Hva er dette - og hvordan kan det brukes?
Til grunn for arbeidet med nye kommuneplaner ligger planstrategi og planprogram. Dette ble behandlet politisk og her finner du planstrategi og planprogram.til kommuneplan for Sandnes 2019-2035
Dokumentene under er en del av hva rådmannen har vurdert når forslaget til ny kommuneplan eller forslag til kommunedelplaner skal behandles politisk. Noen av poengene er tatt med i forslag til plan, andre vurderes ikke aktuelle.
Listen under vil bli fylt ut fortløpende med flere dokumenter, særlig før møtene i Kommuneplankomiteen 10.04.18. og i Bystyret 14.05.18. Vennligst henvis til Sandnes kommune dersom noe av innholdet skal brukes i en annen sammenheng, f.eks. studier.
Her har du info om rådmannens forslag til ny kommuneplan.
Kunnskapsgrunnlag til kommunale planer
Her finner du fagnotat, mulighetsstudier fra arkitekter, utredninger fra konsulenter, fagnotat om oppvekst, statistikk om Sandnes og mye mer. Se på menyene under og les det som interesserer deg.
Du kan finne en oppdatert oversikt på kommunale planer, planforslag og byggesaker på dette kartet. Øvrige kart for Sandnes kommune finner du her.
De fleste av dokumentene under her er knytta til arbeidet med ny kommuneplan 2019-2035, men også fra den gjeldende sentrumsplanen, ny sentrumsplan og andre kommunedelplaner ligger det aktuelt kunnskapsgrunnlag her.
Bakgrunn til bestemmelser i kommuneplanens arealdel
I kommuneplanens arealdel viser enkelte av bestemmelsene og retningslinjene til andre dokument. Her finner du en oversikt:
§1.7. Bo og områdekvalitet, estetikk og landskapstilpasning (PBL § 11-9, pkt. 5,6 og 8)
- Sjekkliste, kriminalitetsforebyggende planlegging - Kriminalitetsforebyggende Råd
Retningslinje til §1.29 Sykkel (pbl § 11-9)
- Sykkelstrategi for Nord-Jæren 2017-2032
Befolkningen og folkehelse i Sandnes
Generelt
De siste tiårene har Sandnes hatt stor befolkningsvekst, og kommunen vår nærmer seg nå 80 000 innbyggere. Mange av de som bor her har flyttet hit fra inn- og utland, og hvert år fødes mer enn 1000 barn i kommunen. Vi har høye fødselstall og en relativt ung befolkning, men det forventes at andelen eldre vil øke mye de neste årene. Sandnes er en kommune i en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, og halvparten av innbyggerne pendler til nabokommunene for å jobbe. Slike trekk må vi ta hensyn til når vi planlegger. Her finner dere Statistisk Sentralbyrå sin side om Sandnes kommune og her på denne sida finner du mer info om hvordan befolkningen i Sandnes kan komme til å vokse.
Folkehelse
Vi har god oversikt på folkehelsa i kommunen vår. Her kan du lese siste oppdaterte status. Befolkningsstatistikk og folkehelse er også er viktig i vår felles bo- og arbeidsregion - derfor har også Rogaland fylke kartlagt dette i en rapport du kan finne på denne nettsida.
Kommunen har også foretatt en kartlegging av levekår i Sandnes. Se her for en rapport og se her for en kartfortelling på funnene i 2012 og 2014.
Bebyggelse, boligreserve og tetthet i Sandnes
I byen vår er det noen steder som har høyere tetthet enn øvrige deler. Vi har laget et kart som viser boligtetthet og et annet kart som viser hvor det ikke er bygget ut enda (kalt boligreserve).
I tillegg til kart har vi flere 3d-modeller som er interaktive. Se oversikt her.
Buss, tog og bil i Sandnes kommune
Plan for lokal transport og mobilitet
En sentral del av kommuneplan er transportplanlegging og mobilitet for mennesker og bedrifter i hverdagen. Her kan du lese fagnotat om lokal transport og mobilitet. Her har Rådmannen gjort en grundig kartlegging av temaet og gjort vurderinger av hvilke konsekvenser #nullvekstmålet kan innebære for Sandnes kommune.
