært gjennomført et opptak av inntil to småbarnsavdelinger i januar. Når dette opptaket går ut, betyr dette at søkere som ønsker plass senere enn oppstartsdatoene som følger av hovedopptaket, må vente til neste hovedopptak. Det tas likevel inn barn på plasser som blir ledig gjennom året og som det finnes bemanning for.

• Budsjettet til Styrket barnehagetilbud foreslås redusert med kr 2 millioner.

Kostnadene til Styrket barnehagetilbud genereres i all hovedsak av vedtak etter barnehagelovens § 19 (spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging). Barn som ikke kommer inn under barnehagelovens § 19, kan likevel ha behov for innramming og støtte. Styrket barnehagetilbud driver i dag sosiale ferdighetstreningsgrupper for barn med ulike utfordringer som ikke omfattes av spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging etter § 19. Reduksjonen i budsjettet vil ha som konsekvens at Styrket barnehage ikke lenger kan tilby sosiale ferdighetstreningsgrupper. Styrket barnehage vil dermed ikke kunne bistå barnehagene når barn ikke har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller vedtak om tilrettelegging etter lov om barnehager.

• Barne- og familieenheten: Reduksjon i bemanning i avdeling ressurssenter med 3 årsverk, kr 2,1 millioner.

Denne reduksjonen vil innebære at forebyggende ungdomsarbeid må nedprioriteres og planlagt drop-in tilbud for ungdom i sentrum må avventes.

• PPT: Reduksjon i utgifter til opplæring og administrative ressurser, kr 0,4 millioner.

Tjenesten må i større omfang sikre nødvendig kunnskapsheving gjennom bruk av webinar og samarbeid med andre kommuner om opplæring.

• Helsestasjonstjenester.
  • Redusere helsesekretær, 1 årsverk, kr 0,55 millioner.
  • Ikke tilby reisevaksiner, dette vil gi en stillingsreduksjon på 50 prosent, tilsvarende kr 0,36 millioner.
  • Reduksjon i skolehelsetjenesten med 80 prosent stilling, kr 0,57 millioner.
  • Ytterligere reduksjon i helsestestasjonstjenester, kr 0,52 millioner.

Reduksjon i skolehelsetjenesten vil gi lavere tilgjengelighet i enkelte skoler. En ytterligere reduksjon av helsesykepleierressurser kan innebære redusert mulighet for deltakelse i samarbeidsmøter. Reisevaksiner kan ivaretas av private aktører. Reduksjon i merkantil ressurs innebærer at slike oppgaver må ivaretas av helsepersonell.

• Alternativ til Vold: Ikke videreføre kjøp av denne tjenesten, kr 1,2 millioner.

Kommunen har i flere år hatt avtale med dette støttesenteret, avtalen utløper 31. desember 2020. Kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner kan få oppfølging og behandling ved dette senteret. Avtalen koster årlig kr 1,2 millioner. Dette er en ikke-lovpålagt tjeneste og rådmannen foreslår at kjøp av en slik ekstern tjeneste ikke videreføres. Dette vil innebære at det ikke er et slikt behandlingstilbud for denne målgruppen. Hverken kommunen eller spesialisthelsetjenesten har tilsvarende kompetanse og tilbud.

• Fagstab: Stillingsressurs reduseres, kr 0,4 millioner.

Fagstab bistår kommunaldirektøren med eieroppgaver og myndighetsoppgaver ut mot barnehagefeltet. Endring i barnehageloven medfører at det fra 1. januar 2021 skal være et skille mellom myndighets- og eieroppgavene. Fagstab har i dag ansvar for både eier og myndighetsoppgaver på barnehageområdet i tillegg til de andre tjenestene i oppvekst barn og unge. Ressursene i fagstab er knappe i forhold til det brede fagfeltet som skal dekkes inn.

• USB: Den utviklingsstøttende barnehagen, reduksjon i årlig kostnad på kr 0,5 millioner.

Satsingen opprettholdes, men aktivitetsnivået reduseres.

I handlings- og økonomiplanperioden 

Tjenesteområdet har fremdeles uløste innsparingskrav. Det pågår et arbeid for å finne tiltak for ytterligere budsjettreduksjoner for planperioden. Hele tjenesteområdet er berørt. Rådmannen ønsker fremdeles å ha fokus på tidlig innsats og robuste grunntjenester. Tjenesteproduksjon kartlegges for om mulig å finne faglig forsvarlige, men mer effektive måter å yte tjenester på.

