8. Måloppnåelse for tjenestene

Omstilling og effektivisering gir måloppnåelse

I økonomiplan for 2016-2019 ble det vedtatt innsparinger for hele kommunen på kr 122 millioner i 2016, som øker til kr 185 millioner i 2019. Omstillingsprosjektet skulle gjøres i samarbeid mellom kommunens ledelse og de ansatte. Framdrift på arbeidet og forslag til løsninger ble rapportert til administrasjonsutvalget. Det ble opprettet syv ulike omstillingsprosjekt. Prosjektene hadde en styringsgruppe og ulike arbeidsgrupper. Gruppenes sammensetning har bestått av direktører, enhetsledere/avdelingsledere, tillitsvalgte, fagstab, økonomi og HR.

I juni ble sluttrapport med konkrete innsparingstiltak for alle prosjektene vedtatt av administrasjonsutvalget, formannskapet og bystyret.

Omstillingsprosjektet pågår fortsatt og alle konsekvensene av innsparingene er derfor ikke kjent. Årsresultatet viser imidlertid at de aller fleste enhetene går i balanse i 2016, til tross for en reduksjon på kr 122 millioner i løpet av året.

Oppvekst skole

Hovedfokuset har vært å øke elevenes læring og trivsel, samt kvalitetssikring i forhold til forvaltning. Den viktigste innsatsfaktoren i 2016 har vært kompetanseheving for alle ansatte.

I økonomiplan 2016-2019 ble følgende målsettinger framholdt:

• Sikre alle elevers rett til opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger.
• Sikre et godt læringsmiljø hvor elevene trives og opplever tilhørighet i et fellesskap.
• Videreutvikle kvaliteten i skolefritidsordningen.
• Sikre god ledelse.
• Legge til rette for et best mulig samarbeid mellom hjem og skole.

Resultat fra ulike brukerundersøkelser, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen fremkommer i årsrapportens kapittel om brukerresultat.

Nasjonale prøver

Høsten 2016 ble det gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5. trinn og 8. trinn. Nasjonale prøver i lesing og regning ble også gjennomført på 9. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i nevnte fag.

Resultatene av de nasjonale prøvene i forhold til landsgjennomsnittet viser:

Tabell 1

Resultatene for enkeltskoler varierer fra år til år. Samtidig er det flere skoler med stabile resultater og positiv utvikling. Selv om det fortsatt er variasjon mellom skolene i kommunen, er forskjellene i ferd med å bli mindre.

Eksamensresultater

Elevene i Sandnes oppnådde i 2016 bedre eksamensresultater i engelsk og norsk hovedmål enn gjennomsnittet i landet. I matematikk var resultatene likt med det nasjonale snittet.

Grunnet endring i beregningen av grunnskolepoeng (Grunnskolepoeng gir et bilde av elevenes avgangsresultater og sammenfatter elevenes eksamens- og standpunktkarakterer.), er disse kun sammenlignbare med tallene fra 2015. Sandnes kommune hadde et snitt på 40,4 i 2015. I 2016 er snittet økt til 41,3. Dette er høyere enn snittet for både Rogaland og nasjonalt.

Elevtallsvekst og gruppestørrelse

Per september 2016 var det 9 789 elever i Sandnesskolen. Dette gir en vekst på 281 elever i forhold til 2015. Veksten fordeler seg ujevnt på skolene i kommunen.

Tall hentet fra Skoleporten.no viser at antall elever per lærer fortsetter å øke i Sandnes kommune. Skoleåret 2016-17 har Sandnes kommune et høyere antall elever per lærer (lærertetthet) enn snittet i kommunegruppe 13, Rogaland fylke og nasjonalt.

Tabell 2

Kvalitetsfremmende tiltak og prosjekter

For å sikre god implementering av Kvalitetsplanen som ble vedtatt våren 2015, har kommunaldirektøren gjennom 2016 arbeidet med ny leder- og skoleutviklingsstrategi for Sandnesskolen. Strategien har fått navnet «Alle elevene er våre» og ferdigstilles i februar 2017.

Kommunen har videreført sitt arbeid med å bedre vurderingspraksisen med forankring i prosjektet Vurdering for læring. Formålet er å sørge for at elevene får bedre og mer målrettede tilbakemeldinger på hva de lykkes med og hva de må fortsette å ha fokus på for å heve læringsresultatene sine.

Erfaring og endring av egen praksis som følge av denne satsingen, ble lagt til grunn i forbindelse med at alle ungdomsskolene i Sandnes fra høsten 2014 ble med i den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Satsingen har vært hovedfokuset for ungdomsskolene også i 2016.

Arbeidet knyttet til satsingene Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling videreføres i strategien «Alle elevene er våre».

Andre viktige element i 2016, som har bidratt til fortsatt fokus på skoleutvikling:

• Aktiv deltakelse gjennom Kompetanse for kvalitet (statlig videreutdanningssatsing for skoleledere og lærere).
• Arbeid i lærende nettverk innen satsingsområdene lesing, regning og vurdering for læring.
• Faglige nettverk for spesialpedagogiske koordinatorer, sosiallærere og PPT (endret høsten 2016).
• Helhetlig fokus på skolelederrollen (skoleledersamlinger, samarbeid med BI – videreutdanning).
• Etablering av nye skoleledernettverk (herunder eget nettverk for skolenes støttesystem, der PPT også inngår).

Aktiv deltakelse i følgende prosjekt:

• Realfagskommune (Alle skolene i Sandnes deltar)
• På Sporet (8 barneskoler i 2016)
• Utviklende matematikk (17 barneskoler i 2016)
• Kompetanse for mangfold (6 kommunale enheter, hvorav 3 skoler og Sandnes læringssenter, avsluttet våren 2016)
• Two Teachers (8 barneskoler deltar, forskningsprosjekt fra universitetet i Stavanger, Lesesenteret, i forhold til læreeffekt)
• Valgfag programmering for ungdomstrinnet (Prosjekt i regi av utdanningsdirektoratet. 3 ungdomsskoler deltar.)

Voksenopplæring

Sandnes læringssenter har i 2016 arbeidet målbevisst med kvalitetsforbedring gjennom:

• Bruk av læringsstrategier.
• Muntlig språkopplæring.
• Fokus på god leseopplæring.

Skolen har fortsatt arbeidet med implementeringen Reading to Learn, et lese- og skriveopplæringsprogram som har vist seg å ha svært gode resultater på flerspråklige deltagere. Inneværende skoleår (2016-2017) får alle lærerne på grunnskole- og norskavdelingen innføring i metodikken.

Gjennomføring av norskprøver har vært en prioritert oppgave. Betydningen av prøvene har økt i takt med det styrkede fokuset på dokumenterte norskferdigheter ved innvilgelse av permanent opphold og statsborgerskap. Fra 1. januar 2017 stilles det krav om bestått A1-nivå muntlig for å få permanent opphold, og bestått A2-nivå muntlig for å få innvilget statsborgerskap.

Høsten 2016 deltok Sandnes Læringssenter med lærere i læreplangrupper og brukergrupper i regi av KompetanseNorge. Formålet har vært å iverksette de ulike tiltakene som regjeringen foreslo i stortingsmelding 16 – 2015/16 om voksnes læring.