Det er særlig 2 hovedgrep som trekkes frem som aktuelle i dette notatet:
1. Den bygde byen, notatet viser at tiltak for endra reisemiddelfordeling bør skje i den eksisterende, utbygde byen.
2. Byutvikling og fremtidig utbyggingsmønster kan ha direkte innflytelse på reisevaner og muligheter til å komme seg rundt.
Les mer i fagnotater her
I forbindelse med utarbeidelsen av lokal transport- og mobilitetsplan for Sandnes ble det foretatt grundige undersøkelser som så på både Sandnes i forhold til andre norske og utenlandske byer samt det optimale bussnettet for byen vår.
Her finner du rapport om Sandnes i forhold til andre byer. Og her har du lenka til arbeidet med kollektivprinsipper for Sandnes. I arbeidet med områdeplan for Ruten midt i Sandnes sentrum ble trafikken og parkeringsplasser kartlagt. Les en rapport om sentrumstrafikken her og en oversikt på antall parkeringsplasser for bil her.
Nytt togstopp på Lura
I arbeidet med ny kommuneplan ble det utredet om det skulle komme nytt togstopp på Lura - og hvor det eventuelt skulle komme. Her kan du lese bakgrunnsrapport om dette. I rådmannens forslag til kommuneplan anbefales nytt togstopp på Lura, bl.a. fordi befolkningsgrunnlaget er godt også uten mer fortetting eller utbygging av næring og bolig. Faktisk like bra som stasjonene på Jåttåvågen og Bryne.
Og her finner du lenke til orienteringssaken i Kommuneplankomiteen (KPK) om togstopp på Lura.
Sandnes som sykkelby igjen
Det ble produsert sykler i Sandnes i lang tid. Kommunen ble kåret til sykkelby flere ganger på 1990-tallet.
I tillegg til plan for lokal transport og mobilitet vil Sandnes være en sykkelby igjen. I forslaget til kommuneplan anbefaler rådmannen at kommunen arbeider for å styrke sykkelsatsningen. Se dette kartet for en oversikt på sykkelveiene vi har.
Grønne og blå kvaliteter i Sandnes
Sandnes er en særlig grønn by, vi har store og attraktivte turområder, et stort omland og er blant fylkets store landbrukskommuner.
I den siste kommuneplanen har vi sett på hvordan de grønne kvalitetene kan trekkes inn i de tettbebygde områdene. På denne siden finner du fagnotatet for grøntstruktur og hovedforbindelser for gående.
Her finner du et interaktivt kart som viser grøntstruktur nær eksisterende bebyggelse. Og på dette kartet kan du se turveiene i tillegg til grøntområdene.
Her kan du lese Rambølls rapport om grønnstruktur i bebygde områder.
Som det beskrives under emnene "Mulighetsstudier.." og "Stedsanalyser.." har vi arbeidet sammen med Stavanger og Sola kommuner om Forus. Les inspirasjonsrapporten til Rambøll om blågrønne områder på Forus her.
I forbindelse med tidligere kommuneplan-behandlinger ble strandsonen i Sandnes verdikartlagt. Her finner du kartlegginga samla i en pdf-fil. Og på denne sida kan du se Lutsivassdraget i en interaktiv 3d-modell.
2 meters havstigning i Sandnes kommune
På Miljødirektoratets nettside Klimatilpasning.no beskrives bakgrunnen for høyere havnivå. Dette henger bl.a. sammen med smelting av is og vil variere mellom ulike kystregioner. Se mer her.
Hvordan ville en 2 meters havstigning blitt i Sandnes kommune? Se det interaktive kartet her.
Vår strandsone er både bebygga og ikke bebygga - og vi gjorde en kartlegging av dette i 2010. Her finner du rapporten og kartene fra verdikartlegginga av strandsonen i kommunen vår.
Flom, vannveier og miljøkvalitet
Sandnes har både Gandsfjorden, flere vassdrag og elver. I forbindelse med flom eller havstigning er det viktig å kjenne til hvor vannet kan ta veien. Her kan du finne et interaktivt kart over sentrale deler i Sandnes og antatte flomveier. På denne siden finner du en oversikt på Riska bydel og Hommersåk. Vi har også sett grønne områder og flomveier i sammenheng. Se på dette kartet for en oversikt.