Barnehager og barnevern bør skjermes for ytterligere reduksjoner. Den mangeårige satsingen USB, «Den utviklingsstøttende barnehagen» skal videreføres og ses i sammenheng med at det er igangsatt et prosjekt med mål om å styrke PPTs systemarbeid i skoler og barnehager. Antall barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har hatt en betydelig vekst de siste årene. For å kunne snu denne utviklingen må PPT ha tilstrekkelig ressurser til å kunne være tett på barnehager og skoler. Kompetansetilførsel og veiledning skal bidra til at flere barn og elever får tilstrekkelig hjelp og støtte i det ordinære tilbudet, jamfør Stortingsmelding nr 6- tidlig innsats. Målet er at det i løpet av denne perioden kan redusere spesialpedagogiske ressurser i virksomhetene Styrket barnehagetilbud og skolene.

Områder hvor det skal vurderes tiltak og/eller allerede er iverksatt tiltak: 

• Muligheten for å effektivisere ledelse og administrative ressurser vurderes.
• Både i BFE og PPT er det igangsatt et arbeid for å endre profil på tjenesteproduksjon i tråd med statlige føringer og faglige krav. Disse endringene er gjort for å løse innsparinger i budsjettet fra 2022/23.
• Vurdere hvorvidt det er mulig med ytterligere reduksjon i tilbudet i helsestasjonstjenester, samtidig som forsvarlighet og krav i henhold til retningslinjer opprettholdes.
• HST er ansvarlig for flyktningehelsetjenesten. Innhold og aktiviteter i denne tjenesten må vurderes.
• Avdeling barnevern har iverksatt et arbeid for å bli i stand til å redusere plasseringer i institusjon og fosterhjem over til videreutvikling av hjelpetiltak i hjemmet.

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.

Helse og velferd

Innsparingene for 2020 utgjør kr 29,3 millioner, som øker til kr 36,9 millioner i 2021. Ny innsparing i 2021 er på kr 1,4 millioner. Tjenesteområde har fått utsatt innsparingskrav på kr 27 millioner til 2022. Samlet skal tjenesteområde omstille for kr 38,3 millioner i 2021, økende til kr 65,6 millioner i 2022.

Kostnadsreduksjoner og innsparingstiltak i helse og velferd fra 2020 er beskrevet og vedtatt i egen sak i januar 2020, samt i 1. perioderapport 2020. Dette omfatter blant annet:

• Effektivisering gjennom digitalisering og velferdsteknologi.
• Å holde tilbake deler av vedtatte økte årsverk, samt redusere årsverk i hjemmetjenesten.
• Omgjøring av dobbeltrom til enkeltrom i sykehjem.
• Reduksjon i stillingsressurser i mestringsenheten, boligtjenesten, flyktningenheten og fysio/ergo.
• Flere tiltak i NAV for å effektivisere driften og redusere utgifter til sosialhjelp.
• Holde stillinger vakante og redusere budsjettrammer til drift og vedlikehold.

Helse og velferd har ytterligere kr 15 millioner i vedtatte, uløste innsparingskrav fra 2020.

I handlings- og økonomiplanperioden

For å nå målsettingene er det nedsatt flere arbeidsgrupper for å se på ulike deler av driften. Det er nødvendig å foreslå å legge ned tiltak, i tillegg til at tjenestene reduserer der det er mulig. Det er svært utfordrende å finne områder der en kan redusere driften, uten at lovpålagte tjenester blir for hardt rammet. Omstillingene medfører redusert tilbud, kapasitet og kvalitet på flere områder. Helse og velferd søker likevel å gjennomføre reduksjonene på en slik måte at det i minst mulig grad rammer innbyggere med hjelpebehov. Ansatte som berøres av omstillingene omfattes av kommunens omstillingsprosedyrer. Noen av tiltakene er også beskrevet i 2. perioderapport i 2020.

Sykehjemsplasser
Dekningsgrad er et begrep som ofte blir brukt som måltall for sykehjems- og andre heldøgnsplasser. Dekningsgraden gjenspeiler hvor mange plasser som disponeres i forhold til befolkningen som er 80 år og eldre. Det er usikkerhet om hvor stor dekningsgraden bør være og om hva som er det rette måltallet. Dette fordi behovet for plasser påvirkes av mange faktorer, alt fra hvordan boligmassen og sosiale møtepunkter i kommunen er til befolkningens helsetilstand og den medisinske utviklingen. Befolkningens mobilitetsmønster og antall alenehusholdninger vil også påvirke behovet. Alle innbyggere har ansvar for å ha en bolig som er tilpasset sine behov.

