Sentrale inntekter og utgifter

På sentrale inntekter er det merinntekter på kr 76,2 millioner per august. Merinntektene gjelder i all hovedsak skatt og rammetilskudd, konsesjonskraft, integreringstilskudd og avkastning på langsiktige plasseringer. Årsprognosen er merinntekt på kr 68,6 millioner før tilleggsbevilgninger og budsjettjusteringer i denne saken.

Skatteinngang og inntektsutjevning

Skatteinngangen for august består av innbetalt forskuddstrekk på kr 1,6 millioner og innbetalt forskuddsskatt på kr 2,8 millioner. I tillegg er det innbetalt kr 35,8 millioner i øvrige restanser, hovedsakelig innbetalt restskatt for inntektsåret 2020. Det er dermed totalt kommet inn kr 40,2 millioner i skatteinntekter, og dette er kr 11,2 millioner høyere enn budsjettert for august.

Akkumulert skatteinngang per august er på kr 1 725,4 millioner, noe som er kr 169,9 millioner høyere enn innbetalt skatt på samme tid i fjor. Dette gir en positiv skattevekst på 10,9 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. I sak om perioderapport per 30.04.2021 ble skatteanslaget for 2021 oppjustert med totalt kr 35 millioner. Dette er innarbeidet i tallene, og medfører at budsjettert skattevekst i 2021 er økt fra opprinnelig 8,4 prosent til 9,8 prosent. Per august ligger skatteinngangen totalt kr 39,4 millioner over budsjett.

Skattetallene for august på landsbasis er i skrivende stund ikke kjent, men per juli var skatteveksten for landet på 11,0 prosent. Per juli lå skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på 100,0 prosent for Sandnes. Skatteanslaget for landet ble endret i Revidert nasjonalbudsjett for 2021 (RNB). Regjeringen anslo da at kommunene ville få en økning sammenlignet med de faktiske skatteinntektene i 2020 på 8,6 prosent.

Inntektssystemet er bygd opp slik at kommunenes skatteinntekter skal utjevnes ved hjelp av inntektsutjevningen. Kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket med 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner som har inntekter under landsgjennomsnittet blir kompenserte med 60 prosent av differansen. Kommunene med skatteinngang over snittet finansierer kompensasjonen til de med skatteinngang under snittet. I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet kompenserte for 35 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger.

Per september (basert på skatteinngangen per 31. juli 2021, da inntektsutjevningen trekkes av rammetilskuddet to måneder etter skattemåneden) er det budsjettert med et akkumulert trekk på kr 9 millioner. Prognosen per september tilsier kr 17,7 millioner i inntektsutjevning, dette er kr 8,7 millioner høyere enn budsjettet. Sum av skatt og inntektsutjevning (inkludert prognose for inntektsutjevning som blir bokført i september) for januar til august er anslått til en merinntekt på kr 30,7 millioner.

Faktisk skatteinngang så langt i år ligger over gjeldende anslag både for Sandnes og totalt for landet. Dersom man antar en skattevekst i Sandnes for hele 2021 tilsvarende veksten per august på 10,9 prosent, kan skatteanslaget økes med kr 26 millioner. Dersom det også forventes at skatteinngangen på landsbasis holder seg på samme nivå (skattevekst på 11 prosent) ut året kan også inntektsutjevningen justeres. Ved disse forutsetningene vil skatt per innbygger i Sandnes ende på 97,3 prosent av landsgjennomsnitt, noe som tilsier at trekket på inntektsutjevningen for 2021 kan reduseres med kr 20 millioner. Kommunedirektøren tilrår at skatteanslaget for 2021 økes med kr 26 millioner, og at trekket på inntektsutjevningen reduseres med kr 20 millioner.

Rammetilskudd, skjønnsmidler og øremerkede tilskudd

Ordinært rammetilskudd (eksklusiv inntektsutjevning), skjønnsmidler og øremerkede tilskudd har per august et mindreforbruk på kr 12,6 millioner. Dette gjelder del 3 av tilskudd til kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smittevernstiltak. Dette er midler som bevilges kommunen, men som viderefordeles utsatte virksomheter. Kommunedirektøren fremmet i fsak 46/21 fordeling og forvaltning av tilskuddet. Kommunedirektøren tilrår i denne saken å øke budsjettet for dette tilskuddet, med tilsvarende motpost for utbetaling på utgiftssiden.

Ved salderingen av statsbudsjettet for 2021 ble kapitaltilskuddet for private barnehager videreført på 2020-nivå for første halvår 2021. Kommunedirektøren økte på bakgrunn av dette rammetilskuddet med kr 2,4 millioner i sak om perioderapport per 30.04.2021. Regjeringen foreslo opprinnelig at ordningen er ikke skulle videreføres for andre halvår, men fikk ikke tilslutning til dette i Stortinget. Kapitaltilskuddet til private barnehager skal derfor etter Stortingets vedtak videreføres på 2020-nivå i hele 2021. For å kompensere kommunene for merutgifter som følge av dette vedtaket er rammetilskuddet til kommunene økt med ytterligere kr 124,2 millioner. Bevilgningen er fordelt etter delkostnadsnøkkel for barnehage gjennom inntektssystemet. For Sandnes utgjør dette om lag kr 2,3 millioner, og kommunedirektøren tilrår å øke rammetilskuddet tilsvarende.   

