4. Samfunnsresultat

Folketall

Ved utgangen av 2016 var 75 497 personer bosatt i Sandnes kommune. I løpet av året fikk kommunen 677 flere innbyggere, noe som utgjør en befolkningsvekst på 0,9 prosent. Dette er en klar nedgang fra fjoråret, da veksten lå på 1,6 prosent. Fram til og med tredje kvartal 2016 hadde Sandnes en svak netto tilflytting av innbyggere, men nesten hele befolkningsøkningen skyldes fødselsoverskudd, som betyr at antall fødsler er høyere enn antall dødsfall.

Befolkningsveksten i landet som helhet var også 0,9 prosent, mens Stavanger kommune hadde en vekst på 0,1 prosent. Sola hadde en svak nedgang i folketallet i 2016, noe som er en helt ny utvikling i kommunen. Nedgangen i folkeveksten gjør seg gjeldende i hele regionen, og veksten i Sandnes er derfor relativt høy sammenlignet med mange nabokommuner. På fylkesnivå økte befolkningen med 0,4 prosent i 2016.

Sandnes har historisk sett vært en kommune med stor vekst, og siden 1970 har folketallet i Sandnes økt med over 45 000 innbyggere. Til og med år 2000 utgjorde fødselsoverskudd som hovedregel en større del av befolkningsveksten enn flytteoverskuddet. På 2000-tallet var det derimot stor nettoinnflytting som utgjorde størstedelen av befolkningsøkningen. I 2015 så man imidlertid en endring der flytteoverskuddet gikk klart ned, slik at fødselsoverskudd nå står for en større andel av befolkningsøkningen. Denne tendensen er enda sterkere i 2016.

Til tross for en fortsatt nedgang i befolkningsveksten, opplevde Sandnes vekst i 2016. Denne er imidlertid ikke jevnt fordelt i kommunen, og i bydelene Lura, Høle, Malmheim og Soma, Riska og Trones og sentrum ble det færre innbyggere i løpet av 2016. Lura hadde størst nedgang med 128 personer. Den største veksten i absolutte tall var i bydelene Ganddal, Austrått og Bogafjell.

Figur 1: Befolkningsutvikling per bydel. 2016. (Kilde: SSB)

Demografi

Sandnes har en relativt ung befolking sammenlignet med landsgjennomsnittet. Eksempelvis er 13 prosent av Norges befolkning ti år eller yngre, mens dette gjelder 16 prosent av innbyggerne i Sandnes. Alderssammensetningen har konsekvenser for de kommunale tjenestene, fordi det må tilrettelegges for at en fortsatt ung befolkning vil skape økt behov i barnehage, skole, idrett, fritid og kulturliv.

Figur 2: Befolkningspyramide, alder. 1. januar 2017. Prosent (Kilde: SSB)

Befolkningssammensetningen i kommunen er relativt lik i dag som den var i 2000, men Sandnes har hatt en sterk befolkningsvekst i denne perioden. Dette innebærer at selv om den relative størrelsen på aldersgruppene ikke har forandret seg så mye, har alle aldersgruppene blitt større i absolutte tall. Folk som var minst 80 år gamle utgjorde for eksempel 2,9 prosent av befolkningen både i 2000 og i 2017, men i 2017 var det 650 flere personer i denne aldersgruppen.

Figur 3: Befolkningsutvikling i Sandnes, etter alder. 2000-2017 (Kilde: SSB)

Boligbygging

Figur 4 illustrerer at det har vært en tydelig sammenheng mellom boligbygging og folketallsøkning. I 2016 ble 522 boliger ferdigstilt, og boligbyggingen er dermed lavere enn 700 boliger per år, som er målsettingen for antall boliger slik det framkommer i kommuneplanen. Folketallsveksten i Sandnes har årlig vært mellom 1,5 og 3,3 prosent fra 2000 til 2015, noe som er blant de høyeste vekstratene i landet. I 2016 var befolkningsveksten nede i 0,9 prosent, og boligbyggingen var også mye lavere enn den har vært de siste årene. Både boligbygging og folketallsutvikling viser dermed en nedadgående trend. Folketallsveksten framover antas fortsatt å være positiv, men vil trolig ligge på et moderat nivå.

Figur 4: Boligbygging og folketallsøkning i Sandnes. 2000-2016 (Kilde: Lokal matrikkel for boligtall justert for vedtakstidspunkt, og SSB for folketall)

Boliger som ble ferdigstilt eller fikk midlertidig brukstillatelse gikk ned fra 2015 til 2016, men antall igangsettingstillatelser gikk noe opp etter å ha vært fallende de siste årene.

