Samfunns- og utviklingsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2021 var 81 350 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året vokste kommunen med 855 innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,06 prosent. Dette er en svak nedgang fra fjoråret som utgjør om lag 0,1 prosentpoeng.

I likhet med fjoråret står fødselsoverskuddet (fødte minus døde) for om lag to tredjedeler av veksten, mens nettoinnflyttingen står for en tredjedel. Det ble født færre barn i 2021 enn i 2020, og tallet på fødte synker for sjette året på rad. I alt ble det født 967 barn i 2021. Nettoinnflyttingen er sammensatt av innenlandsk nettoinnflytting og nettoinnvandring. 

Befolkningsveksten i landet som helhet var 0,6 prosent. Rogaland fylke hadde om lag tilsvarende vekst som landet på 0,7 prosent, mens kommunene Stavanger og Sola hadde lavere vekst enn landet og fylket med 0,4 prosent.

Demografi

Sandnes har en ung befolkning sammenlignet med landet som helhet. 27 prosent av Sandnes sin befolkning er under 20 år. For landet som helhet er tilsvarende tall 23 prosent. Andelen av befolkningen som er 60 år og eldre er om lag 18 prosent i Sandnes mot nærmere 24 prosent på landsbasis.

Alderssammensetningen har betydning for de tjenestene kommunen tilbyr sine innbyggere. En fortsatt ung befolkning vil ha behov innen barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv. Sandnes har hatt sterk befolkningsvekst siden år 2000, og vekst i alle aldersgrupper. Veksten har vært sterkest i gruppen 67-79 år. Befolkningsframskrivinger viser at trenden med lavere vekst i den yngste delen av befolkningen vil fortsette framover, samtidig som vi forventer en høyere andel eldre.

Boligbygging

I 2021 ble det ferdigstilt 398 boliger. Dette er en økning fra 2020 som tilsvarer 56 boenheter. Selv med en økning fra året før er det likevel et lavt antall. Kun i 2020 ble det ferdigstilt færre boliger enn i 2021, sammenlignet med de ti siste årene. Antall gitte igangsettingstillatelser var også på et lavt nivå i 2021, og er halvert sammenlignet med 2020. Selv om det ble gitt få igangsettingstillatelser i 2021 så er det likevel god boligbyggingsaktivitet i kommunen. Det høye antallet igangsettingstillatelser fra 2020 vil sannsynligvis ferdigstilles de neste årene. Boligbygging vil variere fra år til år, men på lengre sikt vil boligbygging likevel henge sammen med folketallsveksten.

Kommuneplanen

Revidering av kommuneplanen under overskriften «videreutvikle og forsterke» har pågått i hele 2021. Kommunedirektøren skal legge fram sitt forslag til kommuneplan i mars 2022. Sentrale aktiviteter har vært:

• Framskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for endringer i samfunnsdel og arealdel. Det har vært gjennomført en utredning knyttet til bolig, som har sett på både befolkningens boligpreferanser og betydningen det har for fortetting og transformasjon i byutviklingsaksen. Kunnskapen som er fremskaffet vil gi anbefalinger til revidert arealstrategi og endringer i kommuneplankartet. Det er i tillegg gjort arbeid på alternative utviklingsretninger, gjennomføring i byutviklingsaksen og på næringsareal. Kartleggingen av næringsareal har gitt kunnskap om ledige næringsareal og mulighetene for fortetting. Kunnskapen tas med i revisjonen av samfunnsdelen og arealkart og bestemmelser.
• Alle FNs bærekraftmål ligger til grunn for kommunal planlegging. Det er gjennomført administrative og politiske prosesser for å komme frem til hvordan Sandnes kommune skal arbeide videre med dette i en Sandneskontekst knyttet til mål og strategier. Politikerne vedtok i juni 2021 særlig oppmerksomhet på noen utvalgte bærekraftmål; fokusmål i tillegg til øvrige. De valgte målene er i hovedsak knyttet til sosiale forhold og skal gis et særlig fokus og samsvarer med utfordringsbildet og vedtatt planprogram.
• Våren 2021 ble det annonsert ønske om eksterne arealinnspill til ny kommuneplan. Over 100 små og store forslag til endringer i arealkart og nye forslag til arealformål kom inn. Høsten ble brukt til å vurdere innspillene. Kommunedirektørens vurdering og anbefaling av innspillene kommer i høringsforslaget til ny kommuneplan.