Oppvekst barn og unge

Mål for barnehagene er at alle barn med barnehagerett skal få tilbud om barnehageplass og barnehagen skal kjennetegnes av god kvalitet og kompetent personale.

Barnehagedekning

• Etter at barnehagebehovsplanen var vedtatt ble nye befolkningsprognoser lansert.
• Prognosen viste nedgang i barnetallet, spesielt i de aldersgruppene som bruker barnehageplass.
• Søkermengden til barnehagene gikk ned.
• Lovendring ga barnehagerett også til barn som fyller ett år i september og oktober.
• Høsten 2016 åpnet Langgata barnehage med tre avdelinger.
• Det var 1 101 nye søkere med barnehagerett til hovedopptaket.
• Alle barn med barnehagerett fikk tilbud om barnehageplass også i 2016.
• Barn som ikke hadde barnehagerett ble også tilbudt plass i hovedopptaket.
• Prognosen viser fortsatt nedgang i barnetallet, før barnetallet igjen viser stigning.
• Barnehager som ikke hadde tilstrekkelig søkergrunnlag reduserte antall avdelinger, samtidig som en søkte å opprettholde kostnadseffektiv drift jamfør innsparingsprosjektet.
• Overtallige barnehageansatte ble flyttet til barnehager med ledige stillinger.
• Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 88,5 prosent i 2016, og det er en liten økning fra 2015. ASSS-gjennomsnittet var på 91,7 prosent.

ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS, PROSENT

Figur 1

Kvalitet og kompetanseheving i barnehagene

Barnehagene skal ha fokus på kvalitet og kompetanse. Tjenesten har hatt som målsetting at andelen styrere og personell med godkjent barnehagelærerutdanning økes fra 75,2 prosent i 2012 til 85 prosent i 2017. For 2016 har andelen økt til 88,8 prosent i de stillingshjemlene som krever slik kompetanse.

• Utviklingsstøttende barnehage
  Denne satsningen omfatter omsorgs og læringsmiljøet for barna i Sandnesbarnehagen. Kompetanse hos personalet videreutvikles gjennom å styrke de ansattes samspillskompetanse med barn. Nesten alle barnehagene i kommunen deltar.

• Arbeid med kvalitetsplanen i barnehagene
  Barnehagene legger til grunn kvalitetsplanene i sitt arbeid i barnehagen. Barnehagene har arbeidet systematisk mot mobbing og laget en skriftlig plan med fokus både på barnegruppen og foreldregruppen.

• Barne- og ungdomsarbeidere
  Assistenter med lang praktisk erfaring fra barnehage får mulighet til å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. 30 ansatte fra kommunale og private barnehager i Sandnes startet på utdanningen i august 2016.

• Realfagsprosjektet
  Oppvekst barn og unge og Oppvekst skole har i samarbeid deltatt i realfagsprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. Sandnes kommune har utviklet sin realfagsstrategi som bygger på den statlige strategien «Tett på realfag». Det har vært gjennomført lærende nettverk og kompetanseløft innen matematikk og naturfag. Universitetet i Stavanger og Vitenfabrikken har stått for det faglige innholdet.
  Høsten 2016 ble det gjennomført en dialogkonferanse for styrere og rektorer i tråd med mål om å jobbe helhetlig med matematikk i Sandnes.

• Norsk opplæring
  Barnehageansatte som ikke har norsk som førstespråk/morsmål har fått tilbud om kurs for å øke kompetansen i skriftlig og muntlig språk tilpasset arbeidet i barnehagen.

Styrket barnehagetilbud

Styrket barnehagetilbud skal gi et tilbud som samsvarer med sakkyndig vurdering fra PPT, og tildele nødvendige ekstraressurser til barnehagene slik at de kan gi et godt tilbud til barn med omfattende funksjonsnedsettelser.

Tabell 3

Tallene viser noe nedgang fra 2015, dette skyldes i all hovedsak at nær 50 barn som mottok spesialpedagogisk hjelp startet på skolen høsten 2016.

2016 var første året med full drift av sosialferdighetstreningsgrupper.

Omstilling og effektivisering.

Tjenesteområdet gjennomførte våren 2016 prosjekt der målet var innsparing og omstilling. Bakgrunnen for dette var innsparingskrav i vedtatt økonomiplan. Prosjektets mandat var å foreslå tiltak som kan gjennomføres for å oppfylle innsparingskravet. Prosjektet hadde blant annet som føring å fokusere på innovasjon og nytenking.

Følgende tiltak ble vedtatt for området:

• Ny finansieringsmodell for barnehager som tar utgangspunkt i antall barn i barnehagen, ikke stillingshjemler og grupper som før. Innsparingseffekten vil ligge i mer effektiv drift gjennom redusert voksentetthet i barnegruppene og reduksjon av vikarmidler.
• Det ble vedtatt at en fra 2017 skal ha to stengte sommeruker i barnehagene for å effektivisere ferieavviklingen i en situasjon med reduserte vikarmidler. Det ble vedtatt at barnehagene skal være stengt onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften og at disse frigjorte timene legges inn i barnehagenes arbeidsplan for å avvikle personalmøter og foreldremøter.
• Arealnormen i barnehagen ble endret slik at den samsvarer med nasjonal norm.
• Smågruppe tilknyttet Smeaheia barnehage ble omgjort til ordinære plasser.
• Antall ansatte på spesialavdeling i Gravarslia barnehage ble vedtatt redusert.
• Familiebarnehageavdelingen tilknyttet Trones barnehage ble avviklet.
• Lønnsbudsjettet til styrket barnehage ble vedtatt redusert. 50 prosent stilling til administrasjonsoppgaver ble omdisponeres til spesialpedagogisk stilling.

Økt bosetting av flyktninger fikk i noen grad konsekvenser for tjenestene. Varatun barnehage opprettet en ny mottaksavdeling for å gi det økte antallet barn av nylig bosatte flyktninger barnehageplass

Helsestasjonstjenester, PPT og barne- og familieenheten  

Enhetene har fokus på effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser på tvers av bestående resultatenheter.

Helsestasjonstjenester

• Helsesøstre deltok på Cos opplæring med barnehagene.
• Familievernkontoret startet opp med «godt samliv kurs» i Sandnes våren 2016.
• Alle fem jordmødre ble samlokalisert høsten 2016.
• Tema vold i nære relasjoner er satt i tydeligere system hos både jordmortjeneste, helsestasjonstjeneste og skolehelsetjeneste.
• Helsetjenester til asylsøkere ble avviklet i desember 2016.
• Helsestasjonen sin side på Facebook hadde 255 følgere i 2015 og 392 følgere i 2016. Det legges jevnlig ut informasjon på siden.
• Det ble startet opp tilbud om HPV vaksine mot livmorhalskreft til alle ungdommer født 1991 og senere. Totalt 626 vaksiner ble utført i løpet av to måneder.
• Samarbeid med senter mot seksuelle overgrep (SMISO) har blitt styrket. SMISO har hatt undervisning sammen med helsesøster i flere sjette klasser i kommunen.
• Det er gjennomført gruppetilbud til barn med skilte foreldre på flere av ungdomsskolene.