Figur 5: Boligbygging, etter status. 2013-2016 (Kilde: Lokal matrikkel)

Flertallet av boligene i Sandnes er eneboliger, men det er ikke først og fremst eneboliger som bygges. I 2016 var om lag en av fire boliger som ble ferdigstilt eneboliger, mens over 40 prosent av boligene var rekkehus.

Figur 6: Boliger, etter type. Prosent (Kilde: Lokal matrikkel)

Vanskeligstilte i boligmarkedet

Etter flere år med stort press i boligmarkedet, har Sandnes og Stavanger hatt den svakeste prisutviklingen i landet for andre år på rad. Presset i boligmarkedet i Sandnes fortsatte å avta i 2016. Prisnedgangen på bolig i 2016 var 1,4 prosent i Sandnes fra desember 2015 til desember 2016. Stavanger har hatt en nedgang på 2,6 prosent. Sammenlignet med landsgjennomsnittet hvor veksten er på 12,8 prosent, viser dette at regionen har særlige utfordringer som også viser igjen på boligmarkedet. Kommunen merket utviklingen i boligmarkedet i form av kortere ventelister for kommunale utleieboliger og redusert bruk av midlertidig botilbud.

Ventelisten for kommunal utleiebolig var på 64 søkere ved årsskiftet 2016-2017 (84 i 2015). 135brukere benyttet midlertidig botilbud (186 i 2015) og kostnadene var redusert til kr 6,7 millioner (kr 14,3 millioner i 2015). Selv om presset på boligmarkedet er mindre enn tidligere er det fortsatt behov for å framskaffe boliger til vanskeligstilte.

Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert både administrativt og politisk, og kan grovt sett deles i to:

• Varig etablering av vanskeligstilte i privatmarkedet, og god gjennomstrømning i kommunens boligmasse.
• Øke kommunal disponibel boligmasse (gjennomgangsboliger (utleieboliger), boliger med personalbaser, innleieboliger).

Sandnes kommune ble tildelt statens pris for boligsosialt arbeid i 2016. Sandnes kommune fikk prisen på bakgrunn av det langsiktige, helhetlige og systematiske arbeidet som har gjort at kommunen har økt bosettingen av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Kommunen sørget for at 90 husstander ble etablert i eid bolig ved hjelp av startlån (125 i 2016). 18 av disse har fått utvidet hjelp til kjøp av bolig. Det har vært en god gjennomstrømning i de kommunale boligene, og det ble tildelt 129 kommunale boliger i 2016 (69 i 2015).

Bystyret har videreført investeringsbudsjettet til innkjøp av boliger i økonomiplan 2017-2020. Her er det lagt inn et mål om å øke den kommunale boligmassen med 30 gjennomgangsboliger per år. I tillegg er det satt av midler til bygging av 2 småhus per år for personer med rusproblematikk. Det er kjøpt inn/tatt i bruk 41 nye kommunale boliger i løpet av året, mens 12 boliger er avviklet da disse ikke lenger er hensiktsmessige til formålet.

Egne byggeprosjekt i kommunal regi er også en viktig strategi i arbeidet med at alle skal bo trygt og godt. Følgende byggeprosjekt ble fullført i 2016:

• Maudland botiltak: 9 boliger og personalbase ble tatt i bruk i 2016
• Welhavensvei: 17 boliger ble tatt i bruk i 2016
• Årsvollveien: Nybygg med 3 boliger ble tatt i bruk for enslige mindreårige flyktninger

Trykk her for å se hvilke boligsosiale byggeprosjekt som er under planlegging eller oppføring i 2017:

Utviklingshemming/funksjonsnedsettelse

• Foreldreinitiativ II: 10 boliger under oppføring med innflytting i august 2017
• Aase gaard: 10 boliger tas i bruk i mai 2017
• Bogafjell: 12 boliger som erstatning for Hanamyrveien. Tomt opparbeides i 2017
• Smørbukkveien 13: Rehabilitering og utvidelse med 2 boliger er under oppføring

Rus/psykiatri

• Nytt hovedbygg Soma rusvern: 9 langtidsboliger, 8 motivasjonsboliger og 10 akuttplasser. Gravearbeid startet i desember 2016
• Nybygg Håholen: 7 boliger
• Hanamyrveien botiltak: Omgjøring av første etasje til 12 boliger når boliger på Bogafjell er ferdig
• Nytt bofellesskap innen psykisk helse: 12 boliger er under planlegging
• Småhus: 18 småhus + 2 småhus per år, tomteavklaring pågår

Andre vanskeligstilte

• Sanering og nybygg av Syrinveien: 6 boliger
• Sanering og nybygg av Myrveien: 3 boliger

Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av bystyret i oktober 2016 (bsak 109/16). Handlingsplanens tre hovedmål er:

• Alle skal ha et godt sted å bo
• Alle med behov skal få hjelp til å mestre boforholdet
• Kommunens innsats skal være helhetlig og effektiv

Boligsosial handlingsplan 2016-2022 peker på særlig uløste boligbehov innen rus og psykisk helse. Prinsippsak om etablering av småhus til personer med rusproblematikk som ble behandlet i bystyret i desember 2016 (bsak 138/16) er en viktig del av arbeidet med å løse behovet. Både strategier for framskaffelse av tomter og informasjonsarbeid i nærmiljøet er to sentrale utfordringer det jobbes konkret med.