Storånåvassdraget er kanskje tettbebyggelsen i Sandnes sin blågrønne nerve som slynger seg gjennom viktige og sentrale deler av kommunen. Viktige deler både for tettbebyggelsen men også for landbruket.
Vassdraget er verna i nasjonal plan og miljøtilstanden kunne vært bedre. I tillegg er deler av bebyggelsen og områdene ved elva flomutsatt. Politikerne i kommuneplankomiteen behandla både tiltaksplan og flomrapport i februar 2018. Les mer her.
Miljøplanen, klima og energi i Sandnes
Kommunen vår har miljøplan som ble vedtatt i 2015. Denne finner du her.
Samtidig har forutsetninger og målsetninger utenfor kommunen blitt skjerpa (bl.a. nullvekstmål og Paris-avtalen i 2015). Det er derfor behov for å lage ny miljøplan. Derfor ble det laget et fagnotat om gjeldende rammebetingelser , kommunens oppgaver og plikter. Dette notatet ble laga av Niras Norge og du finner dette her.
Mulighetsstudier i bydeler og i Sandnes sentrum
Som en del av arbeidet med senterstrukturen har rådmannen fått utarbeida mulighetsstudier på Sandnes som by og flere av bydelene. Vi har arbeidet med sentrene i Sandnes både knytta til senterstruktur, i forbindelse med Forusplanen "IKDP" (se under) og fylket har laget en mulighetsstudie for noen av sentrene i Sandnes.
Arkitektene i Alexandria Aalgard Architects leverte flere rapporter som fokuserte på hverdagslivets tidsklemme og folk flest. En bærende ide her er at en mindre reisevei mellom bolig og målpunkt i hverdagen gir bedre hverdag fordi det reises mindre og lokalområdet kan bli mer aktivt.
SuperSandnes avdeling Hommersåk
I tillegg til arbeidet knytta til senterstruktur (ift planprogrammet for ny kommuneplan) - har vi planlagt hvordan Forus bør bli i framtiden. Dette er en del av den interkommunale kommunedelplanen for Forus (i samarbeid med Sola og Stavanger kommuner). Her har Lala arkitekter og Studio Løkeland laget denne mulighetsstudien for Forus. Innenfor det samme planarbeidet er det laget til en 3d-modell over ny bebyggelse i 4 såkalte kjernepunkt, se her.
Som beskrevet i øvrige emner har Rogaland fylke flere interessante bakgrunnsdokumenter for kommunal planlegging. Her finner dere en mulighetsstudie for storbyområdet Stavanger-Sandnes.
I forbindelse med ny sentrumsplan ble det levert inn 3 mulighetsstudier fra ulike arkitektkontorer. Disse hadde fokus på egne temaer og ble kalt "Norges Gründerby - Nye bærekraftige sammenhenger i Sandnes", "Kontentum - Lyden av Sandnes" og "En liten storby ved fjorden". Deler av sentrum er også under områdeplanlegging, i forbindelse med dette har arkitektene i MAD og Leva Urban Design laget denne og denne.
Stedsanalyser for flere bydeler og Sandnes sentrum
I en stor kommune er det ikke alltid like lett å ha detaljkunnskap om steder, derfor utarbeides det noen ganger stedsanalyser. I de siste årene har dette blitt gjort for både Hommersåk, Ganddal og Sandnes sentrum.
Her finner du stedsanalyse for Hommersåk, laga av Asplan Viak
Og her er Superunions stedsanalyse av Ganddal og her er oversikt på kulturminner innenfor Lura bydel.
Også i Sandnes sentrum er det nylig laget en stedsanalyse. Denne ble laga av KAP arkitekter.
Som nevnt over under "Mulighetsstudier.." har vi også arbeidet med Forus - dette i forbindelse med den interkommunale kommunedelplanen for Forus (ofte kalt IKDP Forus). Her laget arkitektene i KAP denne stedsanalysen for Forus.
I forbindelse med regionalplanens arbeid, har fylket sett på flere av sentrene i Sandnes. Dette gjelder Sandnes sentrum og bydelssentrene Lura, Ganddal, Hana, Hommersåk, Figgjo, Høle og Sviland. Se her for rapporten.
