Helse og velferd

Økonomi

Enhet for funksjonshemmede har et merforbruk på kr 1,3 millioner til og med august. Enheten har midler på eget disposisjonsfond, og styrer mot balanse ved årets slutt, etter eventuell bruk av eget disposisjonsfond. I tillegg vurderer enheten sin modell for ressursfordeling som et ledd i effektivisering av egen drift.

Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering har et mindreforbruk på kr 0,6 millioner per august. Enheten forventer å gå i balanse ved årets slutt.

Helse og velferd felles og samordningstjenester har etter august et samlet merforbruk på kr 20,7 millioner, hvor begge enhetene har merforbruk. Enhetene vil overstige sine vedtatte budsjettrammer for 2020, og ingen av disse virksomheten har egne disposisjonsfond.
Helse og velferd felles sitt merforbruk på kr 14,1 millioner skyldes både innkjøp av smittevernutstyr på kr 8 millioner og nye vedtatte innsparinger fra økonomiplan 2020-23. Samordningstjenesten sitt merforbruk på kr 6,6 millioner skyldes kjøp av tjenester fra private til nye ressurskrevende brukere. Enheten har fått økt sine utgifter til kjøp av tjenester betydelig siden 2018, en økning for perioden januar til august på kr 6,3 millioner fra 2018 til 2019 og kr 8,2 millioner fra 2019 til 2020. Prognosene tilsier at utgiftene vil vedvare. Rådmannen foreslår tilleggsbevilgning i perioderapporten til kjøp av smittevernutstyr og Samordningstjenesten.

Helse og rehabiliteringstjenester har per august et merforbruk på kr 0,7 millioner. Grunnet Covid-19 er det opprettet luftveislegevakt på Klepp. Sandnes kommune sin andel av luftveislegevakten er estimert til en kostnad på kr 2 millioner i måneden og vil gi et betydelig merforbruk for legevakten i 2020. Rådmannen foreslår å bevilge kr 12 millioner til legevakten i denne perioderapporten. I tillegg har legevakten styrket bemanningen med 4,5 årsverk i henhold til vedtak i fsak 15/20. Rådmannen vil øke budsjettet med kr 3,8 millioner i tråd med vedtak i saken.
Det er innført en ordning med grunntilskudd og knekkpunkt-tillegg for legetjenesten. Kostnaden for kommunen vil være kr 0,4 millioner i måneden og vil gi et merforbruk for virksomheten. Rådmannen foreslår å bevilge kr 2 mill. til dekning av merkostnader. Et eventuelt resterende merforbruk vil vurderes i forbindelse med sak om årsoppgjør.

Sosiale tjenester har et merforbruk på kr 2,1 millioner per august. Det er i hovedsak Nav som har et merforbruk på jobbsjansen og kvalifiseringsstønad. Noe av kostnadene motregnes mot flyktningenheten og virksomheten forventer å gå i balanse ved årets slutt. I handlings- og økonomiplan 2020-2023, tiltak H25 og H26, ble boligtjenesten tilført kr 13 millioner til tilskudd til etablering og tilpasning. I 2020 har disse utgiftene blitt dekket av fondsmidler. Som følge av dette og redusert aktivitet grunnet Covid-19 foreslår rådmannen å redusere rammen med kr. 13 millioner inneværende år.

Sykehjemstjenester har et merforbruk på kr 13,2 millioner etter august. Merforbrukene er på sykehjemsdriften. Sandnes matservice har et mindreforbruk på kr 0,3 millioner, mens sykehjem øst og sykehjem vest har et merforbruk på henholdsvis kr 0,9 millioner og kr 12,6 millioner. Sykehjem vest melder om store utfordringer med ressurskrevende brukere på flere avdelinger, og utgiftene vil overstige deres vedtatte budsjettramme. Sykehjem vest har også hatt utgifter til å opprette en midlertidig Covid-19 sykehjemsavdeling. I tillegg har sykehjemmene store merutgifter knyttet til innleie av vikarer knyttet til fravær grunnet Covid-19. Rådmannen tilrår tilleggsbevilgning i denne perioderapporten for utgifter hos sykehjem vest knyttet til Covid-19.

Omstilling

Kommunen står overfor betydelig økonomiske utfordringer og alle tjenester må omstille for å innfri kravene om kostnadsreduksjon. Helse og velferd har over år gjennomført betydelige omstillinger og kostnadskutt. Vedtatte kostnadskutt fra 2020 er beskrevet i egen sak til kommunestyret i februar 2020, samt i 1. perioderapport 2020. Helse og velferd har ytterligere kr 15 millioner i vedtatte, uløste innsparingskrav. For å nå målsettingene er det nedsatt flere arbeidsgrupper for å se på ulike deler av driften. Det er svært utfordrende å finne områder der en kan redusere driften, uten at lovpålagte tjenester blir rammet. Omstillingene medfører redusert tilbud, kapasitet og kvalitet på flere områder. Helse og velferd søker likevel å gjennomføre reduksjonene på en slik måte at det i minst mulig grad rammer innbyggere med hjelpebehov. Ansatte som berøres av omstillingene omfattes av kommunens omstillingsprosedyrer og avtaler.

