Makroøkonomiske forhold og risiko

Det er alltid en viss risiko for at forutsetningene som er lagt til grunn i økonomiplanen ikke slår til. Ved sviktende forutsetninger over tid kan kommunen havne i ubalanse ved at inntektene ikke er høye nok i forhold til de utgiftene som påløper.

Risikomomentene består av makroøkonomiske forhold og endring i statlige føringer og rammevilkår. Det er også risiko knyttet til interne forhold ved økonomien i Sandnes. 

Makroøkonomiske forhold

Norge har en liten åpen økonomi som vil si at vi i stor grad påvirkes av hva som skjer i verdensøkonomien. I vår region er det relativt mange som er sysselsatt innenfor olje og gassnæringen og lavkonjunktur i denne bransjen preger derfor kommunens økonomi. I følge Sparebank 1 SR-bank konjunkturbarometer fra september 2016 har bedriftene i sør- og vestlandsregionen mer optimistiske framtidsutsikter for det neste året, noe som kan være en indikasjon på at bunnen kan være nådd. Bedriftene i Rogaland er derimot ikke like optimistiske og har en forventning om en flat utvikling de neste tolv månedene. Dette indikerer at også denne periodens økonomiplan vil bli påvirket av lavkonjunkturen vi er inne i.

Verdens oljeproduksjon har økt betraktelig siden 2009, noe som har ført til store oljelagre og dermed kraftig reduksjon i prisen på olje de siste årene. Oljelagrene i OPEC – landene er fremdeles høye og Norges Bank prognoser om oljeprisen ligger på rundt 50-60 dollar fatet i årene som kommer fram mot 2020. Norges bank har forventninger om avtagende nedgang i petroleumsinvesteringene i 2017, etterfulgt av utflating i 2018 og moderat økning i 2019.

Forventinger om lav oljepris også i årene fremover vil ha betydning for kommunens skatteinntekter. Nyhetsbildet om oljeprisen varierer imidlertid og oljeprisen kan komme til å stige raskere enn prognosene tilsier.

I slutten av september kom meldingene om at oljekartellet Opec har kommet til enighet om at produksjonskutt. Medlemslandene skal ha blitt enige om å redusere sin samlede oljeproduksjon fra 33,24 millioner per dag til 32,5 millioner. Hvordan kuttplanene skal realiseres er foreløpig ikke bestemt. Det blir først avtalt på OPEC-møtet i november. Det er og i skrivende stund fall i oljelagrene i USA.

Et annet moment som kan ha utslagsgivende effekt for kommunens økonomi er renten. Verdensøkonomien er fremdeles preget av usikkerhet og lav vekst, noe som kan indikere lave rentenivåer også i årene fremover. Dette samsvarer også med Norges bank sine prognoser om at styringsrenten vil være i underkant av 1 prosent i 2019.

Budsjettrisiko

Risikoen for at kommunen kan gå med underskudd og havne i langsiktig økonomisk ubalanse anses nå å være tilstede. Dette kommer av sviktende inntekter, lav ressursbruk i de store tjenesteområdene, høye innsparingskrav og lavt netto driftsresultat.

Dersom arbeidsmarkedssituasjonen blir ytterligere forverret med lavere skatteinngang og høyere utgifter til sosialhjelp vil det påvirke budsjettet negativt. Et dårligere arbeidsmarked kan også medføre at befolkningsveksten blir enda lavere enn forutsatt og at det investeres mer i sosial og teknisk infrastruktur enn det det blir behov for.

Resultatenhetens evne til å innfri innsparingskravene og styre egen økonomi innenfor de lavere budsjettrammer vil også i årene som kommer være svært viktig. 

Når det gjelder tjenestetilbudet vil det alltid være en risiko for at det brukes for lite midler på forebygging og tidlig innsats. Dette kan gi seg utslag i høye kostnader på lang sikt.

Rentene er på et historisk lavt nivå. I 2016 er det reforhandlet gamle fastrenteavtaler og inngått nye avtaler på til sammen kr 1,26 milliarder. Netto lånegjeld med renterisiko er pt. tilnærmet lik null. I beregningene og budsjetteringen av renteutgifter er det i tillegg tatt høyde for at det kan inngås nye fastrenteavtaler. Risikoen for at en renteøkning skal påvirke budsjettet negativt de nærmeste årene er således lav.