Sentrumsplanen

2021 har vært preget av høy aktivitet i sentrum. Ruten bypark er åpnet og er blitt et nytt samlingspunkt i sentrum. Parken har medført at også private aktører i området har igangsatt prosjekter for å bygge opp om dette sentrale sentrumsområdet.

Bussveien bygger også opp om bilfrie gater og sentral holdeplass på Olav Vs plass. Bussen skal underordne seg myke trafikanter i dette sentrale byrommet. Planarbeidet har foregått for fullt i året, og planen skal sluttbehandles våren 2022.

Byroms- og gatebruksplanen har som mål å skape gode nettverk som ser alle byrom i en sammenheng. Planen skal gi en samlet oversikt over trafikkbildet i sentrum. I tillegg skal den angi materialbruk i gater og byrom. Arbeidet startet i 2020 og i 2021 har det blitt utarbeidet et utkast til planen som i starten av 2022 skal presenteres for offentlige og private instanser for innspill. Det er mål om at planen skal være klar for politisk behandling til sommeren 2022.

Kommunestyret har vedtatt å etablere havnebad i vågen. Plassering i indre vågen ved Havnespeilet er valgt, da dette vil gi et verdifullt bidrag til aktivitet både i havnen og på havnepromenaden. De tilhørende reguleringsprosessene er gjennomført slik at anlegget nå kan realiseres.

Det store utbyggingsområdet Elveparken i Vågenområdet er under planlegging. En stor offentlig park langs Storåna skal etableres og kommunen har startet et prosjekt for programmering og utforming av parken. Dette omfatter både på terreng og selve elveløpet for å sikre et biologisk mangfold i Storåna. Prosjektet omhandler og arbeid med å få gjenreist Gann Gravaren Teglverks gamle lagerbygg, Tørkeloftet, som det siste kulturminnet som dokumenterer byens teglverksindustri.

I 2020 ble det igangsatt et prosjekt som skal undersøke og beskrive utviklingsmuligheter for en sammenhengende havnepromenade fra Norestraen til Rovik. Prosjektet er nå ferdigstilt, men på grunn av situasjonen med covid-19 er resultatet ikke presentert. Dette vil bli gjort så snart situasjonen tillater det.

Konsernprosjekter

Flere by- og samfunnsutviklingsprosjekter er kommuneovergripende og krever derfor løsninger og oppfølging på tvers av tjenesteområder og foretak. Kommunedirektøren følger opp de vedtatte konsernprosjektene. I dette ligger også prioritering av å sikre samordning av prosjektene på tvers. Kommunen har i løpet av 2021 vært framoverlent i forhold til sin tilretteleggerfunksjon i by- og samfunnsutviklingen. Resultateffekter som er oppnådd er blant annet mer effektiv ressursbruk og samordning i gjennomføringene, og forbedring av både kommunikasjonen og informasjon ut til innbyggere og næringsliv. Sentrum står i en omfattende omforming. I dette skal også sentrum fungere på en sikker måte for så vel beboere som næringsliv og brukerne av sentrum.

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2021 er som følger:

• Ruten byrom er et rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Det ble i 2019 gitt dispensasjonen for å starte opp, med vilkår om etablering av nytt offentlig parkeringsanlegg i utviklingen av kvartalet S1. Hele prosjektet er et rent kommunalt prosjekt, prioritert i økonomiplan. Gjennomføringen skjer i etapper. Første etappe Rådhusplassen ble ferdigstilt til 17. mai 2020, mens søndre del av selve Ruten ble åpnet for publikum 3. juli 2020. Den 23. oktober ble hele området tatt i bruk i forbindelse med den utsatte Byfesten og forsiktig gjenåpning av samfunnet etter nesten to år med pandemirestriksjoner. Siste etappen av Ruten blir fullført samtidig med bussveien over Olav Vs plass, antatt i løpet av 2023. Parallelt er det lagt nye VA-ledninger i Vågsgaten, slik at nødvendig stenging av gateløp ble kortest mulig. Innbyggerne har tatt Ruten i bruk for fullt, som møteplass, skating og som et trivelig byrom å være i. I hele sommerferien var det aktivitetstilbud for barn og unge i «Sommer på Ruten». I august ble Foodtruck-festivalen gjennomført. Fra november og ut året ble området omgjort til et Vinterland, med isbane, boder, julegran og pariserjul. Navnet Ruten er nå vedtatt, og dette har i løpet av 2021 blitt det sentrale rekkefølgetiltak som planen la til grunn. Innbyggere og næringsliv har tatt byrommet i bruk for fullt, det er det viktigste som er oppnådd. Så er det en ekstrapremie til alle at byrommet også har høstet internasjonal annerkjennelse, med sammenligninger til Barcelona.