Enhet for funksjonshemmede (EFF) har revidert sin modell for ressursfordeling for å se hvor en kan redusere i bemanning i boligene. Dette kan fra 2021 gi en innsparing på kr 6 millioner, tilsvarende 9 årsverk. Utfordringen er at refusjonskrav for ressurskrevende brukere kan bli redusert. Ansatte vil i stor grad få oppfylt sine ønsker om nytt arbeidssted gjennom omstillingsarbeidet. Konsekvensene for brukerne vil være noe redusert kvalitet gjennom mindre individuelle tilrettelegging av for eksempel deltakelse i fritidssysler og mindre rom for individuell handling og matlaging. Innsparingen vil realiseres i boligene, og intensjonen er å skjerme dagaktivitetstilbudene.

Det er nedsatt arbeidsgruppe for å se på Frisklivssentralens oppgaver og tiltak med mål om å minst halvere ressursene fra kr 2,8 millioner til kr 1,4 millioner. I dette ligger det å prioritere innen forebyggende innsatser og organisere tilbudene tettere inn mot Fysio-ergoterapitjenestene. Konsekvensene for innbyggerne vil være et svært redusert tilbud på forebygging innen ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, søvnvansker med videre. En del av disse tilbudene kan brukerne kjøpe av private aktører.

Kommunen kjøper i noen tilfeller heldøgnstjenester til personer med ressurskrevende behov. Det er igangsatt arbeid for å kunne tilbakeføre disse til kommunale tilbud med lavere kostnadsramme. Tilbakeføring er en lang prosess med forhåndsvarsel, nye vedtak om omgjøring av tjenestetilbud og eventuell klagebehandling. Så langt har en funnet løsninger som kan gi om lag kr 5,4 millioner i innsparing per år. Flere av brukerne som per i dag bor i private løsninger har adferdsutfordringer og tilbakeføring til kommunen betinger at det er en tilrettelagt bolig med kompetent personale tilgjengelig. Kommunen har i flere år hatt avsatt penger til en slik bolig, men den er ennå ikke realisert. Fortgang i bygging av denne boligen vil lette tilbakeføringen og gi en større innsparing.

Helse og velferd har over tid jobbet målrettet for å organisere tjenestene i store robuste enheter og avdelinger. Tjenesteområdet har det største lederspennet i kommunen. Det jobbes likevel med å se på organisatoriske endringer som kan gi et godt faglig utkomme, samtidig som det gir noe innsparing av lederressurser. Det er ønskelig å oppnå en innsparing på lederressurser tilsvarende om lag kr 3 millioner.

Virksomhetene i helse og velferd driftes nøkternt. Den stramme økonomistyringen fortsetter.

Produksjon

Medarbeider

Sykefravær

Sykefraværet er 9,1 prosent hittil i 2020, en økning fra 8,2 prosent i fjor. Økningen er lavere enn forventet med tanke på Covid-19 pandemien.

Rekruttering

Helse og velferd skal være en attraktiv arbeidsplass som legger til rette for faglig utvikling og kompetanseutvikling. Det er en stor utfordring å sikre tilstrekkelig godt kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene opplever at de faglige oppgavene har økt i omfang og kompleksitet. Mangelen på høyskoleutdannet personell merkes nå ved at det er få kvalifiserte søkere til sykepleier- og vernepleierstillinger. Det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere, særlig til sykehjem. Kommunen skal ha rett kompetanse på rett sted og arbeide for en heltidskultur, særlig rettet mot døgntjenestene.

For å ha god kompetanse satses det på intern opplæring, kurs og kvalifisering av ufaglærte. Flere ansatte tar akademiske grader innen sitt fagfelt og flere virksomheter deltar i ulike forskningsprosjekter.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide med heltidskultur. Heltidskultur er avgjørende for å møte fremtidens kompetansebehov. Utvikling av en heltidskultur er mer enn turnusordninger, det handler også om holdninger og forankring, og er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Det handler om politisk vilje, ledelse og engasjerte tillitsvalgte og medarbeidere som arbeider mot et felles mål. Arbeidsgruppen vil derfor tilnærme seg arbeidet med heltid utfra tre ulike perspektiv: medarbeider, arbeidsgiver og brukere av tjenestene.

Status driftstiltak