Det vil ikke være bærekraftig å øke antall sykehjemsplasser i takt med økningen i antall eldre for å opprettholde dekningsgraden. Helse og velferd vil i løpet av 2021 utrede tiltak som kan redusere dekningsgraden. Sykehjemsplasser må i hovedsak prioriteres til personer med alvorlig demenssykdom eller annen alvorlig sykdom.

Enhet for funksjonshemmede (EFF)
EFF har revidert sin modell for ressursfordeling for å se hvor en kan kutte i bemanning i boligene. Dette gir en innsparing på kr 6 millioner fra 2021 tilsvarende 9 årsverk. Ansatte vil i stor grad få oppfylt sine ønsker om nytt arbeidssted gjennom omstillingsarbeidet. Konsekvensene for brukerne vil være noe redusert kvalitet gjennom mindre individuelle tilrettelegging av deltakelse i fritidssysler og mindre rom for individuell handling og matlaging. Innsparingen vil realiseres i boligene og en har skjermet dagaktivitetstilbudene.

Frisklivssentralen
Det er nedsatt arbeidsgruppe for å se på Frisklivssentralens oppgaver og tiltak med mål om å minst halvere ressursene fra kr 2,8 millioner til kr 1,4 millioner. I dette ligger det å prioritere innen forbyggende innsatser og organisere tilbudene tettere inn mot fysio- og ergoterapitjenestene. Konsekvensene for innbyggerne vil være et svært redusert tilbud på forebygging av tilbud innen ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, søvnvansker med videre. En del av disse tilbudene kan innbyggerne kjøpe av private aktører.

Brukere med ressurskrevende behov
Kommunen kjøper i noen tilfeller heldøgnstjenester til personer med ressurskrevende behov. Det er igangsatt arbeid for å kunne tilbakeføre disse til kommunale tilbud. Kommunen kan yte rimeligere tjenester enn de private. Tilbakeføring er en lang prosess med forhåndsvarsel, nye vedtak om omgjøring av tjenestetilbud og eventuell klagebehandling. Så langt har en funnet løsninger som kan gi om lag kr 5,4 millioner i innsparing per år. Flere av brukerne har adferdsutfordringer og tilbakeføring til kommunen betinger at det er en tilrettelagt bolig med kompetent personale tilgjengelig. Kommunen har i flere år hatt avsatt midler til en slik bolig, men den er ennå ikke realisert. Fortgang i bygging av denne boligen vil lette tilbakeføringen og gi en større innsparing, se investeringstiltak H11.

Rehabiliteringstjenester
Det er nedsatt arbeid for å se på rehabiliteringstjenestene med mål om å spisse og strømlinjeforme tjenestene og samtidig spare om lag kr 1 million. Konsekvensen for innbyggerne kan bli noe redusert liggetid i Sandnes helsesenter eller redusert tilbud om hverdagsrehabilitering.

Organisatoriske endringer
Helse og velferd har over tid jobbet målrettet for å organisere tjenestene i store robuste enheter og avdelinger. Tjenesteområdet har det største lederspennet i kommunen. Det jobbes likevel med å se på organisatoriske endringer på enkelte områder som kan gi hensiktsmessige rammer for tjenesteutøvelsen, samtidig som det kan gi innsparing av lederressurser tilsvarende om lag kr 3 millioner.

Dagtilbud
Det er for tiden noe ledig kapasitet i kommunens dagsentertilbud for eldre. For å benytte kapasiteten fullt ut vurderer rådmannen å legge ned ett av dagsentrene og flytte de aktuelle brukerne til andre senter. Dette vil kunne gi en innsparing på 2 årsverk. Konsekvensene kan bli en noe høyere terskel for å få dagsentertilbud, eller noe reduksjon i omfang. Framtidig vekst i eldrebefolkningen og satsning på at flere skal bo lengre hjemme, vil trolig bety at det er behov for å reetablere slike tilbud i framtiden.

Livsgledehjem
Kommunen har vedtatt at alle sykehjemmene skal bli Livsgledehjem. Arbeidet med dette startet opp i begynnelsen av 2020, men stoppet opp som følge av Covid-19. Den økonomiske situasjonen gjør at det inngås en avtale med Stiftelsen Livsglede For Eldre om å utsette videre arbeid med sertifisering som Livsgledehjem til 2022.