I tillegg til kommunalt eid boligmasse, har kommunen også en betydelig portefølje med utleieboliger i det private markedet. Kommunen framleier innleieboligene til flyktninger, og i 2016 ble 170 flyktninger bosatt i Sandnes (89 i 2015). I 2015 varslet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om en betydelig økning i antall flyktninger som skulle bosettes i kommunene i 2016. Det kom imidlertid ikke like mange flyktninger til Sandnes som kommunen var satt i beredskap til å bosette. Konsekvensene av dette ble at en del innleide boliger ikke ble tatt i bruk. Med bakgrunn i disse erfaringene har kommunen i 2017 endret strategien slik at det ikke inngås avtaler om innleie av boliger før flyktningen er bosatt i kommunen.

Sandnes kommune undertegnet programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020. Hovedmålene i avtalen samsvarer med målene i nylig vedtatt Boligsosial handlingsplan 2016-2022. Fra høsten 2017 avvikles koordinatorstillingen knyttet til det boligsosiale arbeidet. Samfunnsplan vil fortsatt ha ansvaret for å koordinere kommunens innsats med programavtalen til Husbanken.

Kommuneplan 2019-2035

KOMMUNAL PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM FOR NY KOMMUNEPLAN VEDTATT

Bystyret vedtok i april 2016 kommunal planstrategi for perioden 2016- 2019. Planstrategien løftet fram viktige utfordringer og muligheter i bystyreperioden. Med utgangspunkt i dette utfordringsbildet ble planbehovet gjennomgått og vurdert. I tillegg til allerede pågående revisjonsprosesser, vedtok bystyret å prioritere følgende nye planer i perioden:

• Strategiplan tidlig innsats
• Plan mot barnefattigdom
• Sykehjemsbehovsplan
• Kommunikasjonsstrategi

Strategien tok også opp politisk bestilling på revisjon av Funksjons- og arealprogram for skole og Plan for psykisk helsearbeid.

Planstrategi 2016-2019 la til grunn at bystyret ønsket en revisjon av kommuneplanen denne perioden. Noen rammer ble gitt for revisjonen:

• Samfunnsdelen revideres med mål om å styrke styringsrelevans som overordnet strategidokument. Målstruktur, dybdeområder og hovedmål i samfunnsdel gjennomgås.
• Samfunnsdelen revideres før arealdelen. Det anbefales å legge opp en prosess hvor samfunnsdelen og de overordnede strategidiskusjonene tas før behandling av arealdelen.
• Arbeid med arealdelen begrenses i størst mulig grad til å videreutvikle byutviklingsstrategien, inklusiv Sandnes øst.

Planprogram for ny kommuneplan ble utarbeidet med utgangspunkt i føringene fra planstrategien. Programmet ble vedtatt i september etter offentlig høring. Planprogrammet beskriver hvordan revisjonsprosessen er tenkt gjennomført, medvirkningsopplegg og viktige tema som skal omtales og utredes gjennom ny kommuneplan.

OPPSTART REVISJONSARBEIDET

I tråd med planprogrammet ble revisjon av samfunnsdelen prioritert i tidlig fase. I 2016 ble det gjennomført brede interne prosesser med involvering av alle tjenesteområdene. Økt styringsrelevans og tydeligere tverrfaglig struktur er sentrale målsetninger for ny samfunnsdel. I det videre arbeidet er det lagt opp til tverrfaglig intern involvering, ekstern medvirkning og politisk dialog. Utkast til samfunnsdel vil foreligge sommer 2017. Som del av arbeid med samfunnsdel og strategivalg er det også i tidlig fase jobbet med å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom utredning og kartlegging. Det legges opp til vedtak av ny kommuneplan før årsskiftet 2018/19.

Området Bærheim overført til Sola

Kommunene Sola og Sandnes har sammen blitt enige om utvikling av Bærheim som framtidig boligområde. Intensjonen er å tilføre området rimelige boliger til unge og førstegangsetablerere. Sandnes tomteselskap KF er invitert inn av Sola kommune som aktør for gjennomføring. Fylkesmannen godkjente søknad om grensejusteringen ved utgangen av 2015.