Tabell 4

Det har vært en markant økning i antall fødsler.

PPT

• I PPT har flere ansatte startet opp et etterutdanningsprogram, blant annet knyttet til veiledningskompetanse.
• Lovendring i Lov om barnehager: Lovendringen tydeliggjør PPT sitt mandat til å bistå barnehagene i organisasjons- og kompetanseutvikling.
• PPT er involvert i satsingene: Den utviklingsstøttene barnehagen som har tidlig innsats som et overordnet mål og Alle elevene er våre (Kompetanseutvikling) i skolen.

Tabell 5

Barne- og familieenheten(BFE)

En betydningsfull strategi for måloppnåelse i tjenesteområdet har vært samorganisering. Januar 2016 ble barneverntjenesten, ressursteam og ressurshelsestasjonen fra helsestasjonstjenester organisert under samme enhetsleder, tidligere barnevernsjef. Enheten er per i dag delt i to avdelinger, avdeling ressurssenter og avdeling barnevern. Tidlig innsats og tydeliggjøring av psykisk helsearbeid er ivaretatt i denne samorganiseringen.

BFE, avdeling ressurssenter

• Tildeler tjenester til de barn og unge som trenger noe mer en basistjenester. I form av veiledning, familieveiledning og oppsøkende virksomhet både på individ og gruppenivå. Avdelingen leverer også tjenester på vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven.
• Avdelingen har dette året vært preget av samorganiseringen. Det har vært utfordringer ved å ikke være samlokalisert og å bli kjent med hverandres arbeidsområder.
• Tiltak levert av avdelingen etter vedtak fra barnevern fremkommer i tabell under avdeling barnevern, totalt antall barn i hjelpetiltak.

Tabell 6

Avsluttede saker i familieteam er lavere enn i 2015. Omorganisering, vakanser og flytting til midlertidige lokaler har påvirket saksmengden. Både nedgang i antall saker og ventelister forventes å være en midlertidig situasjon. Avdelingen flytter inn i nye lokaler på Somaneset våren 2017.

BFE, avdeling barnevern

• Det har vært fokus på effektiv utnyttelse av ressurser, samt høy kvalitet på tjenestene som leveres.
• Aktivitetstallene viser en fortsatt økning i meldinger til barnevernet. Den reelle økningen er derimot noe lavere grunnet endringer i hva som registreres som melding.
• Antall barn som mottar tiltak i hjemmet per rapporteringstidspunkt er relativt stabilt.
• Barn plassert utenfor hjemmet har en liten økning. En økning som primært skyldes at færre barn enn tidligere er passert 18 år.

Tabell 7

Prioritering av tidlig innsats

Barne- og familieenheten har fått tydeliggjort mandat om tidlig innsats gjennom etablering og drift av avdeling ressurssenter. Det rapporteres og om aktivt arbeid og prosjektsatsing i avdeling barnevern i forhold til å bistå så tidlig som mulig i barns liv.

Familie for Første Gang / Nurse Family Partnership                                                  
Sandnes kommune ble innvilget deltakelse i et statlig pilotprosjekt som skal prøve ut en modell for tidlig innsats rettet mot førstegangsforeldre som er eller har vært i en utfordrende livssituasjon. Teamet (fem sykepleiere) følger opp førstegansforeldre fra graviditet og fram til barnet fyller to år.

Yte tjenester av god kvalitet slik at ikke lovkrav brytes

Disse tre resultatenhetene har konstant fokus på å overholde lovkrav. Dette sikres gjennom internkontroll i enheten og etterspørres av kommunaldirektør. Kommunen har et særskilt ansvar for barn under omsorg og avdeling barnevern i BFE prioriteter denne barnegruppen høyt.

SLT (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) skal sikre at eksisterende ressurser i kommunen og politiet er samkjørt og målrettet

• Gjennomført ungdataundersøkelsen.
• Gjennomført trygghetsvandring.
  • Kontinuerlig vært pådriver for videreutvikling av strukturer/samarbeidsformer som ivaretar ungdom i risikosonen.
  • Framlagt for politisk behandling kommunedeltakelse i «AV-OG-TIL». Vedtatt i Bystyret i november 2017.

Levekår

 
Levekår har hatt fokus på å levere tjenester som er virkningsfulle, trygge og rettferdig fordelt. Dette gjøres gjennom målrettede tiltak og tidlig innsats. Dyktige og kompetente ledere og medarbeidere sørger for gode og trygge tjenester til innbyggerne.

Omstilling

Omstillingsarbeidet har fortsatt i 2016. Tjenestene til personer med funksjonsnedsettelser er samlet i en resultatenhet fra mai 2016. Enheten har ansvar for tjenestene i boligene, avlastningssenteret og dagaktivitetssentrene samt timebaserte tjenester til målgruppen.

Høsten 2016 ble antall omsorgsdistrikt redusert fra 5 til 4. Antall soner i hjemmetjenesten ble også redusert ved at de ble større og fikk nye grenser.

Tildelingskontoret for omsorgstjenester har blitt utvidet og tildeler bl.a. heldøgnsplasser og hjemmetjenester til alle distrikt. Dette sikrer en lik vurdering av behov uansett søkers bosted.

Hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering er en metode for rehabilitering av hjemmeboende som blir igangsatt for at brukerne skal oppleve økt mestring og livskvalitet basert på egne mål. I 2016 fikk 234 personer hverdagsrehabilitering. Noen av disse mottok tjenesten flere ganger. Dette har sammenheng med at tilbudet er tidsavgrenset og brukere har variert helsetilstand og sykdomsforløp.

Det er startet to læringsnettverk i Sandnes kommune med fokus på gode pasientforløp. Læringsnettverk for eldre og kronisk syke og et recovery-læringsnettverk i Mestringsenheten. Fokuset er å skape gode pasientforløp innad i kommunen samt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Friskliv75 er Frisklivssentralens tilbud til kommunens innbyggere på 75 år (tidligere besøksteam). Personer som fyller 75 år inviteres til en fagdag med fokus på frisk aldring, kosthold, fysisk aktivitet og trygghet i hjemmet. Denne omleggingen fra hjemmebesøk til gruppetilbud har frigjort midler som overføres til fysioterapi til barn.

Velferdsteknologi

I 2016 ble det vurdert og planlagt flere prosjekter innenfor velferdsteknologi. Velferdsteknologi er også omtalt i kapittel om utviklingsresultat. 

Det er gjennomført ulike tiltak omkring velferdsteknologi:

-       Aktørworkshop for å finne hvilke velferdsteknologiske løsninger man bør satse på i nytt avlastningssenter.

-       Anskaffet ergometersykler med filmfremvisning i alle omsorgsdistrikt.

-       Mobil omsorg er et verktøy som skal gi mer fleksibel tilgang til elektronisk pasientjournal. Dette innebærer at hjemmetjenestene har tilgang til å lese og registrere informasjon fra fagsystemene via nettbrett mens de er hjemme hos brukerne. Mobil omsorg er nå i drift i alle omsorgsdistriktene, og det vurderes å utvide dette til andre enheter.

-       Mobile trygghetsalarmer er pilotert både av brukere og ansatte.

-       GPS med geofence er testet ut på en institusjon.

