Oppsummering og forslag til vedtak

Virksomhetene inklusiv stab, støtte- og fellesområdet har samlet et merforbruk per august på kr 20,5 millioner.

Tabell 1

Det er et mindreforbruk innen byutvikling og teknisk, organisasjon, økonomi, kultur og næring samt rådmannens staber og fellesutgifter per 31. august 2020. Oppvekst skole, oppvekst barn og unge og helse og velferd har merforbruk per august. Alle oppgitte årsprognoser er prognoser før eventuelle budsjettjusteringer fremmet i denne saken.

Oppvekst skole har per august et merforbruk på om lag kr 0,5 millioner, og forventer å gå i balanse ved årets slutt. Oppvekst barn og unge har et merforbruk på kr 5,5 millioner per august. Merforbruket skyldes kjøp av institusjonsplasser til BFE. Årsprognosen for området er et merforbruk på kr 12 millioner. Det anslås et merforbruk på kr 10 millioner for BFE, som skyldes overforbruk i kjøp av institusjonsplasser fra Bufetat. I tillegg anslås det et merforbruk i barnehagene på kr 2 millioner. Dette skyldes økning i spesialpedagogiske tiltak, samt at det antas økt fravær i barnehagene som følge av Covid-19 pandemien og dermed økt vikarbruk.

Helse og velferd har et merforbruk på kr 37,4 millioner per august, og beregnet merforbruk ved årets slutt er kr 58,6 millioner. Merforbruket skyldes hovedsakelig vedtatte innsparinger, Covid-19, luftveislegevakten på Klepp, samt store kostnader til ressurskrevende brukere, både hos samordning og på sykehjem.

Byutvikling og teknisk har et mindreforbruk på kr 11 millioner per august. Kr 6,1 millioner skyldes en regnskapsteknisk problemstilling hvor det arbeides med å finne en løsning. Resten av mindreforbruket skyldes vakante stillinger, høyere gebyrinntekter på noen av selvkostområdene, samt periodevise avvik som følge av endret føringspraksis i internfakturering. Det forventes mindreinntekter på om lag kr 4,5 millioner som følge av gratis parkering under covid-19. Det er fond på området som kan dekke tapet.

Organisasjon har per august et mindreforbruk på kr 4,2 millioner. Dette skyldes vakante stillinger, ingen vikarer ved fravær og andre innsparingstiltak. I økonomiplanen ble dokumentsenteret tilført kr 1,6 millioner til nytt dokumenthåndteringssystem. Anskaffelsen er utsatt og rådmannen foreslår å redusere rammen tilsvarende. Økonomi har et samlet mindreforbruk på kr 1,2 millioner per august. Dette skyldes sykefravær, svangerskapspermisjon og vakanser i hjemler. Overføringen av kemnerkontoret til Skatteetaten er utsatt som følge av koronapandemien. Dette gir en merkostnad på kr 3,5 millioner og rådmannen tilrår kr 1 millioner i tilleggsbevilgning.

På kommunens fellesområde er det per august et mindreforbruk på kr 2,2 millioner. Årsprognosen for området er mindreforbruk på kr 62,6 millioner, og gjelder redusert lønnsreserve, pensjon og arbeidsgiveravgift.

Helårsvirkningen av lønnsoppgjørene for 2019 ble noe høyere enn lagt til grunn i gjeldende økonomiplan 2020-2023, men redusert anslag på lønnsvekst 2020, selv om utfallet fortsatt er usikkert, gjør at rådmannen foreslår å redusere lønnsreserven for 2020 med kr 20 millioner.

Nye prognoser viser en betydelig økning i årets AFP-utgifter. Samtidig viser oppdaterte aktuarberegninger at de ordinære pensjonsutgiftene kan reduseres. Rådmannen foreslår derfor å redusere samlede pensjonsutgifter med kr 20 millioner. 

Som følge av regjeringens tredje krisepakke i forbindelse med koronautbruddet skal arbeidsgiveravgiften reduseres med fire prosentenheter i mai og juni 2020. Dette utgjør om lag kr 22,6 millioner for Sandnes kommune.

Det er bevilget kr 3,750 milliarder i økt rammetilskudd til kommunene i forbindelse med Covid-19 pandemien. Sandnes sin andel av dette er kr 54,1 millioner, som i 1. perioderapport ble avsatt til å dekke årets reduserte skatteinntekter og økte utgifter i forbindelse med Covid-19 pandemien. Rådmannen disponerer nå disse til å dekke blant annet merutgifter knyttet til Covid-19.