Medvirkningsopplegg i byen og i bydelene
I denne kommuneplanen har det blitt arrangert flere medvirkningsopplegg som fikk de kommunale arealplanleggerne ut av rådhuset. Tidlig i prosessen hjalp kulturarkitekt Kathrine Svangtun oss med et eget opplegg kalt "Walking, sensing, belonging". Her er rapporten fra dette opplegget.
Bl.a. var vi 3 dager i Sandnes sentrum på Byfesten (åpning av Langgata). Denne "pop-up" ble arrangert sammen med Plan (som jobber med private planforslag og ny sentrumsplan, se her).
Her finner du rapporten fra pop-up i Langgata
I forbindelse arbeidet på 4 lokalsentre hadde vi også et eget opplegg for å komme i prat med folk. Her gikk vi ut på både lokale skoler samt laga en nettundersøkelse. På nettundersøkelsen nådde vi over 1200 lokale eksperter men medvirkningsopplegget på de lokale skolene kunne kanskje blitt bedre annonsert.Les rapporten her.
I tillegg har vi skrevet generelt om hvordan medvirkning har blitt ivaretatt i den nye kommuneplanen. Se planbeskrivelsens punkt 2 om planprosess og medvirkning her (utdrag fra planbeskrivelsen).
Næring, handel og aktivitet i byen
Et viktig emne i revideringen av kommuneplanen har vært å undersøke senterstrukturen i kommunen. Det arbeides med en egen sentrumsplan og 4 av bydelssentrene fikk et særskilt fokus i denne revideringsprosessen. Vi så på Hana, Hommersåk, Figgjo og Ganddal. I dette arbeidet hyra vi inn konsulenter.
Se for eksempel handelsrapport fra Vista Analyse her:
Vi har også laget en oversikt over eksisterende og nye næringsbygg. Se her for et interaktivt kart. På denne sida finner du også en 3d-modell av næringsområdet på Vagle ved Ganddal.
Kulturminner i Sandnes
Byen vår har både verna, verneverdige og freda bebyggelse. Samtidig er byen raskt voksende og kulturminner er ofte under press. Kommunen vår var den første i fylket som fikk en plan for kulturminner (i 1991). Her finner du Sandnes kommunes sist vedtatte plan (vedtatt i 2006). På denne siden kan du se en plakat på områder i kommunen med kulturminner.
Det arbeides med en oppdatert plan for kulturminner og kulturmiljø. Denne forventes klar etter sommeren 2018. I mellomtida kan se temakartet fra kommuneplan 2015-2030 her, oversikt på kulturminner i Lura bydel, kulturminner i Riska, kulturminner på Hana, kulturminner på Ganddal og kulturminner på Figgjo. Vi har også et interaktivt kart på denne sida. På det interaktive kartet kan du også registrere kulturminner.
I Sandnes har vi også en eldre militærleir, Vatneleiren. Denne kan du se en 3d-modell av her.
Parkdrag med åpning av Storåna
Parkdrag med åpning av Storåna i Sandnes er en rapport utarbeidet av Cowi i 2020 på oppdrag av Sandnes kommune.
Rapporten finner du her:
Parkdrag med åpning av Storåna
Overordna planer, avtaler og strategier
Sandnes kommune er en del av flere regionale samrarbeid og er som flere bykommuner også forplikta i statlige avtaler.
Under ligger en oversikt på de viktigste overordna planer, planretningslinjer og avtaler som kommunen må planlegge etter.
Gjeldende regionalplan for Jæren
Etter lovverket skal kommuner og fylket lage en regional plan for areal og transport. Det er flere regionale planer som Sandnes er knytta til, men den viktigste for arealplanlegging er regionalplan for Jæren 2013-2040. Denne er også under revisjon (se neste punkt).
Ny regionalplan for Jæren
I oktober 2015 fattet Rogaland fylke vedtak om å lage ny regional plan. I forbindelse med planstrategien og planprogrammet er det laget flere viktige bakgrunnsdokument som vi bør kjenne til. Se diverse notater, utfordringsbilder og mulighetsstudie her.