-       Det har blitt anskaffet digitale trygghetsalarmer.

-       Konkurransegrunnlag for anskaffelse av personalalarmer samt sykesignalanlegg er offentliggjort.

-       VT-respons er et interkommunalt prosjekt der Sandnes kommune har fått tilskudd fra Fylkesmannen for å se på muligheten for et interkommunalt helsefagligbemannet velferdsteknologisk responssenter.

-       Sandnes kommune fikk tilskudd under tilskuddsordningen «Teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie» og har etablert et prosjekt med arbeidstittelen «fritid for alle». 

-       Elektronisk meldingsutveksling med fastlege og spesialisthelsetjenesten (helsenett) er i stadig utvikling. Totalt ble det sendt og mottatt 66 800 elektroniske meldinger i 2016, en økning på omtrent 50 prosent fra 2015. Samhandling mellom primær- og sekundærhelsetjenesten er blitt mer effektiv, og erfaringene er gode.

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid er en viktig ressurs i tjenesteområdet. Det arbeides målrettet for å øke denne innsatsen, og sikre god samhandling mellom tjenestene og frivillige.

I 2016 har det vært engasjert frivilligkoordinator som har arbeidet med å implementere tiltakene i frivilligstrategien. De fleste enheter har nå egen kontaktperson for frivillige. Det er opprettet nettverk for de frivillige, og det er påbegynt arbeid omkring systematisering og utarbeiding av prosedyrer til frivillighetsarbeidet.

Heldøgnsplasser

Det er fortsatt stort press på heldøgnsplasser og hjemmesykepleie. Det har vært store utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset raskt nok med påfølgende krav om betaling. Antall søknader om heldøgnsplass med tjenester til eldre var på 2 173 i 2016. Fra 2012 til 2016 er dekningsgraden av heldøgnsplasser økt fra 21,3 prosent til 22 prosent av andel av befolkningen over 80 år. Ved utgangen av året er det om lag 34 personer som venter på heldøgnsplass, av disse var 12 ivaretatt på korttidsplass samt at 12 av de 34 søker korttidsplass eller rullerende opphold.

Tabell 8

Ved årsskiftet 2015/16 ble nybygget med 29 plasser på Riska bo- og aktivitetssenter tatt i bruk. Beboere og ansatte ved Riska bofellesskap og den midlertidige avdelingen på Riskatun flyttet til den nye avdelingen.

Rundeskogen bo- og aktivitetssenter blir klar til bruk tidlig i 2017. Det har vært et godt samarbeid med Gjesdal kommune om kjøp av 5 sykehjemsplasser i 2016.

Dagaktivitetstilbud for demente

Tilrettelagt dagaktivitetstilbud for demente med utfordrende atferd på Austrått bo- aktivitetssenter og et tilbud for fysisk aktive med demensdiagnose på Lura bo- og aktivitetssenter har fortsatt i 2016 med totalt 19 plasser. Det er et positivt tilbud for målgruppen og bidrar til at de kan bo lenger hjemme. Fra september 2016 er åpningstiden på Austrått utvidet om ettermiddagen. På Lura er det opprettet et kveldstilbud for inntil 7 brukere en dag i uken. Prosjektet varer til juni 2017.

Boliger til personer med funksjonsnedsettelser

Maudlandslia botiltak med 9 leiligheter ble tatt i bruk tidlig i 2016. Boligen har personalbase med døgnbemanning. Bygging av 3 nye boliger ble igangsatt, Aase Gaard, foreldreinitiativ 2 og erstatningsbolig på Bogafjell for Hanamyrveien. Fortsatt har 21 personer med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming behov for omsorgsbolig. 5 av disse er under 18 år. I tillegg er det kartlagt og godkjent at det er 18 personer som vil trenge bolig i løpet av noen år.

Øyeblikkelig hjelp

Sandnes kommune disponerer 6 av 12 plasser på Jæren øyeblikkelig hjelp. Et interkommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp heldøgnstilbud som er lokalisert på Klepp.  Belegget i 2016 var på 58,5 prosent med 291 innleggelser fra Sandnes, omtrent halvparten av alle innleggelser. Beleggsprosenten er høyest i vinterhalvåret. Avdelingen skal flytte til Sandnes i ny legevakt i mars 2017.

Legevakten

Nytt nødnett ble tatt i bruk fra februar 2015. Det er gitt opplæring til samtlige 80 ansatte i vaktordningen med avsluttende prøve. Fra 1. september ble landsdekkende telefonnummer til legevakten innført.

Arbeidet med å forberede ny legevakt og samlokalisering med Jæren øyeblikkelig hjelp har pågått i hele 2016. Ny legevakt skal være klar for innflytting våren 2017.

Forsand kommune søkte tidlig i 2016 om å få bli en del av Sandnes legevaktdistrikt og samarbeidet startet opp i april.

Ny akuttforskrift krever at alle fast ansatte skal ha kompetanse på akuttmedisin og vold og overgrep. Legevakten har fått innvilget midler til kursing fra helsedirektoratet, og er i gang med dette.

Fysio- og ergoterapi

Fysio- og ergoterapitjenesten erfarer at tidlig utskriving fra sykehuset fører til at brukere med store og komplekse behov trenger mer hjelp og tilrettelegging i hjemmet. Enheten arbeider systematisk med prioritering og organisering av tjenestene for å imøtekomme dette. Eksempel på slikt arbeid er fallforebyggende kurs.

Frisklivssentralen er et kompetansesenter for endring av levevaner innen områdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, mental helse, alkohol og rus. Frisklivssentralen har hatt en større gjennomgang, og deretter lagt om noen av sine tilbud. Deltakerantallet er økt fra 201 i 2015 til 252 i 2016.

Mestringsenheten

Mestringsenheten gir tjenester til voksne innen områdene psykisk helse og rus, og har hatt fokus på oppfølging i bolig til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet.

Aktiviteter i 2016 (gjennom boligsosial oppfølging og bruk av statlige tilskuddsmidler):

• I 2016 ble det opprettet FACT-team. Fleksibel Assertive Community Treatment er et samarbeidsprosjekt med spesialisthelsetjenesten for å sikre helhetlige ambulante tjenester til mennesker med omfattende utfordringer knyttet til samtidig rus og psykiske lidelser og som er vanskelige å nå gjennom ordinær tjenesteorganisering. Om lag 50 brukere har vært tilknyttet prosjektet i 2016.
• Det er opprettet flere individuelt tilrettelagte botilbud med omfattende tjenester til brukere med ressurskrevende behov. For utskrivningsklare pasienter med særlig store behov har det vært nødvendig å opprette individuelt tilrettelagte institusjonstilbud. Dette krever særskilt kompetanse og har store kostnader.
• Det er igangsatt bygging av nytt botilbud til rusavhengige i Sandnesveien, dette skal realiseres i 2017.
• Prosjektet Housing First går over i drift fra 1. januar 2017. Prosjektet har som mål at langvarig bostedsløse med rus og psykiske vansker får varige, stabile boforhold i ordinære boliger med tilpasset oppfølging. Sentralt i denne modellen er sterk brukerorientering og at boligen skal komme først og være utgangspunkt for eventuell endring. Per desember 2016 er det 13 deltakere i prosjektet.
• Mestringsenheten arbeider kontinuerlig med prosesser for å målrette tjenestene og recovery er faglig grunnlag. I dette ligger et stort fokus på brukers ressurser, brukermedvirkning og brukeransettelser.
• Opptrappingsplan rus gir føringer for, og muligheter til, å øke tilgjengelighet til rustjenestene. Mestringsenheten innretter sine tjenester i tråd med føringene.

