Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av kr 7 milliarder per 31. august 2020. Det har blitt tatt opp kr 389 millioner i nye lån så langt i år, i form av to nye sertifikatlån. Ett sertifikatlån har blitt gjort om til et langsiktig lån med PT-rente. I tillegg er det tatt opp kr 240 millioner i lån i Husbanken. Dette til videre utlån i form av startlån. Kommunens gjeld har økt med 12 prosent siden utgangen av 2019. Noe av økningen skyldes at lån fra tidligere Forsand kommune er inkludert per 31. august 2020 men ikke i foregående år (derfor avviker UB langsiktig lån 2019 med IB langsiktig lån 30. april 2020).

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken, KLP og Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,71 prosent per 31. august 2020.

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av kr 2,7 milliarder gjeld i sertifikatmarkedet per 31. august 2020. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 38 prosent ved utgangen av 2. tertial. Dette gir en reduksjon i andelen sertifikatlån-gjeld på 3 prosentpoeng fra utgangen av 1. tertial og skyldes at et sertifikatlån på kr 201 millioner har blitt gjort om til et obligasjonslån ved refinansiering.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet. Kommunen kan dermed få problemer med å refinansiere eller å ta opp nye lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn kr 300 millioner. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31. august 2020. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. De fleste lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,45 prosent per 31. august 2020. Rentenivået er redusert betraktelig i 2020 som følge av Covid 19. Dette begynner å gjenspeiles i låneporteføljen etter hvert som lånene refinansieres.

Figuren over viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet og gjeldsbrevlån (Kommunalbanken og KLP som utsteder). Det er tatt opp ett nytt obligasjonslån i 2. tertial på kr 201 millioner. Dette var et sertifikatlån tidligere og ble gjort om ved refinansiering. Gjennomsnittlig vektet lånerente er 1,96 prosent per 31. august 2020.

Tabellen under viser gjeldsbrevlån med løpetid på mer enn 10 år. Lånene stammer fra tidligere Forsand kommune med unntak av lånet på kr 165 millioner som ble tatt opp i 2020. Gjennomsnittlig vektet lånerente er 1,19 prosent per 31. august 2020.

Det arbeides med å slå sammen lånene til større lån etter hvert som fastrenten utløpet.

Figuren under viser forfallene på obligasjons- og gjeldsbrevlånene. Som figuren viser, sprer forfallene seg utover de neste 30 årene.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. august 2020. Lån i Husbanken har økt med 17 prosent fra utgangen av 2019. Dette kommer av at årets låneopptak på 240 MNOK ble tatt opp i 1. tertial, samt at tidligere Forsand kommunes lån er med i tallene for 2020 men ikke 2019. Det ble i sak 134/20 vedtatt at administrasjonen gis fullmakt til å søke Husbanken om ytterligere kr 80 millioner for videre utlån i form av startlån i 2020. Bakgrunnen for dette er et økt behov for utlån av startlån. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,86 prosent per 31. august 2020.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

Utlån er redusert med en tapsavsetning på kr 10 millioner per 31. august 2020. Per 2. tertial har videre utlån vært på kr 210 millioner. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på kr 67 millioner per 2. tertial.

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med kr 3,9 milliarder per 31. august 2020. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser, er andel lån hvor rentebinding bør vurderes tilnærmet null ved utgangen av 2. tertial.