Sandnes kommune er med på å lage ny regionalplan og nå er planprogrammet på høring. Se planprogrammet for ny regionalplan her.
Strategier for sykling og gående på Nord-Jæren
I forbindelse med Bymiljøpakken har det blitt laget strategi for sykling og strategi for gangforbindelser.
Her finner du disse:
- Sykkelstrategi for Nord-Jæren 2017-2032
- Gåstrategi for Nord-Jæren 2018-2033
Øvrige regionalplaner i Rogaland og Sandnes
I tillegg til regionalplanen for Jæren er det flere andre relevante regionalplaner som Sandnes kommune er knytta til og som ligger til grunn for kommunens planer. Se oversikten på Rogaland fylkes hjemmesider her:
Klimaforliket, nasjonal transportplan og nullvekstmålet
Norske politikere i Stortinget har vedtatt konkrete mål for klimapolitikken og denne er kommunene forplikta til å følge opp. Et konkret eksempel er "nullvekstmålet" som er beskrevet under "God byvekst og mobilitet" i siste Nasjonal Transportplan (NTP). Les mer om klimaforlikene i 2008 og 2012 på Regjeringens hjemmeside her og les mer om nullvekstmålet i kapittel 8 i Nasjonal Transportplan her.
Her finner du siste Nasjonal Transportplan 2018-2029
Byvekstavtale mellom Sandnes kommune m.fl. og staten
Det økte behovet for transport i byene kan ikke løses med mer biltrafikk mener Regjeringen og har fått med flere fylkeskommuner og kommuner i landets byområder på ulike byutviklingsavtaler eller byvekstavtaler. For Stavanger-Sandnes -området ble det signert byvekstavtale den 28. september i 2017.
Her finner du Regjeringens info om byvekstavtaler generelt og her ligger byvekstavtalen som Sandnes kommune har skrevet under på. Når det gjelder utbygging av kollektivtrafikken, gang- og sykkelveger samt nye vegprosjekter - se nettsidene om Bypakken her.
I forbindelse med byvekstavtalen og bypakken er det laget en byutredning for Nord-Jæren. Denne kartlegger ulike måter vi kan nå nullvekstmålet for personbiltrafikk. Se denne her.
Nasjonale forventninger, staten og Sandnes kommune
Regjeringen skal hvert 4. år utarbeide et forventningsdokument til fylkene og kommunene. Her finner alle en oversikt på hva staten forventer av lokal arealplanlegging.
Etter loven (plan- og bygningslovens §6-3) er det også anledning for staten å gi statlige planbestemmelser. Det er kun den tidligere rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre som gjelder ut året som er aktuell her. Her finner du info om denne. Nå er denne blitt noe innarbeidet i regionalplan og kommuneplan.
I tillegg ligger det i lovverket et krav om statlige planretningslinjer (disse ble kalt rikspolitiske retningslinjer (RPR) tidligere). Dette er særlig aktuelt for barn og unge, strandsonen langs sjøen, klima- og energiplanlegging og samordna areal- og transportplanlegging.
Les siste statlige forventninger og planretningslinjer under:
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Se gjerne også siden om statlige planoppgaver her.
Riksantikvaren har nylig gitt ut en bystrategi. Denne er aktuell også for Sandnes som har kulturmiljøet i Langgata på den nasjonale NB!-lista til Riksantikvaren. Les bystrategien her.
I tillegg til statlige planretningslinjer, nasjonale forventninger og bystrategi fra Riksantikvaren må Sandnes kommune forholde seg til et utvalg av tematiske retningslinjer. Disse er strengere enn veiledere. Her under finner du et utvalg av retningslinjer:
Vindkraft: Når det gjelder vindkraft er det ikke krav til reguleringsplan, men mindre vindkraftanlegg må planlegges etter plan- og bygningsloven. Her har NVE en oversikt på lovverket for større vindkraftanlegg og utbygging av disse.
Retningslinje for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.
Veileder for kommunal behandling av mindre vindkraftanlegg etter plan- og bygningsloven
Lurer du på noe?
Har du spørsmål ta kontakt med:
Samfunnsplan
- prosjektleder John Trygve Lundeby
- epost
Publisert: 31.05.2017
Sist endret: 09.12.2022