NAV

Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økte med 11,5 prosent og 200 brukere i 2016. Antallet brukere av sosialhjelp og antallet arbeidsledige er konjunkturavhengig. I Sandnes har arbeidsledigheten økt ytterligere og er per desember 2016 på 5,4 prosent. Unge er særlig berørt når arbeidsledigheten øker.

For å møte den økende arbeidsledigheten og tilstrømning av brukere har NAV Sandnes gjennomgått organisasjonsendringer i 2016. Målet er å møte veksten på effektive måter og sikre rask avklaring og oppfølging.

UKA er kommunens tiltak for å møte aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottakere. Tiltaket er et strukturert 6-8 ukers tilbud for unge som mottar sosialhjelp med fokus på motivasjon, avklaring og jobbsøking. Fra 2017 utvides ordningen til å gjelde alle under 30 år.

Tabell 9

NAV har en egen ungdomsstrategi som sikrer fokus og målrettet oppfølgingsarbeid til ungdom (18-24 år).

• Økning på 7,5 prosent i antall unge med behov for sosialhjelp fra 2015 til 2016.
• Nedgang på 16 prosent i antall unge som har sosialhjelp som hovedinntekt fra 2015 til 2016 (fra 213 til 179).
• 177 unge deltok i UKA (Ung Kompetent Arbeidssøker) i 2016 (158 i 2015).
• 73 prosent av UKA-deltakerne gikk videre til jobb, skole, praksisplass eller annet aktivt tiltak (65 i 2015).

NAV Sandnes erfarer at om lag 30 prosent av brukerne av økonomisk sosialhjelp har forsørgeransvar for barn under 18 år. Det er i 2016 igangsatt prosjekt med statlig delfinansiering for å gi helhetlig og tett oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV. Om lag 200 familier skal ha oppfølging via prosjektet i løpet av perioden 2016-2019.

Bolig

På grunn av nedkonkjunktur er tilgangen på boliger lettere for mange. Det er likevel fortsatt behov for å framskaffe boliger til vanskeligstilte. Gjennom målrettet arbeid på flere boligsosiale områder og endring i boligmarkedet, ble ventelisten redusert fra 141 i 2014 til 84 i desember 2015 og ytterligere redusert til 64 ved utgangen av 2016. Om lag 50 av disse har behov for oppfølging fra rustjenestene for å mestre et boforhold. Mange av disse har behov for særskilt tilrettelagte botilbud, slik som småhus. En familie står på ventelisten.

I 2016 var det en nettotilvekst på 29 kommunale boliger til vanskeligstilte. I tillegg ble det leid inn 36 flere boliger fra private slik at antall kommunale boliger til vanskeligstilte nå er 640 boenheter.

Tabell 10

Gjennom boveilederprosjektet i NAV har en i 2016 bistått 21 bostedsløse husstander til varig bolig, i all hovedsak gjennom privat leiemarked. 25 husstander har fått hjelp fra prosjektet før de mister boligen, slik at en har forebygget bostedsløshet og behovet for midlertidig bolig.

BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE, VENTELISTE OG TILDELTE BOLIGER, PER 31.12, 2012-2016

Figur 2

I 2016 var det totalt 18 husstander som var bosatt i kommunale boliger eller var søker til kommunal bolig, som fikk målrettet oppfølging for å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd. Det totale utlånet for startlån var i 2016 på nær kr 144 millioner. Husbanken prioriterer startlån til varig vanskeligstilte.

Kommunen vant nasjonal pris for boligsosialt arbeid i 2016.

AKS

Aktiv kompetansebygging i Sandnes (AKS) er kommunens tilbud til personer som ikke klarer å nyttiggjøre seg av NAV sine ordinære tilbud om arbeidsavklaring, kompetanse og forberedelse til arbeidslivet.

• 72 deltakere har vært i AKS i 2016.
• 34 prosent er avsluttet til jobb eller andre arbeidsmarkedstiltak.
• Deltakerne har sammensatte vansker og står langt fra arbeidsmarkedet.
• Endring i NAV tiltaksforskrift med justering av målgruppe, sammen med forverring i arbeidsmarkedet medfører noe lavere avgang til arbeid/ skole.
• AKS har flyttet til nye lokaler i Vagleskogen. Dette gir tilgang på nye oppgaver.
• Fra høsten 2016 har deltakere i UKA fått praktisk arbeidsutprøving i AKS.
• AKS har planlagt for utvidet aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere 18-30 år som innføres fra 2017.

Flyktninger

I 2016 bosatte Sandnes 148 flyktninger, inkludert 26 enslige mindreårige. I tillegg kommer 36 familiegjenforente. Behovet for bosetting var noe lavere enn IMDi hadde anmodet, men likevel 67 prosent mer enn i 2015. Sterk økning av bosettingsantallet har krevd oppbygging av kapasitet i tjenestene. Dette har skjedd i takt med bosettingen for å hindre overkapasitet. Systematisk boligarbeid og dagens boligmarked gjør selve boligframskaffelsen til flyktninger noe lettere.

Nyankomne flyktninger har både en rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet (Det gir norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller arbeid). 216 personer har deltatt i introduksjonsprogrammet og alle startet opp innen lovfestet frist (tre måneder). 41 prosent av de 45 personene som avsluttet programmet i 2016 gikk til jobb eller utdanning. I tillegg har flere fortsatt med grunnskoleopplæring. Resultatet er likt som i 2015. Mange intro-deltakere har svært begrenset skolebakgrunn som vanskeliggjør jobbmulighetene. Videre fører høyere arbeidsledighet til at en del flyktninger strever med å få praksisplass og jobb. Flere har rett på introduksjonsprogram i inntil 3 år.

Mer enn 90 frivillige er engasjert i Flyktningenhetens arbeid og støtter opp i forhold til bedret integrering. Arbeidet videreføres og styrkes.

Kultur og byutvikling

Områdene innenfor kultur og byutvikling har siden 2014 arbeidet med forbedringsprosjekter. Forbedring av arbeidsprosesser og tilrettelegging for brukervennlige digitale verktøy både for administrasjon og brukere.

Byutvikling

Byutviklingen skjer i et samspill mellom ulike aktører, og er avhengig av godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Fokus har vært en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling for å skape levende tettstedsområder og en attraktiv by.

Tabell 11

Kommunens utbyggingsprogram har som målsetting å legge til rette for 700 nye boliger per år i Sandnes kommune.

Samfunnsplan

Kommuneplanlegging og regionale planprosesser

-       Kommunal planstrategi ble vedtatt våren 2016. Planstrategien vurderte samlet planbehov i kommunestyreperioden og avklarte også at kommuneplanen skulle revideres. Arbeidet med oversiktsdokumentet «Folkehelsen i Sandnes» inngikk også i arbeidet med planstrategi.