• Havneparken Sandnes: Sandnes Indre Havn Infrastrukturselskap AS (SIAS) er grunneiereid selskap i Havneparken med ansvaret for felles kommunalteknisk infrastruktur. Selskapet er avhengig av utbyggingsaktivitet, da inntektene i sin helhet kommer fra refusjoner. Da både private prosjekter og kommunen besluttet å måtte skyve oppstart av sitt kvartal S1, sto SIAS høsten 2020 i en situasjon der refusjonsinntektene stoppet. Dermed stoppet også selskapets arbeid med å ferdigstille og opparbeide ny infrastruktur i Havneparken. Området fremsto i stor grad som en byggeplass, samtidig var kvartalet A6 tatt i bruk og folk flyttet inn. SIAS ba kommunen om en dialog for å løse opp i situasjon generelt og av hensyn til beboerne spesielt. Resultatet ble at kommunestyret vedtok å foreta en a-konto-innbetaling for S1 på kr 20 millioner, fordelt over 2021 og 2022. Avtalen som ble inngått (Fsak 12/21) fastsetter at midlene disponeres til omforente prioriterte tiltak som kommer hele Havneparken til gode. 
  I 2021 har nå havnepromenaden langs Ovalen, parkområdet i nord og uteområdene blitt fullført. Gateløp med fortau i tverrforbindelsen mellom Jernbaneveien og Elvegata er opparbeidet og adkomstforhold ryddet opp i. Parallelt har vedtatt bevilgning i 2021 gjort det mulig å opparbeide midlertidig offentlig parkering på S1 kvartalet. Offentlig område frem til Sandnes Læringssenter på nabokvartalet er opparbeidet med midlertidig grøntområde. Ved utgangen av 2021 fremstår Havneparken som et langt mer attraktivt og brukervennlig område. Tilgangen til sjøen som er etablert har åpnet området og blitt tatt aktivt i bruk som nærområde, men også et nytt byrom. Ved utgangen av 2021 rapporteres det om god fremdrift i salget av neste kvartal i Havneparken. I tillegg har kommunestyret prioritert midler til igangsetting av byggearbeider i S1 kvartalet i 2024.

• Skeianeområdet: Godkjent områdeplan omfatter området rundt gammelt rådhus og Haakon VII’s gate bsak 64/17. Rekkefølgetiltak i områdeplanen er blant annet oppgradering av Telthusveien og omlegging av ledningsnett i Jærveien. Arbeidet har pågått i hele 2021, og gjennomføres koordinert med fremdriften i utbyggingen av Rådhusmarka og gamle rådhuset sine fremdriftsplaner. Tiltakene er fullført slik at utbyggingen på gamle rådhustomten sto ferdig på slutten av året.
  
  Det er også et rekkefølgetiltak i områdeplanen at Haakon VII’s gate skal oppgraderes til gatetun. Tverrfaglig gruppe inkludert Bane NOR Eiendom AS har utarbeidet detaljreguleringsplanen. Prinsippsak om finansiering og gjennomføring av gatetunet ble godkjent av formannskapet i sak 69/21. Investeringsmidler er avsatt i ny økonomiplan og arbeidet planlegges igangsatt i løpet av høsten 2022. Kommunens tre eiendommer i Haakon VII’s gate ble solgt og overtatt av private aktører høsten 2021 (FSK O-sak 12/21).
  
  Parallelt med tiltakene i Skeianeplanen, har det pågått arbeid med åpning av Stangelandsåna og omlegging av ledningsnett gjennom kirkeparken fra Storgata til krysset ved Jærveien/St. Olavs gate. Prosjektet er en del av kommunedelplan for sentrum. Kommunen har byggherreansvaret, mens finansieringen er dels refusjoner fra utbyggingsprosjekter, avgiftsfinansiert og ordinære skattefinansierte midler. Hele anlegget ventes fullført i 2022.

• Elveparken og Storåna: Utbygger av Elveparken og Sandnes kommune har inngått avtale om utarbeidelse av områdereguleringsplan. Planprogrammet er fastsatt. Det ble den 14. april 2021 vedtatt av utvalg for by- og samfunnsutvikling å legge forslag til detaljreguleringsplan for nordre del av området (plan 201918) ut på høring. Planforslaget omfatter om lag 41 daa, hvorav 12 daa er parkområdet. Åpning av Storåna og opparbeidelsen av parkområdet er et sentralt plangrep i kommunedelplan for sentrum. Tiltaket er krevende. Prinsipper for åpningen av Storåna er lagt i Fsak 44/19. Her ble også finansiering av videre arbeid lagt. Planleggingsmidlene strekker seg over 2020 og 2021. Oppfølgende arbeid vil fortsette i 2022 og i samordning med sluttføring av pågående detaljreguleringsplan.

