RNB 2018 og kommuneproposisjon 2019

Kommuneøkonomien er god etter flere år med inntektsvekst, samtidig som merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen og til pensjon har blitt lavere enn ventet. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i 2017 klart høyere enn anslått. De samlede inntektene i sektoren anslås å ha økt med kr 9,3 milliarder i 2017, hvorav kr 5,2 milliarder i frie inntekter. Veksten i frie inntekter ble kr 5,3 milliarder høyere enn det Stortinget la til grunn høsten 2016 i det opprinnelige budsjettet for 2017. Den høye inntektsveksten i 2017 skyldes i hovedsak høyere kommunale skatteinntekter. Regnskapstall viser at sektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble kr 1,8 milliarder høyere enn anslått i fjor høst, etter en betydelig oppjustering av skatteanslaget også til Nasjonalbudsjettet 2018. Den høye skatteinngangen er ikke et uttrykk for uventet sterk underliggende skattevekst, men derimot at tilpasninger til skattereformen blant private skatteytere har vært undervurdert. Skatteveksten i 2017 har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som følge av skattereformen. Videre ble også blant annet inntektene fra eiendomsskatt kr 1,2 milliarder høyere enn lagt til grunn.

Endringer i det økonomiske opplegget for 2018

Tabellen under viser kommunenes frie inntekter i 2017 og anslag for 2018 i nominelle priser. Inntektene i 2017 er korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd med videre, slik at inntektsnivået i 2017 og 2018 er sammenlignbart.

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018

Økt kompensasjon for gratis kjernetid i barnehagen

I saldert budsjett 2018 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet til kommunene med kr 24,8 millioner som kompensasjon for å heve beløpsgrensen for gratis kjernetid i barnehage for 3–5-åringer til kr 533 500 med virkning fra 1. august 2018. I etterkant av budsjettbehandlingen er det oppdaget at feil gjennomsnittsinntekt for husholdningene ble lagt til grunn. For å rette opp i dette foreslås det at bevilgningen økes med kr 14,2 millioner. For Sandnes utgjør dette kr 247 000.

Havbruksfondet

Av inntektene fra salg av ny produksjonskapasitet i norsk lakseoppdrett skal 80 prosent tilfalle kommuner og fylkeskommuner. Kommunene får 87,5 prosent av disse inntektene. Alle kommuner og fylkeskommuner som det framgår av Akvakulturregisteret at har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann får en respektiv andel av inntektene som skal fordeles årlig. I 2017 ble det fordelt totalt kr 60,4 millioner, og Sandnes kommune sin andel var på kr 121 000. I år skal det fordeles totalt kr 2,4 milliarder, kr 2,1 milliarder til kommunene og kr 300 millioner til fylkeskommunene. Det forventes at Sandnes sin andel er på om lag kr 4 millioner. Rådmannen kommer tilbake med endelig beløp i 2. perioderapport. 

Lavere lønnsvekst 2018

Anslaget for den kommunale deflatoren i 2018 er uendret sammenlignet med statsbudsjettet 2018. Lønnsveksten er nedjustert, mens prisveksten er oppjustert, i hovedsak på grunn av økte energipriser. Anslaget for lønnsvekst er nedjustert fra 3 prosent til 2,8 prosent. I gjeldende økonomiplan 2018-2021 ble lønnsreserven for 2018 fastsatt ut fra helårsvirkning av kjente oppgjør i 2017, og anslag på lønnsveksten i statsbudsjettet for 2018. I økonomiplan 2018-2021 er det tatt høyde for en lønnsvekst i 2018 på 3 prosent. En reduksjon i lønnsvekst fra 3 prosent til 2,8 prosent utgjør om lag kr 3,3 millioner. En eventuell reduksjon av lønnsreserven foretas i 2. perioderapport når en har faktiske tall på årets lønnsoppgjør.

Lavere lønnsvekst medfører lavere vekst i skatteinntektene til kommunesektoren. Som følge av at lønnsvekstanslaget er nedjustert fra 3 prosent til 2,8 prosent, er anslaget for kommunal skatt på inntekt og formue i 2018 nedjustert med knapt kr 500 millioner. Skatteinngangen for Sandnes kommune per april er imidlertid kr 16,4 millioner høyere enn budsjettert. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor gir dette en skattevekst per april på 5,1 prosent. I 1. perioderapport oppjusteres derfor skatteinntektene med kr 16,5 millioner. Prognosen for inntektsutjevningen viser per april en mindreutgift på kr 8,5 millioner. Rådmannen foreslår derfor i 1. perioderapport at den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet endres tilsvarende. 