Statens Kartverk har ledet gjennomføringen av grensejusteringen, som har vært et pilotprosjekt i bruk av veileder for ny kommunestruktur. Arbeidet har vært omfattende, og ny kommunegrense, bydels-, valg og kirkekretser er operative per 1. januar 2017. Kartforretning er ferdig, og tjenestedata er overført til Sola kommune og nyregistrering hos nødetatene er utført.

Sentrum

Begrenset revisjon av kommunedelplan for Sandnes sentrum 2015-2030 ble sendt på høring sommeren 2014. I den etterfølgende bearbeidingen av planforslaget, ble det klart at det var mer formålstjenlig å avslutte revisjonen og starte en full revisjon. Revisjonen ble planlagt gjennomført fra 2015 med planvedtak i 2017. Planarbeidet startet i 2016 med vurderinger og beskrivelser av sentrale tema i revisjonen. Fokusområder i planen er byens innhold, kulturminner/kulturmiljø, byrom/gatebruk, utbyggingsrammer/kapasitet samt samfunnssikkerhet. Planprogram er under utarbeidelse, og planen forventes endelig vedtatt i 2018.

Sentrumsplanen har en egen gjennomføringsstrategi (GASS) vedtatt av Sandnes bystyre i 2007 (bsak 192/07). Ordningen går ut på at alle utbyggere betaler inn et kostnadsbidrag til gjennomføring av felles rekkefølgetiltak i kommunedelplan for sentrum. Sivilombudsmannen avga i september 2015 uttalelse om det juridiske grunnlaget og kommunens praksis av GASS-ordningen. Ombudsmannen ba kommunen foreta endringer.

I 2016 har det blitt arbeidet med ulike løsninger. Konsekvenser for realisering av sentrumsplan, likebehandling av aktørene, økonomiske og juridiske forhold er utredet. Endelig forslag til endringer av prinsippene i gjennomføringsstrategien ble behandlet i bystyrets bsak 4/17, og ventes å tre i kraft i juni 2017.  

I samsvar med formannskapets vedtak om disponering av GASS-midler og gjennomføring av tiltak, er status ved utgangen av 2016 slik:

• Oppgradering av Langgata er i sluttfasen. Byggearbeidene startet høsten 2014. 2015 medgikk i hovedsak til oppgradering av teknisk infrastruktur under bakken. I 2016 har oppgradering av gategulvet pågått.
• Planarbeidet for Ruten pågår. Sentrale tema i områdeplan Ruten er bypark, kollektivknutepunkt og eventuelt bygg, og koordineres med pågående bussvei-prosjekt. Planforslaget ble lagt ut på tilleggshøring i desember 2016. I tråd med bystyrets vedtak inngår ikke parkeringsanlegg i planforslaget. Endelig godkjenning påregnes vinteren 2017. Bystyret vedtok i sak 52/16 kostnadsoverslag K0 for byrom Ruten. Prosjektet er innarbeidet med midler i økonomiplan 2017-2020 og med anleggsstart andre halvår 2018.
• Omlegging av Elvegaten startet i 2015 og gateløpet til og med kvartalet A4 ble ferdigstilt i 2016.
• Første del av havnepromenaden startet i 2014 og ble ferdigstilt våren 2016, i forkant av at kvartalet A5 Havnespeilet ble tatt i bruk.

Flere av utviklingsprosjektene er organisert som konsernprosjekter. Prosjektene er nærmere beskrevet i avsnittet under.

Konsernprosjekter

By- og samfunnsutviklingsprosjekter krever kommuneovergripende løsninger og oppfølging. Rådmannen sikrer oppfølgingen av konsernprosjektene ved bruk av en koordineringsgruppe som møtes fast. Formannskapet behandler sakene som krever politiske avklaringer. Bystyret får statusrapportering i perioderapportene. Konsernprosjektene krever samordning mellom tjenesteområdene, de kommunale foretakene og med regionale myndigheter. Effektiv framdrift og ressursbruk, klare prioriteringer og målrettet samarbeid er nødvendig for å nå resultatmålene som bystyret har satt for oppgavene. Rådmannen legger også vekt på betydningen av strategisk omdømmebygging av kommunen. Ens stemme utad er vesentlig for å lykkes i flere av oppgavene. 