Frivillige lag og organisasjoner
Kommunen yter hvert år betydelige tilskudd til frivillige lag og organisasjoner innen helse og velferdsområdet, i 2019 ble det delt ut over kr 8 millioner. Dette gir innbyggerne tilgang til et bredt tilbud av støttetjenester. Rådmannen foreslår likevel å kutte i disse ikke-lovpålagte tilskuddene. Tilskudd til organisasjoner som rådmannen foreslår å videreføre tilskudd til, reduseres med 20 prosent av rådmannens forslag for 2020. Der det er inngått avtaler, sies disse opp for å inngå endringsavtaler. Kommunen ønsker også å se på mulighetene å overføre deler av oppgavene fra Crux og Funkishuset til kommunen og legge ned driften i tiltakene. Disse to tiltakene er de største mottakerne og fikk i 2020 til sammen kr 3,8 millioner i tilskudd. Totalt foreslås reduksjon i tilskuddet med kr 1,8 millioner fra 2021 og ytterligere fra 2022 gjennom oppgaveoverføring fra ideell sektor til kommunen.

Seniorsenter
I tillegg foreslås en effektivisering av de private eldresentrene Mossiges Minde og Gandsfjord. Rådmannen vil i dialog med senterne se på muligheter for omlegging av driften med for eksempel økt brukerbetaling og omlegging av matproduksjon for å kompensere for redusert tilskudd.

Leirgauken er en lokal publikasjon for seniorer og eldre som blant annet gir informasjon om lokale tilbud for målgruppene. Rådmannen foreslår å legge ned trykksaken og slik spare kr 0,5 millioner. Nødvendig informasjon vil i stedet formidles via kommunens nettsider, aktivitetskalender og andre elektroniske informasjonsflater.

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.

Kultur og næring

Innsparingene for 2020 utgjør kr 2,8 millioner. Nye innsparingene utgjør om lag kr 2,9 millioner for kultur og næring fra 2021. Samlet skal tjenesteområde omstille for kr 6,3 millioner fra 2021.

I kultur og næring har arbeidet med omstillingsprosjektet Sandnes 2025 pågått siden februar 2020. En styringsgruppe bestående av ledergruppen i kultur og næring, representanter fra budsjett og analyse, HVO og HTV har hatt regelmessige møter for å diskutere ulike omstillingstiltak. I tillegg har det blitt gjennomført prosesser innen virksomhetsområdene. Inn mot arbeidet med økonomiplan for perioden 2021-2024 har det blitt jobbet med følgende konkrete tiltak:

• Øke inntektene på Sandnes kulturskole.
• Øke inntektene på kulturhuset.
• Holde årsverk vakante innen de ulike områder innen kultur og næring.
• Redusere kostnader knyttet til regionalt samarbeid innen næringsområdet.

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.

Byutvikling og teknisk

Innsparingene for 2020 utgjør kr 2,4 millioner og de nye innsparingene utgjør kr 12,2 millioner for byutvikling og teknisk fra 2021. Samlet skal tjenesteområdet omstille for kr 15,4 millioner i 2021. Av dette beløpet er kr 8,4 millioner fordelt ut på tjenesteområdet virksomheter.

I arbeidet med omstilling og innsparing i Byutvikling og teknisk er det arbeidet med å få til reduksjoner både innen drift og investering. På investeringsbudsjettet er det identifisert

• Investeringer som kan utsettes.
• Investeringer som ikke bør utsettes eller reduseres.
• Investeringer som ikke kan utsettes eller reduseres.

Se kapittel Investeringer for prioriteringer i kommende periode. Prioritering av investeringer fortsetter videre i perioden i samarbeid mellom politiske organer og administrasjon.

Blant annet reduseres kapasitet for å utføre egne utredninger gjennom å ikke besette stillingshjemler i planenhetene. Tjenesteområdet har gjennom sitt forbedringsprosjekt og om del av Omstilling 2025 Byutvikling og teknisk identifiserte mer enn et hundre utfordringer og konsekvenser. Tiltak er identifisert og satt i gang. Tiltakene forventes på kort sikt å gi overveiende kvalitative gevinster, mens det på lengre sikt forventes økonomiske besparinger. 25 funn i forbedringsprosjektet kan relateres til organisatoriske forhold. Disse støtter grunnlaget for å tilpasse organisasjonen, som ikke ble endret ved sammenslåing i 2019 til det nye tjenesteområdet Byutvikling og teknisk. I tillegg gjennomføres andre tiltak identifisert i forbedringsprosjektet:

• Dele maskinpark mellom driftsenhetene
• Dele merkantile ressurser mellom driftsenhetene
• Klare planer når personell pensjoneres i driftsenhetene
• Tilpasse drift og renhold av bygninger i Forsand til Sandnes sin modell
• Drifte renhold av nye bygninger uten nyansettelser
• Gå gjennom kostnadsallokering for internfakturering mellom skattefinansiert og gebyrfinansierte tjenester
• Fremme forslag om innføring av leie av riggplass

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.