Sandnes kommune har etter revidert nasjonalbudsjett og koronatiltak fase 3 mottatt i overkant av kr 20 millioner i økt rammetilskudd. Dette gjelder blant annet kompensasjon for reduserte skatteinntekter på grunn av vedtatte endringer i verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og utsatt overføring av skatteoppkrevingsfunksjonen. Rådmannen justerer rammetilskuddet tilsvarende.

I 1. perioderapport ble skatteanslaget nedjustert med kr 170 millioner. Akkumulert skatteinngang per august er kr 14,5 millioner lavere enn budsjettert, og rådmannen anslår at skatteinngangen ved årets slutt kan bli ytterligere kr 22 millioner lavere enn budsjettert. Inntektsutjevningen ble redusert med kr 90 millioner i 1. perioderapport. Oppdatert prognose tilsier imidlertid at inntektsutjevningen må økes noe, og rådmannen tilrår at inntektsutjevningen økes med kr 12,5 millioner.

Lysebotn 2 er nå kommet i drift og skattegrunnlaget beregnes nå annerledes enn når kraftverket var under bygging. Dette medfører at eiendomsskatten må nedjusteres med kr 3,4 millioner.

Rente- og finansutgifter har per august merinntekter på kr 1,5 millioner, og prognosen ved årets slutt er merinntekter på totalt kr 12,7 millioner. Oppdaterte renteberegninger tilsier at renteutgiftene kan reduseres med kr 10 millioner og at renteinntektene kan økes med kr 4,1 millioner. I tillegg foreslår rådmannen å redusere utbytter med kr 1,4 millioner. Dette skyldes lavere forventet utbytte fra langsiktig portefølje som følge av tilpasning til finansreglementet og at det ikke forventes utbytte fra Odeon kino Stavanger/Sandnes.

Som følge av koronasituasjonen anslås det at det vil bli bosatt om lag 30 færre flyktninger i kommunen enn budsjettert. Rådmannen foreslår derfor at integreringstilskuddet kan reduseres med kr 5 millioner. Det er fond på området som kan dekke reduksjonen.

Rådmannen har gjennomgått inntekter og utgifter i forbindelse med Covid-19. En oversikt ligger som vedlegg til perioderapporten (vedlegg 9).Organisasjonen og medarbeidere har vært eksepsjonelt omstillingsdyktige i situasjonen, og staber og virksomheter har omprioritert ressurser til arbeidet med Covid-19. Stram økonomisk styring er imidlertid vektlagt som følge av kommunens økonomiske situasjon, og påløpte merutgifter foreslås derfor ikke dekket i sin helhet på nåværende tidspunkt. Dersom det er rom for det foreslår rådmannen at økte utgifter i forbindelse med Covid-19 dekkes innenfor egen ramme/disposisjonsfond. I første perioderapport ble det avsatt kr 54 millioner på kommune felles til inndekning av økte utgifter og reduserte inntekter i forbindelse med Covid-19. Som følge av inndekning innenfor egen ramme foreslår rådmannen at ubrukte midler på kr 40 millioner avsettes på disposisjonsfond til eventuell bruk i forbindelse med årsoppgjøret eller senere.

Det ble avsatt kr 40 millioner til dekning av avtalt lån til Sandnes Ulf samt refusjon i forbindelse med tekniske anlegg på kr 3,1 millioner. Sandnes Ulf har mottatt midler i henhold til avtale, og utbetalingene har blitt finansiert av ordinært låneopptak. Rådmannen tilrår bruk av fondsmidlene slik det var forutsatt til å redusere årets låneopptak tilsvarende.

Rådmannen har igangsatt et arbeid med å gjennomgå kommunens balanseoversikt. Foreløpig gjennomgang viser at Sandnes kommune har stående bundne fondsmidler som gjelder allerede avsluttede prosjekter. Midler på fond kan ha sitt opphav i øremerkede tilskudd helt tilbake til 2008-2009. Prinsippet er at øremerkede tilskudd i det kommunale regnskapet ikke skal gå til finansiering av andre formål. Gjennomgangen viser at prosjektene tilhørende fondsmidlene er avsluttet med tilhørende fremleggelse av sluttregnskap til tilskuddsyter samt også avsetninger som ikke krever sluttregnskap. Årsaken til at midler står på fond er at bruk av fond ikke er ført i kommunens regnskap, men at kommunens egne midler har gått til finansiering av prosjektene. I og med at påtenkt formål og prosjekter er avsluttet foreslår rådmannen å avslutte disse fondene og trekke midlene inn i regnskapet for 2020.