• Norestraen: Det er vedtatt at bussveitraséen skal gå i Strandgata. Arbeidsfellesskapet med to private grunneiere og kommunen har i samsvar med avtalen med plan fullført arbeidet med områdereguleringsplanen i 2021. Prosjektet har vært pilot i medvirkningsopplegget «Byromspillet», der spesielt parkens rolle og funksjon for nærområdet sto i fokus. Den offentlige parken skal jamfør bestemmelsene utvikles med grunnlag i godkjent teknisk plan. Dette er samme løsningen som er benyttet for byrom Ruten. Arbeidet med utarbeidelsen av teknisk plan ventes utført i 2022. Kommunedirektøren etablerer en tverrfaglig gruppe til å forestå denne oppgaven. Vesentlig i mandatet for arbeidet er å videreutvikle prinsippene som er lagt i områdeplanens utomhusplan og illustrasjoner, slik at åpenhet til sjøen og allmenn bruk av området utvikles i tråd med innspillene fra «Byromspillet».

• Parkeringsstrategi for Sandnes sentrum: Nytt offentlig parkeringsanlegg på kvartalet S1 i Havneparken er det første prioriterte tiltaket. På grunn av kommunens krevende økonomiske situasjon har prosjektet blitt skjøvet, men har nå vedtatt oppstart i 2024. Godkjent detaljreguleringsplan legger til rette for kombinert bygg med parkeringsanlegg og næring. Disponering av næringsdelen i de øverste etasjene kan være aktuell for å løse behovene for kommunens kontorlokaler. Flere virksomheter er lokalisert i leide lokaler i sentrum. Det vil bli fremmet egen sak om forslag til funksjonsprogram for utbyggingen av S1 kvartalet. Kommunens ulike behov for lokaler de kommende årene utredes i 2022 og blir en del av underlaget til endelig sak om S1 bygget.

• Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Kommunens verktøy i arbeidet er næringsutviklingsstrategien vedtatt i 2021. I tillegg gir eierstrategien overfor Sandnes tomteselskap KF oppdrag om å dreie utviklingen av nye områder inn i definerte transformasjons- og senterområder i kommunen som helhet samt Sandnes sentrum.

• Grønt skifte og nye næringer: I løpet av 2021 har betydningen av å bidra til omstilling, endring og det grønne skifte i næringslivet stått høyt på dagsorden. Med Sandnes sin beliggenhet, etablerte næringer og infrastruktur har kommunen blitt sett som attraktiv for nye næringer, blant annet batteriteknologi. I samarbeid med to private aktører utvikler Sandnes tomteselskap KF egnede næringsarealer på Sviland. Prosjektsamarbeidet (sak 38/21) har som formål å få frem et større regulert næringsområde som kan utvikles til etablering av denne typen næringer. Reguleringsplanen påregnes fullført i 2022. I den forbindelse vil også mulig selskapsetablering og finansiering av dette bli fremmet for kommunestyret. Kravene som stilles til kapasitet i strømforsyning og annen infrastruktur er omfattende. Tiltakene er tidsmessig krevende. Finansielt grunnlag vil derfor bli en sentral del av beslutningsgrunnlaget. Utviklingen av slike områder er ikke sammenlignbare med mer tradisjonelle næringsområder, slik det gjort hittil. Arbeidsfellesskapet arbeider med disse spørsmålene og foretaket gjør i tillegg egne vurderinger.
  
  I Foss-Eikeland området er det om lag 30-40 daa næringsarealer som kan utvikles. Det betinger at det kan skaffes areal for relokalisering for Sandnes og Jæren Rideklubb. Det har i 2021 blitt arbeidet med relokaliseringsalternativer. Område på Helgeland er utredet. Konflikt med landbruks- og jordvernhensyn har gjort at dette er lite hensiktsmessig. Høsten 2021 er det vurdert muligheter i Vagle-området. Forhandlinger pågår. Om det kan oppnås en løsning er ikke avklart. Det fremmes sak om relokaliseringsspørsmålet i februar 2022.