Status for de største konsernprosjektene ved utgangen av 2016 er som følger:

• Havneparken Sandnes. Alle kvartaler er solgt. Det første kvartalet, Havnespeilet, ble tatt i bruk våren 2016. Reguleringsplan for A4 nytt rådhus er godkjent. Anbudskonkurransen om bygg ble sluttført i årsskiftet.  Byggestart på tomten ventes vinteren 2017. Sandnes Havn KF har flyttet til Somaneset og bygninger i Havneparken er revet. Reguleringsplanene for kvartalene A6 og A7 ventes endelig behandlet vinteren 2017. Ny områdereguleringsplan for midtre del av Havneparken ble lagt ut til offentlig høring på slutten av 2016.
• Ruten. Med bakgrunn i blant annet lønnsomhetsanalyser og trafikkberegninger er det besluttet at parkeringsanlegg ikke skal inngå i planforslaget. Avtaler med Rom Eiendom om løsninger for felles utvikling ventes lagt fram vinteren 2017. Bystyret har vedtatt framdriftsplan og øvre økonomisk ramme for utvikling av byrommet. Prosjektorganisasjon for utforming av teknisk plan og utomhusplan er etablert.
• Skeianeområdet. Planområdet omfatter området rundt nåværende rådhus og Haakon VIIs gt. Planforslaget har vært på høring og ventes endelig behandlet vinteren 2017. Inntekter fra salg av området inngår i finansieringen av nytt rådhus. Sandnes tomteselskap KF har oppdraget om gjennomføring av salget. Forberedelser pågår og vil bli iverksatt så snart planen er godkjent.  
• Vågsbunnen-Elveparken. Det er inngått avtale mellom utbygger og Sandnes kommune om områdereguleringsplan. Planen ble varslet høsten 2014. Planforslaget er ikke ferdigstilt i 2016.
• Norestraen. Videre framdrift har avventet beslutningen om bussveitrasé. Strandgata er nå valgt som trasé, og det arbeides med spørsmål som adkomst, trafikkløsninger i området med videre. Det ventes at planarbeidene tas opp igjen i 2017.
• Nord-Jæren Utvikling AS (NJU) – Sandnes øst. Utbyggingsretningen med gjennomføring i tre faser framgår av godkjent kommuneplan 2015-2030. Planarbeid for Vatnekrossen (fase 1) må samordnes med bussvei fra Ruten via Skippergata til Vatnekrossen. Innledende kartleggingsarbeid er startet.
• Transformasjon og byomforming blir stadig mer sentralt i byutviklingen. Det er behov for nye næringsområder slik at berørte bedrifter kan tilbys relokalisering. Arbeidet med en langsiktig næringsutviklingsstrategi er startet.
• Parkeringspolitikk. Godkjent plan for Møllegården, planforslag for Skeianeområdet, planforslag for Havneparken A6 og A7 og planarbeid for Ruten har reist flere problemstillinger knyttet til parkering i sentrum. Med nytt parkeringsregelverk fra 1. januar 2017 og nasjonalt krav om nullvekst i biltrafikken blir strategisk utvikling av det offentlige parkeringstilbudet i sentrum et viktig tema framover.

Næring

Næringsutvikling og ivaretakelse av næringslivet er viktig for verdiskapning i samfunnet. Kunnskap og kompetanse om næringslivet er blant annet grunnlag og innspill i planer hvor det tilrettelegges for næring. Et vesentlig virkemiddel for å stimulere til vekst i næringslivet er å ha et variert tilbud av næringsareal.

2016 var som året før preget av omstillinger i næringslivet og høyere arbeidsledighet enn de foregående år. Det har vært økning i antall henvendelser til Sandnes kommune og nye tiltak har blitt iverksatt. Det ble åpnet en Mulighetsterminal for arbeidsledige i lokalene til L54 i mai 2016.

Sandnes kommune gir tilskudd til Jæren Produktutvikling og Skape.no som gir veiledning og arrangerer kurs for etablerere. Jæren Produktutvikling (JP) eies av kommunene Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå. JP fikk i 2016 ekstra tilskudd til etablering av Gründerarena Jæren, hvor etablerere tilbys kontorplass i startfasen. Organisasjonen hadde i 2016 99 rådgivninger, hvorav 41 (37 i 2015) fra Sandnes. De hadde 151 næringsfaglige vurderinger hvorav 93 (22 i 2015) for Sandnes. JP har registrert 110 etableringer i 2016, 64 av disse var i Sandnes.  Hos Skape.no var det totalt 51 kursdeltakere (91 i 2015). De hadde også individuell rådgivning (10), næringsfaglig vurdering (7) og Skape Forum (12).

Sandnes kommune er opptatt av løpende dialog og kunnskap om næringslivet i Sandnes. Næringslivsutvalget (NLU) foretar jevnlige møter med næringslivet for å få kunnskap og informasjon om de ulike bransjene.

Sandnes Education And Research Center Høyland gikk i 2016 over i en prosjekteringsfase av bygget og byggesaksbehandling ble gjennomført. SEARCH-bygget ble lagt ut på anbud av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på slutten av året.

Næringssjefen deltar aktivt i ressursgruppe for Sandnes, i regi av Næringsforeningen i Stavangerregionen. Det arrangeres temamøter i Sandnes med dagsaktuelle temaer.

