Eiendomsskatt

I Norge er eiendomsskatten en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova.

Eiendomsskatt kan i utgangspunktet skrives ut på alle faste eiendommer (1. januar i skatteåret). Til faste eiendommer regnes bygninger og tomt som hører til husløse grunnstykker som hager, løkker, vannfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, brygger og lignende samt verk og bruk og annen næringseiendom. Til verk og bruk regnes fabrikker, sagbruk, møllebruk, skipsverft, industrielle verk, gruver, steinbrudd, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vannfall og vannfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplasser og lignende arbeids- og driftssteder. Bygninger og anlegg skal regnes sammen med verket eller bruket når de hører til eller er nødvendig til verksdriften. Til annen næringseiendom regnes for eksempel kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringssteder med videre.

Eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt er:

a) Eiendom som staten eier, så langt
- Eiendommen blir brukt av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringen.
- Eiendommen blir brukt til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturer mv.
- Eiendommen har historisk bygg eller anlegg.
- Eiendommen blir brukt av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
- Eiendommen tilhører statens samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
- Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.

b) Eiendom som hører til jernveier til allmenn bruk, så langt og så lenge eiendommen blir brukt i virksomheten.
c) Kirker.
d) Eiendommer som kommunen selv eier.
e) Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt hos seg.
f) Eiendom som statens lufthavnselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter eiendomslovens bokstav a femte strekpunkt.
g) Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav a sjette strekpunkt i eiendomsloven.
h) Eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskole tilknyttet slik drift.
i) Ikke utbygde deler av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjelder likevel ikke tomteareal, selv om arealet ikke er utbygd enda.

Bystyret kan skrive ut eiendomsskatt enten på:
a) fast eiendom i hele kommunen, eller
b) faste eiendommer i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller
c) bare på verk og bruk i hele kommunen, eller
d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller
e) eiendom både under bokstav b og c, eller
f) eiendom både under bokstav b og d, eller
g) faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom.

I 2015 benyttet 355 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt, det vil si 83 prosent av kommunene. Av disse hadde 221 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 199 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen kr 11,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2015. Dette utgjør en økning på 16,1 prosent fra 2014.

Det første året det blir skrevet ut eiendomsskatt kan ikke skatten være mer enn 2 promille av taksten på eiendommen. Men enkelte unntak (eigedomsskattelova § 13) kan skattesatsen ikke økes med mer enn 2 promille for hvert år, opp til maksimal skattesats på 7 promille. Den årlige skattesatsen vedtas av kommunestyret.

Ved en kommunesammenslåing har den nye kommunen anledning til å vedta å bruke den høyeste satsen som har vært i bruk i én av kommunene før sammenslåingen. Den sammenslåtte kommunen kan også vedta at skattesatsen skal økes med 2 promille fra den høyeste satsen som har vært i bruk i én av kommunene før sammenslåingen.

Som vi ser av punkt d over er mulig å innføre eiendomsskatt kun på verk, bruk og annen næringseiendom. Stavanger fikk i 2015 kr 142,5 millioner i eiendomsskatt fra verk, bruk og annen næringseiendom (skattesats på 4 promille) og det er anslått at Sandnes kan oppnå en eiendomsskatt på verk, bruk og annen næringseiendom på om lag kr 30 millioner, med en skattesats på 2 promille. Det er adgang til å differensiere skattesatsen mellom skatt på bolig- og fritidseiendommer og andre eiendommer (verk, bruk og andre næringseiendommer).

Eiendomsskatt på verk, bruk og annen næringseiendom avhenger av taksten på eiendommen. Verk og bruk skal som hovedregel verdsettes til substansverdi. Substansverdi er anleggets tekniske verdi, det vil si gjenanskaffelsesverdi, med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Tele, kommunikasjons-, kabelfjernsyns- og kraftanlegg og lignende takseres særskilt. Det er særregler for beregning av eiendomsskatt for kraftanlegg, jamfør eigedomsskattelova § 13.

Verdien på annen næringseiendom skal ta utgangspunkt i at tomtene er fullt utnyttet, med mindre det er sannsynlig at eiendommen har en høyere verdi på grunn av relevant utnyttingspotensial. Veigrunn, fellesområder og andre eiendommer som er en del av en hovedeiendom inngår normalt i taksten på hovedeiendommen. Dersom eiendommen benyttes til flere formål, skal eiendommen takseres forholdsmessig etter areal på de aktuelle brukstypene.

Det er ikke anledning til å benytte bunnfradrag i eiendomsskatt på verk, bruk og næring jamfør eigedomsskattelova § 11 annet ledd.

Av ASSS-kommunene har Oslo (eiendomsskatt på bolig fra 2016 og for verk, bruk og næringseiendommer fra 2017), Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø eiendomsskatt, mens Drammen, Bærum og Sandnes ikke har denne skatten. Total eiendomsskatt i disse kommunene varierer fra kr 131,4 millioner i Tromsø til kr 738,4 millioner i Bergen (tall fra 2015). Kommunenes størrelse har betydning, men størrelsen på eiendomsskatten per eiendom er også svært forskjellig i kommunene.