I juli fikk Sandnes kommune utbetalt totalt kr 5,3 millioner i skjønnsmidler. Kr 5 millioner gjaldt overføring til kommunene for å dekke merutgifter knyttet til TISK-strategien (testing, isolasjon, smittesporing og karantene) i første halvår 2021. Resterende kr 300 000 ble bevilget etter søknad til «Ungdomsløftet 2021 – Bredt og raskt på tvers!», for å iverksette tiltak for å hjelpe som har det vanskelig på grunn av smittevernstiltak. Kommunedirektøren tilrår at skjønnsmidlene økes budsjettmessig med totalt kr 5,3 millioner, med tilsvarende motpost på kr 300 000 på utgiftssiden under tjenesteområdet for oppvekst.

Salg av konsesjonskraft

Kraftprisene har vært høye hele året og rekordhøye over sommeren. Årsaken bak de høye prisene er lav fyllingsgrad i norske vannmagasin, lite nedbør og lite vind i Europa. I tillegg er det høye råvarepriser på gass og kull. Det ble også eksportert mindre gass enn forventet fra Russland til Europa. Alle disse faktorene samlet bidrar til den høye strømprisen. Med mindre det skjer noe uventet er prisene forventet å være høye utover høsten og gjennom vinteren, dette gjenspeiles i framtidskontraktene for strøm i det nordiske markedet. Sammenlignet med sommeren 2020 var gjennomsnittsprisen for juni, juli og august om lag 27 ganger høyere i 2021.

I budsjettet for 2021 var det opprinnelig forutsatt at salg av konsesjonskraft ville gi et netto overskudd på kr 12 millioner. Dette ble økt til kr 23 millioner i første perioderapport. Per august har kommunen allerede en nettoinntekt på om lag kr 27 millioner. Med oppdaterte prisprognoser lagt til grunn justeres forventet nettoinntekt for hele året fra salg av konsesjonskraft opp til kr 49 millioner. Det presiseres at prisprognosene er basert på framtidskontrakter for strøm i det nordiske kraftmarkedet, og prisen disse handles for i skrivende stund. Disse kontraktene tar utgangspunkt i den såkalte systemprisen, det vil si prisen som hadde eksistert i det nordiske kraftmarkedet dersom det ikke fantes noen begrensinger i overføringskapasitet mellom prisområder. Prisen Sandnes kommune faktisk får for konsesjonskraften er områdeprisen i sør-vest Norge (NO2). I tillegg optimaliserer kommunen uttaket av konsesjonskraft slik at uttaket er høyest når strømmen er dyr. Disse faktorene gjør at det er vanskelig å lage presise prognoser for konsesjonskraftsinntekten, spesielt langt frem i tid. Kommunedirektøren tilrår likevel at netto overskudd fra salg av konsesjonskraft økes med kr 26 millioner i denne saken.

Konsesjonskraftfond

Kommunedirektøren foreslår å etablere et konsesjonskraftfond med innskudd fra konsesjonskraftsinntektene. Bare de to siste årene har man sett at strømprisene kan svinge mye. Man har gått fra et unormalt år til et annet, fra ekstremt lave priser i 2020 til ekstremt høye priser i 2021. Siden Sandnes kommune sin energistrategi i hovedsak er å selge all konsesjonskraft til spotpris, foreslår kommunedirektøren å opprette et konsesjonskraftfond hvor man kan sette av merinntekt i gode år som kan brukes til å dekke inn mindre inntekter enn budsjettert skulle man oppleve et år som 2020 igjen. Kommunedirektøren foreslår å avsette om lag halvparten av årets anslåtte overskudd fra salg av konsesjonskraft til fondet, tilsvarende kr 25 millioner.

Anskaffelse konsesjonskraft forvalter

Sandnes kommune besitter konsesjonskraftrettigheter i størrelsesorden 117 GWh fordelt på to uttakskontrakter med henholdsvis Lyse Kraft og Sira-Kvina kraftselskap. Kommunen kjøper denne konsesjonskraften til en fast avtalt pris og selger den videre i markedet til markedspris. Kraftprisene har vært svært høye i 2021 og er forventet å holde seg høye utover høsten og vinteren. Dette leder til et forventet netto overskudd på kr 49 millioner for salg av konsesjonskraft. Selve det praktiske arbeidet rundt salget gjennomføres av innleid forvalter og kommunen arbeider for tiden med konkurranse om ny avtale på dette området. Forvalter skal blant annet melde uttak til konsesjonær, selge kraften på Nord Pool i kommunens navn, sørge for balanseavregning, fasilitere eventuell prissikring mot det finansielle markedet NASDAQ OMX og drive fysisk optimering av uttaket for å oppnå høyest mulig pris for strømmen som selges. I tillegg fungerer leverandør som rådgiver for kommunen på konsesjonskraftfeltet. Forventet kontraktsverdi er rundt kr 100 000 i året. Kommunen forventer at dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av høsten.