Budsjettjusteringer

For at kommunens budsjetter skal framstå mest mulig realistiske, foreslås det flere budsjettjusteringer i denne perioderapporten. Oversikt over alle budsjettjusteringer innen driftsbudsjettet finnes i tabellen under, samt som vedlegg 5 til saksframlegget. Rådmannen disponerer tilleggsbevilgningen i forbindelse med Covid-19 i denne perioderapporten. Kommunens generelle disposisjonsfond ble betydelig brukt i forbindelse med 1. perioderapport 2020, og rådmannen tilrår en avsetning nå for å kunne håndtere eventuelle merforbruk grunnet Covid-19 i forbindelse med årsavslutningen samt søknader om tilleggsbevilgninger som ikke er innvilget per 2. perioderapport 2020.

 Tabell 2

Budsjettjusteringer

Som følge av budsjettjusteringer på investeringsområdet, reduseres låneopptaket nå med kr 111 millioner. Oversikt over alle investeringsprosjekter med prognose på framdrift, økonomi og mer utfyllende kommentarer finnes i vedlegg 3 og 4 til saksframlegget. Prosjektene i tabell 4 under er prosjekter som allerede er vedtatt, men som det gjøres budsjettendringer på. Budsjettjusteringene gjelder i hovedsak forskyvninger mellom år. Prosjektene merket med grønn er prosjekter som oppbudsjetteres med tilleggsbevilgning i perioderapporten.

 Tabell 4

Nye prosjekter som det foreslås tilleggsbevilgninger for å gjennomføre:

Budsjettjusteringer for alle tabellene for investering, samlet, finnes i vedlegg 6 til saksframlegget. 

Budsjettoppstilling etter ny kommunelov

I samsvar med ny kommunelov og ny Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv. skulle budsjett for 2020 vært vedtatt etter nye bestemmelser om budsjettoppstillinger. Selv om loven ikke trådtei kraft før 1. januar 2020 er det i forskriftens § 11-2 bestemt følgende: «Økonomiplanen for perioden 2020 til 2023 og årsbudsjettet for 2020 skal utarbeides og vedtas innen utgangen av 2019 i samsvar med reglene i denne forskriften.»  Sandnes kommune omtaler de nye oversiktene og kravene til disse, i vedtatte handlings- og økonomiplan 2020-2023, men hadde ikke til budsjettbehandlingen utarbeidet budsjettoversikter som viser de nye budsjettoppstillingene.

Fra fylkesmannen i Rogaland har Sandnes kommune fått pålegg om at kommunestyret må gjøre nytt vedtak med de nye oversiktene. Oversiktene ligger vedlegg 8 til denne perioderapporten.

Sandnes 2025 - omstilling

Som følge av den økonomiske situasjonen er Sandnes kommune i en krevende situasjon. Innsparinger er vedtatt i handlings- og økonomiplanen 2020-2023, og det er lagt frem en orienteringssak om sviktende inntekter, ksak 17/20 “Grove anslag på inndekningsbehov som følge av Korona og oljenedtur”. Rådmannen har opprettet eget prosjekt for omstilling og innsparing, Sandnes 2025, og alle tjenesteområder jobber med vedtatte innsparingskrav samt fremtidig omstillingsbehov.

Sandnes kommune har om lag kr 300 millioner i mindre inntekter sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sammenligning av ASSS-tall med andre storkommuner viser at Sandnes kommune driver tjenestene effektivt. Grunnet varig inntektsreduksjon er det behov for omstilling i størrelsesorden kr 250-300 millioner.

Arbeidet med omstilling er beskrevet i egne delkapittel under de enkelte tjenesteområdene. De fleste innsparinger inneværende år tas i løpende drift enten ved at innsparingen fordeles jevnt utover budsjettet, ved å redusere kurs og reise og å unnlate å ta inn vikarer samt ansettelser i ledige stillinger.

Det er opprettet flere arbeidsgrupper som jobber med ulike prosjekter for omstilling. Størrelsen på innsparingene vil medføre reduksjoner i tjenestetilbudet.  Det jobbes både med forslag til nedskjæringer, samt organisatoriske og strukturelle grep. Lov og avtaleverk samt interne retningslinjer følges. Tillitsvalgte og verneombud tas med på alle prosesser.

 Rådmannen vil komme tilbake til omstilling og tiltak i sitt forslag til handlings og økonomiplan 2021-2024.