Gjeldsporteføljen

Tabellen viser utviklingen i kommunens gjeld. Kommunen har en gjeld på i overkant av 5,8 MRD per 31. desember 2018. Dette er en økning på 6 prosent fra 2017. I løpet av året er det tatt opp to nye lån i sertifikatmarkedet på totalt 211 MNOK. Det er i tillegg tatt opp 175 MNOK i lån i husbanken, som skal lånes videre ut i form av startlån.

Figuren under viser kommunens lånekilder. Kommunen har gjeld i kapitalmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån, i Kommunalbanken og i Husbanken. Kommunens gjennomsnittlige vektede lånerente er på 1,59 prosent ved utgangen av året.

Lånekilder

Sertifikatlån

Kommunen hadde i overkant av 2,9 MRD gjeld i sertifikatmarkedet per 31. desember 2018. Dette er kortsiktige lån som forfaller innen de neste 12 månedene. Som man kan se av figuren over utgjør andelen gjeld i sertifikatmarkedet 50 prosent ved utgangen av året. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra 2017.

Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko omhandler faren for at kommunen får problemer med å refinansiere gjeld. Problemet kan oppstå dersom noe uventet skjer i markedet, og dette kan medføre mangel på likviditet i markedet og kommunen kan dermed få problemer med å ta opp nye lån eller refinansiere lån. Risikoen anses som lav da kommuner vurderes som særdeles sikre låntakere. Kommunen kan derimot utsettes for økte marginpåslag i markedet slik man så høsten 2015. Kommunen styrer sin gjeldsforvaltning etter flere momenter som er med på å redusere denne risikoen. Ett enkelt sertifikatlån skal ikke være større enn 300 MNOK. En annen viktig faktor for å redusere refinansieringsrisikoen er å spre låneforfallene utover de neste 12 månedene.

Tabellen under viser kommunens portefølje i sertifikatmarkedet per 31.desember 2018. Porteføljen er delt opp i en rekke mindre lån. Mesteparten av lånene har 12 måneders løpetid og lånene er spredt på ulike utstedere i markedet. Gjennomsnittlig vektet lånerente på de kortsiktige lånene er på 1,23 prosent per 31.desember 2018.

Figuren under viser sertifikatlånenes forfallstruktur de neste 12 månedene. Lånenes forfall er spredt utover flere måneder. Kommunen prøver å unngå å ha lån til forfall mot slutten av året da man historisk har sett økte marginpåslag i markedet på denne tiden.
figur infogram

Obligasjonslån/gjeldsbrevlån

Tabellen over viser kommunens gjeld i obligasjonsmarkedet (lånet på 210 og 500 MNOK i Kommunalbanken er gjeldsbrevlån, altså lån med obligasjonslån betingelser). Gjennomsnittlig vektet lånerente på obligasjonslånene er 1,98 prosent ved utgangen av 2018.

Lån i Husbanken

Tabellen over viser kommunens gjeld i Husbanken per 31. desember 2018. Lån i Husbanken har økt med 12 prosent fra 2017. Gjennomsnittlig vektet lånerente på lånene i Husbanken er 1,92 prosent ved utgangen av året.

Videre utlån

Tabellen under viser utviklingen i videre utlån i form av startlån.

Utlån er redusert med en block avsetning (tapsavsetning) på 10 MNOK per 31. desember 2018.
I 2018 har videre utlån vært på 211 MNOK. Det vil også være innfrielser av lån i løpet av året, og totalt innbetalte avdrag og innfridde lån er på 74,2 MNOK i 2018.

Renterisiko

Som det framkommer av tabellen over, overstiger i utgangspunktet rentebærende gjeld rentebærende eiendeler med i overkant av 3 MRD per 31. desember 2018. I all hovedsak er kommunens rentebærende eiendeler plassert til flytende rente. Låneopptak er derfor også i stor grad tatt opp til flytende rente. Kommunen mottar rentekompensasjon fra Husbanken på enkelte lån, og kommunen har dermed ikke renterisiko på disse lånene. Bykassen har heller ikke renterisiko på lån som betjenes av andre.

Som tabellen viser utgjør andel lån som rentebinding bør vurderes kr 49,6 millioner. Dette betyr at kommunen nå vil være tilnærmet upåvirket av endring i markedsrenten.