-       Sentrale utredninger er igangsatt i tråd med planprogram for ny kommuneplan og oppfølging fra sist kommuneplan. Her inngår blant annet lokal transport og mobilitetsplan, gjennomgang av grense for Sandnesmarka, Hyttestrategi, samt vurdering av arealbehov og lokaliseringsstrategi for ulike arealformål.

-       Mulighetsstudier på fortetting og transformasjon, Grøntstruktur og urbant friluftsliv. Helhetlig kommuneplanforslag forventes lagt på høring våren 2018.

-       Øvrige kommunedelplaner og regionale planprosesser som er fulgt opp omfatter blant annet: IKDP Forus med omforent vedtak om komprimert planprinsipp i det interkommunale styret desember 2016, oppfølging av Bypakke inkludert regionale strategi for gange og sykkel, forberedelser til forhandling om Byvekstavtaler, forberedende arbeid til KDP Sentrum, Jernbane og Bussvei, ladeinfrastruktur for elbil og strategi for gange og mobilitet.

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan 2016-2022 ble vedtatt i bystyret 17. oktober 2016. Handlingsplanen konkretiserer hvordan Sandnes kommune skal jobbe mot å innfri følgende mål:

1. Alle skal ha et godt sted å bo.
2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet.
3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv.

Sandnes kommune fikk tildelt Statens pris for boligsosialt arbeid i november 2016 for sitt langsiktige og systematiske boligsosiale arbeid Les mer om juryens begrunnelse her. 

Statistikk og analyse

Sandnes kommune innhentet i 2016 statistikk om levekår i kommunen fra Statistisk sentralbyrå og Rogaland politidistrikt. Analysene vil blant annet være en ressurs i arbeid med folkehelse, boligsosialt arbeid og kommuneplan.

Det har også blitt utarbeidet flere analyser og utredninger i forberedende arbeider til kommuneplan, kommunedelplaner og transportplanarbeid, blant annet på tema befolkningsprognoser og oversikt på befolkning- og arbeidsplasskonsentrasjoner.

Plan

Tabell 12

Saksbehandlingstiden innenfor plan har redusert fra 401 dager i 2015 til 389 dager i 2016.

Utbyggingsavtaler

• Det ble i 2016 startet forhandlinger om 40 utbyggingsavtaler. Av disse er 21 signert. Fullførte større utbyggingsavtaler er Lurabyen og Vagle Næringspark.
• 14 avtaler om momsrefusjon er inngått, herav 7 avtaler etter anleggsbidragsmodellen og 7 justeringsrettsavtaler.
• 23 grunnerverv/rettighetserverv og utført 3 store refusjonsberegninger.

Byggesak

Tabell 13

Byggesak har fremdeles økning i antall henvendelser til avdelingen og byggesaksveilederne på servicekontoret. Dette viser at det er et økende behov for veiledning om regler, planer, hvilke arbeider som er søknadspliktig og ikke minst hvordan en søker byggesak. Det er noe færre antall ferdigstilte boliger enn tidligere år. Tallene viser at mange utvikler og endrer de byggene/eiendommen de har fremfor å bygge nytt.

Geodata

Tabell 14

Note 1: I prosjektet er det totalt 386 analoge planer. Prosentsatsen i tabellen er beregnet ut fra dette. Det vil sannsynligvis ikke være behov for å digitalisere samtlige planer.

Det er følgende framdrift på annet arbeid og prosjekter i 2016:

• Overføring av kirkelige eiendommer og gravlundseiendommer til sognene jamfør prinsipper nedfelt i bystyresak 134/14, er ferdigstilt i 2016.
• Grensejustering mellom Sandnes og Sola (Bærheim) ble ferdigstilt innen fristen 1.januar 2017.
• Det er iverksatt arbeid med å rydde opp i eiendomsforhold i og langs riks- og fylkesveier. Dette er et samarbeid med Statens vegvesen.

Byutvikling skal gjøres mer effektiv, tilgjengelig og brukerrettet.

Tabell 15

Byggesaksveilederne på servicekontoret har en stadig økning i antall henvendelser til avdelingen. Dette viser at det er et økende behov for veiledning om regler, planer, hvilke arbeider som er søknadspliktig og ikke minst hvordan en søker byggesak.

Digitalisering av eiendomsarkiver

Det er inngått avtale om skanning av kommunens arkiver innenfor byutvikling. Materiellet er i bruk i forbindelse med nybygg, tilbygg med mer. Prosjektet vil fullføres innen 2018.

Situasjonskartbestilling

Ny automatisert situasjonskart bestilling ble tatt i bruk i 2016. Situasjonskart er grunnlag for byggesøknader og ble tidligere kalt byggemeldingskart selvbetjeningsløsningen.

Megleropplysninger/meglerpakke

Megleropplysninger er dokumenter, kart og annen systematisert informasjon som er nødvendig i forbindelse med omsetting av fast eiendom eller borettsandeler. Tjenesten er primært beregnet på eiendomsmeglere, men er også tilgjengelig for takstmenn, foretak og privatpersoner. I 2016 ble det signert avtale med 2 nye leverandører av såkalte elektroniske meglerpakker slik at det nå er totalt 3 leverandører.

Oppdatert digitalt kulturminneregister

Arbeidet med nytt digitalt kulturminneregister ble i løpet av året nesten helt ferdigstilt. Se kulturminneregisteret. (Kulturminneregisteret er under ajourføring og kan inneholde feil og mangler).

Statistikk og analyse

Ny levekårsundersøkelse er utarbeidet. Den nye levekårsundersøkelsen presenteres i form av interaktive kart, og ferdigstilles i løpet av første kvartal 2017.

Kulturområdet

Innbyggerne skal ha mulighet til å utforme og delta i kulturaktiviteter på egne premisser samt rett til kulturopplæring. Og kommunen skal være en god samarbeidspartner for byens mangfoldige kunst- og kulturliv, og ha tilstrekkelige og egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling.

Kultur

Kulturavdelingen støtter det lokale kulturlivet og legger til rette for kulturaktivitet for barn, unge og eldre. Tilskudd, veiledning og tilgjengelige lokaler og utstyr skal stimulere både amatører og profesjonelle utøvere i deres produksjon. Kulturavdelingen bidrar til å gi innbyggerne mulighet for medvirkning, gjennom arbeidet med Sandnes unge bystyre og Sandnes innvandrerråd. Kultur virker på tvers av ulike sektorer, i samspill med mange eksterne og interne samarbeidspartnere.

Tabell 16

Tabellen viser i år en betydelig økning i antall medlemmer i lag og foreninger.

Besøket på de kommunale bydelshusene og fritidssentrene er stadig økende og dette er viktige arenaer for kulturaktiviteter i bydelene og i sentrum. Det er overvekt av barn og unge i besøk på de kommunale bydelshusene /fritidssentrene.

Lavere besøk under Eventyrstien var delvis grunnet anleggsarbeid i Sandved-parken og dårlig vær deler av arrangementsdagen.

Oppsetning av «Jorden rundt på 80 dager» i regi av tilrettelagt fritid var et høydepunkt i 2016. Barnas By ble også styrket og tatt et steg videre i 2016. 