• Regionalpolitisk næringssamarbeid: I løpet av 2021 er Energihovedstad-prosjektet og Havbruksområdet blitt formaliserte samarbeider. Begge rådene har til formål å styrke kunnskapsgrunnlaget om næringene, men også regionens fortrinn til utvikling av næringene. Deltakerne er kommunene, næringene og fylkeskommunen. Kommunestyret har vedtatt at Sandnes er representert med ordfører i begge rådene.

Byantikvaren

Sandnesløftet er videreført og har som mål å bidra til et felles løft for å styrke bystolthet, byidentitet og en vakrere by forankret i kulturminneplanens kunnskapsgrunnlag. Prosjektet skal bidra til å fremme bruk og gjenbruk av kulturarven i en helhetlig by- og stedsutvikling forankret i FNs bærekraftsmål. Strategien har et særlig søkelys på innbyggerinvolvering og å utnytte kreativiteten i lokalsamfunnet. Sandnesløftet vektlegger samarbeid for å fremme synergier, både på tvers mellom ulike avdelinger i kommunen og mellom kommunen, næringsliv og sivilsamfunn.

Næring

2021 ble også et unntaksår med covid-19, men arbeidsledigheten bedret seg og aktiviteten i oljenæringen tok seg opp. Næringslivsaktører og ansatte har vist stor endringsvilje og endringsevne for å møte nye utfordringer og uforutsigbarhet i forbindelse med pandemien.

For næringsavdelingen har dette resultert i et tettere samarbeid med næringslivet, både lokalt og regionalt. Det har vært ekstra behov for informasjon og oppfølging av ekstraordinære covid-19 midler, med formål om å generere økt aktivitet og verdiskaping i næringslivet.

Samarbeidsavtalen om næringsarbeid regionalt med Stavanger og Sola kommune ble iverksatt i 2021. Prosjektsamarbeid ligger til grunn i avtalen. Det ble igangsatt regionale prosjekter som Energihovedstaden, Prosjekt helårsturisme og Nye muligheter (i regi av Næringsforeningen i Stavanger regionen).

For å styrke en svekket reiselivsbransje ble prosjektet UtiSandnes videreført sammen med Region Stavanger. Kampanjen var målrettet, og markedet var regionalt og nasjonalt. Målgruppen for sommerkampanjen var småbarnsfamilier, og evaluering har vist at kampanjen traff godt, med større besøkstall i perioden enn forventet.

Havneparken Bobilparkering, fikk et besøk på 821 bobiler i løpet av 2021, mot 450 i 2020.  Bobilparkeringen vil være tilgjengelig også i 2022. Det må i løpet av 2022 gjøres en vurdering av sentrumsnær bobilparkering, da Havneparken er under utbygging.

Varatun parsellhage åpnet i mai 2020 og har 80 parseller til leie samt et fellesområde og et utstyrsrom på Varatun gård. Parsellhagen er et treårig pilotprosjekt hvor det vil tas en evaluering av verdien parsellhagen har for trivsel og attraktivitet for området samt sosialisering og inkludering for medlemmene.

Næringsavdelingen deltar og følger opp nasjonalt smartbynettverk. Smartbynettverket samarbeidet, og hadde felles stand på Smart City Expo World messen i Barcelona. Prosjektet Barnas by ble presentert som et medvirknings- og involveringsprosjekt. Sandnes kommune er medlem av Nordic Edge, Stiim Aqua Cluster, Smart Care Cluster og Tunnel Safety Cluster.

Innovation Dock er etablert i Sandnes, og kommunen har dermed fått et gründermiljø med mange spennende bedrifter og eiere som har vekstambisjoner. Innovation Dock har fullt belegg i sine lokaler og har planer om utvidelse i Havneparken. Aktiviteten har vært begrenset med bakgrunn i covid tiltak. Miljøet for vekstbedrifter og gründere på FOMO på Forus har befestet og videreutviklet seg.

Sandnes kommune er medlem av Skape.no, som er et partnerskap mellom alle 23 kommunene i fylket. I 2021 var det 186 kursdeltakere, av totalt 1 730, fra Sandnes. Det var flest deltakere på temakurs og introduksjonskurs. Det var 66 etablerere fra Sandnes som fikk individuell rådgivning, av totalt 352. Det ble gitt 29, av totalt 166, næringsfaglige vurderinger for etablerere i Sandnes.