Det ble i august 2016 opprettet en prosjektgruppe relatert til handel og opplevelse i Sandnes, for bedre koordinering av samlede aktiviteter og markedsføring med videre. Tema for arbeidet er «Opplevelse Sandnes 2025», og prosjektgruppen utarbeider et strateginotat og gir forslag til videre arbeid. Strateginotatet skal være ferdig i løpet av første halvår 2017.

Arbeidet med interkommunal kommunedelplan Forus har vært vesentlig og viktig fra et næringsperspektiv. Det har vært aktiv deltakelse for å fremme næringslivets premisser i planarbeidet.

ONS2016 gikk av stabelen siste uke i august og for første gang deltok Sandnes kommune sammen med Sandnes tomteselskap KF og andre utbyggere med felles stand. Deltakelsen vakte oppmerksomhet og Sandnes ble profilert veldig bra. I tillegg ble det arrangert omvisninger for politikere og administrasjon.

Nordic Edge ble arrangert i oktober 2016 og Sandnes kommune var en økonomisk medspiller i arrangementet.

Klyngeprosjektet NSTC (Norwegian Tunnel Safety Cluster) ble etablert i 2016 og Sandnes kommune ble med som partner. Prosjektet har tilknytning og aktivitet i SASIRO AS (Samfunnsikkerhetsenter i Rogaland på Vagle).

Sandnes kommune er partner/deltaker i Region Stavanger og Greater Stavanger AS for å styrke arbeidet med reiseliv og næringsutvikling regionalt. Høsten 2016 startet Greater Stavanger AS arbeidet med revidering av Strategisk Næringsplan. Sandnes kommune har deltatt aktivt i arbeidet i ulike temagrupper. Det reviderte forslaget sendes ut på høring i juni 2017.  

Sandnes som sunn by - helse, trivsel og miljø for alle

I Sandnes står helse, trivsel og miljø for alle høyt på den politiske dagsorden. Rettferdighet og likebehandling er et overordnet prinsipp for arbeidet.

WHOs Europeiske nettverk av Sunne byer

Sandnes er medlem i det europeiske nettverket av sunne byer til og med 2018. I 2016 har WHO endret og fornyet sitt arbeid og det forventes at dette vil få positive følger for arbeidet i nettverket. For Sandnes er dette medlemskapet en viktig grunn for at helse, trivsel og miljø er høyt prioriterte temaer i arbeidet med samfunnsutvikling og tjenesteyting.

Sunne kommuner – WHOs Norske nettverk

Våren 2016 avholdt Sunne kommuner sin årskonferanse og generalforsamling i Sandnes. Det var god deltakelse i arrangementet, som blant annet hadde kommunalt folkehelsearbeid og frivillighet som temaer.

Miljøplan for Sandnes 2015-2030 og 2019-2035

Miljøplan for Sandnes 2015-2030 ble vedtatt av bystyret 16. juni 2015, og er kommunens viktigste styringsdokument for arbeidet med miljøvernoppgavene. Miljøplanen fungerer som et viktig verktøy i saksbehandling og arealplanlegging.

Miljøplanen skal revideres samtidig med kommuneplanen og arbeidet med neste revisjon har startet opp i 2016. Energi og klima blir særlig viktige temaer i neste Miljøplan som skal vedtas i 2019.

Miljøfyrtårnsertifisering

I 2016 er Sandnes kommune/Sandnes rådhus miljøsertifisert etter hovedkontormodellen. Dette innebærer at kommunens øverste ledelse er ansvarlig for at alle deler av kommunen drives i samsvar med vilkårene som gjelder for Miljøfyrtårn.

Folkehelsen i Sandnes

Levekårene i Sandnes er gode, noe som er godt dokumentert gjennom årlige folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet. Folkehelsen i Sandnes – Helsetilstand og påvirkningsfaktorer inngikk i arbeidet med  kommunal planstrategi for perioden 2016- 2019. Helseoversikten konkluderer at følgende hovedutfordringer og ressurser kjennetegner folkehelsen i Sandnes kommune:

• Økte sosiale ulikheter
• Større mangfold i befolkningen
• Muligheter for hverdagsaktivitet
• Psykisk helse, deltakelse og tilhørighet
• Flere eldre

Disse hovedutfordringene har blitt vurdert videre i Planprogram for ny kommuneplan, og vært utgangspunkt for innretning av tidligfase medvirkning i arbeid med ny kommuneplan. Med tema tilhørighet har Innvandrerrådet, Eldrerådet, Sandnes unge bystyre med flere deltatt i et medvirkningsopplegg vinteren 2016/2017. Sluttrapport for medvirkningsopplegget er under utarbeidelse, og vil tas med i videre arbeid med utforming av planforslaget.