Organisasjon

Innsparingene for 2020 utgjør kr 2,7 millioner og de nye innsparingene utgjør om lag kr 5,3 millioner for organisasjon fra 2021. Samlet skal tjenesteområdet omstille for kr 8,6 millioner i 2021.  Organisasjonsavdelingen har vurdert tiltak totalt for avdelingen, og har ikke fordelt budsjettreduksjoner pro-rata ut på virksomhetsområdene.  

I løpet av 2020 er ledige stillinger holdt vakante, og det er naturlig å vurdere om disse stillingene skal trekkes inn som budsjettreduksjoner.  

Det er ikke tidligere fattet vedtak om konkrete budsjettreduksjoner for 2020. Det foreslås at en trekker inn en 100 prosent vakant stilling som rådgiver ved politisk sekretariat, en 100 prosent vakant rådgiver ved innovasjon og reduksjoner av diverse driftsutgifter. Arbeidsoppgaver vil bli fordelt på andre ansatte, og en vil vurdere om det er innovasjonsprosjekter hvor kommunen må redusere sitt engasjement.  

I 2021 har rådmannen foreslått følgende reduksjoner: 100 prosent vakant rådgiverstilling innen kommunikasjon, mindre vakante stillinger i organisasjonsavdelingen (10 – 35 prosent stillinger), justering av budsjett for bedriftshelsetjeneste, mindre bruk av konsulenter/ kompetanseheving. I tillegg er det foreslått at opprettet beredskapsvakt for beredskap (vedtatt for økonomiplan 2020) blir videre utsatt, men at en vil vurdere dette på nytt i løpet av 2021. 

Ut fra en risikovurdering vurderer en det slik at disse reduksjonene kan gjennomføres uten at det går ut over ansatte eller tjenestetilbud i alvorlig grad.  

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.

Økonomi

Innsparingene for 2020 utgjør kr 0,5 millioner og de nye innsparingene utgjør om lag kr 1 millioner for økonomiavdelingen fra 2021. Samlet skal tjenesteområdet omstille for kr 1,7 millioner i 2021. Det er også noen uløste innsparinger fra tidligere år. Nye og uløste innsparinger utgjør om lag kr 2,3 millioner for økonomiavdelingen fra 2021. 

Innsparingskravet for 2021 vil bli innfridd ved reduksjon av to stillinger i regnskapsavdelingen. I tillegg vil stillinger holdes vakante ved svangerskapspermisjoner og eventuelle sykemeldinger i hele økonomiavdelingen. 

Oppgaver som utføres i økonomiavdelingen følger direkte av lover og forskrifter kommunen er pålagt å følge. Det er imidlertid startet opp et arbeid med å kartlegge ansvar, rolle, myndighet og kjerneoppgaver (RAMKO) i virksomhetene i økonomiavdelingen. Målet med dette arbeidet er å:                    

• Tydeliggjøre og stadfeste roller, ansvar, myndighet og oppgaver            
• Revurdere eller stadfeste hvilke oppgaver som bør gjøres sentralt av virksomhetene i økonomiavdelingen og hvilke oppgaver som bør gjøres av virksomhetene i tjenesteområdene eller av andre sentrale virksomheter   
• Få fram om det er flere oppgaver som kan utgå, effektiviseres eller digitaliseres

Kommune felles og sentrale staber

Innsparingene for 2020 utgjør kr 10,8 millioner og de nye innsparingene utgjør om lag kr 20,5 millioner for kommune felles fra 2021. Til sammen skal tjenesteområdet spare om lag kr 36,3 millioner i 2021. Dette er igjen fordelt som følger:

Tjenesteområdet vurderer flere tiltak for gjennomføring av innsparingskravet, blant annet avvikling av seniortilskudd, jamfør vedtak i sak 142/20, samt vurdere fremtidig administrativ og politisk organisering. I tillegg har området et pågående arbeid med gjennomgang og reforhandling av tilskuddordninger til for eksempel IKSer.

Uløste innsparingskrav vil bli konkretisert i forbindelse med perioderapportene i 2021 og økonomiplan 2022-2025.