Kommuneproposisjonen 2019

Regjeringen vil fortsette å prioritere solide og forutsigbare økonomiske rammebetingelser for kommunene. Regjeringen foreslår en vekst i de frie inntektene på mellom kr 2,6 og 3,2 milliarder i 2019. Dette tilsvarer en vekst i frie inntekter på mellom 0,7 og 0,9 prosent. Innenfor veksten i frie inntekter er kr 200 millioner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet. Videre er kr 100 millioner av veksten begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser til å kunne gi innbyggerne flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning, publisert i siste rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med omlag 0,5 prosent per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 prosent tilsvarer kr 1,2 milliarder i frigjorte midler, som kan brukes til å styrke tjenestene. Med lavere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet har Sandnes kommune de siste årene blitt drevet kostnadseffektivt, blant annet innen skole- og barnehageområdet. Når regjeringen nå innfører nye bemanningsnormen innenfor disse områdene vil tidligere års effektiviseringstiltak reverseres. Rådmannen er kritisk til bemanningsnormer.

Det er usikkerhet knyttet til merutgiftene grunnet demografiske endringer i 2019, og den varslede veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med dette. Befolkningsveksten gjennom året 2017 ble langt lavere enn tidligere antatt, og både fødselsoverskudd og nettoinnvandring var på det laveste siden 2005. Oppdaterte beregninger basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2017 anslår de samlede merutgiftene i 2018 til kr 1,7 milliarder, hvorav kr 1,4 milliarder belaster de frie inntektene. Dette er vesentlig lavere enn anslagene i statsbudsjettet for 2018, som var basert på hovedalternativet i Statistisk sentralbyrås siste publiserte befolkningsframskrivinger fra juni 2016. Merutgiftene grunnet demografiutviklingen for 2019 forventes også å være lavere enn det som har vært tilfelle i årene før 2018. Statistisk sentralbyrå publiserer nye befolkningsframskrivinger annet hvert år og vil publisere nye framskrivinger i juni 2018. I den forbindelse vil det bli gjort nye anslag på merutgiftene i 2019. Departementet tar sikte på å presentere disse beregningene i statsbudsjettet for 2019.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2019 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. 

Pensjonskostnader

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden kr 650 millioner i 2019, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Departementet har basert anslaget på forutsetninger om premie- og kostnadsvekst i 2018. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. 

Det legges opp til å endre forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for Statens pensjonskasse i 2019 ved at forventet avkastning på pensjonsmidlene settes ned med 0,2 prosentpoeng. Departementet vil opplyse nærmere om de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene i et eget rundskriv til alle kommuner og fylkeskommuner. 

Inntektssystemet for kommunene

I 2019 foreslås det ikke større endringer i inntektssystemet. De regionalpolitiske tilskuddene, inkludert veksttilskuddet, videreføres med samme kriterier og forutsetninger som i 2018. 

Veksttilskuddet gis til kommuner som i den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,4 prosent. Tilskuddet for 2018 er på kr 57 191 per innbygger utover vekstgrensen. Sandnes har de siste årene hatt lavere befolkningsvekst enn vekstgrensen (0,9 prosent i 2016 og 1,1 prosent i 2017), og vil fra og med 2019 ikke motta veksttilskudd. I 2016 og 2017 fikk Sandnes kommune henholdsvis kr 53,1 millioner og kr 35,2 millioner i veksttilskudd. I 2018 vil Sandnes få kr 10,4 millioner. 

I 2017 ble det innført en egen overgangsordning til kommuner som slår seg sammen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget. Ordningen videreføres som en del av innbyggertilskuddet i 2019, og kompensasjonen til den enkelte kommune beregnes på samme måte som i 2018. 

Skjønnstilskuddet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Departementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2019 blir satt til kr 1 548 millioner. Av denne rammen fordeles kr 1 166 millioner til kommunene.

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene settes til kr 1 000 millioner i 2019. Dette er en reduksjon på kr 100 millioner sammenliknet med 2018. Regjeringen mener at rammetilskuddet til kommunene i størst mulig grad bør fordeles etter faste kriterier og ikke etter skjønnsmessige vurderinger. Reduksjonen i basisrammen til kommunene overføres til innbyggertilskuddet, som dermed sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene.

I 2018 er det satt av totalt kr 75 millioner innenfor skjønnstilskuddet til kommunereform. I 2017 ble det etablert en overgangsordning til kommuner som skal slå seg sammen i kommunereformen, men som midlertidig får redusert basistilskudd og småkommunetillegg fram til de får inndelingstilskudd etter at sammenslåingen trer i kraft. I 2018 utgjør denne ordningen kr 135 millioner, hvorav kr 100 millioner finansieres av innbyggertilskuddet og kr 35 millioner av skjønnstilskuddet. Fra og med 2019 vil hele kompensasjonen til disse kommunene gis gjennom innbyggertilskuddet med en særskilt fordeling.

Det foreslås å sette av kr 120 millioner i tilbakeholdte midler i 2019 for å ha mulighet til å kompensere kommuner for kostnader etter uforutsette hendelser.