Trykk her for å lese noen hovedpunkter fra Folkehelseinstituttets folkehelseprofil publisert i februar 2017 :

Her kan du lese hele folkehelseprofilen for Sandnes.

Om befolkningen

I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet.

Levekår

Andelen barn (0-17år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som 60 prosent av nasjonal medianinntekt.

Trivsel

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er ikke entydig forskjellig enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har minst en fortrolig venn, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Skole

Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet.

Levevaner

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive (andpusten eller svett sjeldnere enn en gang i uka) er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Andelen med overvekt inkludert fedme er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år).

Helse og sykdom

Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder for 30-åringer med grunnskole og 30-åringer med universitet eller høyskole er 4,6 år.

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fornøyd med helse, er ikke entydig forskjellig fra landsnivå. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Antibiotikabruken i kommunen er lavere enn landet som helhet, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept per 1 000 innbyggere.

Frivilligsentralen

Frivilligsentralen bidrar til at frivillige og brukere får bedre livskvalitet. Det legges spesielt til rette for at innvandrere kan engasjere seg i frivillig arbeid. Sentralen samarbeider med andre kommunale og offentlige enheter, blant annet mestringsenheten, flyktningenheten og omsorg. I forbindelse med flyktningsituasjonen har koordinering av frivillige opp mot organisasjoner og lag som arbeider med denne gruppen vært viktig. Koordinering av dag- og natteravner i sentrum er en viktig trygghetsfaktor for barn og unge i byen.

Politiråd og SLT

Politirådet/SLT styringsgruppe består av politistasjonssjef, ordfører, rådmann og SLT-koordinator. Arbeidet fremmer ro og orden generelt, og trygghet for barn og unge spesielt. Det løpende ansvaret er fordelt mellom politiet og en rekke kommunale virksomheter. Arbeidet mot voldelig radikalisering har høy prioritet i SLT-arbeidet.

I 2016 ble det for andre gang gjennomført en trygghetsvandring i Sandnes sentrum. Det ble også gjennomført en ny Ungdata-undersøkelse. Resultatene fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for planlegging av tiltak for å bedre vilkårene for ungdommer i Sandnes.

Sykkelbyen Sandnes

Sykkelbyen Sandnes er en fellesbetegnelse for alle positive tiltak som er med på å fremme Sandnes som sykkelby. Målet er å øke sykkelbruken og å videreutvikle Sandnes som sykkelby.

• Sykling som transportform er et sentralt tema i ny lokal transport- og mobilitetsplan.
• I 2016 ble det arrangert workshop for å avklare hva som skal til for å gi Sykkelbyen Sandnes et nytt løft.
• ”Sykkelløftet” har som mål at innen 2020 skal 20 prosent av arbeidsreisene skje med sykkel.
• Trygg trafikk, Sandnes sykleklubb og kommunen arrangerer sykkelopplæring for alle elevene i barneskolene. Undervisningen skjer i Sandnes aktivitets- og sykkelgård.
• Bysykkelordningen drives som en kommunal reklamefinansiert ordning. Bruken er lav og ordningen trenger fornying.
• Anleggsstart for sykkelstamveg mellom Sandnes og Stavanger er planlagt til 2017.

Internasjonale prosjekter

Sandnes kommune har siden 1998 hatt et nært samarbeid med det kroatiske sunn by-nettverket og Labin by for å fremme demokratiutvikling blant barn og unge. Fra og med 2013 har dette samarbeidet blitt styrket og utvidet med støtte fra EU. Sommeren 2016 deltok representanter fra Sandnes i møter i Labin hvor blant annet trygghetsfremmende arbeid tilsvarende natteravnordningen i Sandnes var tema.

Regional utvikling og interkommunalt plansamarbeid

Sandnes kommune deltar jevnlig i regionalt og interkommunalt plansamarbeid. Det er gjennomført faste møter med nabokommunene i nord og vest for å drøfte faglige problemstillinger og utveksle erfaringer med kommuneplanlegging. I tillegg har det vært gjennomført møter med nabokommunene i sør og øst i forbindelse med enkeltsaker, for eksempel i forbindelse med konsesjonssak Lyse-Stølaheia, uttale til strategisk plan for fergekaier, kommunedelplan for E39 Hove-Ålgård og tverrforbindelsen E39-Rv505. Følgende saker har vært spesielt aktuelle i 2016:

• Interkommunal kommunedelplan for Forus: Det er gjennomført avveining av framtidig utviklingsretning for Forus i kommunedelplanarbeidet i 2016. Denne fasen har omfattet utredning, anbefaling og høring av tre ulike utviklingsretninger. Arbeidet har resultert i et omforent vedtak i interkommunalt styre. Det er enighet i styret om å bygge videre på et komprimert planprinsipp som skal styrke Forus som næringsområde. Anbefalingen sluttbehandles i Sandnes, Stavanger og Sola kommuner før endelig planforslag utarbeides.
• Lokal transport- og mobilitetsplan: Det er utarbeidet høringsforslag til Lokal transport- og mobilitetsplan for Sandnes. Planforslaget viser hvordan en kan legge til rette for effektiv og miljøvennlig transport for befolkningen, samtidig som nasjonale mål og regionale forpliktelser om endret reisemiddelbruk kan håndteres best mulig i Sandnes kommune. Planen legges ut til offentlig høring februar 2017.
• Bypakke Nord-Jæren: Bypakke Nord-Jæren konkretiserer og prioriterer samferdselsprosjekter i regionen, legger rammene for lokal finansiering og er underlag for å komme inn under statlig storbypakke for samferdselstiltak. I forlengelse av foreslått bypakke Nord-Jæren er det igangsatt arbeid med å prioritere bruk av midler innenfor kollektiv, gange og sykkel gjennom strategier og handlingsprogram. Sandnes kommune har deltatt aktivt i dette arbeidet.
• Byvekstavtaler: Sandnes kommune har deltatt i forberedelser til forhandling om byvekstavtaler. I byvekstavtalene skal det forhandles om kostnadsfordeling mellom staten og kommunene på Nord-Jæren om planlagt utbygging av transportinfrastruktur. I tillegg omfatter avtalen forpliktelser på byutvikling som bygger opp under gange/sykkel/kollektiv.
• Nasjonal transportplan 2018-2029: Forslag til ny NTP 2018-2029 ble behandlet av formannskapet 9. mai 2016 (fsak 39/16). Vedtaket ble oversendt Rogaland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet for videre oppfølging. Det er ventet at regjeringen vil fremme stortingsmelding om Nasjonal transportplan våren 2018.
• Lura togstopp: Det er gjennomført dialog med Jernbaneverket og beslutning om at de skal kartlegge tekniske forutsetninger. Disse forutsetningene danner grunnlag for en mulighetsstudie for et nytt togstopp og mulighetsstudie for gjennomføring.
• Mobilitetsprosjektet: Samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren, Rogaland fylkeskommune, Kolumbus og Statens vegvesen. Prosjektet har foreløpig sin finansiering fra belønningsmidler. Målet er å endre reisevaner fra bil til kollektiv, sykkel og gange. HjemJobbHjem er det synligste resultatet av dette arbeidet i 2016. Ved utgangen av året hadde om lag 30 000 ansatte i 180 bedrifter på Nord-Jæren avtale med HjemJobbHjem. I tillegg til tilgang på et billigere månedskort, skal det gjennomføres aktiviteter og motivasjonskampanjer rettet mot de ansatte for påvirke reisevaner. Prosjektet har blitt godt mottatt, og skapt oppmerksomhet landet rundt. HjemJobbHjem var nominert til årets lokale klimatiltak på Zero-konferansen høsten 2016.
• Universitetssykehuset til Ullandhaug. Regjeringen besluttet i 2016 at sykehuset skal flyttes til Ullandhaug. Sandnes avga i osak 22/16uttalelse til områdereguleringsplan fra Stavanger og Sola kommuner. Hjemmelen til det aktuelt område for framtidig sykehus har Rogaland fylkeskommune, mens Sola, Stavanger og Sandnes kommune har deltatt i finansieringen av grunnervervene siden 1966. Sandnes kommunene eier 3,5 prosent. Med grunnlag i fylkestingets vedtak har det i løpet av året blitt arbeidet med modeller for selskapsetablering som kan forestå opparbeidelse av felles infrastruktur og selge tomtene. Fylkesutvalget skal behandle sak om skisse for selskapsetablering på nyåret 2017.

Beredskap

• Sandnes kommune har en oppdatert helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.
• Det er utarbeidet en regional beredskapsplan for Stavangerregionen.
• Det er etablert et regionalt samfunnssikkerhetsråd
• Sandnes kommune deltar aktivt i utviklingen av SASIRO som vertskommune.
• Sandnes kommune arrangerte en regional beredskapskonferanse høsten 2016 sammen med nabokommuner.
• Sandnes kommune har brukt ressurser på skoleberedskap og arrangerte en regional studietur med nabokommuner til Osloskolen sommer 2016. Dette for å lære mer om hva Oslo kommune gjør i forhold til skoleberedskap.
• Det kjøres jevnlig kortere øvelser for kriseledelsen gjennom driftsåret.
• Sandnes kommune har økt kunnskapen og bruk av CIM (Crisis Information Manager).
• Sandnes kommune implementerer nødnett i egen organisasjon.
• Sandnes kommune arbeider med å få etablert EPS-gruppe (evakuering- og pårørendesenter) og pårørendetelefon.