Planer og tilskudd

Kulturarenaplanen er fulgt opp og tiltak i handlingsplanen er gjennomført. Viktigst av disse er utbedring av de akustiske forholdene i øvingslokaler for skolekorps. Det er foretatt støymåling under korpsøvinger, disse er analysert og utbedringsarbeid er foretatt.

27 søknader om husleietilskudd ved bruk av Sandnes kunst- og kulturhus ble innvilget. Dette resulterte i 44 forestillinger med 21 071 registrerte besøkende (herav 7 563 besøkende til Steps-forestillingene).

Det ble innvilget 42 enkeltsøknader om tilskudd til kulturarrangement og prosjekt.

Ung kultur

Sandnes Unge Bystyre (SUB) har gjennomført utvekslingsprogram med Labin og har tatt imot besøk til Sandnes kommune, begge med støtte fra Erasmus+. Barn og Unges Bystyre (BUBS) har feiret 20-årsjubileum i 2016. Gjennom ungdomsstrategien Ung i Sandnes er det bygget opp flere interessebaserte tilbud definert som «Lab», herunder media:LAB og design:LAB. Ungdomstilbudet på Bogafjell er nå også inkludert i media:LAB.

Kulturarrangement

Eventyruka arrangeres av kultur og Sandnes kulturskole i samarbeid med Vågen videregående skole, Sandnes bibliotek og Sandnes sentrum. Om lag 1 200 barn har opptrådt og hatt en rolle i avviklingen i 2016, og Eventyruka hadde et publikumstall på rundt 13 000.

I 2016 var det 10-års jubileum for Kongesommer i Sandnes. Målgruppen for aktivitetene er barn og unge fra 3. trinn og opp til 17 år. Kongesommer hadde i år 499 søkere og 417 barn har fått plass. Samarbeid med NAV er videreført og gir enda bedre mulighet for å nå de som trenger friplass for å kunne delta.

Sandnes kulturskole

Sandnes kulturskole er kommunens senter for estetisk undervisning, aktivitet og opplevelse for barn og unge, og et faglig ressurssenter for kulturlivet i Sandnes. Skolen skal gi et tilpasset tilbud til alle barn og unge som ønsker det.

Tabell 17

Kulturskolens dager 2016:

Kulturskolen presentere tilbudet i Sandnes kulturskole for byen gjennom 40 arrangementer, eksempelvis: Orkesterfest, konserter, teater, kattekor, mattemoro i Vitenfabrikken, Skeiloftet og underholdning for beboere og ansatte ved BOAS/helsesentre, danseforestillinger på kulturhusets store scene. Kulturskolens dager hadde om lag 4 000 publikummere.

Sandnes bibliotek

Sandnes bibliotek er et levende litteraturhus og en viktig kultur- og kunnskapsformidler i Sandnes. Biblioteket skal være en smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap, stimulere til frie tanker og ytringer, skape gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk og debatt, lokalt, regionalt og digitalt.

Tabell 18

Sandnes bibliotek har i 2016 hatt en økning i utlån på 3,6 prosent. Antall besøk på arrangement har økt 41,9 prosent, mens besøket har holdt seg stabilt.

Arrangementer

Sandnes bibliotek hadde 175 ulike arrangement, eksempelvis litterær opplevelse «Dystopia» for alle 8. klassinger, Harry Potter arrangementet, Kreativt verksted, barnetimer, fortellerstunder, språkkafe og sjakk-kvelder.

Nye internettsider ble lansert for biblioteket i 2016, og oppussing av Riska bibliotek er fullført.

Teknisk

Mål om effektiv drift og forvaltning med fokus på innbyggerne.

Arbeidet med effektivisering av driftsoppgaver har fortsatt i 2016. Både reduksjon i økonomiske rammer og teknologiutvikling med tilhørende muligheter driver behovet for effektivisering. Det er blant annet gjennomført testing av robotklippere på fotballbaner i kommunen. Erfaringene tilsier at robotklipping av noen områder på sikt kan forventes å gi en kostnadsreduksjon. For en mer effektiv kostnadseffektiv drift av bygningsmassen ble det i 2016 vedtatt at kommunen skal ta i bruk behovsprøvd renhold, INSTA800. Dette er en større endring fra tidligere praksis og det vil kreve store ressurser til opplæring og implementering i kommunen. 

Det ble i 2016 igangsatt bygging av nytt produksjonskjøkken som ventes ferdig høsten 2017. Et nytt og moderne kjøkken vil åpne for en mer effektiv produksjon av mat så vel som et bedre arbeidsmiljø for ansatte. Det vil også ha betydelig høyere kapasitet som åpner for muligheten av levering til andre kommuner og eksterne.

Det er i 2016 arbeidet videre med forbedringer av tjenesten «Meld Feil» som en effektiv feilmeldingstjeneste for innbyggerne. Tjenesten har fortsatt forbedrings- og utviklingspotensial og teknisk vil jobbe videre med dette i 2017.

Saksbehandlingstid for tekniske planer er betydelig redusert i løpet av 2016. For ytterligere å forbedre og effektivisere behandlingen av disse er det innledet samarbeid med næringsforeningen og nærliggende kommuner. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2017.

Det er i 2016 satset videre på ny teknologi for nivåmåling offentlige returpunkt og behandling av data fra disse. Dette gir bedre oversikt og mer effektive tømmerutiner. Dette er en del av et pågående arbeid med automatiske målinger av større avfallsbeholdere i kommunen. Denne satsningen vil fortsette inn i 2017 med mål om ytterligere utvidelse. 

Teknisk tilpasser forvaltning og drift til forventede klimaendringer og ivaretar miljøhensyn.

Langs kommunens veier, i parker og på kommunale eiendommer skal det skiftes ut omlag 5500 gatelys. Dette er gatelys som inneholder kvikksølv, og som innen 2019-2020 skal erstattes med mer energieffektive og miljøvennlige LED-lys Dette arbeidet var planlagt igangsatt 2015 men ble forskjøvet grunnet finansiering og ble påbegynt i slutten av 2016. I påvente av utskiftning til LED-lamper har vi kun skiftet pærer i slukte lamper der det har vært strengt nødvendig. Dette medfører en stor besparelse både i forhold til miljø og kostnader.

I 2016 har vi sanert deler avløpsnettet med fokus på sentrumsnære områder med avrenning til indre vågen. Dette gir reduksjon av uønskede utslipp. Det er også tilkoblet flere boliger og hytter til avløpsnettet i forbindelse med etablering av ny vannforsyning til Høle.

Overvannshåndtering har vært fokusområde i 2016 med bakgrunn i endringer i klima og nedbørsmønster. Det er gjennomført et forsknings- og utviklingsprosjekt sammen med lokale næringsaktører for utvikling av produkter for bedre overvannshåndtering. I planprosesser har det også vært et økende fokus på overvannshåndtering i utbyggingsområder for å hindre framtidige flomskader og øke fokus på å håndtere overvann lokalt.