Bedriftsutvikling ytre Ryfylke (BYR) er et samarbeidsprosjekt med Sandnes/Forsand, Strand, Hjelmeland og Statsforvalteren. De tilbyr etablererveiledning, hjelp til søknader og næringsfaglige vurderinger. I løpet av 2021 fikk BYR 176 forespørsler, hvorav 16 fra Sandnes/Forsand. Rundt 70 prosent av de som tar kontakt starter egen virksomhet og mange av disse har fått støtte av Innovasjon Norge. BYR samarbeider tett med Lysefjorden Utvikling AS og Ryfylke IKS. BYR har også arbeidet med enkelte bedrifter i Forsand, for å bidra til videreutvikling.

Ressursgruppen for Sandnes, Næringsforeningen i Stavangerregionen, har fire til fem møter i året, og har dagsaktuelle temaer på dagsorden. Ressursgruppen arrangerer seminarene Treffpunkt Sandnes. Grunnet pandemisituasjonen har det være færre Treffpunkt møter enn tidligere år.

Stavanger regionens Europakontor er organisert til Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen ivaretar sekretariatsfunksjonen her hjemme og kontoret har i tillegg egne ansatte i Brussel. Sandnes kommune har representant i styret, arbeidsgruppe og faggrupper.

Næringslivsutvalget (NLU) hadde også i 2021 begrenset aktivitet grunnet covid-19 situasjonen. Det har også være dialogmøter med næringslivet, med bakgrunn i covid-19 situasjonen. NLU fikk delegert myndighet til å vurdere covid-19 søknader samt gjøre tildelinger, dette ble gjort med bakgrunn i en raskere og mer effektiv vurdering av søknadene.

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

FHIs folkehelseprofil for Sandnes 2021

Folkehelseprofilen for 2021 viser at Sandnes kommer spesielt godt ut på oppvekst og levekår, men skårer også godt på andre områder. Sandnes ligger signifikant bedre an enn landet som helhet blant annet når det gjelder

• andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt
• andel som gjennomfører videregående opplæring
• forventet levealder for både kvinner og menn

Den tverrfaglige folkehelsegruppe gjennomgår hvert år FHIs folkehelseprofil, og benytter blant annet denne til å holde løpende oversikt over folkehelsen i kommunen og til å identifisere områder som bør prioriteres.

Sykkelbyen Sandnes

Det treårige sykkelprosjektet ble formelt avsluttet i denne formen og evaluert i desember 2021. Prosjektlederne Gunn Rita Dahle Flesjå og Kenneth Flesjå har bidratt stort til å vekke «Sykkelbyen Sandnes» til live igjen. Målsetningen for prosjektet var å øke sykkelandelen fra 5 prosent til 10 prosent i løpet av prosjektperioden. Den siste reisevaneundersøkelsen viste at det nå er 11,8 prosent som sykler til jobben, 6,3 prosent som sykler i fritiden og 19,6 prosent som sykler til skole eller studier.

Det er satt opp nye sykkelstativ i sentrum og på en rekke skoler, og det vil bli satt ut sykkelstativ på utvalgte idrettsanlegg. Tall fra Kolumbus viser at det har totalt vært 59 509 leieforhold av Bysykkelen, hvor gjennomsnittlig distanse og leietid er henholdsvis 15 minutter og 2,9 km. Det meste av bruken skjer i sentrum. I pumptracken i Sandvedparken er det stor aktivitet, som bidrar til at barn og unge mestrer sykkelen på en god måte. Sykkelstier er skiltet og merket, og her gjenstår noe arbeid i Sandnes øst. En ny pumptrack i Gamlaverket park og aktivitetsområde planlegges ferdigstilt i 2022.

Det er blitt satset på å ha økt vedlikehold på utvalgte gang og sykkelstier i perioden. Ved snøfall og is benyttes salt/brøyting, og målet er å ha bar asfalt før jobb- og skolesyklisten skal i vei. Det har også vært en betydelig økt frekvens på kosting, slik at sand og løv fjernes fortløpende. Denne satsingen vil fortsette. Oppfølging av tilrettelegging for sykkel går nå inn i organisasjonen på ordinært vis, og det blir mindre kampanjer og tiltak i skolene. Det er et godt samarbeid med fylkeskommunen om fortsatt satsing på «Sykkel i skolen».

Medvirkning i planprosesser barn og unge 

Innovasjonsprosjektet «Hva er planen?» styrker barn og unges medborgerskap. Det tverrfaglige prosjektets mål er å videreutvikle systemet for medvirkning i kommunale planprosesser. Elever og lærere i Sandnesskolen har gjennom møter og kreativ workshop uttalt seg om hva som skal til for at de kan være med og utvikle sin kommune. Nytt årshjul for Barn- og unges kommunestyre ble også vedtatt, for å forbedre sammenhengen mellom unges stemme og planarbeidet.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

Regionalplan for Jæren

Regionalplan for Jærens visjon er «en bærekraftig og endringsdyktig region» og har et perspektiv mot 2050. Gjennom retningslinjer og faglige råd for en rekke plantema og en regional planbestemmelse for handel, angir regionalplanen felles rammer og regional politikk for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging i regionen.

