Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 6 MRD per 31. august 2019. Det har blitt tatt opp 251 MNOK i låneopptak så langt i år, ved refinansiering og ved opptak av nytt sertifikatlån. I tillegg er det tatt opp 175 MNOK i lån i Husbanken. Dette til videre utlån i form av startlån. Kommunens gjeld har økt med 6 prosent siden utgangen av 2018.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,84 prosent per 31. august 2019.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,5 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. august 2019. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 41 prosent ved utgangen av 2. tertial. Dette gir en reduksjon i andelen sertifikatlån-gjeld på 9 prosentpoeng fra utgangen av 2018.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet. Kommunen kan dermed få problemer med å refinansiere eller å ta opp nye lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. Kommunen har likviditet på bankkonto til å kunne dekke forfall på lån på kort sikt, slik at man har anledning til la være å refinansiere lån ved økte marginpåslag på renten. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. august 2019. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,52 prosent per 31. august 2019.

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, dvs. lån med obligasjonslånsbetingelser). Obligasjonslånet på 280 MNOK i Nordea har flytende rente, tilsvarende 3 måneders nibor + 0,5229 basispunkter. De øvrige obligasjons/gjeldsbrevlånene har fast rente. Det er blitt tatt opp tre nye lån i 2019 på hhv. 200, 201 og 200 MNOK. Lånene var tidligere sertifikatlån og har blitt omgjort ved refinansiering. Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 2,1 prosent.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. august 2019. Lån i Husbanken har økt med 10% fra utgangen av 2018. Dette kommer av at årets låneopptak på 175 MNOK ble tatt opp i 1. tertial. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,98 prosent per 31. august 2019.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

Utlån er redusert med en tapsavsetning på 10 MNOK per 31.08.2019. I 2. tertial har videre utlån vært på 151 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 56 MNOK i 2. tertial.

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med 3,2 MRD per 31. august 2019. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser, er andel lån hvor rentebinding bør vurderes negativt, tilsvarende kr -398 785 264. Ettersom beløpet er negativt vil kommunen tjene på at markedsrenten øker.