Teknisk legger til rette for økt aktivitet og for en sunn og aktiv livsstil for hele befolkningen

I 2016 ble Giskehallen 2 idrettshall ferdigstilt, og rehabilitering av Riskahallen svømmehall ble gjennomført. Bygging av løypenettet på om lag 4,5 km til rulleskianlegget Sandnes Arena i Melsheia ble igangsatt høsten 2016 og ventes ferdigstilt 1. halvår 2017.

Etter revisjon og ny utgivelse av turheftet "Ut i det grønne" ble det i 2016 igangsatt et større prosjekt for å merke og skilte turområdene. Det ble under friluftsåret 2015 igangsatt et samarbeidsprosjekt med turistforeningen om oppgradering av turvei til Dalsnuten, samt merking og bygging av en friluftslåve på Gramstad. Denne ble åpnet i november 2016 med en stor markering.

Tilrettelegging for at flere skal velge sykkelen som framkomstmiddel er viktig. Flere tiltak for bedre tilrettelegging for sykkel er satt i gang i løpet av året. Det er blant annet påbegynt en re-merking av sykkelstier for å øke trafikksikkerheten til syklister, og det er oppsatt låsbare sykkelparkeringshus på ruten og Hommersåk kai. Det har i 2016 også pågått arbeid med utvikling av større sykkelprosjekter gjennom Bypakke Nord-Jæren.

Organisasjon

Et betydelig digitaliseringsprosjekt er igangsatt. Målet er å finne løsninger som er økonomisk besparende, effektiviserer arbeidsprosesser og forbedrer dialogen ut mot innbyggere. Prosjektet er forankret både i rådmannens ledergruppe og politisk. IT har utarbeidet et prosjektmandat og har hovedansvaret for igangsetting av prosjektet.

Sandnes kommune har digitale førstevalg for alle arbeidsprosesser og rutiner.

Organisasjon har ansvar for mange pågående prosjekter og prosesser:

Sandnes kommune kvalitetssikrer, tilrettelegger og gjennomfører kompetanseutvikling i hele organisasjonen.

Kompetansesenteret har gjennomført en rekke kurs, og hatt god oppslutning på disse. HR har etablert en modul som ivaretar opplæringsplaner. Denne er koblet til Kompis.

Sandnes kommune har oppdatert beredskapsplan for hele kommunen.

Fokus på sikkerhetskulturen i hele organisasjonen er bedret gjennom et mer systematisk arbeid de siste årene.

Det ble ansatt ny beredskapsjef i 2014. Det ble etablert overordnet beredskapsplan i 2015, som er videre implementert i organisasjonen i 2016.

Økonomi

Kommunens resultatenheter skal være fornøyd med den hjelpen de mottar fra økonomiavdelingen.

Økonomi har høyt fokus på kvalitet på tjenestene som ytes. Det er fokus på kompetanseutvikling og på å gi raskt svar på henvendelser fra resultatenhetene. Det er ikke gjennomført internbrukerundersøkelse i 2016.

Innfordringen skal være blant de beste i landet.

Målet for skatteinnfordringen knyttet til restskatt for personlige skattytere, er å være blant de fem beste storkommunene i landet. Sammenlignet med de ti største kommunene i 2016 havnet Sandnes på en syvendeplass når det gjelder prosentvis innbetalt restskatt av total restskatt for personlige skatteytere.

Årsaken til at målsetningen ikke ble nådd, skyldes i stor grad én endringssak. Denne saken alene førte oss tre plasser lengre bak en i 2015. For arbeidsgiverkontrollen er det et mål å gjennomføre kontroll i minst 5 prosent av antall arbeidsgivere i kommunen. I 2016 ble det gjennomført 134 kontroller noe som var tilstrekkelig for å nå målet. Blant annet ble det gjennomført en rekke kontroller av kommunale byggeplasser i samarbeid med Sandnes kommune.

Arbeidsprosesser skal effektiviseres og digitaliseres.

Nytt eHandelssystem ble satt i drift i januar 2016. Systemet brukes i dag av 594 ansatte, fordelt på 142 forbruksenheter, for å bestille varer på kommunens avtaler. Det har blitt lagt inn 13 ulike avtaler i løsningen, hvor det siden oppstart har blitt bestilt for om lag kr 27 millioner.

eHandel styrer kommunens bestillere mot inngåtte avtaler. Dette gjør at varer blir bestilt til avtalte priser og betingelser, som gir reduserte innkjøpskostnader. At kommunen klarer å holde en høyere avtalelojalitet gjør kontraktene mer attraktive, noe som igjen fører til økt konkurranse om fremtidige avtaler.

Løsningen er integrert med kommunens økonomi og fakturasystem som gjør at hele innkjøpsprosessen har blitt helelektronisk. Videre mål bør være å øke ansattes bruk av løsningen slik at en større andel av kommunens kjøp gjøres gjennom eHandel. Dette oppnås ved at

-       eHandel er den foretrukne løsningen når ansatte skal bestille varer

-       flest mulig avtaler er tilgjengelige i eHandel

-       ansatte får god opplæring og veiledning for riktig bruk av eHandel

Sandnes kommune har også i 2016 anskaffet et innkjøpsanalyseverktøy fra Sas institute. Systemet skal implementeres og settes i drift i starten av 2017. Ved hjelp av dette verktøyet kan alle innkjøp som er lagt inn i systemet overvåkes helt ned på varelinjenivå. Dette gir svar på hvorvidt innkjøpene er gjort i henhold til kommunens avtaler og betingelser. Sandnes kommunes mål med et slik verktøy er å øke avtalelojalitet, forbedre oppfølging av kontrakter, øke andelen/dekning av avtaler og forhindre arbeidslivskriminalitet.

Det har i 2016 vært et prosjekt for å kartlegge kommunens økonomi- og HRM-systemer. Prosjektet avdekket ingen systemer som overlappet hverandre. Det ble besluttet å avslutte prosjektet i påvente av det nye digitaliseringsprosjektet, og videreføre arbeidet gjennom det. Ny internettløsning ventes implementert våren 2017, og videre utvikling av elektroniske planer og dokumenter vil skje gjennom den nye løsningen.

Om lag 75 prosent av alle inngående faktura til kommunen kom elektronisk i 2016. Over halvparten av de elektroniske fakturaene gikk gjennom fakturamottak, resten var merket for automatisk videresending i systemet uten manuell behandling. Prosentandelen av elektronisk inngående faktura er høy, og det ble prioritert å bruke ressurser på å få flere faktura merket slik at de ikke trenger å gå gjennom fakturamottaket. Elektronisk faktura er mer vanlig og etterspørres oftere både blant private organisasjoner og bedrifter.

Det har blitt arbeidet med å øke andelen utgående faktura til næringsdrivende. Kunder som mottar tre eller flere faktura fikk dette elektronisk. Dette utgjorde imidlertid kun 17 prosent av kundene. Årsaken til dette er fakturaspreding med mange kunder som kun mottar en faktura. Det har ikke vært arbeidet med å øke andelen utgående elektroniske faktura til privat personer. Andelen ligger stabilt på om lag 50 prosent.

Antall eOrdre økte fra 470 til 780 i 2016. Det skal i 2017 innføres en ny rutine for å øke antall eOrdre. Ved å få flere ordre over på eOrdre kan grunnlaget leses rett inn i faktureringsmodulen og man unngår dobbeltregistrering.

Tabell 19