Sandnes kommune har deltatt aktivt i ulike plansamarbeid som oppfølging av vedtatt regionalplan. Det er i samarbeid med kommunene utarbeidet veileder for Arealstrategi og jordvernmål. Kommunen har også gitt innspill til temakart om viktige regionale blågrønne strukturer. Sandnes og Stavanger har i samarbeid med fylkeskommunen og Asplan Viak utarbeidet rapporten Gjennomføringsstrategi for bybåndet. Rapporten utforsker hva som er drivere og hindringer for fortetting og transformasjon.

IKDP Forus

Kommunene Sandnes, Stavanger og Sola vedtok i april 2021 å sende interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus) på ny tilleggshøring. Det har vært en oppfølgende prosess høsten 2021 med oppsummering av merknader og forberedelser til mekling. Planen forventes sluttbehandlet i 2022.

Bymiljøpakken og byvekstavtale

Bymiljøpakken består av syv parter: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg kommuner, Rogaland fylkeskommune og de statlige virksomhetene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Rogaland.

Avtalen forplikter partene i avtaleområdet til å nå målet om nullvekst i personbiltransporten. Nullvekstmålet er «I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange.»

Nord-Jæren er på rett vei for å nå målet om mindre kø og at veksten tas med kollektiv, sykling og gange. Byindeks for Nord-Jæren estimerer en nedgang i trafikkmengden for lette kjøretøy fra januar 2017 til august 2021 til rundt åtte prosent.

Styringsgruppen har vedtatt at alle hovedprosjekter skal vise tiltak som kan gi totale besparelser i pakken på omtrent 10 prosent i modernisering og standardreduksjon. Styringsgruppen påpeker at det også i fortsettelsen, til enhver tid, må arbeides med effektiviseringer og eller mulige standardreduksjoner som kan effektueres i prosjekter uten at dette går ut over formålet med prosjektet. Det er fortsatt stort behov for at handlingsrommet i pakken økes for å gi rom for nødvendig risikostyring.

I vedtaket fra sak 77/20 heter det at: Prosjektene i porteføljen som ligger nærmest utbygging i tid skal ha størst oppmerksomhet på optimalisering og kostnadskontroll, dette fordi det er her det er størst potensial for å realisere reelle kutt ettersom prosjekter som ligger lengre frem i tid vil ha større risiko i forhold til prosjektering, endringer i rammebetingelser med mer.

Styringsgruppen har arbeidet med oppfølging av PWC-rapporten etter gjennomgang av underskuddet fra Jæren pakke 1 og oppfølging av prosjektene i Bymiljøpakken. Det er et stadig økende misforhold med prosjekter som overstiger kostnadsrammen og inntektsbortfall grunnet manglende inntjening på bompengeordningen. Dette som følge av situasjonen med covid-19 og økende el-bilandel.

Kommunedelplan for dobbeltspor Sandnes-Nærbø

Høy befolkningsvekst og økning i arbeidspendling er årsak til at Jærbanen har en høy utnyttelsesgrad. Forventning om stor befolkningsvekst gjør også at det er behov for å øke sporkapasiteten videre sørover.

Sommeren 2020 varslet Bane Nor oppstart av kommunedelplan med konsekvensutredning for dobbeltspor på strekningen fra Sandnes (Skeiane) til Nærbø. Planen forventes oversendt Sandnes kommune i 2022 for førstegangsbehandling i 2023.

I henhold til plan- og bygningslovens § 3-7 overførte kommunene Hå, Time og Klepp ansvaret for oppgaven med å utarbeide og legge ut forslag til kommunedelplaner med vedlegg til høring og offentlig ettersyn til Bane NOR.

Kommunesammenslåingen

Å gjennomføre implementeringen av kommunesammenslåingen som ble iverksatt 1. januar 2020 er krevende og arbeidet tar tid. Prinsippdokumentet har nedfelt en overgangsperiode på to år. Det har vist seg å være helt nødvendig. Samtidig la kommunedirektøren i økonomiplan 2021-2024 vekt på at styringsfarten må holdes i alle tjenesteområdene og kommune felles, slik at den nye kommunen står godt fundamentert til å møte fremtiden når overgangsperioden er over. Ny kommune sin krevende økonomiske situasjon fordrer at dette gjennomføres med styring og effektivitet. Grunnlaget for 2021 viste behov for omfattende omstilling for å oppnå nødvendig samsvar med de økonomiske rammer kommunen faktisk har. Årsakene var til blant annet situasjon i regionalt næringsliv med store konjunkturendringer, virkninger av Covid-19 pandemien. Det er det gjort rede for dette i kapittel 5.

Erfaringene fra de to første årene viser ulikheter mellom tjenestene med hensyn til hvor smidig driften i den nye kommunen har gått, derav også hvordan brukere og innbyggere har opplevd å være en del av en ny kommune. Det har samtidig vært krevende for den nye kommunen i forhold til å få og kunne ta styringsgrep om forpliktelser og avtaler, men også driftsutgifter og investeringsprosjekter. Nye og uavklarte forpliktelser er kommer til, også i 2021.  Samtidig har den nye kommunen prioritert og fulgt opp med en rekke tiltak innenfor Prinsippdokumentets strategier knyttet til reiseliv og næringsutvikling i Forsand og Lysefjorden-området. Tilsvarende er det gjort en rekke tiltak innenfor tjenesteområdene oppvekst, og helse og velferd med så vel kompetanseheving som organisatoriske løsninger og tilførsel av spesialistkompetanse fra ulike fagenheter. Tilsvarende gjelder innenfor de tekniske tjeneste. Kommunale tjenester og tilbudet til innbyggerne i Forsand har med dette blitt styrket i løpet av overgangsperioden.

Covid-19 pandemien, med hjemmekontor og nedstenging også store deler av 2021 har vanskeliggjort arbeidet med å bygge en felles kultur i den nye organisasjonen.  Ansatte fra tidligere Forsand kommune har dels kunnet bruke kommunehuset på Forsand som arbeidssted. Den fulle integrasjonen og utviklingen av organisasjonen som det er satt mål om i Prinsippdokumentet er derfor ikke fullført i overgangsperioden som utløper 2021.

Et sentralt grep i Prinsippdokumentet er å styrke innbyggerinvolvering og deltakelse. Områdeutvalgene ble utformet som et ledd i dette. Utvalgene har vært i arbeid hele året og rollene til utvalgene begynner å ta form. Tilsvarende er Sandnes unges kommunestyre veletablert og har vist seg som en viktig stemme i lokaldemokratiet.

Kommunegrensen utredes på nytt

Det har hele tiden siden Stortingets vedtak i juni 2017 om sammenslåing av Forsand og Sandnes vært ulike syn på dette. Flere innbyggerinitiativ er fremmet og med forskjellige forslag. I oktober 2021 besluttet Kommunalministeren at innbyggerinitiativ om å grensejustere hele tidligere Forsand-området fra Sandnes til Strand. Statsforvalteren i Rogaland har fått i oppdrag å utrede saken og avgi sin tilrådning til departementet i februar 2022. Som en del av prosessen har statsforvalteren besluttet å gjennomføre en telefonspørring blant alle innbyggere som er 18 år og eldre i området. Sandnes og Strand kommuner har blitt holdt informert om arbeidet utover høsten 2021. Oppdraget om å levere fakta- og konsekvensnotat inn til arbeidet, er utført og oversendt.  Sandnes kommune har reist på prinsipielt grunnlag lovspørsmålet i denne saken, faller dette innenfor reglene om en grensejustering eller må det behandles som en reversering av Stortingets vedtak om sammenslåing. Kommunestyret behandlet den 13. desember 2021 saken og vedtok å be departementet om en avklaring i lovspørsmålet og et møte. Deler departementet kommunens syn i lovspørsmålet, har kommunestyret til hensikt å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning og sørge for en ryddig prosess. I svarbrev fra Kommunal og distriktsministeren 6. januar 2022 fremgår det at lovspørsmålet først blir vurdert når Statsforvalteren har avgitt sin utredning. Da vil kommunen også bli kalt inn til møte. Hele saken om mulig reversering/grensejustering skaper usikkerhet for innbyggere og næringsliv, men også for kommunen. Flere oppgaver, prosjekter og tiltak har måttet bli satt på vent til endelig beslutning foreligger. Dette er uheldig både med hensyn til økonomistyring og behovet for å holde fremdrift i samfunnsnyttige oppgaver og prosjekter som tjener innbyggerne i Forsand spesielt.